Silje Pettersen Holand

Alder: 31
  RSS

Om Silje

Følgere

Publisert rundt 3 år siden

Takk..! Jeg holdt på å miste både meg selv og troen i disse miljøene. Selv om jeg anser meg selv som åpen og liberal har jeg satt stor pris på å gå på møter i NLM-menigheter de siste årene, hvis jeg først skal på gudstjeneste. Her finner jeg roen, nærværet og fokus på bibelen, uten krav og stress om helbredelse, manifestasjoner osv.... Og der møter Gud meg uten at jeg løfter en finger for det..

Gå til kommentaren

Kjempebra:)

Publisert over 6 år siden

Takk for et godt og sant innlegg:) Jeg har vært innom flere typer kristne miljø, og som den perfeksjonisten jeg har hatt i bunn i alle år, gikk jeg inn for å passe inn 110% på hvert sted. (Heldigvis) møtte jeg veggen, og ble tvunget til å se hva virkeligheten innebærer. Hva det å være menneske innebærer.

Jeg mistet heldigvis ikke troen, men tok avstand fra svært mye. I NT står det at vi skal ikle oss Kristus. Jeg har ofte brukt bildet at jeg kledde av meg mye av det jeg hadde "kledd på meg" disse årene. Og så stod jeg igjen med meg. Mennesket meg. Og gjennom å fokusere på det å være sant og helt menneske, ekte og ærlig, akseptere hele meg, og alle følelser jeg kjente på, alle tanker jeg tenkte.. Gjennom å finne min mal for livet, -ikke strebe etter å bli en kopi av alle i de kristne miljøene.. og ved å se at hvert menneske har sin historie, sine forutsetninger, og at mine 100% kan være dine 50% eller omvendt. . så klarte jeg etter hvert å møte mine medmennesker på en mye bedre måte, også som kristen.

Jeg skulle ikke lenger frelse alle jeg møtte (og helst hele verden), men kunne være i en dialog, som du så fint sier, og la Gud ha kontroll på prosessen i hvert menneskes liv med å komme til tro. Medmenneske er et ord jeg har lært å bli glad i :) Før satte jeg meg ubevisst over andre som ikke trodde (eller ikke trodde "nok"). Det er en skummel felle svært mange "engasjerte kristne" går i. Nå er jeg en av alle mennesker på denne jordkloden. Verken mer eller mindre. Jeg kjenner min verdi, og håper at det Gud har gitt og gir meg, kan lyse inn i andre menneskers liv som jeg møter i min hverdag. Ydmykhet er en av åndens frukter, og jeg har aldri forstått før nå hvor god og fin den er. Og at det er Gud som må gi den i gave, -man kan på ingen måte oppnå den selv. Den må ofte "vinnes" gjennom den harde, vanskelige veien. Som Erling Rimehaug skriver så fint i en av sine bøker, man må klatre ned stigen for å komme til toppen:)

Gå til kommentaren

Publisert over 6 år siden

Jeg tror ikke man skal være redd for å bruke mindfulness som kristen. For meg handler bønn om en dialog med Gud, og mindfulness handler om å ta tilbake øyeblikket. 

Det var et kurs i mindfulness som gjorde meg fri fra depresjoner. Da hadde jeg vært aktiv kristen, og benyttet meg av bønn i over fem år i forkant. Selvfølgelig ser jeg at bønnen jeg benyttet meg av; "åndelig krigføring" "å stå fast på løftene" "å tro nok" osv, var en svært usunn form for bønn og kristen praktisering, som bare gjorde depresjonene verre. 

Jeg er sikker på at det finnes langt sunnere former for kristen bønn. Akkurat nå er ikke min bønn mer komplisert enn at jeg snakker med Gud som min beste venn.. om alt som måtte ligge meg på hjertet. Og om tillit. Å være stille for Gud.. Og stole på at Han har kontroll, - og prøve å ikke selv ta kontrollen. Men vente. Være stille. Stole på. 

Jeg kan kombinere bønn og mindfulness. 

Mindfulness har vært livsviktig for meg, og svært mange andre. Det er en velsignelse at denne visdommen har kommet til Norge! :) Jeg håper flere og flere nordmenn vil oppdage skattene i oppmerksomt nærvær :)

Gå til kommentaren

Publisert nesten 7 år siden

Tusen takk for gode tilbakemeldinger :) Jeg synes det er godt å kjenne på at alt det vonde og vanskelige, tross alt, har gitt vekst. Jeg er ikke den samme personen jeg var da jeg begynte på denne "reisen" for 8 år siden. Og det handler ikke bare om at jeg har blitt eldre. Mange forblir den samme, til tross for at tiden går.. St. Gregory av Nyssa sa at synd oppstår når vi nekter å vokse som mennesker. Jeg tror det er veldig sant. Vi må tørre å se våre feil og svakheter i øynene, akseptere at de er der, og våge å gå en ny retning. Det krever mot å la seg ydmyke på den måten. Man må tørre å kjenne på en slags skam, men det er en skam som er sunn og nødvendig, og som ikke trenger å vare lenge. Bare lenge nok. 

Det kan ta lang tid før man kommer til den selverkjennelsen. Uker, måneder, år, ja, for noen et helt liv. Egoet vårt vil ikke vise seg for det det er, - et falskt jeg, bare en skygge av vår virkelige identitet. Så tiden går mens vi lever i fornektelse, og kommer opp med alle verdens gode grunner for hvorfor vi tenker, føler og handler som vi gjør. 

Spennende greier altså... :) Livet!

Gå til kommentaren

Publisert rundt 7 år siden

Jeg har allerede kommentert mer enn planlagt, så jeg slutter her med en siste kommentar. Jeg vet faktisk ikke hva Gud synes om homofili, fordi bibelen i seg selv er så forvirrende. Det står utrolig mye i bibelen som kristne i dag ikke følger, selv ikke de mest konservative. Derfor klarer ikke jeg å rettferdiggjøre at en ting skal gjelde i 2012, mens andre ting ikke skal gjelde. Og hva som gjelder og ikke, bestemmes av de forskjellige typer kristne. Kanskje Gud hater homofili. Kanskje Gud ødela to byer fordi det var så mange som levde ut homofilt samliv der. Kanskje det er galt å leve i homofile forhold, og galt at homofile får barn. Kanskje. 

Jeg vet bare at jeg som selvstendig invidid, gitt fri vilje av Gud selv, ikke klarer å dømme noen. Gjennom barneskolen, ungdomsskolen og videregående ble jeg mer eller mindre utsatt for mobbing. Bare for å være meg selv. Det har satt dype sår i meg, og selv om tiden går og jeg nå vet hvilken verdi jeg har som menneske, så gjør det ennå vondt å møte på folk som har mobbet meg i en eller annen form.. jeg prøver å smile til dem og si hei, og de ser bort og ignorerer meg. 

Å bli dømt for å være seg selv er grusomt. Det er vondt, og det er noe jeg ikke unner noen! 

Når da så mange kristne rettferdiggjør fordømmelse av homofile, bare fordi det står i bibelen.. Så får jeg vondt langt inni hjertet mitt. Jeg blir sint på dem, og jeg blir sint på Gud, hvis han faktisk støtter disse kristne som snakker så nedlatende om å være homofil. 

For homofili er vakkert! Kjærlighet er vakkert! Man SKAL IKKE bli sett ned på, utestengt fra kirken og ellers, fordi man elsker noen! Jeg bryr meg ikke om om det heter homofili eller heterofili! Og det er greit at det finnes flere typer kjærlighet, men bare Gud elsker ubetinget, vi mennesker elsker hverandre på samme måte, enten vi er homofile eller heterofile! 

Det kan hende Gud hater homofili. Men da er han ikke den Gud jeg tror på. Og som Job, tørr jeg å være ærlig med Gud. Jeg nekter å oppføre meg hellig og ren foran Gud, og prektig vise han at jeg følger hans ord til punkt og prikke, flink som jeg er. NEI, for jeg er ikke flink. Jeg er ikke hellig og prektig. Jeg er et menneske. Jeg ser stykkevis og delt. Og er det en ting jeg vil forbinde med Gud, så er det kjærlighet. En kjærlighet som omfavner alle, som elsker alle. 

Ikke en som stenger ute, og sier "vi er rett, vi er innenfor, dere er feil, dere er utenfor". 

Dere har all rett til å tro på en sånn Gud. Men for meg er det en avgud. Skapt i menneskers bilde. For å opphøye seg selv over andre. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8301 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6249 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3350 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2614 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2142 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1942 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1697 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1678 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1538 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere