Haakon Omejer Sørlie

Alder: 0
  RSS

Om Haakon Omejer

Kirkelig interessert med særlig engasjement for religion, politikk og menneskerettigheter

Følgere

Råtner kirken på rot? - hvem sprer råten?

Publisert 21 dager siden - 322 visninger

Listhaug har en særlig evne til å skape konspirasjon og engasjement. Hvorvidt hennes utspill burde stå uimotsagt er selvfølgelig et spørsmål. Gi henne respons kan være et middel for å stanse råteangrepet, under forutsetning at hun vil forstå.

Av flere gode innlegg har også prost Trond Bakkevig gitt en god og vettug tilbakemelding. Ikke minst i forsøk på at Listhaug bør forstå at en ikke kan separere kristendom og politikk, men se at det er en sammenheng.

Listhaug påpeker at kirken har blitt en arena for politikk i stedet for å forkynne den kristne tro.  Bakkevig skriver så riktig, av og til sneier bibeltekstene innom saker som også er politisk relevante. Da bør presten si noe om det.

Videre noe viktig. Kirken engasjerer seg i viktige etiske anliggender. Bibelen forteller at Gud ser verden fra fattiges, undertrykte og forfulgtes perspektiv, og her er faktisk noe av det viktigste i all forkynnelse. Å tolke dette inn i en politisk kontekst er misforstått, men berører selvfølgelig samfunnet som politisk forvalter balansen (u) mellom fattig og rik, ut fra politiske føringer basert på demokratiske valg.

Spennvidden mellom politikk og kristendom har flere paralleller, mennesket i fokus. Bakkevig nevner også krig og flukt. Innledningsvis har prosten et viktig poeng i engasjementet for innvandrere og asylsøkere. Det er helt riktig at dette ikke handler om  en restriktiv eller liberal innvandringspolitikk. Det handler om beskyttelse av dem som flykter fra krig og undertrykkelse. De internasjonale avtaler som Norge har underskrevet er blitt til etter smertelige krigserfaringer, og skal ivareta alle menneskers verd og rettigheter, uavhengig av tro og meninger. Alle skal omtales og behandles som enkeltmennesker, og ikke som gruppe. Antisemittismens historie bør ha lært oss hvor lett det er å lage skremmebilder av andre og grupper av andre, og hvor farlig det er.

Dette er Bakkevig på sitt beste. Men det kommer likevel  en skygge over hans nærmest evangeliske ytringer.

Bakkevig nevner ikke med ett ord om vårt lands deltakelse i internasjonale operasjoner i utenlandsoppdrag, gjennom vårt Nato-medlemskap. Her oppstår en forgiftet tilstand, på den ene siden, omsorg for asylsøkere og flyktninger, og den andre, Norges deltakelse i bombing og krigføring i Midtøsten, og dermed medskyldige i en del av elendigheten. Dette er en dobbeltmoral som også Bakkevig burde innse. Her krysses skillelinjene i religion og politikk, og Dnk er hermetisk tause om dette dilemmaet. Selv preses i bispemøtet, (erkebiskop) Helga er rimelig tilbaketrukket i sin omtale av asylsøkere og flyktninger, men det kommer noen "grynt" i ny og ne. Her har kirken mye å svare for, og i dette spørsmålet  kan faktisk kirken bli smittet av eget råteangrep i distansen mellom liv og lære. Kristendommen er en ren pasifistisk lære. Her kan en lære mye av pave Frans. Han har en genuin evne til å evangelisere politikk. Omsider har den katolske kirke tatt et sluttoppgjør mot dødsstraff, og i alle internasjonale konflikter henvender han seg jevnlig for å finne fredelige løsninger gjennom forsoning og forbrødring. En bør heller ikke glemme at kristne også er samfunnsborgere, og stemmer ved valg. Pavens innflytelse er fortsatt stor, og selv om de katolsk troende ikke alltid vender det riktige øret til, er pavens taler og prekener jevnlig rettet til mennesker av god vilje, også i denne verden.

Selvfølgelig er klimaspørsmålet også et religiøst anliggende, det handler om skaperverket. Det er vårt felles ansvar, ikke et emne som har politisk suverenitet. Klima og miljøspørsmål går på et felles ansvar av fundamental art hvor politikerne dessverre  kan bidra til å forsure engasjementet ut fra ulike interesser, ikke minst økonomi. Pavens rundskriv Laudato Si burde implementeres i en felles økumenisk plattform for alle kristne.

Når dette er sagt kan en undre seg over det pågående veivalg til Krf. Det eneste ideologiske veivalg for kristne eller med interesse i den retning, må jo være i sosialistisk favør, et regjeringssamarbeid mellom Krf, Ap, Sp,(Sv og R) Kristne på høyresiden kan umulig finne mange sammenfallende interesser forbundet med ideologi, tro, økonomi og etisk plattform i noen av disse partier. Det mest naturlige veivalg for kristne velgere må jo være i sosialistisk favør, både for å ivareta økonomi, etiske spørsmål og innsatsen for de mest sårbare i samfunnet og en innvandring og flyktningepolitikk basert på økonomiske forutsetninger.Her skulle vi ha litt å gå på.

Uansett vil ikke kirken råtne på rot, det virker mer som en ønsketenkning. Så lenge evangeliet forkynnes politisk kommer sannheten frem, og som det står i Skriften: "Hver den som er av sannheten hører min røst."

Gå til innlegget

Salmeskatten

Publisert 22 dager siden - 79 visninger

Betegnelsen brukes ofte om salmeboken som kom ut i 2013. I og for seg dekkende og velment. For dem som er glad i poesi kan en finne mange godbiter her. For hvem salmeboken er en skatt er muligens et større spørsmål, med unntak av kirkegjengere, men som regel får man den utdelt ved evt. kirkebesøk, så en slipper å ha den med selv.

Hvor mange husstander som har salmebok er det neppe ført statistikk over, men jeg vil tro det virker noe overdrevent å tro at den har blitt et folkeeie. For noen generasjoner siden var det relativt alminnelig og comme il faut å ha både bibel og salmebok i bokhyllen.

Noe tid etter salmeboken ble lansert, ble den presentert i sin helhet i NRK hvor ulike kor og grupper rundt om i landet hadde sunget inn hele boken. En oppsiktsvekkende og storstilt satsing. Men at salmeboken fortjener en slik presentasjon gjør den så absolutt, tross alt med gamle og nye salmer er det jo til sammen 991 inklusivt liturgiske hymner og litanier. Alle salmene er ikke fra 15-1800 tallet, faktisk er det også mye nytt. Noen av de eldre salmene er forsøkt tilpasset en noe mer tidstilnærmet språkdrakt, men mange av disse har jo en form og billedspråk som er vanskelig å tilpasse - men uansett gir de en del uttrykk for religiøse opplevelser, holdninger, følelser og bilder som ikke direkte virker tilgjengelig å forholde seg til i 2018.Det er ikke lenger allment å synge salmer i hjemmene. Salmeboken er for det meste i bruk i kirkelige sammenhenger som gudstjenester, dåp, konfirmasjon, bryllup, gravferd osv.

Skulle en av ulike årsaker oppsøke en gudstjeneste ett eller annet sted i landet vil en om ikke annet bli konfrontert med avsynging av 6-7 salmer. Gjennom et kirke eller kalenderår skulle en på den måten bli presentert for en god del av salmebokens innhold. Jeg skal ikke uttale meg så mye utover hovedstadens grenser, men oppsøker en forskjellige kirker og menigheter er det et påfallende mye bruk av såkalte "kjernesalmer" som går igjen og igjen. Ofte tilpasset generasjonen mellom 65 -110 år. Jeg unner absolutt denne generasjonen å få noe gjenkjennelig. Det er også påfallende at det rundt om i de ulike menigheter, så består de kirkebesøkende av godt voksne mennesker, og stort sett er generasjonen mellom 30-50 en mangelvare, ofte i menigheter med 4-5000 mennesker i soknet. Bildet varierer noe ved konfirmasjonstider, da lyses ofte de bakerste benker opp av vordende konfirmanter med medbrakt mobil - som har "kirkeplikt" med tilstedeværelse i så, så mange gudstjenestebesøk for å bli konfirmert. Kirketukt er ikke helt avskaffet, men den skaper jo en viss balanse i mye annet i bransjen.

Tilbake til salmene. Ved dåp er det utrolig lite variasjon i salmevalget. Som regel er det tre salmer som går igjen, nr 586, 591 og 582. For evt. lesere som ikke har salmeboken for hånd er det: Fylt av glede, Det skjer et under, og Milde Jesus. Ikke noe galt i disse tekstene eller melodiene, men det finnes også mye annet å velge. For de to nyeste av de nevnte har Kjell Mørk Karlsen en utrolig fin melodi til bl.a 591 og dessverre ukjent for mange, så har Ragnar Søderlind også skrevet et mesterstykke av en melodi til 586, men for å høre den må en oppsøke Paulus kirke i Oslo, hvor den er i bruk.

Som inngangssalme har nr. 548, Jesus Frelser vi er her, en tendens til å være en gjenganger. Den er jo harmløs og tilforlatelig. Dog vil en mulig mer utenforstående, søkende få seg et støkk ved å ta fatt på andre vers. "vår formørkede forstand kan jo ikke sannhet kjenne" - det er jo relativt heavy kost å få konstatert ved gudstjenestens innledning, og særlig hvis en er uforberedt på en slik "diagnose" før en i det hele tatt har kommet i gang, til og med før syndsbekjennelsen. Ikke nok med det, i tredje vers fortsetter teksten med "vekk oss opp av sløvhets dvale" - her er kanskje det ene avhengig av det andre, men lite egnet til å skape relasjon om samvittigheten ikke er helt tilsmusset i forkant. Apropos diagnoser kan også nevnes oppdateringen av salmen, Jesus din søte forening å smake fra 1984. Her står i 3. vers: "Å måtte Jesus mitt allting kun være, jeg er dessverre så splittet og delt" her er vi også tett på en diagnostisering. Heldigvis er teksten endret i nyeste utgave (2013)

For kanskje å få med en av høytidene, så er jo Grundtvig en kjær salmedikter for mange, også prester. Det skal på ingen måte feies under teppet at Grundtvig er en formidabel poet, og han har en uttrykksform som få kan måle seg med. Kommer vi til pinsen er det svært mange, også her i landet som ikke kommer utenom nr. 232 "I all sin glans nu stråler solen." Her bobler Grundtvig nærmest ukontrollert over i pinsefryd utfoldelsesevne og glede i alle poesiens farger.  Derimot kan en få seg litt av en alterasjon i 6. vers, "I Jesu navn da tungen gløder hos hedninger så vel som jøder, i Jesu-navnets offerskål forenes alle tungemål. I Jesu navn skal tone da det evige Halleluja!" Uten tvil er selvfølgelig Grundtvig et barn av sin tid, og preget av strømningene i tiden, og helt uvitende om at snart 200 år i etterkant ville slike benevnelser kategoriseres som diskriminerende, intolerante, og nærmest mobbing. Skulle en av de nevnte kategorier uforvarende dukke opp i en gudstjeneste hvor denne ble sunget, ville en neppe tro at en hørte eller leste riktig. Jeg tror med fordel at dette verset kunne sløyfes.

Ideelt sett skal gudstjenesten først og fremst planlegges av prest og kantor. Kantor har et særlig ansvar for de musikalske, men det er vanskelig å komme utenom at tekstene er like viktige som gode melodier. Her kan en lure på i hvilken grad dette arbeidet blir prioritert? Det er svært mye som kan tyde på at samarbeidet omkring en gudstjeneste lett kan drukne i annet arbeid, og mulig at kantorene ikke alltid er konforme med hovedutfordringen. Salmene i gudstjenesten må henge nøye sammen med tekstene for den enkelte søndag. Dvs. salmene må gjenspeile tekstens innhold i poesi, slik at det blir en rød tråd mellom tekst og salmer. Dette er ikke noen enkel eller lettvint jobb, men fordrer faktisk en grundig forståelse av tekster og uttrykk i poesi. En kunne faktisk etterlyse nok et fag i kantorutdannelsen, nemlig teologi. Stort sett har prester, diakoner, kateketer monopol på dette, men kantoren er også avhengig av teologi for å få tilstrekkelig innsikt og forståelse  av søndagens eller anledningens tekster, og dermed en bedre kompetanse i vurdering av salmevalg. Menighetsfakultetet gir ut hvert år et salmeforslag til alle søndagene i kirkeåret. Utarbeidelsen går til forskjellige menigheter, hvor prester, kantorer m.fl. står for  forslaget. For mange er nok dette et hjelpemiddel, men ved nærmere innsyn er heller ikke dette alltid full match, og da kan det skorte på skolering.

Salmene utgjør en vesentlig del av gudstjenesten, og dermed en sentral del av forkynnelsen, og praktisk talt det eneste sted i samfunnet hvor det synges offentlig. Hvis salmene skal velges ut fra rent subjektive kriterier, ved at den kan jeg, eller den er ny for menigheten og har vanskelig melodi, da har man ikke et uløselig problem, men igjen et spørsmål om hvor mye og hvor ofte menighetene blir kjent med salmeboken. Burde det settes av tid til menighetsmøter m salmepresentasjon? Kirkekaffe er en god arena for å kunne presentere salmer, kanskje en eller to pr. gang. Ikke minst at prestene også f.eks redegjorde for tekstene til nærmeste søndag, og forklare salmevalget knyttet til tekstene. Kantor kunne øve inn melodien med de tilstedeværende.

På den måten ville salmeboken kunne komme i bruk som en helhet, og etter hvert ville det oppdages at her er virkelig en skatt, som en kanskje ikke har ant omfanget av, nnærmest om en skattejakt. Her hviler et særlig ansvar også på kateket og diakon i forholdet til konfirmantene. Salmer er for den generasjonen ikke særlig "coolt" - men forklar dem sammenhengen og gå ut fra tekst. I 9. og 10. klasse på ungdomsskolen inngår tekstanalyse i norskfaget. La salmene bli en utfordring i den sammenheng ved å la konfirmantene analysere tekstene, og faktisk på den måten bli kjent med grunnmaterialet.

Salmeboken er kanskje den viktigste poesikilde vi har i dagens samfunn, og fortsatt upløyet mark. I og med det fortsatt leses bøker og er interesse for litteratur og poesi, så er det lite som hindrer at også salmene kan bli et folkeeie, og dermed også en skatt.








Gå til innlegget

Ny biskop i Stavanger

Publisert 29 dager siden - 152 visninger

Det er med en viss undring å lese nominasjonen til ny biskop i Stavanger fra stedets bispedømmeråd. De fem nominerte er sikkert utmerkede til å bekle bispeembede, men det er ett navn som mangler: Torstein Lalim.

Lalim har ved flere anledninger vært nominert ved ulike ledige bispestoler. Som folkets favoritt tidligere i år dukket hans navn opp igjen, og håpet ble tent om at Den norske kirke kunne få en biskop av et sjeldent format, så vel teologisk, sjelesørgerisk, som forkynner, og ikke minst en administrator og konfliktløser av formidabel karakter.

Et nærliggende spørsmål presser seg frem, hvordan har Stavanger bispedømmeråd klart  å unngå og nominere Torstein Lalim?

Lalim har en omfattende tjeneste i Den norske kirke. Mange vil nok huske abortstriden fra åttiårene. Den forplantet seg også til kirken. Daværende sokneprest i Balsfjord, Børre Knudsen ble fradømt embetet som sokneprest etter en lang og  opprivende situasjon i lokalsamfunn og menighet.

Rent kirkelig må det også kunne sies å være et betydelig paradoks at en prest blir fradømt embetet ved å stå for sin kirkes lære i en markert og betydelig motstand mot den vedtatte abortlov. (Her snakker jeg ikke om virkemidler og metoder.) Dette står stikk i strid mot hva kirken står for og lærer, om vern av det ufødte liv, skapelsen, ekteskapets hovedformål og ideal, i kjærlighet å skape liv. Abortstriden fikk et navn, Balsfjord.

Som en skjebnens ironi ble Nobels fredspris dette året gitt til Mor Teresa. Det er vanskelig å glemme hennes hilsen i nobelforedraget til daværende statsminister Gro Harlem Brundtland:" Har dere ett barn for mye i Norge, så har jeg plass til alle uønskede i barnehjemmet jeg leder i Kalkutta."

Som 24 åring ble Torstein Lalim personlig utpekt av daværende biskop i Oslo, Andreas Aarflot til å overta sokneprestembetet i Balsfjord. Av erfaring på dette tidspunkt var Lalim ordinert og deretter marineprest i Feltprestkorpset med Akershus Slottskirke som hovedarena. En kunne kanskje tenke seg at bakgrunnen fra forsvaret var en gunstig faktor som ga visse forutsetninger for å bli sendt til et vepsebol som Balsfjord. Men det ble uten forsvaret i ryggen som skjold og verge. At Torstein Lalim må ha uante evner og egenskaper, så vel menneskelig som faglig, og en integritet av dimensjoner er få forunt i en alder av 24 år. Lalim maktet det! Åpne ideologiske, kulturelle, emosjonelle og religiøse sår gror langsomt. Noen vil også være infisert. Lalim  tok fatt på oppgavene, bygget broer, skapte relasjoner, forsoning, forbrødring, og fremfor alt som fredsskaper. En skal være varsom ved å sende barometeret til topps, men det er i nærheten av et under å kunne mestre en slik situasjon.

Etter fire år i Balsfjord var menigheten igjen blitt menighet. Striden hadde lagt seg, men hadde også fått flere til å se kirke og menighet med nye øyne, og nytt sinn. Barn ble døpt, konfirmanter, bryllup, gravferd ble etter hvert en naturlig del av  menighetens liv. Samlingen om gudstjenester viste også tydelige tegn til liv. Flere som lenge hadde holdt seg unna stridens midtpunkt vendte tilbake, og menigheten var i vekst.

Etter fire år i Balsfjord ble Lalim res.kap. ved Bragernes kirke i Drammen. En del av perioden også som fungerende prost. Deretter til et oppdrag som skulle kvalifisere til ytterligere utfordringer i Vår Herres vingård. Han ble administrerende direktør ved Lovisenberg i Oslo. Siden 2011 er Lalim prost i nedre Romerike prosti.

Med den bakgrunn og erfaring Torstein Lalim har synes det nærmest oppsiktsvekkende at han ikke allerede er en del av bispekollegiet. Hans forkynnelse er sterk og sentral, Kristus-orientert. Han er ikke konservativ i betydningen konservert, men evnen til å relatere budskapet til dem det er skrevet for, i ulike tider, kulturer, generasjoner, og til de søkende, også med ulikt politisk ståsted. Torstein Lalim er også en sjeldent dyktig liturg, som evner å få liturgien som et forkynnende bindeledd mellom ord og sakrament. I denne sammenheng må også nevnes hans genuine evne til å velge salmer i gudstjenesten. Han ser sammenhengen  mellom poesien i salmene som gjenspeiler de ulike tekstene, og dermed får gudstjenesten ned hele sitt innhold en helhet. På denne måten vil også salmeboken fremstå som en salmeskatt.

Den norske kirke trenger kvalifiserte biskoper,  og enhver tid har sine utfordringer og behov. Muligheten til å få Torstein Lalim som biskop i Stavanger burde ikke Stavanger bispedømmeråd la gå fra seg. Dette valget vil også gå over i historien. 


Gå til innlegget

ASYLMOTTAK I BØMLO?

Publisert over 1 år siden - 2149 visninger

Hareide utfordrer Listhaug - vil hjelpe flere flyktninger å komme til Norge.

Det er utrolig hva et forestående valg kan utløse av frimodighet og taleførhet. I dagens kronikk i Dagbladet runger et "Effata" fra Bømlo. "Jeg og KrF har hele tiden vært opptatt av å hjelpe her og der. Det er på tide at norsk asyl- og flyktningpolitikk handler mer om denne kombinasjonen." Hareide vil først og fremst ha et taktskifte i norsk asylpolitikk, hvor vi må hjelpe mer til i områdene som rammes hardest av store migrasjonsbølger. Det vises til færre asylsøkere til Norge enn noen gang. Hareide understreker, av denne grunn har vi personer som kan gå inn i mottaksapparat, mye kompetanse som Italia behøver nå. Noen av disse personene kan dra til Italia og hjelpe dem i situasjonen landet er i nå. Det virker noe uklart -så langt, om hvem Hareide egentlig ønsker å hjelpe, om det er Italia eller flyktningene? Som kjent for de fleste er mottaksapparatet i Italia fullstendig sprengt. Da var det kanskje nyttigere å opprette et asylmottak i Bømlo med en luftbro fra Italia.

Overstyre Dublin-konvensjonen er et edruelig og konstruktivt forslag. I avtalen står det at vi kan sende tilbake asylsøkere til første mottaksland, men ikke at vi må. KrF ønsker et europeisk initiativ hvor alle land i Europa ser bort fra det ene modale hjelpeverbet for å hindre tilbakesending til første mottaksland. Hareide understreker også at flere land enn bare Norge må være med på avtalen. Dermed blir belastningen for Italia og Hellas som mange flyktninger først kommer til, mindre.

Bra Hareide! Når har du tenkt å fremme dette forslaget? Skal du bevare troverdighet bør du snarest fremme dette initiativet gjennom internasjonale kanaler, både FN, Europarådet, EU, flyktningeorganisasjoner m.fl. Dette forventes av deg og forplikter, ellers kan fallhøyden både for partilederen og partiet bli stor. Her må det bli en felles europeisk dugnad.

La deg ikke forføres av Listhaug,tenk økologisk. Hennes listige "velkommen etter"- til hva? Innvandrings- og integreringsministeren har lenge løftet frem betydningen av å hjelpe flere asylsøkere der de er. Ministeren er  samtidig klar over at "der de er" fullstendig er utbombet. Telt, proviant og nødutstyr har allerede hjelpeorganisasjoner og frivillige forsøkt å få på plass, der det har vært mulig. Men flyktningene kan vanskelig hjelpes der, slik det er nå.Det er ynkelig av Listhaug å antyde migranter som økonomiske lykkejegere. Slik skapes fort holdninger av negativ art, og setter søkelyset i en helt annen retning enn mennesker som er i nød, elendighet og fare. Her fremmer ministeren en dobbeltmoral som ikke er finurlig, men direkte gjennomsiktig og simpel.

Her er mye ros til Hareide og ditt initiativ, men skal dette balansere bør partilederen og partiet bli minnet om at nå har dere i fire år vært støtteparti for regjeringen, og først en drøy måned før valget vises det sanne jeg ?

Dette handler om integritet og troverdighet både for partilederen og partiet. Det forplikter!

 

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Syversens formaning
av
Berit Aalborg
rundt 10 timer siden / 731 visninger
5 kommentarer
Redelig maktkamp
av
Øystein Blymke
rundt 12 timer siden / 79 visninger
0 kommentarer
Verdt å prøve
av
Vårt Land
rundt 20 timer siden / 287 visninger
4 kommentarer
Vil vi ta på oss ledertrøya?
av
Lisa Sivertsen
rundt 20 timer siden / 155 visninger
0 kommentarer
Armenerne i en brytningstid
av
Egil Sjaastad
rundt 20 timer siden / 87 visninger
0 kommentarer
Hva visste kirken?
av
Torleiv Austad
rundt 20 timer siden / 468 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Når man kaster "et bein" til flokken.....
rundt 2 timer siden / 296 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kan kristne drive vitenskap?
rundt 2 timer siden / 377 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
På feil frekvens
rundt 2 timer siden / 321 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Ich habe genug!
rundt 2 timer siden / 794 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Hvor salig er den lille flokk?
rundt 3 timer siden / 461 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Verdt å prøve
rundt 4 timer siden / 287 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 4 timer siden / 1797 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 4 timer siden / 475 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 5 timer siden / 475 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kjønnsforskning og ideologi
rundt 5 timer siden / 196 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 5 timer siden / 1797 visninger
Les flere