Espen Goffeng

Alder:
  RSS

Om Espen

Følgere

Håndtrykk for fred

Publisert 8 måneder siden

Det handler ikke om håndhilsing. Det burde være så åpenbart at det ikke skulle være nødvendig å si. Det handler om forskjellsbehandling.

Hele håndhilsedebatten i ­etterkant av han som ikke lenger fikk jobbe ved Ekeberg skole (Vårt Land, 8. ­august) har blitt omtrent så fascinerende som man kunne forvente. Men det er gledelig å se et par Ap-folk gå ut og si at avgjørelsen var riktig. Good on you. Det er en fin markør å banke ned i jorda.

Håndhilseplikt. Det jeg ser mest av – merkelig nok – er en eller ­annen ­variant av «er det så nøye med et håndtrykk, da?» «Er det håndhilseplikt ­plutselig?» er også populært. «Det finnes mange måter å gjøre ting på» er der. Og det siste er jo riktig. De to første høres såpass grunne ut at det er ­fristende å mistenke at de er litt på trass.

For dette handler ikke om håndhilsing. Det burde være så åpenbart at det ikke skulle være nødvendig å si. Det handler om forskjellsbehandling. Man hilser forskjellig på kvinner og menn.

Motivet er selvfølgelig også viktig. Igjen burde det være åpenbart. «Hei, jeg heter Ahmed. Jeg har basillskrekk, så jeg vil helst ikke ta noen i hånden». Dette ville det ikke blitt reagert på. Og det av gode grunner. For det første er det ikke skillende. Det gjelder alle.

For det andre er ikke motivet en konservativ, kjempereligiøs bronsealdertankegang som skiller på hvordan du behandler folk. Merkelig nok er det igjen slik at de som burde bære ­arven av bevegelsene som har blitt kvitt slik tankegang, nå er de samme som ­unnskylder den. Og om det ikke er så 
nøye, er det ikke bare å håndhilse, da?

Et klart språk. Det er mange måter å gjøre ting på. Men hvert samfunn ­finner sine normer. Dette er nød­vendig for at vi skal ha et klart språk med hverandre, og at vi skal oppnå noe i nærheten av å være et «vi». For det må vi oppnå og bevare. Og den harde sannheten går omtrent slik: Et samfunn som har bestemt seg for hvordan de vil gjøre ting, har all mulig rett til å kreve at de nyankomne skal rette seg etter normene det har tatt flere hundre år å komme frem til. Dette bør være en selvfølge, verdensomspennende.

Eller for å si det litt mer generisk: ­Ankommende tradisjoner kan ikke kreve og bør ikke forvente at ­bofaste tradisjoner bøyer seg mer enn de vil. Og det å ikke forvente reaksjoner når slikt kreves og forventes, vitner om en ­veldig flortynn kunnskap om 
mennesker.

Espen Goffeng, forfatter og kranglefant

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere