Sigrun Tømmerås

Alder: 8
  RSS

Om Sigrun

Mottaker av Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern Kontakt: http://kontaktside.blogspot.com

Følgere

Poeng for psykopati

Publisert over 6 år siden - 34 visninger

Psykopatstempelet sitter ganske løst overfor partnere og tidligere partnere.

Jeg gikk en gang i en gruppeterapi for mishandlede kvinner. Der var det helt legitimt å slenge rundt seg med psykopatetiketten. Ja, ikke bare det: Vi ble oppmuntret til det. Vi fikk et skjema vi skulle fylle ut over foreldre og (tidligere) partner, der vi skulle regne ut hvor mange psykopatpoeng de fortjente. Det var nok for å få oss til å forstå at det var alvorlige ting vi hadde opplevd. Men det fins vel flere måter å gjøre ting på? For hva skal man med denne psykopatmerkelappen? Gå hjem til partneren etter gruppeterapien og si: "Vet du, i dag fikk jeg vite at du ..."?

I tillegg ble vi fortalt av de kvinnelige gruppelederne at det var glidende overgang mellom psykopati og den tradisjonelle mannsrollen. Men stemmer det? En av de snilleste mennene jeg har kjent, var en erkekonservativ eldre mann, med litt av noen rolleforventninger til kjønnene. Han liknet så visst ikke noen psykopat.

Ved et annet senter for volds-/overgrepsutsatte kvinner var en gang en kvinne til stede som var fornærmet i en medieomtalt overgrepssak. Lederen ved senteret introduserte kvinnen for oss som "hun som anmeldte NN". Da noen brukere litt senere begynte å snakke om "psykopatiske menn med et tillitsvekkende ytre", sa lederen til denne kvinnen, høyt så alle hørte det: "Ja, er det ikke sånn de er da, du?" Om en navngitt person som vi bare kjente fra mediene, altså.

Selvhjelpsgrupper har også livnært seg på psykopaten. Jeg var en gang på et foredrag på Ullevål sykehus, der psykiater Sigmund Karterud tok fatt en dame fra et selvhjelpsmiljø for psykopatfokuset de hadde. Selv om psykopati sies ikke å være identisk med noen diagnose, så knyttes den ofte til diagnosene antisosial personlighetsforstyrrelse i den amerikanske diagnosemanualen og dyssosial personlighetsforstyrrelse i WHO sin. Professor Karterud viste oss kriteriene for de to diagnosene, og understreket hvor relativt lite som skal til før man kan stille diagnosen dyssosial. Følgende tre kriterier er tilstrekkelig:

- Uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og/eller forpliktelser.

- Mangle evner til å opprettholde/forbli i relasjoner med andre mennesker, men uten vansker med å etablere nye relasjoner.

- Har tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider.

Enda et hakk verre synes jeg det var da en psykolog på høstens bokmesse inkluderte "borderline" blant psykopatene. Jeg tenkte: Hvor mange i salen kunne ikke kjenne noen med den diagnosen? Kanskje var det pårørende der, eller folk som selv hadde fått diagnosen.

Jeg tror det er uheldig at mediene driver og skriver om psykopater, noen ganger med sjekklister ("Sjekk om partneren din er psykopat!"), noen ganger under navnet personlighetsforstyrrelser. Visst fins det både vanskelige og voldelige mennesker, men hvem av oss kan vite sikkert hvem som er blottet for empati og potensial for empati? Fagfolk burde slutte å popularisere i media om monstermennesker som skjuler sitt sanne jeg bak en fasade.

 

Gå til innlegget

Gelius og overgrep

Publisert nesten 7 år siden - 8 visninger

Einar Gelius har trukket fram overgrep som en unnskyldning for å skrive sexboka. Å jobbe mot overgrep og ødeleggende følger av overgrep, er selvsagt et edelt motiv. Men det finnes andre måter å gjøre det på enn å utgi selvutleverende bøker om sex.

Gelius er sokneprest. En del kristne overgrepsutsatte har problemer med å knele ved alterringen for å motta nattverden, fordi de må stirre mot skrittet på presten. Stillingen kan minne dem om da de måtte utføre fellatio på overgriperen. Jeg tviler på at det å motta Herrens måltid vil bli lettere for dem etter denne boka, spesielt for dem som er kirkegjengere i Vålerenga kirke.

Gå til innlegget

Overgripere prioritetes før ofre?

Publisert nesten 7 år siden - 19 visninger

Etter at offentligheten fikk vite at en overgriper ikke kunne la være å forgripe seg på barn fordi han ikke hadde råd til å gå hos psykolog, har det ikke manglet på forståelse for problemet fra journalister, politikere og andre. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker at staten skal betale terapi for de pedofile. Men når jeg spør de to partiene om ikke dette også bør gjelde overgripernes ofre, så svarer de ikke.  

En 19-årig jente som gikk på attføring, skrev for to år siden i Aftenposten om sine problemer med å betale behandlingsutgifter til psykolog. Hun hadde i åtte år vært utsatt for incest. Sammen med andre unge møtte hun politikere i Barnas spørretime på Stortinget. Hun fikk ros for sitt mot, men det var også alt hun fikk. Politikerne kom ikke med noe løfte om flere avtalespesialister eller rimelig terapi for overgrepsutsatte. Nå viser det seg altså at det er pedofile man vil hjelpe.

Høsten 2005 viste norske kinoer filmen «The Woodsman», som ble presentert slik: «Filmen klarer det mesterstykket å vekke sympati for en mann som ut fra sine handlinger befinner seg på bunnen av den sosiale rangstigen.» Avisenes filmanmeldere var rause med sine terningkast, men ingen nevnte empirien om at det er ofrene som ofte havner «på bunnen av den sosiale rangstigen». En av en nærmest uendelig rekke følger av overgrep i barndommen er livslang dårlig økonomi. For å skildre noen «på bunnen» var det altså ikke nødvendig å vekke sympati for en overgriper.

Da jeg var bruker ved et senter for kvinner utsatt for overgrep, de fleste mens de var barn, var halvparten av brukerne verken i arbeid eller under utdanning. Blant dem som utdannet seg, var noen middelaldrende før de kom i gang, fordi de av helsemessige årsaker ikke hadde vært i stand til å ha et normalt livsløp. En undersøkelse fra Universitetet i Bergen viser også at bare annenhver bruker ved incestsentrene har helse til å være i jobb.

Det må være legitimt å spørre: Hvem bør fellesskapet prioritere å gi hjelp til, ofre eller overgripere?


Gå til innlegget

Åpenhet om psykiske lidelser

Publisert nesten 7 år siden - 19 visninger

TV2 hadde i går en sak om en ung kvinne innlagt på psykiatrisk avdeling som skriver om sine vansker i en blogg. Jeg har ikke sett på TV2 de siste dagene, og artikkelen deres på nettet var blitt slettet da jeg ble oppmerksom på den, men som ganske erfaren nettbruker fant jeg den uten vanskeligheter.

Artikkelen var i stor grad en oppramsing av bloggerens symptomer, noe som ikke akkurat gir leseren mulighet til identifikasjon med personen som har det vondt. Det var heller ingen kritikk av hjelpeapparatet der, eller omtale av forhold som skaper psykiske lidelser. Så hva i all verden var TV2s hensikt med å publisere dette? Intervjuobjektet er dessuten utdannet helsearbeider, og jeg tviler sterkt på at artikler som denne vil gjøre det lettere å få brukt sin utdannelse. Det bør tilføyes at i sommer hadde en regionavis et intervju med den samme bloggeren, men den klarte jobben noe bedre enn TV2 gjorde. 

Nylig ble Fredriksstads Blad felt i Pressens Faglige Utvalg på grunn av en omtale av en selvmordssak. Artikkelen satte søkelys på den avdødes sykdomshistorie, og hvilke helsefaglige vurderinger og behandling som ble gitt. Klageren var Pasient- og brukerombudet i Østfold. Ombudet mente at avisen kunne fått frem sakens alvorlige karakter uten å gå ut med detaljerte beskrivelser og journalsitater. Jeg sporet opp artikkelen, og tror den er det verste jeg har lest av "åpenhet" om en ikke-offentlig person.

Åpenhet om psykiske lidelser i det offentlige rom var et tema sjefredaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Bjørnar Olsen, tok opp i et innlegg i Dagbladet i vår. Sitat: 

I et bokprosjekt jeg var involvert i som forlagsredaktør, sto en rekke pasienter og pårørende frem med sine erfaringer. De ulike kapitlene ble sendt ut til personene som fortalte om sine liv og diagnoser, til deres pårørende og brukergrupper - og til fagkonsulenter. Sistnevne gruppe var ofte svært skeptisk til fremstillingen, og mente at den kunne virke stigmatiserende, både for personen selv og pasientgruppen. Pasientene selv og de pårørende hadde derimot ikke så mye som én innvending, mens konsulentene fra de ulike brukermiljøene hadde få, om noen kommentarer.
 

Ukritisk åpenhet om psykiske lidelser kommer av blant annet helsemyndighetenes åpenhetskampanjer og enkelte brukermiljøer som bedriver ønsketenkning om at "en psykisk lidelse er akkurat som en hvilken som helst lidelse eller skade, som for eksempel beinbrudd". Den viktigste kilden til brukeres bruk av slik åpenhet tror jeg imidlertid er å finne i behandlingsapparatet. Når pasienter og klienter kommer med spørsmål om, eller setter spørsmålstegn ved, diagnoser, får de nemlig høre at diagnoser bare er "øyeblikksbilder, "et arbeidsredskap for terapeuten" og andre formuleringer som har til hensikt å ufarliggjøre psykiatriske diagnoser for den som tildeles diagnosen. 

Når brukere faktisk sluker dette rått, og også journalister går på limpinnen, kan resultatet bli at personen i full offentlighet reduseres til psykiatrisk pasient og fratas sin menneskelighet. At sykdomsperspektivet ikke reduserer stigmatisering, fikk vi senest bekreftet av en amerikansk undersøkelse som ble publisert forrige måned. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
19 minutter siden / 1030 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Internett gjør oss dummere
24 minutter siden / 3227 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
28 minutter siden / 5412 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Mot til å håpe
37 minutter siden / 164 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
40 minutter siden / 3227 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 1 time siden / 1030 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 2 timer siden / 1030 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Biskopens 11.bud. "Du skal ikke spise kjøtt"
rundt 2 timer siden / 514 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Bannons bulle
rundt 3 timer siden / 626 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 8 timer siden / 1030 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 8 timer siden / 1030 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 9 timer siden / 1030 visninger
Les flere