Sigurd Eikaas

Alder: 52
  RSS

Om Sigurd

Mail: sig-eik@online.no. Medlem i kreasjonistforeningen Origo (www.origonorge.no).
Har skrevet "Skapt for at Gud skulle dø", som med sine nyeste redigeringer alltid vil være å finne på: http://www.skaptforatgud.blogspot.no/

Følgere

FrP og jødene

Publisert 3 måneder siden - 939 visninger

Selvfølgelig er dette et antijødisk vedtak av FrP. Man vedtar forbud mot en 4000 år gammel jødisk skikk. Mot selve identitets-markøren for det å være jødisk.

Og i et innlegg her på VD og i lørdagens Vårt Land, skryter FrPs helsepolitiske talsperson, Kari Kjønaas Kjos, av det:

«Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget som vil forby rituell omskjæring av barn. Som på mange andre områder, er FrP også her pionerer.»

Kjos kan benekte det antijødiske så mye hun vil, men det er bare jødene som har foreskrevet en rituell omskjæring like etter fødsel. Hun kunne like gjerne ha vedtatt et forbud mot kippa, og så påstått at det bare var et generelt forbud og ikke spesifikt rettet mot jødene.

For et forbud mot omskjæring vil i praksis medføre straffeforfølgelse av alle jødiske foreldre. Når helsestasjonen finner ut at spebarnet er omskåret, så vil de måtte anmelde forholdet og foreldrene vil da bli straffeforfulgt.

FrP har derfor i realiteten vedtatt å gå inn for en ny jøde-paragraf, hvor jøder er utestengt fra riket.

Men «det har sin pris», skriver Kjos, og inntar med det offerrollen.

Jeg føler trang til å spy.

Gå til innlegget

Vitenskapens uvitenskapelige premiss

Publisert 11 måneder siden - 5163 visninger

Mange mennesker tror at vitenskap og kristen tro tilhører to uforenelige domener. Men dette er en forhastet konklusjon.

En grunn til at det likevel kan synes å være slik, er fordi man innen vitenskapen i praksis har lagt inn et forhåndspremiss: Årsaker som ligger utenfor vår dimensjon av tid og rom eksisterer per definisjon ikke. Alt som skal forklares vitenskapelig må forklares som resultat av årsak-virkning innenfor vår dimensjon av tid og rom. Men det å legge et slikt postulat som premiss, er ikke vitenskapelig å gjøre.

For vi vet at både tiden og rommet (Universet) har en begynnelse. Vi vet derfor at de på en eller annen måte er skapt. At de er relative, ikke absolutte. 

Vi kan derfor resonnere oss fram til at det må være noe som er utenfor vår dimensjon av tid og rom, som vår dimensjon må ha sitt opphav i.Det må dessuten være rasjonelt å anta at dette «utenfor» i siste instans må være noe absolutt; - noe som ikke er skapt. For uten at det finnes noe som er uskapt, så kan ikke noe skapt oppstå. Ingenting blir til av ingenting.

Det må videre være rasjonelt å anta at siden tiden er skapt, så må dette «utenfor» ligge utenfor tiden, - altså at det på en eller annen måte er tidløst. Likevel at det omfatter vår (rom- og) tidsdimensjon, på samme måte som en tredimensjonal verden vil omfatte en todimensjonal verden. 

En todimensjonal verden vil være uendelig. Den strekker seg uendelig i både lengde- og bredde-aksen. Likevel er en tredimensjonal verden uendelig mye større, siden den også strekker seg uendelig i høyde. Dermed kan et tredimensjonalt vesen i prinsippet beskue hele den todimensjonale verden ovenfra. Han vil kunne fortelle en evt beboer av den todimensjonale verden hva som ligger langt, langt borte; - så langt borte at den todimensjonale personen ikke kan se det eller vite noe om det. Noe som naturligvis vil oppleves forunderlig, - eller tvilsomt, - av den todimensjonale personen.

Likedan vil den tredimensjonale personen uten videre kunne gjøre overnaturlige ting i den todimensjonale verden. Han kan plassere ting inn i den, eller ta ting ut av den, - kun ved å bevege noe opp eller ned. Han kan se alt som skjer i den todimensjonale verden, men den todimensjonale personen kan ikke se ham. Med mindre førstnevnte går inn i den todimensjonale verdenen som den todimensjonale personen er en del av.

Det må være rasjonelt å anta at ting forholder seg omtrent på samme måte i en relasjon mellom vår verden av tid og rom, og en uendelig mye større og tidløs dimensjon (som altså også rommer tids-aksen).

Når vitenskapen da i praksis opererer med et premiss om at årsaker som ligger utenfor vår dimensjon av tid og rom per definisjon ikke eksisterer, - og at alle vitenskapelige funn må tolkes uten slike eksterne årsaker, - så er det ikke fordi det er vitenskapelig å gjøre det. Det må tvert i mot være av ideologisk karakter: Man har i praksis lagt et ateistisk-naturalistisk postulat som premiss for vitenskapen. Men dermed har man også begrenset det rommet som vitenskapelige funn må tolkes innenfor så sterkt, at en del tolkninger ikke bare blir feilaktige, men direkte uvitenskapelige og irrasjonelle.

Vitenskapen skulle i sitt vesen være åpen, fordomsløs og fri.

Ifølge min tro så er det Gud selv som utgjør den tidløse dimensjonen. Han bor ikke i en tidløs dimensjon, for da hadde det eksistert noe som var større enn ham, noe som han faktisk bodde i og som han ikke selv hadde skapt. Han er selv denne tidløse og absolutte dimensjonen.

Derfor bruker han ikke tid for å forflytte seg fra A til B. Han er allestedsnærværende. Distanse eksisterer ikke for ham. Verken i tid eller rom. Han ER alle steder og til alle tider. Som det står skrevet: "Gud er lys" (jmf relativitetsteorien). Han er det evige "Jeg ER": "Da sa Gud til Moses: «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg Er‘ har sendt meg til dere.»" (2.Mos 3,14)

Gå til innlegget

Om ledelse, medarbeiderskap og mytedannelse i «undergrunnen»

Publisert over 1 år siden - 254 visninger

Marit Eikaas Haavimb og Vivian Luth-Hanssen hadde en artikkel i tidsskiftet Ledernytt nr 4, 2015. Følgende er en forkortet versjon av denne:

Det finnes mange eksempler på at misfornøyde ansatte, som ikke respekterer spillereglene i arbeidslivet når de ikke får viljen sin i forhold til ledelsen, kan gripe til det vi kaller undergrunnssnakk. Undergrunnsnakk består av kritikk, som man ikke ønsker å fremme gjennom de formelle arenaene, strukturene og prosessene, mot personer i organisasjonen.  

En måte å beskrive det som skjer, er at det foregår en mytedannelse i «undergrunnen». Mytedannelsen fokuserer på kritikk av enkeltpersoner. En gruppe medarbeidere velger å fokusere på en type historier som kun blir fortalt i lukkede og uformelle rom, hvor ledere ikke har adgang. Historiene kan være basert på ensidige tolkninger eller feilinformasjon, noe som igjen fører til synsing. Dette er de første kjennetegnene på undergrunnsnakk.  

Videre skapes det allianser. Kollegaer rekrutteres inn i historien. Over tid blir historiene til myter; myter som får lov til å bli «sannhet». Det som innenfor psykologisk adferdsforskning kalles «bandwagon-effekten» har trådt i kraft. Mennesker gjør, mener eller tror ting fordi andre også gjør, mener eller tror det samme, uavhengig av om det finnes underliggende bevis eller ikke. Konformitetsbehovet er hos mange mennesker større enn behovet for å undersøke selv.  

Det samme kan skje andre veien. Ledere, som i lukkede og uformelle rom forteller historier om medarbeidere, som på samme måten utvikler seg til myter og «sannheter». Etter hvert som snakken fortsetter og vokser blir kraften i historiene også sterkere.  

Når tiden er moden, det vil si at mytens kraft er stor nok, brukes undergrunnskanaler for å nå øverste myndighet. Ansatte går utenom de formelle strukturene og prosessene. Kraften i historien er ensidig, og tas som eneste sannheten. Bare en av partene blir sannhetsbærer.  

«Undergrunnssnakk»-tenkningen ansporer til å kvitte seg med den det gjelder, heller enn å ta et medansvar, og arbeide for å finne felles løsninger.  

Undergrunnsnakk er på alle måter negativt for en virksomhet. Den tapper energi og fokus fra oppgavene og påvirker dermed virksomheten negativt. En uønsket konsekvens er at virksomheten kan miste gode ledere og medarbeidere, når beslutningstakere handler på grunnlag av dette fenomenet.  

Der hvor både ledere og medarbeidere forstår, og tar ansvar for, at de er medskapende i det som skjer, kan det oppstå noe nytt. Fokus flyttes fra iboende feil/egenskaper hos en av partene, til det som skjer mellom mennesker. Begge parter er del av det som er vanskelig, og begge parter må være med for å løse det. Handlingsrommet åpnes når man som leder forstår kommunikasjon som en samskapingsprosess. I samskapingsprosessen etableres grunnlaget for det som skjer videre. Slik skapes forståelsen av at «sannheten» har mange ansikter.  

Rent praktisk flyttes oppmerksomheten fra «forstå meg rett» til «hva skaper vi sammen?» Dermed blir det også enklere å tåle å høre noe som kan oppleves som kritikk uten å gå i forsvar. Det er like viktig for begge partene å unngå å gå i forsvar når vanskelige saker skal fremmes. «Kritikken» fungerer mer som en invitasjon til å lytte og undre seg videre sammen. Omgivelsene får en opplevelse av vilje til utvikling, noe som ofte fører til mer hensiktsmessige relasjoner. Som leder har man mandatet. Som medarbeider er man medansvarlig. Begge partene er ansvarlige for å bygge relasjoner som skaper respekt, hvor det som skjer oppleves relevant, retningsgivende og resultatorientert. Slikt skaper helse. Og det gir ny giv for virksomheten. 

Vivian M. Luth-Hanssen, Brief Solutions og Marit Eikaas Haavimb, Hele mennesker as

PS: Jeg kommer ikke til å føle meg forpliktet til å svare på kommentarer på denne tråden. Sigurd Eikaas

Gå til innlegget

Fra et medlem i Sentermenigheten

Publisert over 1 år siden - 510 visninger

Onsdag 13. mars hadde Stian Kilde Aarebrot et innlegg i Dagen og Vårt Land, der han retter sterk kritikk mot tidligere og nåværende pastor i Sentermenigheten i Asker, - far og sønn, Ole Bjørn og Raymond Urne.

Som fast tilhørende i Sentermenigheten i mer enn syv år kjenner jeg begge to godt og er blitt svært glad i dem. Jeg kjenner dem som to oppriktige personer som har overgitt sine liv til Gud og til tjeneste for hans rike.

Jeg kan ikke uttale meg om den tiden kritikken omhandler. Jeg var ikke der. Men jeg kan bekrefte det som sto i Korsets Seier sist fredag om at Raymond og ledelsen gjennom flere år har søkt hjelp for å kunne se menigheten utenfra, ha noen å samtale med blant annet for å avdekke usunne ting, og for også å kunne ta «et oppgjør med deler av sin historie».

De har med andre ord begge erkjent behovet for å ta et oppgjør med fortiden, - at ting måtte brytes slik at de ikke skal skje igjen. Selv må jeg si fra mine mer enn syv år i menigheten, at jeg ikke kjenner igjen de beskrivelser og de fenomener som jeg har hørt og lest om.

Min erfaring er altså at de har tatt oppgjør, og at de fortsatt arbeider med dette. I Korsets Seier gikk de offentlig ut med en uforbeholden unnskyldning til alle som har hatt vonde opplevelser under deres lederskap. De inviterte i tillegg alle som har behov for det eller ønsker det, om å ta kontakt for samtale. Og i en erkjennelse av at det kan oppleves som vanskelig for noen å ta kontakt med dem personlig, har de bedt Pinsebevegelsens regionleder i Oslo og Akershus, Daniel Egeli, om å stille seg til disposisjon. Noe han har gjort.

Ole Bjørn gikk av som pastor allerede for flere år siden. Han er i dag alderspensjonist, og har ikke lenger noe ledelsesverv i menigheten. Han så likevel at det var han som måtte stå fram og be offentlig om tilgivelse. Raymond er i dag en moden, overgitt og ytterst ryddig hyrde for en livskraftig og voksende menighet. Han erkjenner de feil som er gjort, og at mennesker bærer på vonde sår pga av dette. Også han har «lagt seg flat», - for å sitere Korsets Seier. Ja, «paddeflat» for å sitere Aarebrot selv fra et innlegg på Verdidebatt.

Er da Raymond uegnet som hyrde? Mitt svar er et soleklart «nei.». Ja, tvert imot! Og min menighet trenger ham. Jeg uendelig takknemlig for at han svarte «ja» på kallet om å være hyrde for en av Guds menigheter. Det er ikke så mange som våger eller vil det lenger.

Og så tror jeg at en dag så vil også de gode historiene om Ole Bjørn Urne bli fortalt.

Sigurd Eikaas

Gå til innlegget

Et underordningsproblem?

Publisert nesten 2 år siden - 365 visninger

Har vi i kristne organisasjoner like ofte et underordningsproblem som et ledelsesproblem?

Jeg har fulgt med på det Vårt Land skriver om konflikten Åpne Dører er rammet av, senest 26. oktober om samlingen de hadde i helgen. Jeg kan ikke hjelpe for at spørsmålet trenger seg på: Har vi i kristne organisasjoner like ofte et underordningsproblem som et ledelsesproblem?

Vi i Norge er så vant til at alt skal være demokratisk og at alle skal være med å bestemme alt, at vi kanskje tror at det er den eneste kristelige styreform?

Ja, visst er demokratiet et Gud-gitt gode. Men betyr det at alle alltid skal ha samme rett til å være med å bestemme alt? For eksempel over den måten en organisasjon skal ledes på og over de avgjørelser som blir tatt? Er det ingen som lenger skal være gitt et spesifikt ansvar for å lede og ta avgjørelser? Og er underordning under et lederskap blitt borte fra de kristne idealer?

I artiklene om Åpne Dører er det blitt rettet påstander om autoritært lederskap, trakassering og avvisning, men disse er få og uspesifiserte. Samtidig er det tydelige krav om mer demokrati og medinnflytelse.

Det som altså like gjerne kan være saken ut fra hva jeg kan lese, er at noen er uenige i noen av de avgjørelsene som er tatt. De synes også uenige i ­ledelsesstruktur og i statutter. Selv om dette er noe som i en organisasjon som Åpne Dører blir avgjort på internasjonalt nivå. Men kort sagt kan saken være at her er det flere som vil være med å bestemme.

Dette kan selvfølgelig være feil framstilling, men hvis det er lederskapet som er problemet, så bør ufine herskemetoder og eventuelle trakasseringer dokumenteres på en bedre måte enn det som er kommet frem i de artiklene som jeg har lest.

Og heri ligger en kritikk av Vårt Land som nok har skrevet flere artikler om denne konflikten, men som har etterlatt seg et heller ullent bilde av hva den egentlig går ut på. De har satt fullt søkelys på den, men uten å gi leserne noe egentlig grunnlag for å forstå den.

For om dette virkelig handler om maktmisbruk fra lederskapet eller et diktatorisk styresett, så er det absolutt på sin plass at Vårt Land skriver om det. Men det er ikke nødvendigvis tilfellet hvis det egentlig handler om at ansatte og aktive krever å få mer innflytelse over organisasjonens ledelse og daglige drift.

Da kan dette like gjerne handle om et underordningsproblem som et ­ledelsesproblem. Og det at avisen skriver om det, kan bli ikke bare en urettferdig skandalisering av organisasjonen, men like mye ødeleggende og skadelig for «opprørerne» selv.

Det har skjedd før også at jeg har ønsket at Vårt Land hadde vært litt varsommere i sitt journalistiske arbeid. Dette underbygges forøvrig ytterligere i denne saken av at Vårt Land har måttet foreta rettelser på enkelte punkter i forhold til tid-
ligere framstillinger.

Men for å dra meg tilbake til det som egentlig er den mer generelle problemstillingen som jeg ønsket å ta opp: Er vi er blitt så individualistiske og selvhevdende i dette landet at vi ikke lenger evner å underordne oss et lederskap? Er dette i så fall et kristent ideal? Og hvor lenge kan vi da regne med at ­lederne våre orker å fortsette?

Vårt Lands nyhetssjef Trygve W. Jordheim svarer.

Først publisert i Vårt Land 29.10.2015

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Så samles vi på valen
av
Kjetil Bergmann
rundt 3 timer siden / 55 visninger
0 kommentarer
Om å gjøre Gud mindre
av
Johs Ensby
rundt 3 timer siden / 50 visninger
0 kommentarer
Sylvi Listhaug til besvær
av
Farhan Shah
rundt 4 timer siden / 186 visninger
3 kommentarer
Pilegrim i 2017
av
Bernt Aanonsen
rundt 7 timer siden / 68 visninger
0 kommentarer
Gule og røde roser
av
Nils-Petter Enstad
rundt 9 timer siden / 409 visninger
0 kommentarer
Høye skuldre og olme blikk
av
Håvard Nyhus
rundt 18 timer siden / 1335 visninger
3 kommentarer
Bispevalg
av
Øyvind Norderval
rundt 23 timer siden / 186 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Bispevalg
14 minutter siden / 186 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Sylvi Listhaug til besvær
23 minutter siden / 186 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Hva mener biskop Braut?
33 minutter siden / 3964 visninger
Roald Øye kommenterte på
Sylvi Listhaug til besvær
rundt 1 time siden / 186 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Sylvi Listhaug til besvær
rundt 1 time siden / 186 visninger
Kari Rein Time kommenterte på
Menneskeverdet er en ­konstruksjon – heldigvis
rundt 2 timer siden / 1013 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Menneskeverdet er en ­konstruksjon – heldigvis
rundt 3 timer siden / 1013 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Papirlest
rundt 4 timer siden / 277 visninger
Svein Skjei kommenterte på
Høye skuldre og olme blikk
rundt 4 timer siden / 1335 visninger
Kari Rein Time kommenterte på
Menneskeverdet er en ­konstruksjon – heldigvis
rundt 4 timer siden / 1013 visninger
Arne Mørk Midtbø kommenterte på
KrF; er makt viktigere enn ærlighet?
rundt 5 timer siden / 149 visninger
Les flere