Sigurd Eikaas

Alder: 55
  RSS

Om Sigurd

Mail: sig-eik@online.no. Medlem i kreasjonistforeningen Origo (www.origonorge.no).
Har skrevet "Skapt for at Gud skulle dø", som med sine nyeste redigeringer alltid vil være å finne på: http://www.skaptforatgud.blogspot.no/

Følgere

What does the Ateists say?

Publisert rundt 6 år siden

Ateistene her på VD skriver stadig om at grunnen til at de ikke kan tro på noen Gud, er fordi det ikke finnes evidens.

Og det er riktig nok: Evidens i betydningen at mange forsøk gir samme resultat, finnes ikke for Gud. Dette naturligvis fordi miraklenes natur er nettopp at de representerer unntakene fra naturlovene. Hvis det var slik at mirakelet kunne gjentas uendelig mange ganger med samme resultat, så var det jo ikke lenger et mirakel, men en naturlov.

Jeg har derfor heller ikke evidens, i ordets egentlige betydning, for Guds eksistens. Men jeg har etter nøye overveielser kommet fram til at jeg vil dele følgende selvopplevde historie med VD’s lesere. Og bare for å understreke det med en gang: Dette handler ikke om meg, men om Gud. Dette er viktig for meg å understreke, siden historien lett kan oppfattes å sette meg i sentrum:

Høsten 1993 var jeg med en liten organisasjon som het Israelshjelpen til Nord-Kaukasus for i samarbeid med Jewish Agency å frakte jøder fra hele regionen med buss til flyplassen i Mineralnie Vody der JA organiserte flyvninger til Israel for jøder som ville vende hjem til Israel. Etter et kapringsforsøk mot bussene fra mafiaen i Derbent, valgte JA-representanten å foreløpig sende oss hjem. To busser ble imidlertid stående over vinteren i påvente av den videre utviklingen. I mai -94 måtte derfor jeg og en annen sjåfør dra ned til basen vår i Pjatigorsk for å hente dem. Men det var ennå ikke avklart om vi bare skulle ta dem med hjem, eller om vi nå kanskje skulle slå oss sammen med Exobus-prosjektet til Phil Hunter og Good News Travels fra Hull, England, som drev samme type arbeid i Kiev og Ukraina.

Ei av jentene ved JA-kontoret så da, sammen med et par venninner, muligheten for en liten ferie med gratis skyss, enten dette nå ble til Kiev eller til Moskva. Disse ble med i min buss, siden jeg kunne litt russisk.

Utpå kvelden nærmet vi oss grensen til Ukraina og vi var i behov for å få strøm til satellitt-telefonen vår for å komme i kontakt med Norge for endelig beskjed. Vi stoppet i en liten by, men fant ut at post og andre offentlige kontorer der vi evt kunne få låne strøm, var stengte. Vår eneste mulighet var å banke på hos private. Jeg og jentene gikk derfor inn i en lavblokk med leiligheter, mens min kollega passet bussene. Vi banket på første og beste dør, og ble tatt imot av et middelaldrende ektepar, dvs først og fremst av mannen. (Begge var nok noe alkoholiserte, og hun virket kuet under ham.) Vi gikk inn alle fire, men fant raskt ut at kontaktene ikke passet. Vi snudde derfor for å gå ut igjen.

Men da sto han der, mannen. Han hadde låst døren, og stilt seg opp foran den med kniv i hånden, og kommanderte oss nå til å sette oss ned på en divan. Vi hadde ikke annet valg enn å lyde, og der satt vi mens han strenet fram og tilbake foran oss med kniven i hånden, mens han vurderte hvordan han best kunne utnytte situasjonen. Selv satt jeg og «tunet», dvs ba til Gud, og lurte på hvordan Gud kom til å løse dette. For av en eller annen grunn (Gud), så var jeg ikke redd, men tvert imot full av tillitt til Gud (takk Gud!). Etter å ha sittet slik en stund, med mannen gående og viftende med kniv foran oss, så begynte han så smått å vise interesse for en av jentene.

Spontant ,og før jeg fikk tenkt meg om, reiste jeg meg da opp og sa med bydende stemme, men likevel i høflighetsform, som det sømmer seg på russisk: «Gi, er De snill, meg nøkkelen!». Mannen, som til nå stolt og arrogant hadde strenet rundt på gulvet, sank umiddelbart noe sammen. Han forsøkte å si noe, men hver gang han forsøkte, så avbrøt jeg ham med den samme høflige «kommandoen». Etter hvert sank han så mye sammen at han satte seg ned ved kjøkkenbordet som sto like ved, og han la til og med kniven fra seg på bordet. Situasjonen var altså ikke lenger så truende, men å gi meg nøkkelen, det gjorde han ikke.

Plutselig så slo det meg at: «Men Sigurd, du har ingen rett til å be om å få nøkkelen av mannen. Verken nøkkelen eller leiligheten tilhører deg, og du har derfor ingen Gud-gitt rett til å be om det. Det du derimot har Gud-gitt rett til, er å be ham om å åpne døren og slippe dere fri, for han har på sin side ingen rett til å holde dere fanget.»

Jeg fortsatt derfor i stedet med å si, fremdeles i bydende høflighetsform: «Åpne, er De snill, døren!». Umiddelbart reiste mannen seg opp og begynte å subbe seg mot døren, mens han spakt mumlet «da, da, da» (ja, ja, ja).

Da jeg nå så hvilken autoritet jeg hadde over mannen, så var det min tur til å bli arrogant. Jeg sluttet å vise mannen respekt. Jeg la høfligheten til side og begynte i stedet og bare kommandere enkelt: «Åpne døra!».

Som ved et trylleslag var all min autoritet forduftet; jeg så hvordan skikkelsen foran meg reise seg og var i ferd med å innta sin gamle stolte og arrogante «her er det jeg som bestemmer»-holdning. Jeg gikk umiddelbart tilbake til den respektfulle, men bydende, høflighetsformen. Mannen sank sammen igjen, åpnet døren, og lot oss gå.

Opplevelsen lærte meg mye om hvilken autoritet vi som Guds barn kan ha. Men like mye om grensene for denne autoriteten. Jeg må være ærlig å si at hendelsen er utrolig sterk å tenke tilbake på. Jeg håper den kan være til oppbyggelse for mine kristne søsken her på VD.

Men jeg lurer også på hva ateistene (og andre) her på VD tenker om en slik historie….?

Gå til innlegget

Jeg hørte på Dagsrevyen at Siv Jensen nå kaster ut to israelske selskaper fra oljefondet fordi de er involvert i boligbygging i Øst-Jerusalem.

Jeg er skuffet! Svært skuffet! Det var ikke fra FrP jeg hadde ventet en slik boikott!

Jeg er ikke minst skuffet og sint over de implikasjonene som ligger i dette vedtaket, nemlig at FrP nå anerkjenner det palestina-arabiske kravet om at Øst-Jerusalem skal være deres hovedstad.

Øst-Jerusalem har aldri vært en arabisk hovedstad. Ja, det har kanskje aldri vært en entydig arabisk by. I stedet har byen blitt bebodd av, - i tillegg til jøder og arabere, - store kristne grupper fra forskjellige historiske kirker.

Dette kravet om suverenitet har derfor i realiteten sin bakgrunn i de 19 årene da jødene var fordrevet fra Øst-Jerusalem, og denne delen av byen var gjort jøde-ren under jordansk okkupasjon. Uten de 19 årene; - uten denne jøde-renheten; - så ville dette kravet aldri blitt en aktuell problemstilling.

Det er trist at et krav om suverenitet over Israels historiske hovedstad, jødenes desidert helligste by, - ja en signifikant del av selve deres identitet som jøder, - i realiteten legitimeres av 19 år med jøde-renhet.

Og den logiske implikasjonene er jo at man ved å anerkjenne dette kravet, så legitimerer man i realiteten de 19 årene med jøde-renhet.

Så, hva fikk FrP tilbake for sitt salg? Hvor mye var Høyre villige til å gi?

Gå til innlegget

Måne-krasjlanding til 7,2 milliarder

Publisert over 6 år siden

Leste nettopp at den rødgrønne regjeringen har brukt 7,2 milliarder kroner på månelandings-prosjektet sitt om å pumpe CO2 ned under havbunnen i Nordsjøen. Og at de nå gir opp.

- Vi har samlet sett brukt 7,2 milliarder kroner på fangst og lagring av CO2, sier Borten Moe på en pressekonferanse fredag iflg Aftenposten.no.

7,2 milliarder kroner! Det ville, med JNF sin pris på 100 kroner per tre, gitt 72 millioner trær.

Og alle disse trærne ville etter en tid både fanget og lagret CO2-en ganske gratis. (les mitt tidligere innlegg om dette: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat5/thread430705/)

En norsk befolkning på 5 millioner og en CO2-produksjon per nordmann på 12 tonn per år, gir er nasjonalt CO2-regnskap på 60 millioner tonn per år. 

72 millioner trær ganger med en CO2-absorbsjon på 1,5 tonn per tre, gir en total på 108 millioner tonn absorbert CO2.

Ut fra disse tallene ville altså 7,2 milliarder kroner nullstilt hele Norges nasjonale CO2-regnskap i nærmere 2 år.

Regner vi kun 1. tonn CO2 per tre, så blir det allikevel 72 millioner tonn absorbert CO2, dvs godt over ett års nasjonal-regnskap.

Så kan en jo bare drømme om det areal med ørken som med dette kunne blitt til grønn og fruktbar skog.

Gå til innlegget

CO2 - en livsviktig ressurs

Publisert over 6 år siden

Ola Nordmann produserer gjennomsnittlig ca 12 tonn CO2 i året, og er således en av verdens klimaverstinger.

 

På 70- og 80-tallet var det veldig fokus på ørkenspredning og fremtidig matmangel for en stadig voksende verdensbefolkning. For min egen del fant jeg ut at den eneste måten i et langsiktig perspektiv å møte den trusselen på, var å plante trær i ørkenen. Uten dermed å ha noen forestilling om at det ville bety så mye, begynte jeg likevel å sende penger til Jødisk Nasjonalfond (www.jnf.no), slik at de kunne plante trær for meg i Negev-ørkenen. Så gjorde jeg i alle fall noe! Med all diskusjonen omkring klimatrusselen, har jeg funnet ut at treplantingen også har tjent en ny hensikt. Trær absorberer CO2.

Ola Nordmann produserer gjennomsnittlig ca 12 tonn CO2 i året, og er således en av verdens klimaverstinger. Ifølge forskningsstiftelsen Cicero inneholder et gjennomsnittlig norsk tre 0,7 tonn CO2, vel å merke i stammen alene.I tillegg kommer grener, annen flora og fauna som følger med skogplantingen, samt at skog binder mye CO2 i form av humus på bakken.

Ifølge FN binder et stort tre 1,5 tonn av denne klimagassen. Etter å ha regnet litt, fant jeg til min store glede at jeg ikke bare hadde plantet nok trær til å dekke min egen CO2-produksjon, men også min kones - og min datters! Og da snakker vi om all den CO2 som vi produserer for hele livet!

For ifølge disse tallene så er åtte trær i året alt som skal til for å nullstille sitt CO2-regnskap. Hvis vi regner at vi lever 80 år, blir det 640 trær. Legger vi til litt slingringsmonn og sier 12 trær i året, så blir det fremdeles bare 960 trær som hver av oss må plante for å nullstille hele sitt livs CO2-regnskap.

Plantingen må selvfølgelig skje i områder der det ikke vokser trær fra før, for eksempel ørkenlignende strøk. Kun da vil CO2-opptaket være netto gevinst. Med utgangspunkt i den prisen Jødisk Nasjonalfond tar, 100 kroner per tre, koster det bare 1200 kroner per år å nullstille sitt klimaregnskap.

Treplanting har mange fordeler. Der det før bare var tørr sand, vokser det nå skog. Da vil annen flora komme etter. Og der det er flora kommer fauna. Videre blir nå solenergien, som tidligere ble brukt til å varme opp sanden og i neste instans atmosfæren, nå «fuel» i fotosyntesen. Tenk bare hvor mye varme som er oppmagasinert i ei vedskie!Beplantningen har blant annet derfor en kjølende effekt på klimaet.Derfor vil det ofte også regne mer, hvilket betyr at klimaet som helhet blir forbedret.

All kull, olje og gass kommer opprinnelig fra skog. Det er dermed ingen viderverdighet å binde CO2-en opp igjen. Verden har enorme områder som bare skriker etter trær og skog. CO2 er ikke et problem, det er en livsviktig ressurs! Det er slett ikke galt å hevde at CO2-en faktisk hører hjemme her vi bor, over bakken. Den trenger bare en skog å bo i. Plassen har vi.

Dette har Israel innsett. De bruker CO2-en og planter skog i ørkenen. JNF har dessuten funnet ut at det økte CO2-nivået i atmosfæren gjør at trærne i tørre områder klarer å absorbere samme mengde CO2 med mindre åpning av porene i bladene. Det betyr mindre fordampning; trærne vokser like mye, men med mindre forbruk av vann.

Den rødgrønne regjeringen derimot, har satset på å bruke 5 milliarder kroner på CO2-deponi i Nordsjøen. Det produserer ingenting. Noen vil mene at det først og fremst er et teknologisk og politisk prestisjeprosjekt. 

Og jeg legger til: En formålsløs og dyr bortkasting av en livsviktig ressurs som heller skulle vært brukt til å gjøre ørkenen grønn. Derfor, følg heller Israel og plant et gedigent CO2-deponi i ørkenen! Da har vi noe å gi videre til kommende generasjoner.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
17 dager siden / 1995 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1742 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
14 dager siden / 1737 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
7 dager siden / 1070 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
11 dager siden / 888 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
22 dager siden / 878 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
2 dager siden / 817 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere