Sigurd Eikaas

Alder: 53
  RSS

Om Sigurd

Mail: sig-eik@online.no.Medlem i kreasjonistforeningen Origo (www.origonorge.no).
Har skrevet "Skapt for at Gud skulle dø", som med sine nyeste redigeringer alltid vil være å finne på: http://www.skaptforatgud.blogspot.no/

Følgere

Naturfaget i skolen, - et livssynsfag.

Publisert 6 måneder siden - 2354 visninger

Gi meg én god grunn til at naturfaget ikke skal redegjøre overfor elevene om dets premisser og begrensninger, - én god grunn hvorfor faget ikke skal inneholde et slikt minstemål av faglig integritet!

Naturvitenskapen kan bare undersøke og si noe om det som befinner seg innenfor sitt domene, dvs innenfor den fysiske verden, - vårt univers av tid og rom. Den har imidlertid forlengst funnet ut at Universet har en begynnelse, og at verden derfor kan ha sin årsak i noe eller noen som er utenfor eller over den. Det er med andre ord fullt mulig å argumentere for at det er rasjonelt å tro på Gud. Det er også, vitenskapelig sett, fullt mulig at denne eventuelle «Noen» er virksom i vår verden i dag.

Likevel presenteres naturfaget i skolen og all annen offentlig utdannelse, innenfor en ramme av det naturalistiske verdensbildet, - dvs innenfor et livssyn der alt som eksisterer, er den fysiske verden. Og at alt derfor i prinsippet kan undersøkes og ultimo gis forklaring på, av vitenskapen. Mennesket blir redusert til et dyr og intet annet, og religiøs tro blir per definisjon overtro, noe irrasjonelt. Alle historier med overnaturlige elementer blir kategorisk avvist som myter og eventyr, og den religiøse eleven blir, på grunn av alt dette, automatisk framstilt som litt enfoldig og dum. (Så handler da også mange mobbehistorier fra skolen, nettopp om dette.)

Elevene gis med andre ord det inntrykket at det derfor er naturvitenskapen som til syvende og sist kan gi de objektive, sanne og rasjonelle svarene på alle ting i tilværelsen. Men dermed har faget også fått et skjult læringsinnhold: Det indoktrinerer i realiteten elevene i det naturalistiske livssynet. Naturfaget fungerer med andre ord også som et livssynsfag!

Og siden det i tillegg er blitt et livssynsfag, så svikter det i realiteten noe av sin oppgave, - å gi elevene en helhetlig og objektiv, vitenskapelig forståelse av den verden vi lever i. For det må jo også innebefatte å gi elevene en forståelse av denne verdens begrensninger, - at den kanskje bare er et svært avgrenset domene av virkeligheten! Det er rett og slett uredelig av faget at det ikke redegjør overfor elevene om verdens, og dermed også naturvitenskapens, begrensninger. At den framstiller det som om vitenskapens domene, vår fysiske verden, - og dermed vitenskapens betraktninger og konklusjoner, - er mer absolutte, enn det de er.

I skolens læreplan står det dessuten at et av kompetansemålene etter 10. klasse, er at elevene skal kunne "reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap». Men dette må jo være et tverrfaglig prosjekt! Krle sin undervisning om religioner og livssyn er ikke alene tilstrekkelig. Naturfaget må gjøre sin del av jobben. Elevene vil generelt ikke kunne få en sann kompetanse til slik refleksjon hvis de ikke også forstår den fysiske verdens og vitenskapens begrensninger, - at de ikke er absolutte, - og at vitenskapen selv åpner opp for at det kan finnes noe mer enn det fysiske.

Jeg kritiserer med andre ord dagens naturfag i skolen for to ting: 

- For det første at den fysiske verden og naturvitenskapen blir framstilt som absolutte, og at faget dermed i realiteten i det skjulte indoktrinerer elevene i et naturalistisk livssyn. Det har med fagets redelighet og integritet å gjøre, når det ikke tydelig redegjøres overfor elevene om fagets mulige begrensninger mht å beskrive tilværelsen.

- For det andre at faget ikke inkluderes i det kompetansemålet som er gitt i læreplanen, - å gi elevene kompetanse til å reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. Snarere fungerer faget motarbeidende til et slikt kompetansemål: En indoktrinert elev har ingen egentlig evne til slik refleksjon.

Det er derfor nødvendig at det spesifiseres i læreplanen at naturfaget også skal gi elevene en tydelig forståelse av fagets premisser og begrensninger. At elevene skal få en klar forståelse av at den fysiske verden ikke er absolutt, og at heller ikke naturvitenskapen derfor er det. At naturfaget skal formidle elevene en helhetlig og objektiv, virkelighetsoppfatning, - vitenskapelig sett.

For det finnes ingen grunn for at faget ikke skal gjøre det. Det har som sagt tvert imot med fagets redelighet og integritet å gjøre.

Gå til innlegget

25 mrd til CO2-fangst

Publisert 7 måneder siden - 624 visninger

Stoltenberg kastet, som vi husker, bort mer enn 7 mrd kroner av vår felles formue på sitt totalt mislykkede månelandings-prosjekt. Nå leser jeg på vg.no at den nåværende regjeringens karbonfangst og lagrings-prosjekt kan komme til å koste 25 mrd kroner.

Det blir opp mot 5000 kroner pr nordmann. På noe det er høyst usikkert om kommer til å lykkes. Og som uansett bare lagrer relativt små mengder CO2 i forhold til pengebruken.

For man får så uendelig mye mer resultat ved å plante skog. Og da mener jeg naturligvis i områder der skogen har forsvunnet, som feks ørken og halvørken. Ett stort tre inneholder iflg Cicero karbon tilsvarende 1,5 tonn CO2 i stammen alene. I tillegg kommer rot, greiner og løv samt humus som hoper seg opp på bakken.

I ørkenen blir det fryktelig varmt. Der står solen og steiker rett på bakken, som derfor absorberer og magasinerer opp store mengder varme. Noe som naturligvis påvirker hele klimaet i området. Beplanter man derimot hele området med trær, så vil trærne skjerme bakken, samtidig som mye av solenergien blir brukt i fotosyntesen til å bygge opp cellulose. Bare tenk hvor mye (sol)varme det er i ei vedskie!

Skogplanting gjort over store nok områder, vil derfor kunne kjøle ned hele klimaet der. Noe som potensielt kan gjøre at det faller mer nedbør over området. De skyene som tidligere bare drev forbi over himmelen, blir nå kjølt så mye ned at de slipper fra seg regn

Og der det vokser trær og skog, der vil annen flora komme etter. Og der det vokser flora, vil det også komme fauna, alt fra biller og maur til små og større pattedyr. Området blir kort sagt levelig igjen.

Israel har drevet med skogplanting i ørkenen siden lenge før staten ble gjenopprettet. Der det før var øde ørken er det nå både jordbruk og byer. Jewish National Fund (JNF) ble opprettet for over hundre år siden, og har således mer enn hundre års erfaring med hvordan treplanting i ørken og halvørken kan lykkes.

Gjennom JNF kan man plante trær i Israel for kr 100 pr tre. Og siden hver nordmann i snitt produserer 12 tonn CO2 i året, så kan man enkelt regne seg fram til at hvis man planter 8 trær, så er man klimanøytral det året. Legger man inn litt slingringsmånn, og sier at hvert tre bare absorberer ett tonn CO2, så må man plante 12 trær.

Dvs at for 1200 kroner pr år kan man bli klimanøytral. Planter man 1000 trær, så blir man klimanøytral for hele livet. Så enkelt kan det gjøres!

Men det var ikke det som var poenget her. Poenget her er at regjeringen istedet for å kaste nye 25 milliarder kroner i havet, kan bruke pengene på massiv skogplanting i ørkenen. Feks i Kalahari-ørkenen, nærmere bestemt i Botswana, som er et så velstyrt og lavkorrupt land at man kunne tenke seg at et slikt klimasamarbeid kunne fungere. Det vil ikke bare gjøre hele den norske befolkningen klimanøytrale i fire år eller mer, men det vil i tillegg virke til å drive ørkenen og ørkenspredningen tilbake, og på sikt gjøre store områder levelige igjen både for dyr og for mennesker. Foruten, selvfølgelig, alle de arbeidsplassene og all den utviklingen som ville kommet ut av de 25 milliardene.

Så i stedet for å mislykkes med å lagre CO2-en under havbunnen, - der den allikevel ikke vil gjøre noen nytte for seg, - så er min oppfordring å heller plante et gedigent CO2-deponi i ørkenen! 

(https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/a2agQ2/sjokktall-om-karbonfangst-og-lagring-kan-koste-25-milliarder)

Gå til innlegget

Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.

Publisert 8 måneder siden - 1230 visninger

Kan det tenkes en kjærlighetshandling som Gud aldri i evighet selv kom til å utføre?


1) Kan det tenkes en kjærlighetshandling som Gud aldri i evighet selv kom til å utføre? Nei.

I forsoningen ble Guds kjærlighet fullbrakt. Gud utførte selv den kjærlighetshandlingen som han selv karakteriserer som den største. Det finnes ikke lenger noen kjærlighetshandling som han selv ikke har utført. Kjærligheten er realisert, den er blitt fullt ut virkeliggjort. 

Også vi kan nå elske, fordi han elsket oss først.

 

2) Helvete innebærer de samme opplevelser av syndens følger som vi kjenner til her på Jorden.

Feks opplever vi skyld og skam over å ha gjort noe galt. Slik bærer synden straffen i seg.

Og her kommer dobbeltheten mellom Guds natur og Gud som Person fram:

a) Opplevelsen av feks skyld og skam kommer av at vår synd blir eksponert og kontrastert av Guds velde, lys og hellighet. For av natur, så er Gud å ligne med solen. En fortærende ild, - et veldig, et brennende, et hellig og rent lys som brenner alt som er urent. Bare det som er rent kan tåle å være i hans nærhet. 

Ikke fordi han er sint, hevngjerrig og ond, men fordi han av natur er hellig og ren, og som en fortærende ild. Det kan ikke forandres, like lite som solen kan forandre sin natur. Og i så fall ville den ikke lenger være sol.

Derfor tok Jesus på seg, og bar, all vår synd. For at Guds hellighets-natur skulle ramme ham, og ikke oss. Han måtte selv bli synden personifisert hvis vi skulle bli frelst.

b) I Jesus viser dermed Gud oss sin personlighet. Gud er kjærlighet og ofrer seg selv for å frelse til og med sine fiender.

"Den som har sett meg, har sett Faderen», sa Jesus.

Jesus kom altså for å frelse oss fra seg selv. Gud som Person frelser oss fra og rammes av hans egen natur.

 

3) Likedan måtte Jesus dø, - likesom hvetekornet, - for at det fra hans død skulle komme nye "hvetekorn" som er av samme slag.

For bare slik kan vi tåle å leve i hans nærhet, og ikke rammes av hans hellighets-natur. Vi må være like hellige som ham selv, - av samme slag og vesen som ham selv.

Ved at Jesus døde kan vi bli født på nytt. Vi kan få hans liv, og dermed bli av samme slag som ham selv.

 

4) Adam og Gud hadde ikke et overgitt forhold til hverandre. Forholdet var aldri blitt prøvet, og ingen av dem hadde oppgitt noe som helst for den andre. Da Adam ble prøvet, oppgav han ikke muligheten til å «bli Gud lik».

Gjennom Jesu forsoning, så oppga Gud seg selv. Han overgav seg ubetinget til oss. Av kjærlighet overgav han seg ubetinget til oss for at vi skulle få gjøre med ham som vi ville. Og vi drepte ham.

Pga Jesu forsoning kan vi oppgi oss selv, og la vårt selv drepes ved å overgi oss ubetinget tilbake til Gud. 

En fullkommen kjærlighetsrelasjon, uten selviskhet, er blitt skapt. Vi kan nå elske, fordi han elsket oss først. Vi er ikke lenger en Adam eller Eva som lar oss friste av egne ambisjoner og fordeler. Vi er av Kristi vesen. Vi er hans brud!

Gjennom forsoningen skapes det en Jesu brud som er hans like, - av samme slag og vesen som ham selv. Og som derfor er Jesu like i relasjonen. 

 

Bibelen, - og verdenshistorien, - begynner med Adam og Eva i Edens hage. Den fortsetter med at Gud realiserer sin personlighet til fulle i forsoningen. Den avslutter med Lammets bryllup.

Guds plan og hensikt med skapelsen, - og med menneskene, - er snart oppfylt.

Gå til innlegget

FrP og jødene

Publisert over 1 år siden - 1097 visninger

Selvfølgelig er dette et antijødisk vedtak av FrP. Man vedtar forbud mot en 4000 år gammel jødisk skikk. Mot selve identitets-markøren for det å være jødisk.

Og i et innlegg her på VD og i lørdagens Vårt Land, skryter FrPs helsepolitiske talsperson, Kari Kjønaas Kjos, av det:

«Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget som vil forby rituell omskjæring av barn. Som på mange andre områder, er FrP også her pionerer.»

Kjos kan benekte det antijødiske så mye hun vil, men det er bare jødene som har foreskrevet en rituell omskjæring like etter fødsel. Hun kunne like gjerne ha vedtatt et forbud mot kippa, og så påstått at det bare var et generelt forbud og ikke spesifikt rettet mot jødene.

For et forbud mot omskjæring vil i praksis medføre straffeforfølgelse av alle jødiske foreldre. Når helsestasjonen finner ut at spebarnet er omskåret, så vil de måtte anmelde forholdet og foreldrene vil da bli straffeforfulgt.

FrP har derfor i realiteten vedtatt å gå inn for en ny jøde-paragraf, hvor jøder er utestengt fra riket.

Men «det har sin pris», skriver Kjos, og inntar med det offerrollen.

Jeg føler trang til å spy.

Gå til innlegget

Vitenskapens uvitenskapelige premiss

Publisert nesten 2 år siden - 5504 visninger

Mange mennesker tror at vitenskap og kristen tro tilhører to uforenelige domener. Men dette er en forhastet konklusjon.

En grunn til at det likevel kan synes å være slik, er fordi man innen vitenskapen i praksis har lagt inn et forhåndspremiss: Årsaker som ligger utenfor vår dimensjon av tid og rom eksisterer per definisjon ikke. Alt som skal forklares vitenskapelig må forklares som resultat av årsak-virkning innenfor vår dimensjon av tid og rom. Men det å legge et slikt postulat som premiss, er ikke vitenskapelig å gjøre.

For vi vet at både tiden og rommet (Universet) har en begynnelse. Vi vet derfor at de på en eller annen måte er skapt. At de er relative, ikke absolutte. 

Vi kan derfor resonnere oss fram til at det må være noe som er utenfor vår dimensjon av tid og rom, som vår dimensjon må ha sitt opphav i.Det må dessuten være rasjonelt å anta at dette «utenfor» i siste instans må være noe absolutt; - noe som ikke er skapt. For uten at det finnes noe som er uskapt, så kan ikke noe skapt oppstå. Ingenting blir til av ingenting.

Det må videre være rasjonelt å anta at siden tiden er skapt, så må dette «utenfor» ligge utenfor tiden, - altså at det på en eller annen måte er tidløst. Likevel at det omfatter vår (rom- og) tidsdimensjon, på samme måte som en tredimensjonal verden vil omfatte en todimensjonal verden. 

En todimensjonal verden vil være uendelig. Den strekker seg uendelig i både lengde- og bredde-aksen. Likevel er en tredimensjonal verden uendelig mye større, siden den også strekker seg uendelig i høyde. Dermed kan et tredimensjonalt vesen i prinsippet beskue hele den todimensjonale verden ovenfra. Han vil kunne fortelle en evt beboer av den todimensjonale verden hva som ligger langt, langt borte; - så langt borte at den todimensjonale personen ikke kan se det eller vite noe om det. Noe som naturligvis vil oppleves forunderlig, - eller tvilsomt, - av den todimensjonale personen.

Likedan vil den tredimensjonale personen uten videre kunne gjøre overnaturlige ting i den todimensjonale verden. Han kan plassere ting inn i den, eller ta ting ut av den, - kun ved å bevege noe opp eller ned. Han kan se alt som skjer i den todimensjonale verden, men den todimensjonale personen kan ikke se ham. Med mindre førstnevnte går inn i den todimensjonale verdenen som den todimensjonale personen er en del av.

Det må være rasjonelt å anta at ting forholder seg omtrent på samme måte i en relasjon mellom vår verden av tid og rom, og en uendelig mye større og tidløs dimensjon (som altså også rommer tids-aksen).

Når vitenskapen da i praksis opererer med et premiss om at årsaker som ligger utenfor vår dimensjon av tid og rom per definisjon ikke eksisterer, - og at alle vitenskapelige funn må tolkes uten slike eksterne årsaker, - så er det ikke fordi det er vitenskapelig å gjøre det. Det må tvert i mot være av ideologisk karakter: Man har i praksis lagt et ateistisk-naturalistisk postulat som premiss for vitenskapen. Men dermed har man også begrenset det rommet som vitenskapelige funn må tolkes innenfor så sterkt, at en del tolkninger ikke bare blir feilaktige, men direkte uvitenskapelige og irrasjonelle.

Vitenskapen skulle i sitt vesen være åpen, fordomsløs og fri.

Ifølge min tro så er det Gud selv som utgjør den tidløse dimensjonen. Han bor ikke i en tidløs dimensjon, for da hadde det eksistert noe som var større enn ham, noe som han faktisk bodde i og som han ikke selv hadde skapt. Han er selv denne tidløse og absolutte dimensjonen.

Derfor bruker han ikke tid for å forflytte seg fra A til B. Han er allestedsnærværende. Distanse eksisterer ikke for ham. Verken i tid eller rom. Han ER alle steder og til alle tider. Som det står skrevet: "Gud er lys" (jmf relativitetsteorien). Han er det evige "Jeg ER": "Da sa Gud til Moses: «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg Er‘ har sendt meg til dere.»" (2.Mos 3,14)

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 5 timer siden / 179 visninger
3 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 5 timer siden / 194 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 5 timer siden / 579 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 528 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 13 timer siden / 537 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 13 timer siden / 128 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 17 timer siden / 232 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 179 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 1 time siden / 2144 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 179 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 179 visninger
Audun Aase kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 2 timer siden / 200 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vis kirkelig solidaritet!
rundt 2 timer siden / 194 visninger
Helge Erik Solberg kommenterte på
Skinne klart
rundt 5 timer siden / 537 visninger
Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 11 timer siden / 2144 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 11 timer siden / 128 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 12 timer siden / 2144 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 13 timer siden / 305 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 13 timer siden / 305 visninger
Les flere