Sverre Holm

Alder: 64
  RSS

Om Sverre

Professor i signalbehandling som jobber med medisinsk bildedanning ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo. Engasjert i tankesmien Skaperkraft.

Blogg på UIO: http://folk.uio.no/sverre/blogg (dessverre ikke klikkbar lenke)

Følgere

Stephen Hawking var ingen filosof

Publisert over 1 år siden

La oss anerkjenne Hawking for hans enorme bidrag til teoretisk fysikk, og så kan vi la hans filosofiske utsagn langsomt gå i glemmeboken.

I forbindelse med dødsfallet til Stephen Hawking denne uka, tenker jeg på noe jeg ofte har spurt venner og kollegaer om. Det viser seg nemlig at nesten ingen kan svare på hvorfor verdens mest kjente fysiker står uten en Nobelpris.

Før jeg kommer til det så er det jo velkjent at Hawking brukte sin berømmelse til å uttale seg om temaer langt utover fysikk. Håvard Nyhus’ kommentar «Bakeren er ikke i bollen» i Vårt Land 15. mars får jo fram at en briljant fysiker ikke trenger ha spesiell innsikt i spørsmål om Gud.


Vakre teorier. Hawking og Mlodonows alternative skapelsesberetning i The Grand Design (2010) er at hans teori tilsier at mange universer ble skapt fra ingenting uten at noe overnaturlig vesen grep inn. I stedet oppsto disse universene naturlig fra naturlovene.

Dette illustrerer Hawkings teoretiske tilnærming. Tanken om flere universer er en ide som jo ikke kan bekreftes. Hvis det hadde vært mulig, ville de jo ha vært vårt univers. Men Hawking trodde vel så mye på vakre teorier som på eksperimentell bekreftelse.

Det er en fristelse som minner om før-vitenskapelig gresk fysikk, der tanken om evige kretsløp var så viktig at planetbanene bare måtte være vakre sirkler. Når det ikke stemte, ble de fikset på slik at de besto av sirkel på sirkel. Dette var tilfellet helt til Kepler i 1609 viste at banen til mars faktisk var en ellipse.


Ikke falt for fristelsen. Hawkings mest kjente teori er den om stråling fra svarte hull. Siden den heller ikke er bekreftet, og kanskje heller ikke kan bli det, så er det ikke blitt noen pris. Nobelkomiteen har heldigvis ikke falt for fristelsen til å belønne vakre teorier.

Hawking som filosof og vakre teorier kom også opp i P2s program Abels Tårn for noen år siden. Et lytterspørsmål var om hvordan universet er blitt til av seg selv og et annet om hva «ingenting» er. Disse spørsmålene henger nøye sammen, og jeg, som var invitert til å delta i panelet, insisterte på å ha med en filosof i dette programmet som vanligvis ellers bare har med naturforskere.

Men hvorfor en filosof? Jo, fordi Hawking og Mlodinow skriver allerede på den første siden i boka The Grand Design: «Hvor kom alt dette fra? Trengte universet en skaper? De fleste av oss bruker ikke mye tid på slike spørsmål, men nesten alle tenker på dem en gang i blant. Tradisjonelt har dette vært spørsmål for filosofien, men filosofien er død. Filosofi har ikke holdt følge med moderne utvikling i vitenskap og særlig ikke i fysikk. Naturvitere er de som må ta stafettpinnen videre i vår søken etter kunnskap.»


Ild inn i ligningene. Nå sier filosofen Derek Parfit i Why Anything? Why This? fra 1998 dette: «Noen fysikere antyder at ved Big Bang så fulgte denne første hendelsen kvantemekanikkens lover ved at det var en tilfeldig vakuumfluktuasjon. Det ville forklare hvordan Universet begynte å eksistere fra ingenting. Men det som fysikere kaller et vakuum er ikke egentlig ingenting. Vi kan spørre hvorfor det eksisterer og hvorfor det har det potensialet som det har. Med Hawkings ord: Hva er det som puster ild inn i ligningene?»

Fysikerne avviser filosofene og filosofene har ikke så mye til overs for fysikerne. Det ble en interessant debatt der vi var ganske enige om at Hawking er ganske grunn her og at hans «ingenting» langt fra er fravær av alt.

Som enda en illustrasjon på nettopp det så siterer boka Albert Einstein på at: «det mest uforståelige ved universet er at det er forståelig». Hawking og Mlodinow svarer med denne plumpe selvfølgeligheten: «Universet er forståelig fordi det er styrt av naturlover, det vil si at dets oppførsel kan modelleres.»


Milevis fra Einsteins dybde. Det sier mye om Hawkings ganske grunne filosofi. Han er milevis fra Einsteins dybde slik han må ha undret seg over hva som kan være opphavet til naturlovene, og hvordan det kan ha seg at lovene er slik at vi mennesker kan fatte dem.

La oss anerkjenne Hawking for hans enorme bidrag til teoretisk fysikk, og så kan vi la hans filosofiske utsagn langsomt gå i glemmeboken.

Gå til innlegget

Å finne igjen de filosofiske røttene

Publisert nesten 4 år siden

Selv er jeg glad for at jeg fikk gløden for vitenskap før jeg fikk et forhold til kirken.

Kirken som fornuftens fanebærer, Joachim Kleiven (Vårt Land 7. september)? Ja slik burde det være, men i beste fall mener kirkesamfunn flest ingenting om slikt, så det er nok en lang vei å gå. Og selv er jeg glad for at jeg fikk gløden for vitenskap før jeg fikk et forhold til kirken.

Da Kristus fant meg som 16-åring og jeg ga opp min gryende ateisme, var jeg allerede overbevist om at det var teknologi og naturvitenskap som var min vei. I ettertid har jeg skjønt at slik ble jeg spart for å måtte forholde meg til de anti-vitenskapelige strømningene som også er i kirken.

Som student i Trondheim i 70-årene var det lite snakk om å integrere troen med naturvitenskap. Men det var en og annen som snakket om Francis Schaeffer, den amerikanske teologen som hadde base i Sveits. Jeg grep begjærlig fatt i hans tanker og leste hver eneste bok han ga ut.

Uovertruffen. Schaeffer hadde en uovertruffen evne til å koble troen med 70-tallets tidsånd. Han kunne forklare hva den gryende relativismen betød og hvordan den utfordret sannhetsbegrepet. Men det var to punkter han ikke var så god på. Det første var forholdet mellom vitenskap og tro. Det andre var et område der mange av oss protestanter har en blind flekk, nemlig tenkere fra tiden før reformasjonen.

Etter hvert opplevde jeg en rik tilfredsstillelse i å arbeide med teknologien og fysikken for medisinsk avbildning. Dét å utforske skaperverket ble også en form for gudstjeneste. Men samtidig lå fortellingen om konflikten mellom vitenskap og kirken der som et bakteppe. Den ble markedsført så godt at mange i kirken også trodde på den. Det skulle ta meg enda noen år før bl.a. Bjørn Are Davidsens myteknusing skulle gjøre meg klar over at det i stor grad er en oppkonstruert konflikt.

Byttet mening. Det beste bildet på nettopp dét finnes hos den franske fysikeren og historikeren Pierre Duhem. Han arbeidet seg bakover gjennom vitenskapshistorien og skrev høsten 1903, som de fleste andre, at mellom antikken og 1600-tallet skjedde det ingenting av betydning i fysikk. Men bare et halvt år etter, da han hadde funnet hvordan da Vinci og Galileo bygget på århundrer av forskning ved universitetet i Paris, hadde han fullstendig byttet mening.

Duhem hadde avdekket at det var nettopp de som hadde funnet at bevegelse var masse ganger fart – impetus – som de kalte det. Det var ikke Galileo. Moderne vitenskap bygde altså på den kristne middelalderen, den var ikke oppstått som et brudd med den. Dette endret helt Duhems videre forskning og hans funn reflekteres nå i alle seriøse historikeres beretning om vitenskapens opprinnelse.

Rik arv. Så når Kleiven snakker om den litt diffuse størrelsen som kalles kirken oppfordrer han vel egentlig til en tilsvarende gjenoppdagelse av den rike arven av kristne tenkere fra middelalderen og inn i vår tid. Der er vi helt på linje. Tiden burde være moden for at selv protestanter kan forholde seg til katolske tenkere også nå, selv de fra moderne tid. 

Mange i kirken har funnet tilbake til meditasjons- og retreattradisjonen de siste tiårene. Det hadde vært fantastisk om vi også kunne bli stolte av våre røtter innen tenkning og filosofi!

Gå til innlegget

Det er gode grunner til å si at moderne vitenskap startet minst 300 år tidligere enn det er vanlig å tro. Men at mysteriet omkring julen og Jesu fødsel skal ha noe å si for fremveksten av naturvitenskap, det er vel en drøy påstand?

Kronikk i Vårt Land 15.12.2014 ved Sverre Holm, Professor UiO og NTNU, og Bjørn Are Davidsen, sivilingeniør og forfatter. Begge tilknyttet Skaperkraft

En vanlig måte å fremstille historien på er å si at grekerne bygde på Babylons vitenskap, at araberne kombinerte det med indisk kunnskap og at Europa overtok dette i renessansen. Til slutt fremsto moderne vitenskap. I dette bildet står renessansen for en gjenoppdagelse av det greske som var blitt holdt nede i middelalderen. Dette kan kanskje ha noe for seg når det gjelder kunst og kultur. Men det stemmer absolutt ikke når det gjelder naturvitenskap.

Moderne vitenskap er i stor grad et brudd med en svært så imponerende gresk tenkning. Selv om vestens naturfilosofer i starten tok til seg Aristoteles og andre greske filosofer, vokste det mellom det 13. og 15. århundre fram en kritisk refleksjon overfor denne tradisjonen. Noe skulle det ta tid å endre, som Aristoteles’ skille mellom den fullkomne himmelske fysikken utenfor månens sirkel og den ufullkomne jordiske innenfor. Andre ting var enklere, som forutbestemmelsen i et syklisk historiesyn. Ideen om at det var mulig å tenke seg logisk fram til hvordan naturlover skulle være, som at vakuum var umulig eller at planeter måtte gå i sirkler siden det var den perfekte bevegelse, ble også forkastet. Det mest bevaringsverdige var ideen om at naturen var styrt av lover og ikke av gudenes luner. I gresk tenkning riktignok bare for astronomien, men uansett som uttrykk for skapergudens rasjonalitet.

I Paris i 1277, det fremste vitenskapsmiljøet på den tiden, ble det med pavens velsignelse satt fokus på at deler av Aristoteles’ fysikk brøt med kristen teologi. Et punkt var motsetningen mellom Aristoteles evige verden og Bibelens ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”. Det er dette som i dag har fått sitt vitenskapelige uttrykk i Big Bang. Et annet punkt var at hendelser og livsløp var forutbestemt av planeter og stjerner. En bieffekt av dette var at man unngikk en determinisme som ikke fungerte godt sammen med vitenskapelig nysgjerrighet og selvstendig forskning. Mens det har vært vanlig å oppfatte Kirkens beslutninger i 1277 som uttrykk for at kirken var motstander av vitenskap, har synet på dette endret seg det seneste århundret.

Den som for alvor satte oss på et annet spor var den franske fysikeren og vitenskapshistorikeren Pierre Duhem. Han var den første på mange hundre år som faktisk leste originalskriftene til middelalderens glemte tenkere som Jean Buridan og Nicole Oresme. Deres tanker finnes hos Kopernikus og Galileo, men uten at det refereres til dem. Slikt står til stryk ut fra dagens standard for vitenskapelig publisering, men var nok mer vanlig da. Duhem kom til at hvis det er ett årstall som skal markere begynnelsen på vitenskap, så må det nettopp være 1277.

Ideen om at middelalderens kirke hadde stor betydning for vitenskap finner vi i dag hos sentrale vitenskapshistorikere som Edward Grant, David Lindberg og Ronald Numbers. Men ser det ikke ut til at fysikere som Stephen Hawking, Neil deGrasse Tyson og Michiu Kaku har lest dem når de prøver seg på popularisering av vitenskapshistorien. Det er dessverre lett å tro at hvis man kan vitenskap, kan man også dens historie.

Men en ting er hva grekerne tenkte om verden, noe annet og viktigere er hvorfor de gjorde det. Verdensbildet var preget av et syklisk historiesyn der hendelser og ideer gjentar seg i et evig kretsløp. De var også et stykke på vei inspirert av et animistisk og panteistisk natursyn. Objekter hadde innebygde tendenser og søkte seg mot sin naturlige plass som for eksempel når steiner faller mot jorden. Samtidig skilte man mellom ganske rotete bevegelser på den ufullkomne jorden og de fullkomne i himlene.

Debatten om dette var viktig for å koble teologisk og naturfilosofisk tenkning i vesten. Selv om det i en periode var til dels mer avansert tenkning innen det arabiske kulturområdet, var det vanskeligere å få en grunnleggende aksept for naturlover. I denne kulturen forble vitenskap og religion adskilt, noe som etter hvert gikk ut over vitenskapen. Den ungarsk-amerikanske benediktermunken og fysikkprofessoren Stanley Jaki setter det på spissen som at vitenskapen der opplevde enda en dødfødsel slik det var skjedd i den greske kulturen før dem.

Bare i Vest-Europa fikk naturvitenskapen en virkelig fødsel og ble levedyktig. Moderne vitenskap kunne dermed vokse fram og spre seg til alle verdensdeler. ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss” står det i begynnelsen av Johannes-evangeliet. Jaki sier at denne unike hendelsen var avgjørende for vestens tro på at historien ikke går i evige sykluser. Det er jo heller ikke uten grunn at dette også markerer starten på vår tidsregning.

Jesu fødsel sammen med skaperøyeblikket er de skjellsettende punkter i historien som mer enn noe annet førte til en overbevisning om at historien har en begynnelse og en slutt og at det ikke er forutbestemt hva som skal skje. Det klare skillet mellom en rasjonell Skaper og skaperverket tilsier at fysikken er den samme overalt både i himmelen og på jorden og at den er mulig å forstå. Overbevisningen om at Skaperen hadde frihet til å lage skaperverket på mange forskjellige måter, men samtidig hadde lagt lover inn i det, ga også en motivasjon til å foretrekke observasjoner og eksperimenter fremfor lenestoltenkning om hvordan verden skulle fungere.

Dette er skapelsens, inkarnasjonens og julens mysterier slik de griper inn i historien om vitenskapens tilblivelse. Det kan nok likevel ta tid før vi får julesangen om at moderne vitenskap ble født i Betlehem.

 

[Les mer i Stacy Trasancos, Science Was Born of Christianity: The Teaching of Fr. Stanley L. Jaki, 2013]

Gå til innlegget

Betlehemsstjernen

Publisert over 6 år siden

Betlehemsstjernen, hva var den egentlig? Hvis vi skal ta forfatterne i det nye testamentet på alvor og tro at de faktisk beskrev det de så, om enn farget av sin tids vitenskapelige forståelse, hva kan det ha vært?

Det synes umiddelbart ganske merkelig at det skal ha vært et objekt som plutselig dukket opp i øst, beveget seg langsomt og så viste seg over Betlehem slik som det står i Matt 2.1-2 og 9: "Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»" og "Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var."

Bildetekst: Giotto di Bondone (1267–1337): Vismennenes tilbedelse. Legg merke til kometen rett over stallens tak, antageligvis inspirert av Halleys komet som viste seg i 1301.

Jesu fødsel ble etter beste evne tidfestet i år 525 av munken Dionysius Exiguus ved at Jesu omskjærelse ble satt til 1. januar år 1. Det er litt uklart hvordan tidspunktet på året ble fastlagt, men en forklaring jeg har hørt er basert på antagelsen om at profeter alltid døde på sin unnfangelsesdag. Siden Jesu korsfestelse var regnet til å være 25. mars, skulle det da tilsi 25. desember. Men det er flere teorier for hva Betlehemsstjernen kan ha vært:

  1. Tre sammenstillinger av Jupiter og Saturn i år 7 f. Kr. på henholdsvis 29. mai, 29. september og 4. desember. Denne teorien går tilbake til den persisk/jødiske astronomen/astrologen Masha'allah ibn Atharī (740–815 ) og er også fremmet av David W. Hughes, "The Star of Bethlehem", Nature, des. 1976. Han mener at Jesus ble født mellom de to siste konjunksjonene, i oktober år 7 f.Kr.
  2. En sammenstilling av de tre planetene Jupiter, Saturn og Mars i februar i år 6 f.Kr.. Johann Kepler (1571-1630) likte denne hypotesen og regnet ut at slike konjunksjoner bare skjedde så sjeldent som én gang hvert 805. år.
  3. Stjernen kan også ha vært en nova eller supernova. Nova-teorien stammer fra den franske jesuitten og astronomen J. F. Foucquet (1665-1741) som hadde funnet kinesiske observasjoner av et fenomen som varte i over 70 dager i år 5 f.Kr. Det er mange som støtter den teorien bl.a. Mark Kidger i boka "The Star of Bethlehem: An Astronomer’s View, Princeton University Press, 1999.
  4. En komet ble først nevnt av kirkefaderen Origenes (185 – 254) og dette er den tidligste kjente teorien for hva stjernen kan ha vært.

Colin Humphreys er professor i materialteknologi ved Cambridge universitet, men med en sterk interesse for tidfesting av bibelske hendelser. Jeg har hørt ham foredra om tidfesting av utgangen av Egypt og han har også skrevet artikler i Nature om når Jesu korsfestelse fant sted. Men når det gjelder Betlehemsstjernen så argumenter han for at det som kinesiske skrifter dokumenterer fra år 5 f.Kr. egentlig er 70 dager med observasjon av en komet og ikke en nova. Hans argumenter er:

  1. Han mener, ved hjelp av eksperter i kinesisk, at observasjonen fra år 5 f.Kr har blitt feillest til å være en nova når det egentlig er en komet.
  2. Det er bare en komet som kan bevege seg slik som nevnt i Matteusevangeliet, ikke novaer eller supernovaer.
  3. En komet er blitt avskrevet fordi den som regel ble tolket som et tegn på at noe negativt skulle skje. Men han viser til at det rundt år 0 er mange eksempler på at de ble tatt som tegn på positive hendelser, som Jesu fødsel, også.

Humphreys mener at det egentlig var tre astronomiske tegn som ledet opp til Jesu fødsel og som ledet vismennene: Først de tre konjunksjonene av Jupiter og Saturn i år 7 f.Kr, så trippelkonjunksjonen av Jupiter, Saturn og Mars i februar år 6 f.Kr og til slutt kometen som var synlig i perioden 9. mars til 6. april år 5 f.Kr.

Så hvis denne hypotesen stemmer feirer vi jul på litt feil tidspunkt, selv om jeg ikke tror at en endring av tidspunktet for jul er noen opplagt vinnersak.

Kilde: Colin J. Humphreys, The Star of Bethlehem - a Comet in 5 BC - and the Date of the Birth of Christ, Q. Jl R. astr. Soc. (1991), 32 , 389-407

Bilde fra Wikipedia. Denne artikkelen ble først publisert på kollokvium.no

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
22 dager siden / 8276 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 6230 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
17 dager siden / 3343 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
12 dager siden / 2601 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 2139 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 1920 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
10 dager siden / 1694 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
6 dager siden / 1641 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
6 dager siden / 1521 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere