Shoaib Sultan

Alder: 46
  RSS

Om Shoaib

(Klippet og tilpasset fra Wikipedia-profilen):

Shoaib M. Sultan (født 22. desember 1973) er en norsk-pakistansk organisasjonsmann, samfunnsdebattant og politiker.

I september 2011 ble han ansatt som rådgiver med ansvar for kartlegging av høyreekstreme miljøer hos Antirasistisk Senter.

Tidligere var han ansatt som generalsekretær i Islamsk Råd Norge i perioden 2007–2010, et råd han tidligere var valgt inn i som sekretær (2002-2005).

Han stilte også til fylkes- og kommunalvalget i Oslo i 2011 som tredjekandidat for Miljøpartiet de Grønne, og er valgt som andre vara for Harald August Nissen etter første vara Hanna E. Marcussen.

I tillegg sitter han i det regjeringsoppnevnte religionspolitiske utvalget som ledes av Sturla Stålsett, i brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus, og har sittet i utvalget ved Universitetet i Oslo som utredet et mulig Senter for islamske studier ved universitetet.

Han har vært aktiv i integreringsdebatten, og skrevet en rekke artikler om dette og flere andre temaer.

Han skriver også bloggen "Muslimen" på http://www.shoaib.no/muslimen

Følgere

Islam på norsk

Publisert rundt 8 år siden

Den norske debatten om islam og muslimer er i for stor grad påvirket av språkføring på engelsk. På tide at norsk islamdebatt faktisk føres på norsk?

I diskusjoner rundt mitt tidligere innlegg om sjaria har det avstedkommet en rekke helt andre diskusjoner, blant annet på Facebook. Det handler om hvordan man skriver ulike begreper. Jeg bruker nemlig denne skrivemåten (sjaria) bevisst (en gradvis utvikling hos meg også) heller enn det mer brukte «Sharia». 

Poenget er nemlig at «Sharia» er en skrivemåte tilpasset engelsk. Jeg mener at islamdebatten i Norge blir for mye påvirket av engelske uttrykk og skrivestil. det handler også om man ser på dette som noe fremmed uansett, eller om man er klar til faktisk å snakke med norske muslimer om islam som en del av det norske livssynsmangfoldet.

Et annet vanlig innslag i debatten er bruken av stor bokstav. Med mindre man innleder setningen med det ser jeg nemlig ingen grunn til å skrive «Islam» eller «Muslim», på norsk blir det altså islam og muslim. Snakker vi noensinne om "Kristendom" eller "Kristne"?

Noen misforstår og ser på det som en gest som skal handle om respekt, noen muslimer tror også det. Jeg ser dog ikke på dårlig språkføring som særlig respektfullt. På samme måte snakker vi om sjia- og sunni-muslimer, ikke «Shia-» og «Sunni-»muslimer.

Det er langt fra noen omforente standardiserte skrivemåter enn så lenge på mange av disse tingene, bortsett fra dette med stor bokstav da. Men nettopp da er det kanskje på tide at norsk språkråd kommer på banen, og kommer med anbefalinger?

Det ville være interessant å høre hva andre mener om dette?

Gå til innlegget

Paven, filosofen og sjaria

Publisert rundt 8 år siden

Ordet sjaria blir av mange brukt og misbrukt grovt, men spørsmål om hva en mener om prosessen rundt lovgivning er legitimt og viktig. Hva mener man f.eks. med begrepet? For meg er sjaria det å leve i tråd med min religion, det bør være uproblematisk.

Men det er ikke dette det handler om, men om offentlig lovgivning. I et multikulturelt, eller heller multireligiøst samfunn, (noe vel ethvert samfunn er idag) hvor man også skal ha religionsfrihet og toleranse, må enhver lovgivning basere seg på felles referanserammer. (Og for de som måtte lure, joda jeg ønsker religionsfrihet og toleranse) I stor grad bygger jeg mitt syn på dette synet dette spørsmålet og denne problemstillingen på påvirkning fra diskusjonen mellom pave Benedict XVI (Joseph A. Ratzinger) og den tyske filosofen Jurgen Habermas. Denne diskusjonen har vært viktig og nyttig for meg å ha lest og fulgt, og som nok har påvirket og formet mye av mitt syn på dette spørsmålet om en plass for religiøse argumenter inn i en sekulær setting. 

LES OGSÅ: Mangel på religionsfrihet skaper hykleri

Nå er det jo slik at jeg er troende og praktiserende muslim. For meg er religion et viktig element i mitt arbeid og virke. Å hjelpe fattige og svake, å arbeide mot en uheldig utvikling i samfunnet og skape best mulige mellommenneskelige relasjoner, alt dette er ting jeg religiøst tar veldig alvorlig.

Like fullt ser jeg at mine religiøse begrunnelser ikke kan være utslagsgivende for noen andre enn meg. For at ulike religiøse personer, og ikke religiøse personer skal kunne ha en fornuftig meningsbrytning så må nødvendigvis begge kunne forholde seg til problemstillingen og bevege seg på en arena de kan ha en meningsfull samtale på.  Da er det gitt at argumentene må kunne føres på en felles arena, som nødvendigvis må være sekulær, fordi folk fra en annen religiøs tradisjon eller ikke-religiøse kan ikke forholde seg til noe som er en religiøs sannhet i en gitt tradisjon. Her må det og sies at sekulært her må forstås som ikke-religiøst, og ikke som enkelte ofte bruker det, nemlig «anti-religiøst».

Bakgrunnen for synspunktet kan imidlertid gjerne være religiøst for den religiøse. La meg illustrere med et enkelt eksempel som kanskje kan synes noe banal, men som illustrerer dette godt. Som troende muslim drikker jeg ikke alkohol. Jeg kan godt også mene at alkohol bør forbys. Jeg må ha lov til å mene dette. Ønsker jeg imidlertid at en slik lov skal vedtas av samfunnet må jeg greie å føre et sekulært argument som f.eks. kan være at alkohol fører til trafikkrelaterte ulykker, at alkoholbruk fører til vold og familietragedier etc. 

Jeg mener at islamske verdier (eller andre navn man måtte gi de samme verdier) er noe godt og sentralt for et samfunn å bygge på, men at argumentasjonen da må være på et fellesarena som da nødvendigvis igjen må være sekulær. Det vil si at det som omfattes av det jeg selv kan se som sjaria i lovgivningen er helt greit å kjempe for, enten det dreier seg om sosial rettferdighet eller ruspolitikk, men at argumentene for at vi skal kunne ha en felles dialog da må kunne føres ikke-religiøst.
Så mens jeg på en side ikke støtter lovgivning hvor begrunnelsen gis religiøst, så vil jeg gjerne delta i diskusjoner med og om de samme lovene om man greier å føre sekulære argumenter for de. Dette gjelder da lovgivning, noe helt annet er ens private liv, hvor man kan sette begrensninger og man kan ha kun religiøse begrunnelser for gitte handlinger (innenfor straffelovens rammer selvsagt) som ingen andre har noe med. 

Jeg er ikke så opptatt av om noen kaller en slik samfunnsutvikling det ene eller det andre. Men for å bruke det overnevnte eksemplet, betyr det da at man har innført sjaria om vi evner å skape et samfunn hvor man forbyr alkohol fordi man forstår dens skadevirkninger? Avhenger sikkert av øyet som ser og hjernen som tolker.   

Gå til innlegget

Mangel på religionsfrihet skaper hykleri

Publisert rundt 8 år siden

Et menneske kan ikke tvinges til å tro.

Mohamed Abdishazan løfter opp en meget viktig problemstilling (Vårt Land 09.01.)  vedrørende retten til å skifte tro. Vårt Land har også hatt flere artikler som har løftet dette frem, som innlegget fra Hanan i Galilea (Vårt Land 02.01.). Problemstillingen handler i korte trekk om muligheten muslimer har til å gå fra troen. Dette kan enkelte steder medføre straffereaksjoner, endog dødsstraff.

Jeg stiller meg i så måte helt bak felleserklæringen fra Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke om retten til å skifte tro. For meg har denne saken to ulike perspektiver, viktig på hver sin måte. Det ene handler om retten den enkelte har til å skifte tro, dette diskuterer Abdishazan grundig og godt. Men religiøst sett er det for meg minst like viktig hva et slikt forbud gjør med de som er innenfor, de som fortsatt tror. Hva slags samfunn skaper vi da?

Ikke tvang til tro. Et menneske kan ikke tvinges til å tro, for meg er denne enkle sannheten enkelt og tydelig definert i muslimenes hellige bok, Koranen: Det er ingen tvang i religionen (2:256). Man kan selvsagt tvinge noen til å si at de tror, men dette blir kun falskt, og gagner hverken de troende muslimene eller de som skremmes fra å si at de ikke lenger tror. Ei heller er det slik at Gud er avhengig av at noen skal tro. Hva oppnår man så ved å straffe noen som ikke lenger har troen i sitt hjerte? Kun en ting, hykleri.

Det er heller ikke slik at dødsstraff for frafall er en forståelse som har vært dominerende i de store muslimske massene gjennom tidene. Ofte må vi også se på hva som legges i begreper. Gjennom tidene har mye av denne diskusjonen egentlig dreid seg om forræderi, og ikke frafall i seg selv. Hvorvidt dette er riktig eller feil er en annen diskusjon, men det blir feil og uærlig når man blander dette sammen med frafall. Nå skal det sies, enkelte tolker selv det å stå frem som eks-muslim som forræderi, en tolkning jeg mener er helt horribel og feil. Med fare for å gjenta meg selv, «det er ingen tvang i religionen», og å tvinge noen til å la være å snakke om og være åpen om sin tro, kan ikke sees på som noe annet enn nettopp «tvang i religionen.»

Forsure. Men samtidig opplever man som muslim at når man er skarpt uenig med en del av de eks-muslimene som Abdishazan løfter frem (Ayaan Hirsi Ali, Wafa Sultan og Maryam Namazie) så møtes en ofte med å bli plassert i samme kategori som mennesker som ønsker å ta livet av dem. Dette er grep som kun er med på å forsure og forvanske debatten. Det må være mulig å kritisere en del av standpunktene disse fremmer uten at man tas til inntekt for noe annet. Her er jeg helt enig med Abdishazan.

Med til historien om vold mot folk som har forlatt islam ved et norsk asylmottak hører det også med at en lokal imam har dratt ut og snakket med folk og tatt avstand fra voldsbruken. Her er jeg enig med Abdishazan i hans krav om at det er en uttalelse som strekker seg ut til at man gjør dette i praksis.

En ting som er av interesse er at muslimske fanatikere og folk som hater islam ofte har en islamforståelse som ligner på hverandre. Den deles altså ikke av den store majoriteten av muslimer.

Gå til innlegget

Eurabiske fantasier

Publisert over 8 år siden

Nå tror jeg Eurabia tankegangen er litt på vikende front, allerede før 22/7, men at nedslagsfeltet blir smalere gjør ikke kjernen av de som tror på dette mindre overbevist, snarere tvert imot. Hver enkelt av oss har ansvar for å stå opp og si imot.

For mange var terrorangrepet 22. juli første gang de kom i kontakt med begreper som Eurabia, noen andre av oss har levd med dette noe lenger. Jeg gjorde et søk på et klipparkiv på ordet Eurabia, første gang det forekommer er i en Aftenposten-artikkel i 1985. Dette dreier seg imidlertid om noe helt annet enn slik ordet brukes i dag, om parlamentarikere som støtter arabiske land i Europa (tilsvarende noe slikt som Israels venner på Stortinget i dag), ikke mulig å tenke i dag uten at det gjøres om til en konspirasjon, men altså mulig på 80-tallet.

11. september. Det er i verden etter 11. september 2001 at vi møter det Eurabia-fenomenet vi tenker på i dag. Oftest i den kristne pressen, først etter utgivelsen av en bok som het Eurabia, skrevet av Bat Ye’or (som betyr Nilens datter) som er pseudonym for Gisele Littman. Littman har vært på universitet i London og Sveits, men har så vidt jeg har funnet ut av ikke en universitetsgrad. Men hun brukes som kilde for mange akademikere, og ikke minst her hjemme var hun en sentral inspirasjonskilde for den tidligere stortingspolitikeren fra Høyre, Hallgrim Berg, i hans bok/pamflett Amerikabrevet.

Littman er en egyptisk jøde som flyttet til England, og er gift med en engelsk historiker. Hennes første bøker handlet om ikke-muslimske minoriteter i muslimske (arabiske) land. Senere har hun gått over til å fokusere på den muslimske minoriteten i Vesten, hovedsakelig Europa. Hun anklager europeiske ledere for å ha gått med på å gjøre Europa til en del av et arabisk overherredømme. Europeisk politikk ovenfor Israel er en viktig komponent her, samtidig som man snakker om en islamisering (snikete eller ikke) av Europa.

Protestbrev. Her har jeg lyst til å trekke frem et poeng av den israelske fredsaktivisten Adam Keller, (en av grunnleggerne til Gush Shalom – ”fredsalliansen”) som sendte et protestbrev til den israelske forleggeren av Littmans bok om Eurabia.

Han skriver: ”I 1886 skrev den franske antisemitten Edouard Drumont ”jødisk Frakrike” (La France Juive), som skapte et marerittaktig bilde av et Frankrike dominert av jøder. Dette var hatets frø som gjorde at de franske makthaverne under okkupasjonen av Frankrike så lett samarbeidet med nazistene i massemordet på de franske jødene.  Bat Ye’or (Altså Littman) følger i disse beryktede fotsporene til Drumont med å skape et falskt marerittaktig bilde av et Europa dominert av arabere og muslimer.”

Ikke akkurat lynskarp. Blant andre viktige forfattere i denne sammenheng er den italienske forfatteren og journalisten Oriana Fallaci (bildet), som i etterkant av 11. september 2001 skrev en rekke bøker som har blitt beskrevet som en anmelder i Aftenposten skrev var «lynskarp og kritisk». For meg fremstår bøker som sammenligner muslimer med rotter som formerer seg raskt, som mye rart. Men lynskarpt er det slett ikke.

Og etter 11. september har de «islamkritiske» bøkene kommet som perler på en snor. Jeg har lest mange av dem, og marerittaktig fremtidsbilde som Keller snakker om dekker egentlig de fleste av dem. Med muslimer i skurkerollen. Under dekke av religionskritikk har man kunnet spre disse hatefulle påstandene uforstyrret. 

Det er en video på Youtube som kan være illustrerende for nettopp slik konspirasjonstenkning. Den viser med grafer og figurer en sakte, men sikker overtagelse av Europa av muslimer. En gravalvorlig stemme lister opp de dystre fremtidsutsiktene. Problemet er bare at man har et utrolig feil bilde av virkeligheten. Alle fakta som ikke beviser det man mener, sees bort ifra.

Plukket fra hverandre. Da denne videoen hadde blitt spredd godt rundt og med over en million treff bestemte BBC seg for å ta den alvorlig. De gjennomgikk materialet med en rekke eksperter, og har bokstavelig talt plukket den fra hverandre. Omtrent alt som sies og vises i videoen er tilbakevist, og de lagde en video i nesten samme stil hvor de legger dette frem. Man tar for seg «reproduksjonsraten» i vestlige land, den prosentvise økningen av immigrasjon hvor man blander sammen alt av «utlendinger» med muslimer og størrelsen av den muslimske befolkningen i ulike land.

Løs omgang. På alle områder ser vi en løs omgang med sannheten i den første videoen, dessuten er det faktisk klare og tydelige løgner i videoen. Men for de som enten ikke har fått med seg BBCs video, eller de som er overbevist og nekter å se at det kan være en annen sannhet vil ikke denne få noen konsekvens. Men det handler altså om å selv skaffe seg kunnskap, og spre denne kunnskapen videre. Å vise til fakta og vise til sammenhenger. Det handler om å ta mange av de ubehaglige samtalene, fordi det kan være ubehaglig å si imot en del av disse som sprer slik propaganda.

Tilsynelatende. Det er også viktig å forstå hvorfor slike ideer kan bli så ”populære”. Eurabia er en enkel idé som tilsynelatende forklarer virkeligheten i en ellers litt lite oversiktelig og kompleks verden. Som en anmelder av disse bøkene skrev: «De mest populære politiske ideene er som regel de som kan forklares over en øl på en bar, eller i verste tilfelle i en pamflett.» Du kan svelge hvilken som helst av disse ideene uten å lese den grunnleggende teksten, men å lese dem vil styrke argumentene dine i en bardiskusjon.

Konspirasjonsideer. Dette er konspirasjonsteorier. De beste konspirasjonsteoriene, sies det, må ha en kjerne av sannhet i seg. Det er linjene som trekkes mellom faktaene som er konspirasjonen og hvor fantasien kommer inn, ikke de harde fakta. Dessuten, gode konspirasjonsteorier vil kunne bruke alle motargumenter som bevis på at den er riktig. Konspirasjonsteorier kan være spennende, morsomme og interessante når det dreier seg om Da Vinci koden, men de kan være veldig farlige slik vi har sett med Sions Vises protokoller.

Vikende front. Nå tror jeg Eurabia tankegangen er litt på vikende front, allerede før 22/7, men at nedslagsfeltet blir smalere gjør ikke kjernen av de som tror på dette mindre overbevist, snarere tvert imot. Ansvaret ligger da hos hver enkelt av oss til å stå opp og si imot.

-----

Sultan er rådgiver, med fokus på høyreekstremisme, i Antirasistisk Senter. Tidligere generalsekretær i Islamsk Råd.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere