Svein Granerud

Alder:
  RSS

Om Svein

Følgere

Frimodig kirke og kirkevalget

Publisert 3 dager siden

Det er svært misvisende å snakke om at nominasjonslisten kuppes. «Kuppet» består ikke i noe annet enn velgernes frihet til å endre på nominasjonskomiteens liste.

Skrevet sammen med Sverre Elgvin Lied, nestleder i Frimodig Kirke

Karl Øyvind Jordell har den senere tid fått romslig med spalteplass til å utrede sitt syn på valgordningen i Den norske kirke (Dnk), særlig valget av bispedømmeråd. Han mener den valgordningen kirkemøtet har vedtatt medfører mulighet for ulike bevegelser til å kuppe valget.

Jordell bekymrer seg særlig for det han opplever som konservative grupper, og Frimodig Kirke løftes fram som en gruppe Jordell frykter kan benytte valgreglene til å oppnå uforholdsmessig stor innflytelse. Tilsvarende kritikk mot nominasjonskomiteens liste har tidligere kommet fra Åpen folkekirke (ved Gard Sandaker-Nielsen), som i stedet ønsker seg et rent partisystem.


Bryter på dypt vann

Argumentene kan synes tilforlatelige, men konsekvensene av denne kritikken går på ganske dypt vann, dersom den tas til følge.

Et grunnleggende spørsmål å stille, er om det virkelig er sakssvarende og naturlig å ta Stortinget som modell for demokratiske prosesser i en organisasjon som Dnk. Hvilke andre organisasjoner opererer med politiske partier internt i organisasjonen? Det vanlige i organisasjonssammenheng er at demokratiske prosesser skjer gjennom organisasjonens egne interne organer. I større organisasjoner vil det alltid være forskjellige grupperinger som ser ulikt på viktige spørsmål, men det betyr likevel ikke at disse grupperingene danner partier, som i neste omgang skal stemmes på av medlemmene i organisasjonen.


Misvisende

Videre er det svært misvisende å snakke om at nominasjonslisten kuppes. «Kuppet» består ikke i noe annet enn velgernes frihet til å endre på nominasjonskomiteens liste, enten gjennom kumulering eller ved å føre opp andre navn enn de som nominasjonskomiteen har valgt, og at det selvfølgelig er mulig å samordne dette. Alternativet er et rent partisystem der kirkepartiene har forhåndskumulert hvem som skal inn, noe som gir mindre frihet til den enkelte velger. At man på nominasjonslisten risikerer å gi stemmer til personer som man selv ikke er enige med, er noe som kan slå tilbake begge veier.

De fleste vil være enige i at kirkens primære virksomhet skjer i lokalmenigheten. Partisystemet er noe som vil svekke lokalmenighetens mulighet til innflytelse.

Et rent partisystem (som Åpen folkekirke ønsker seg) ville også gi Åpen folkekirke en urettmessig fordel, da dette er den eneste aktøren som allerede innehar en solid partistruktur.


Fullstendig politisering

Ønsker vi en tilsvarende situasjon som i Svenska kyrkan? Der råder det en tilnærmet fullstendig politisering av kirken på sentralt nivå ved at de politiske partiene har sine avleggere i Kyrkomötet, og dermed styrer hvilke vedtak som blir gjort internt i kirken. Dette er langt fra den modell Frimodig Kirke ønsker for Dnk. Vi tror vi har mange med oss.

Kirken ikke bare en organisasjon, men en teologisk størrelse. Skriftens ord om hva kirken er, har også konsekvenser for hvordan den skal organiseres. En økende politisering gjennom kirkepartier er neppe noe som vil fremme en solid og Skriftbasert teologisk forankring av hvordan Dnk skal organiseres framover.

Om man ikke ønsker seg en politisering av kirken i kirkepartier, men at lokalmenighetene får innflytelse, kan man markere dette ved å stemme på nominasjonslisten.

Gå til innlegget

Frimodig kirkevalg

Publisert 2 måneder siden

En kan ha ulike meninger om hva som er en sunn utgave av kirkelig demokrati,­ men Jordell bør leve godt med at også Frimodig kirke utfordrer til engasjement og deltagelse.

«Ved årets valg er det uklart om ikke-­partiet Frimodig Kirke vil anbefale», skriver Karl Øyvind Jordell i Vårt Land 29. mai. Innlegget har overskriften «Velgerne kan lure seg selv», og Jordell er svært skeptisk til den anledning velgerne har til å kumulere kandidater ved det kommende kirkevalg. Han mener det tryggeste for velgerne er å velge «et parti», det vil si Bønnelista eller Åpen Folkekirke.

Jordell må respekteres for sitt sterke engasjement for kirkevalget. Hadde han kikket innom Frimodig Kirkes hjemmeside, ville han også hatt kjennskap til at Frimodig Kirke åpent har lagt ut en anbefaling til sine medlemmer. Det er rett at Frimodig Kirke er et «ikke-parti». Frimodig Kirke er derimot et nettverk som har som hovedformål å gi støtte og veiledning til ansatte og frivillige medarbeidere i kirken.

De som fortsatt ønsker å utføre sin ­tjeneste på basis av klassisk kristentro – også når det spørres om ekteskap – har i Frimodig Kirke et felleskap som vil gi frimodighet til fortsatt tjeneste. Vår arena er tjenestens hverdag i menigheten. Bibelen og kirkens bekjennelse er en trygg basis for denne tjenesten. Frimodig Kirke er ikke et kirkepolitisk parti. Det er derfor ikke aktuelt å stille egne lister ved kirkevalget. Men det forhindrer selvsagt ikke at også vi ønsker å ta del i det kirkelige demokrati og bidra til at det velges gode folk til både bispedømmeråd og andre organer i Den norske kirke. Derfor anbefaler vi medlemmer og støttespillere til å gi sin stemme til kandidater som står for de verdier vi ønsker skal være bærende i vår kirke.

En kan ha ulike meninger om hva som er en sunn utgave av kirkelig demokrati,­ men Jordell bør leve godt med at også ­Frimodig kirke utfordrer til engasjement og deltagelse.

Svein Granerud, styreleder i Frimodig kirke

Gå til innlegget

Når slaget står lokalt

Publisert 6 måneder siden

Riksmedia har hjulpet Spjelkavik menighetsråd til å nå ut med sin holdning til ansatte som ikke uten videre kan sam­arbeide på alle nivå med sine kolleger. En «kan ikkje tillate at teologiske spørsmål som er avgjorde på høgare nivå blir satt på spissen 
lokalt».

Det dreier seg selvsagt om den nye vigsels­liturgien og kirkemøtets vedtak om at kirken skal gi rom for samkjønnet vigsel. At det først og 
fremst er i lokalmenigheten en må forholde seg til de ­utfordringer som den nye virkeligheten 
påfører ­kirken, er det flere av oss som tidlig varslet. For dem som har en samvittighetsbundet overbevisning om hva som sant og rett i denne ­saken, er det krevende å stå i samarbeid med kolleger og menighetsråd som har den motsatte holdning. Dette gjelder for begge sider i den konflikten dette faktisk er.

Flertall av verdens kirker. 

I Frimodig Kirke har vi som vårt primære oppdrag å være nettverk til støtte for ­ansatte og frivillige som tjener med ­basis i kirkens ­klassiske syn. Dette er et syn vi ­deler vi med det store flertall av verdens kirker. Forutsetningen for å bli stående i kirkens tjeneste, er at det – i samsvar med kirkemøtets vedtak – gis reelt rom for å utføre tjenesten i samsvar med sin overbevisning. Det innebærer at det 
i ord og handling vises respekt for dem som har en ­annen overbevisning enn hva en selv har. I ­Spjelkavik har en av prestene valgt å si opp sin stilling.

Menighetsrådets leder skriver i Vårt Land at en prest framfor sin egen samvittighet bør være 
opptatt av hva menigheten kan tåle. Krevende ­signaler å forholde seg til for unge mennesker som vurderer om de skal utdanne seg til tjeneste i ­kirken!

Toleranseevnen utfordres. 

Når to motsatte syn begge skal ha rom der hvor kirken lever sitt ­hverdagsliv, utfordres toleranseevnen i lederskap og kollegarelasjoner. Toleranse uttrykkes ikke i ­påtvungne kompromisser, men i at det gis respekt og rom for å tale og handle i samsvar med det en opplever seg forpliktet på. Både prester og ­andre ansatte har forlatt sin tjeneste etter kirkemøtets vedtak. At en står i motvind fra majoritets­holdningene i samfunnet, er én sak. Det avgjørende spørsmål er om en kan stå i kirkens tjeneste uten å måtte ofre sin integritet.

Situasjonen i Spjelkavik viser nok en gang at det er på lokalnivå en bærer belastningen med ­konflikter i kirken. Signalene fra Spjelkavik ­bidrar ikke uten videre til optimisme med tanke på ­samholdet i lokalmenigheten. Frimodig Kirke ­utfordrer biskoper og kirkeledelse til å være på ­banen med veiledning og klar tale om hva en venter av lokalt lederskap i kirken. Det er nødvendig når samhold og tjenestefellesskap i lokalmenigheten settes på prøve.

Gå til innlegget

Vi må stå sammen i Normisjon

Publisert over 3 år siden

Det er viktig for Normisjon å stå sammen med alle som deler vår teologiske basis og profil.

Av: Anne Birgitta 
Langmoen 
Kvelland (Generalsekretær Normisjon), Svein Granerud (Avdelingsleder 
Normisjon)

Kirkevalget høsten 2015 skapte uro i kirkelandskapet. I Normisjon ble vi av regioner og foreninger utfordret til å gi råd om hvordan en bør forholde seg rundt om i lokale fellesskap.

I november ble det sendt ut en fire siders veiledning til alle ­lokale fellesskap i organisasjonen. Vi har også hatt et par korte­ innlegg i pressen. Siden det fortsatt kommer spørsmål om hva som er Normisjons retning i denne­ situasjonen, vil vi her oppsummere vårt ståsted i dette.

For det første ønsker vi å snakke og leve slik at homofile og deres familier­ opp­lever respekt og kristen medmenneskelighet. Det samme gjelder alle som har et annet syn i denne saken. Dette er en vanskelig sak som rører ved dype sider ved mennesker og kirkens liv.

Samtidig ser vi at Bibelen ­taler klart i denne saken, og vi deler en forpliktelse på Bibelen og kirkens bekjennelse som binder oss. Vi holder fast at det i Bibelen­ er bare én forståelse av ekteskapet: at det er det livslange samlivet mellom mann og kvinne, offentlig bekreftet ved løfte. I dette står vi sammen med det store flertall av verdens kirker.

Vi ber alle Normisjon-fellesskap holde fast ved kirkens klassiske lære og bruke forkynnere som forplikter seg på denne. Vi oppfordrer alle lokalt om å søke sammen med andre fellesskap og menigheter som deler kirkens klassiske lære.

Vi vil ha vårt hovedfokus på å bygge sunne og sterke lokale felleskap med omsorg og rom for alle, uavhengig av kirkemedlemskap.

Vi ser at noen folk i Normisjon har meldt seg ut av Den norske kirke. Vi respekterer og støtter dem som ut fra sin samvittighet gjør et slikt valg. Samtidig vet vi at mange ikke vurderer kirkemedlemskapet sitt nå. Det er mulig å være med i Normisjon med begge disse holdningene.

Fra folk som har meldt seg ut av Den norske kirke, får vi spørsmål om Normisjon vil opprette trossamfunnsregister, slik Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet har gjort. At noe slikt kan skje i framtiden, kan ikke utelukkes. 

Men i den nåværende situasjon er det ingen samling i organisasjonen bak et slikt tiltak. Fokus for Normisjon er å bygge levende og bibeltro fellesskap som ser ansvaret for en verdensvid ­misjon. Dette har vært fokus frem til nå, og dette vil være fokus videre.

Om et initiativ til trossamfunns­register skulle tas på regionnivå, er det noe en har juridisk og formell anledning til. Vi drøfter disse spørsmålene sammen i vårt lederforum. Vi legger en åpen holdning til grunn og mener at vi kan stå sammen selv om vi har ulik oppfatning av spørsmålet om kirkemedlemskap.

Det er viktig for Normisjon å stå sammen med alle som deler vår teologiske basis og profil. I en krevende kirkesituasjon oppstår lett fragmentering og påfølgende marginalisering av grupper som egentlig hører sammen.

De som deler kirkens klassiske forståelse av ekteskapet, utgjør en stor del av det aktive kristenfolk i Norge. Vi vil være med å bygge nettverk som gir styrke og frimodighet til alle som vil være med å løfte fram Bibelens lære og kristne verdier i samfunnet vårt.

Først publisert i Vårt Land 17.2.2016

Gå til innlegget

Løse kanoner – lite treffende om Normisjon

Publisert rundt 7 år siden

Løse kanoner er skumle saker, de kan gå av til feil tid og treffe feil mål.

Leder i Norges KFUK-KFUM, Øystein Magelssen, finner billedbruken «Løse kanoner» passende etter Normisjons generalforsamling. Det er et enkelttema fra strategisamtalen som gir ham behov for å gå kritisk ut mot Normisjon, slik han også gjorde det etter å ha deltatt i Norkirken Drammens jubileumsfeiring for få år siden.

Av Normisjons ca 1200 lokale voksenfellesskap regner 26 seg som forsamlinger, altså vel to prosent. I  8 – 10 av dem forrettes dåp. Langt de fleste døpes til medlemskap i Den norske Kirke, i samsvar med avtale om Dåp i bedehusforsamlinger, inngått 2011 mellom Den norske Kirke (v Bispemøtet) og NLM, ImF og Normisjon.

Framveksten av forsamlinger og menigheter innenfor de lutherske organisasjoner, gjenspeiler en tid hvor geografisk tilhørighet for mange betyr mindre enn før. Isteden søker en fellesskap hvor en deler teologisk profil, gudstjenesteform, utadvendt profil, har tilbud til barn og unge m.m. Noen steder møtes dette behovet av lokalmenigheten i DnK, andre steder er det kanskje en Normisjons-forsamling som møter behovet for fellesskaps-mangfold. Som Magelsen skriver, er Normisjonsfolk mange steder nøkkelpersoner i lokalmenighetens arbeid. Slik vil det fortsatt være. Men det er trist at han med sin fartstid i kirkelige lederoppgaver ikke ser behovet for å ha et bredere fellesskapstilbud i en tid hvor så mye er i endring. Og det undrer at han så selvsagt betrakter folkekirkens kontaktflate som totalt overlegen den som en kristen organisasjon kan ha.

Det er rett at folkekirkens berøringsflate er stor. Kontaktflatens verdi avleses likevel ikke i statistikk over berøringspunkter, men i hva en berøres av når kontakten er der. Den viktigste kontaktflate er hverdagens mange møteplasser hvor tro og Jesus-etterfølgelse er synlig og troverdig. Dette er et fokus i Normisjons forsamlinger, og vi ønsker flere av dem. Hvis vi sammen når flere, er ikke det noe å glede seg over? Og er det «svært problematisk ut fra kirkelæren» at sakramentene forvaltes i en slik forsamling? Normisjon har ingen ambisjoner om å etablere seg som eget kirkesamfunn, slik Øystein Magelsen skriver.

Men vi ser at mange unge kristne fort blir sakramentsløse, om vi ikke legger til rette for sakramentsforvaltning i nye forsamlinger. Forkynnelse og all nådemiddelforvaltning i Normisjon skjer under tilsyn fra organisasjonen. Dette tilsynet er forankret i vår forpliktelse på Guds ord og den Lutherske bekjennelse, slik den er basis for Den norske Kirke. Felles lære forener, ulike ordninger splitter ikke (jfr. Confessio Augustana art. 7). Med vår læreforpliktelse og vårt misjonsoppdrag er Normisjon festet i Kirkens basis og oppdrag. Bildet av den løse kanonen oppleves lite treffende. Men hvor festet i Skrift og Bekjennelse glipper, er sammenligningen i høy grad relevant. Med det for øyet undrer det oss at Magelsen velger Normisjon som angrepsmål.

PUBLISERT  PÅ VÅRT LANDS DEBATTSIDER 18. JULI SOM SVAR PÅ MAGELSSENS INNLEGG. DET LIGGER OGSÅ SOM KOMMENTAR I MAGELSSENS TRÅD. MEN REDAKSJONEN FANT AT DET OGSÅ BURDE VÆRE EGET INNLEGG

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3202 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 2406 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2342 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
12 dager siden / 2331 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1787 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1608 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1479 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1380 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere