Sigbjørn Kiserud

Alder: 28
  RSS

Om Sigbjørn

Følgere

Alt det vi kan få til

Publisert 3 måneder siden

Kan du gjøre det kult å være KrF-er igjen, Kjell Ingolf?

De siste ukene har vært litt surrealistiske for oss helt vanlige KrF-medlemmer. Å være med i KrF er gjerne ikke det man har ropt høyest om de siste åra, det har ikke gitt den største stjerna. Men etter Hareides mye omtalte tale til landsstyret den 28. september, snudde plutselig alt på hodet.

Lyttet oppmerksomt. 

Over natta ble vi kongene av jobblunsjen. Jeg satt lunsj etter lunsj, pause etter pause, og ga mine analyser av det indre livet i KrF. Jeg fortalte om at jeg hadde vært på nominasjonsmøte i lokallaget mitt, Nordre Follo KrF, og kollegene mine lyttet oppmerksomt: «Hvilke utsendinger valgte dere til fylkesmøtet?» Jeg delte stikkordene fra talen Kjell Magne Bondevik hadde sagt til «sine egne» i lokallaget, mens folk nikket anerkjennende til meg.

Jeg fortalte om at broren min var valgt til utsending til fylkesmøtet. Og ved kaffe-
maskinen dagen etter fylkesmøtet viste jeg stolt frem klipp fra da storebror dro en tørr vits på direktesendt TV. Jeg fortalte om at jeg hadde sett en av Hareides råd-
givere på toget. Det ble helt stille i kantina da jeg rapporterte om at han så litt sliten ut, men basert på det jeg så på avstand: Han virka kampklar.

LES OGSÅ: Folket delt i fire om tvillingabort

Kongen av kontoret. 

Kort sagt: Noen uker var jeg kongen av kontoret. Alle nyheter jeg hadde fra KrFs indre liv var spennende. Og som en bonus fikk jeg snakke om og diskutere alle de gode KrF-sakene, som tidligere bare har druknet i spørsmål om Hareides usikre valg mot høyre eller venstre.

Etter landsmøtet den 2. november snudde­ imidlertid alt på hodet igjen. Plutselig er ikke lenger debatten rundt lunsjbordene på norske arbeidsplasser om alt det positive KrF kan få til, men om paragraf 2c i abortloven. Nå sitter jeg plutselig med jobben å skulle forsvare en endring som både Erna og Kjell Ingolf er litt utydelige på om egentlig vil ha særlig effekt.

Virkelig verdt det? 

Alle KrF-ere er enige­ i at vi må jobbe mot sorteringssamfunnet. Men er det virkelig verdt å forhandle frem en så upopulær sak, som attpåtil har et usikkert resultat? Når vi vet at mange «ikke-KrFere» er enige i mye av KrFs politikk, kunne vi ikke brukt mer av vår forhandlingskapital på alle de sakene som gir oss litt vind i seilene? Ville det ikke vært mer strategisk å gå inn i forhandlingene med mål om å øke engangsstønaden? Det er et eksempel på god og populær KrF-politikk, som mange er enige om at ville ført til at færre ble nødt til å ta det vonde valget om å ta abort.

For jeg er ikke med i KrF fordi jeg vil sikre søndagen som en annerledesdag, for å sikre K-en i KRLE eller for å endre 2c, selv om det isolert sett kan være gode intensjoner bak disse sakene. Jeg mister ikke nattesøvnen av tanken på å regjere med verken Frp eller SV, så lenge vi får gode politiske gjennomslag.

LES OGSÅ: Røde KrF-ere kan starte nytt parti

Verdens beste utviklingspolitikk.

For vi KrF-ere er ganske staute folk. Vi kan akseptere mye hvis vi får gjennomslag for vår politikk. Hvis vi får hånda på rattet for å skape verdens beste utviklingspolitikk, hvis vi kan skru opp tempoet på det grønne skiftet og hvis vi kan gi familiene mer tid sammen med dem de elsker aller mest. Da har vi igjen positive og gode saker som vi kan fortelle om ved kaffemaskinene over det ganske land.

Jeg skjønner at vi aldri kommer tilbake til ukene da vi KrF-ere var klassens kuleste. Men når du går inn i forhandlingene, Kjell Ingolf, kanskje du kan gjøre det litt kulere å være KrF-er igjen?

LES OGSÅ: Sverige: Blått kollaps i kaoset

Gå til innlegget

TV Norge tøyser med arrangerte ekteskap

Publisert over 4 år siden

TV Norge vil teste ut om arrangert ekteskap kan funke. Hver dag tvinges 39.000 jenter inn i ufrivillige ekteskap. Hva med å spørre dem om erfaringer?

Jeg skal innrømme det først som sist: Da den danske reality-serien «Gift ved første blikk» gikk på DR3 i fjor høst, så jeg alle episodene på nett. Konseptet er like kvalmende som det er spennende: Man finner to mennesker som kan passe sammen, sender de til rådhuset for å gifte seg, og ser hvordan det kan funke. Selve ideen er at man skal bruke ekteskapet som en lekegrind for å undersøke om man kan sette sammen et perfekt par basert på objektive kriterier.

Underholdende. Serien er i seg selv underholdende og spennende. Hvordan reagerer brudgommen idet han ser bruden første gang? Og blir bryllupsfesten klein? For ikke å glemme bryllupsreisa. Det gjør både godt og vondt på samme tid å se hvordan parene prøver seg fram. Er det greit å holde hender? Kan vi kysse her? Gift ved første blikk starter der realityshow som Ungkaren og Jakten på kjærligheten slutter. Her er det noe å like for alle oss som sveiper innom søppel-TV litt oftere enn det vi liker å si høyt.

Men vi skal ikke uten videre juble for alt som er gøy. For det er ofte man sitter med en litt vond bismak mens man ser serien. Er det greit å tøyse med arrangerte ekteskap? Svaret jeg kommer frem til er som oftest nei. Det er ingen som tar skade av å være med i TV Norges nye reality-serie, men vissheten om at så mange mennesker rundt om i verden hver dag tvinges inn i slike ekteskap setter et skår i gleden.

Tvinges inn. UNICEF fant i fjor ut at 39.000 unge jenter tvinges inn i arrangerte ekteskap hver eneste dag. Hvis dette nivået holder seg vil tallet være 140 millioner innen 2020. Og 18,5 millioner av jentene vil være under 15 år gamle. De har så vidt kommet i puberteten. I bistanden ser vi problemene med arrangerte ekteskap hver eneste dag. Å få jenter inn i skolen er i enkelte områder nær sagt klin umulig. Når jentene blir gift er de å regne som ektemannens eiendom. Ofte blir de gravide i den alderen hvor norske jenter løfter glasset for russetida, eller enda tidligere. Den gjennomsnittlige alderen for å få sitt førstefødte barn er 28,5 år i Norge, mens den er 18 år i Angola. Det sier sitt.

Jo da, TV Norge svarer på kritikken og sier at de arrangerer ekteskap, men at alt er frivillig. Det er fint og flott, men nyansene er små her. Og om den norske serien blir lik den danske, så vil refleksjon over alvorligheten av tvangsekteskap være totalt fraværende.

Kommer til å se. Jeg skulle ønske jeg kunne avslutte innlegget med å si at «jeg kommer i alle fall ikke til å se på ‘Gift ved første blikk’», men da ville jeg ha løyet. Jeg kommer til å se også den norske sesongen, det er jo spennende, samtidig som serien tidvis gir gode refleksjoner over veien til sunne ekteskap.

Men kjære TV Norge: Kan dere kanskje vise litt bein i nesa? Kanskje dere kan presentere litt informasjon, fakta og historier om hvordan tvangsekteskap fungerer andre steder i verden. Om hvor alvorlig dette er, og om hvor heldige vi er i Norge som kan gifte oss med hvem vi vil.

Jeg vet at den harde virkeligheten selger dårlig. Men det ville i alle fall gitt meg som seer litt mindre bismak mens jeg så serien.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 16. JUNI 2014

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere