Sandra Borch

Alder: 0
  RSS

Om Sandra

Stortingsrepresentant Senterpartiet

Følgere

Hårek Elvenes og Høyres forsvarsbløff

Publisert 2 måneder siden - 1029 visninger

Elvenes må ta seg en runde ut til avdelingene og igjen få høre de utfordringene de med skoen på sliter med. Elvenes overser alle soldatene han prater med som er villig til å ofre livet sitt for forsvar av landet vårt og som uttrykker en bekymring.

Hårek Elvenes sitt skarpe angrep på Senterpartiet avslører flere grove misforståelser, både om situasjonen i Forsvaret og om Senterpartiets forsvarspolitikk.

I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2018 bevilget partiet 1 milliard mer til Hæren og 300 millioner mer til Heimevernet enn regjeringen. Dette er midler som vil gi Norge et sterkere forsvar, og midler som vil bidra til en større balanse mellom drift- og investeringskostnadene for Forsvaret. Midler som vil bidra til økt treningsaktivitet og økt kampkraft. Dette er noe Senterpartiet får tilbakemeldinger på er sårt nødvendig for Forsvaret, av fagpersoner i Forsvaret.

Det er tydelig at Elvenes må ta seg en runde ut til avdelingene og igjen få høre de utfordringene de med skoen på sliter med. Elvenes overser alle soldatene han prater med som er villig til å ofre livet sitt for forsvar av landet vårt og som uttrykker en bekymring. Kommentaren til Elvenes tyder på at Hårek Elvenes faktisk ikke en gang har lest forsvarssjefens fagmilitære råd. Forsvarssjefen har vært krystallklar i sin anbefaling om at Hæren må styrkes.

Senterpartiet ønsker blant annet ikke at 2. bataljon skal omgjøres fra stående styrke til mobiliseringsavdeling. Dette er et konkret tiltak som svekker reaksjonstiden til Forsvaret og landmakten. Når forsvarsministeren forrige uke uttalte at han erkjenner at vi må være klar med flere styrker raskere enn i dag så er det et paradoks at vi skal omgjøre avdelinger som er klar til strid på stående fot, til mobiliserte avdelinger.

Høyres svekkelse av landmakten er spesielt alvorlig med tanke på å sikre både folk og sentrale samfunnsinstitusjoner dersom Norge utsettes for omfattende terrorangrep og beskyttelse av kritiske objekter over lengre perioder. Riksrevisjonen påpekte allerede i fjor at hverken Politiet eller Forsvaret var i stand til å sikre viktige objekter på en god nok måte. Til tross for at regjeringen før valget hevdet at situasjonen hadde bedret seg, har Riksrevisjonen avdekket at situasjonen fortsatt er svært alvorlig. Regjeringens arbeid på dette området har vært så svak at saken må behandles på nytt i Stortinget til høsten. Senterpartiet har understreket gang på gang at når antallet objekter som trengs sikring blir flere, trenger Heimevernet flere soldater, ikke 5000 færre, slik Høyre har kjempet i gjennom. Elvenes sin påstand om at Heimevernet ikke trente overhode enkelte år er direkte feilinformasjon. Bernt Brovold som er tidligere sjef FOH og generalinspektør for Heimevernet mellom 2003 og 2009, nå medlem av Senterpartiet, kan bekrefte at Elvenes lyver.

Hårek Elvenes hevder Senterpartiet mangler 20 milliarder for å finansiere vår plan for Forsvaret. Dette er et tall Elvenes finner på. Senterpartiet har hele tiden stått ved at de de kommende budsjettene måtte økes fordi langtidsplanen ville føre til en farlig svekkelse av Hæren og Heimevernet. Senterpartiet var første parti som vedtaksfestet NATOs 2 %-mål, og vi var det eneste partiet som stod ved det under behandlingen av Forsvarets langtidsplan. Høyre og Frp ignorerer derimot blankt sine egne landsmøtevedtak som de gikk til valg på i 2017, og styrer etter en langtidsplan som gjør at Norge garantert ikke når NATOs mål for forsvarsbevilgninger innen 2024.

Vi skal være glade for at Senterpartiet hadde innflytelse på Forsvarsbudsjettet gjennom åtte år i regjering. Til tross for at Sverre Diesen i rollen som forsvarssjef kjempet for en dramatisk svekkelse av Heimevernet på 20 000 soldater, stod vi i mot.  Da, som nå, var Sverre Diesens kongstanke at man måtte ha mindre hær og heimevern, færre soldater på bakken og færre vernepliktige, og heller fokusere på missiler. Forskjellen mellom Senterpartiet i regjering og Høyre i regjering er at Diesen nå har fått gjennomslag for sitt ensrettede missilforsvar. Hadde ikke Senterpartiet bidratt til å opprettholde Heimevernet slik vi gjorde, ville vi svært raskt hatt et svakere heimevern i dag. Det er grunn til å minne Hårek Elvenes på at den største reduksjonen av Heimevernet som noen gang har blitt gjort, var under Høyres forrige regjering. Med Kristin Krohn Devold som Forsvarsminister reduserte man Heimevernet fra 83 000 til 50 000 soldater, og dette ble gjort mot Senterpartiets stemmer.

Om man ser tilbake til 2014 og handlingene på Krimhalvøya, ved den hybride trusselen som oppstod, ble det tydelig at lokal tilstedeværelse og forankring i Forsvaret er viktig. Regjeringens svekkelse av den grenen i forsvaret som sikrer nettopp dette er et paradoks fra Høyre. Norge er avhengig av at artikkel 5 skal utløses i tilfelle en konflikt. Da er vi også avhengig av å beholde kapasiteter som kjenner normalsituasjonen lokalt, og kan agere, motstå og i det minste varsle om en potensiell trussel. Heimevernet skal være overalt – alltid. Med Høyre i regjering er Heimevernet noen steder, noen ganger i stedet for overalt - alltid.

Dette handler om å bygge et troverdig forsvar som er rustet for fremtiden, og tallgrunnlaget Elvenes viser til har allerede Senterpartiet vist at vi ønsker å øke, for å sikre trygghet og beredskap for det norske folk.

Hårek Elvenes, det handler om å se fremover ikke bakover.

Gå til innlegget

Høyres svik av Forsvaret

Publisert 2 måneder siden - 1105 visninger

Hårek Elvenes, som selv sitter i utenriks- og forsvarskomiteen, viser med all tydelighet at ingen av de utallige møtene han har hatt med bekymrede soldater i Norge har gjort noe inntrykk på han. Elvenes mener tydeligvis han vet langt bedre enn de som selv har skoen på.

3. juli fremmet Hårek Elvenes fra Høyre en rekke påstander om Forsvaret som ikke kan stå uimotsagt. Det virker som om Hårek Elvenes ikke har fått med seg at det var den rødgrønne regjeringen som fremmet vedtaket om innkjøp av nye F35-fly til Forsvaret. At Høyre følger opp et vedtak de selv støttet i Stortinget, skulle bare mangle.

Å kalle bevilgningene som følger med denne investeringen for en «historisk» satsing på Forsvaret, er temmelig pompøs retorikk fra Elvenes. Når man korrigerer for ekstratildelingen til kampfly og ønsket såkalt «effektiviseringsgevinst», der penger tas internt i forsvaret for å gi de tilbake til Forsvaret, var det minimale økning er i Forsvarsbudsjettet fra 2015 til 2017. Elvenes sine pompøse uttalelser om Høyres «historiske forsvarssatsing» er derfor forsøk på sminking av tall av Elvenes, og fremstår lite sjarmerende og misvisende for det norske folk.

Hårek Elvenes, som selv sitter i utenriks- og forsvarskomiteen, viser med all tydelighet at ingen av de utallige møtene han har hatt med bekymrede soldater i Norge har gjort noe inntrykk på han. Elvenes mener tydeligvis han vet langt bedre enn de som selv har skoen på.

Ser man derimot på de konkrete grepene Høyre og Frp har gjort med Forsvaret i denne perioden sær vi at Forsvaret har blitt svekket på en rekke kritiske områder:

Andøya flystasjon legges ned, noe som drastisk reduserer Norges mulighet og evne til å ta imot allierte forsterkninger under krise og krig. Dette svekker Norges overvåkingsmiljø, og dermed Norges hovedoppgave til NATO betraktelig. Sjøheimevernet er lagt ned, noe som skaper en stor sårbarhet langs hele den verdifulle kysten vår. Videre er Heimevernet redusert med 5000 soldater. Dette i en situasjon der sikringen av offentlige bygninger og sårbare objekter er under enhver kritikk fra riksrevisjonen.

Dersom Norge utsettes for et omfattende terrorangrep har svekkelsen av Heimevernet gjort oss vesentlig mer sårbare enn vi burde være. Videre ønsket regjeringen fjerne Hærens helikoptre og regjeringen har avviklet hovedbasen for helikoptre på Bardufoss. I tillegg vil regjeringen sørge for en reell nedleggelse av 2. bataljon, noe som bidrar til at Hæren reduseres med om lag 1000 soldater. Dette vil føre til en dramatisk reduksjon i antallet norske ungdom som kalles inn til verneplikt og dermed får svært viktig opplæring i forsvaret av fedrelandet.

Norske folkevalgtes aller mest grunnleggende oppgave er å sikre norske borgere. Skal vi klare det, må vi ha et forsvar som kan forsvare Norge i et bredt spekter av kriser. Uansett om vi står overfor omfattende terrorangrep, press mot norsk grense, infrastruktur, sentrale nasjonale institusjoner, eller i verste fall invasjon, så må vi ha folk over hele Norge som er villige og trent til å kjempe for landet vårt og trygge lokalsamfunnet sitt.

 
Denne uka er det toppmøte i NATO. Under Høyres ledelse beveger Norge seg enda lenger vekk fra våres forpliktelser overfor NATO om å bruke to prosent av BNP på Forsvar. Dersom Hårek Elvenes mener alvor med sitt tilsynelatende engasjement for Forsvaret, bør han sørge for at Høyre stemmer for Senterpartiets forslag som skal behandles til høsten. Der ber vi regjeringen legge fram en opptrappingsplan for Forsvaret for at Norge skal nå NATOs mål om forsvarsbevilgninger om to prosent av BNP i 2024.

Gå til innlegget

Lat ungdom?

Publisert over 5 år siden - 743 visninger

Utspillet mitt om at norsk ungdom i dag er for bortskjemte og kravstor, har skapt debatt og det er bra.

 Jeg kommer ikke til å gå vekk fra de påstandene jeg har kommet med, snarere tvert imot. Mange unge verdsetter ikke viktigheten og verdien av å ha en jobb slik man gjorde før og vi ser at færre har jobb ved siden av studier eller i ferier. Dette mener jeg er et faresignal og et tegn på en stadig høyere forventning om at systemene vil fikse. Her er det også viktig å trekke inn foreldre og foresatte og deres del av ansvaret for å videreføre gode holdninger fra en tidlig alder.

De siste dagene har jeg møtt AUF og Eskil Pedersen i debatt og det skuffer meg stort at Pedersen argumenterer med at prosentveksten av unge uføre er veldig lav. Det er en realitet at prosentveksten av unge uføre er veldig lav, men tallet på unge uføre vokser. Dette er et faresignal som Senterungdommen tar på alvor. Vi ser i ulike samfunn at mange unge i dag er alt for lat, og at de rett og slett ikke orker å jobbe fordi trygdeytelsene er så gode. For meg og Senterungdommen handler dette om å hjelpe enkeltmennesker ut i jobb, uavhengig av hvor stor prosentandelen er. Antallet unge uføre vokser og dersom dette vil fortsette så kommer det norske samfunnet til å få utfordringer. Dette er en realitet Eskil Pedersen bør ta innover seg. I perioden fra 2011 til 2012 ble nesten én person uføretrygdet i timen. En tredel av de 7666 nye uførepensjonistene var mellom 18 og 39 år viser tall fra NAV. Vi ser at tallet på de som mottar arbeidsavklaringspenger også øker. Denne trenden må vi snu.

Jeg skal være enig med Eskil Pedersen i at vi bør forebygge mot at flere blir uføre eller ikke tar seg jobb. Høyest på prioriteringslisten er å få de unge til å fullføre den videregående skolen. Det blir viktig, men samtidig mener jeg vi må ta et oppgjør med enkelte som går under gruppen unge uføre. Jeg er sikker på at mange av disse kan jobbe. Mange vil nok også ut i jobb, og da må vi hjelpe dem. Det er fortsatt mange som snylter på systemet, og det fikk vi en rapport om for bare noen få dager siden.

Det er igjen viktig for meg å påpeke at de som har krav på stønad fortsatt skal få det. Det finnes folk som uten tvil har krav på stønad fra NAV. Det er samtidig legitimt å stille spørsmål ved økningen av antall unge som mottar stønader fra NAV. Debatten om ungdom som velger å «nave» er etter Senterungdommens mening et sykdomstegn i det norske samfunnet. På sikt kan frafallet av ungdom i arbeidslivet skape store utfordringer for bærekraften til vår fremtidige velferdsstat. 

Det er også et faktum at leger stadig oftere blir bedt om å skrive ut sykemelding for bagatellmessige forhold. Jeg oppfatter det som om stadig flere har mindre skrupler ved å utnytte systemet ved å være lat eller uærlig. Det må derfor bli strengere krav også her. Folk som har forutsetninger for å komme seg tilbake i arbeidslivet, må i størst mulig grad motiveres til det.

Tiltak og holdningsendringer er stikkord for å løse utfordringene. Arbeidsgiverne må ta et større samfunnsansvar og tørre å satse på arbeidstakere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det bør være mulig å lage skreddersydde ordninger som gjør at alle arbeidstakere kan utnytte sin arbeidsevne optimalt. Slike ordninger kan være alt fra tilpasset stillingsstørrelse og arbeidstid, universell utforming på arbeidsplassen eller tilpassede arbeidsoppgaver. Utfordringene er helt klart mange, men det er løsningene også. Vi må tak i denne gruppen nå for å få de som kan ut i arbeid.

NAV-systemet bør gjennomgå sin saksbehandlings- og oppfølgingspraksis. Flere av NAVs stønader bør ha strengere vilkår knyttet opp mot aktivitet hos mottaker. Dette med noen viktige unntak. Det er viktig at saksbehandlere kan bruke disse kravene aktivt for å få stønadsmottakere ut i jobb eller annen aktivitet. NAV må ha hovedfokus på å motivere folk ut i arbeid. Dette må gjøres for samfunnet, men Senterungdommen har en sterk tro på at denne aktiviteten er bra for selvfølelsen til hver enkelt og en glede av en aktiv hverdag.

Som politikere har vi faktisk et stort ansvar for å gi unge med nedsatte funksjonsevner mulighet til å leve av egen inntekt. Senterungdommen mener derfor at uføretrygd ikke bør innvilges til personer under 40 år med mindre det er åpenbart at personen ikke vil komme ut i arbeid. Utbetaling av økonomisk sosialhjelp må i størst mulig grad kombineres med krav om aktivitet. Senterungdommen mener kommunene bør benytte seg av lovverket som åpner for å stille vilkår for utbetaling av sosialhjelp. Dette for å unngå passivitet og vedvarende fattigdom.

Våre velferdsordninger bygger i stor grad på tillit mellom hvert enkelt menneske og samfunnet. Det er uakseptabelt når enkelte misbruker velferdsytelser og derfor er det viktig med strenge reaksjoner mot alle typer svindler på trygdesystemet. Samtidig må NAV ta hensyn til at enkelte kan gjøre feil og utvise nødvendig skjønn for å løse denne typen saker.

Til syvende og sist handler velferdsstaten om nåværende og fremtidig bæreevne. Det er et mål om å få flest mulig ut i arbeid, slik at vi blir flere som finansierer velferden. Flere hender i arbeid vil være den viktigste løsningen på våre utfordringer. For å få til dette er det viktig at alle bidrar til sitt eget og fellesskapets beste!

Gå til innlegget

EU ingen verdig vinner av Fredsprisen

Publisert nesten 6 år siden - 2419 visninger

EU har det siste år bidratt til at 25 millioner arbeidsløse, økende fattigdom, framvoksende høyreekstremisme, sosial uro, innskrenking av demokratiske rettigheter og politiske kriser, dette er momenter jeg mener ikke bør prege en fredsprisvinner.

Det er på mandag duket for utdeling av Nobel Fredspris. En pris som skal hedre og ære de som har gjort en innsats for fred. Nobelkomiteen med Jagland i spissen har i år besluttet å gi prisen til en kontorblokk i Brussel. Altså til den Europeiske Union.  Jeg mener tildelingen av fredsprisen til EU er svært upassende. EUs eksperiment med på kaste millioner av europeere ut i vanskeligheter. EUs håndtering euro-krisen har ført til stor arbeidsledighet, sosial nød og de undergraver velferdsstatene i EU-landene. Dette er langt fra stabiliserende og fredsskapende. EU fører en umenneskelig flyktningpolitikk. Desperate mennesker på flukt fra fattigdom og nød blir både drept, internert uten lov og dom og deportert for at de mange reaksjonære lederne i EU skal sikre EUs grenser. Dette er Norge dessverre en del av gjennom Schengen-avtalen. Jeg stiller igjen spørsmålet, er det verdig og riktig å gi EU denne prisen?

Jeg nevner igjen at EU har det siste år bidratt til at 25 millioner arbeidsløse, økende fattigdom, framvoksende høyreekstremisme, sosial uro, innskrenking av demokratiske rettigheter og politiske kriser, dette er momenter jeg mener ikke bør prege en fredsprisvinner. Nobelkomiteens begrunnelse er at ”Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.” I Lisboatraktaten, traktaten EU som organ er tufta på står det at medlemslandene oppfordres til å bygge ut sine militære kapasiteter. EU er inne i en kontinuerlig opprustningsprosess. Den økonomiske støtten EU har gitt gjennom sine krisepakker til land som Hellas, Spania og Italia gis med klare forbehold om at våpenimporten ikke reduseres. En rekke kriterier vedtatt av EU, med Frankrike og Tyskland i spissen opprettholder en våpenimport som i praksis innebærer at militærkostnadene ikke kuttes i de respektive landenes statlige budsjett, men derimot økes relativt sett. EU er også en stor våpenprodusent, med 32 % av eksporten av verdens våpen. I krisepakkene til land som Hellas er det en forutsetning at landene opprettholder sine våpeninnkjøp fra eksportland som Tyskland. Den stadig voksende EU-hæren kan settes inn hvor som helst i verden, uavhengig av FN-mandat. Er det verdig en fredsprisvinner?

Jeg reagerer også på timingen til fredsprisen. Fanklubben til EU argumenterer med at EU gjennom flere år har skapt fred i Europa. Det er ikke sikkert at de bosniske muslimene, som ble massakrert mens EU-landene sto og så på, er like imponert over EUs fredsinnsats på Balkan som det Nobelkomiteen åpenbart er.

Noen stiller også spørsmålstegn med hvorfor jeg går så hardt ut mot EU som fredsprisvinner, og mener jeg har et politisk motiv for å svekke EU. Svaret på det er ja, jeg har ett politisk motiv. Det politiske motivet er at jeg synes at en fredsprisvinner skal ha jobbet for fred, som veldig mange av de andre nominerte kandidatene. EU er et voksende byråkratisk system som er med på å svekke demokratiet i Europa, og som fører all makt til kontorblokken i Brussel. Det er etter min mening ikke noe som bidrar til fred. Når da politikere fra Venstre og Høyre sier at det er viktig at EU får prisen for at de skal bli mer bevisste på å jobbe for fred og demokrati, ja da blir jeg provosert. Fredsprisen skal gis til noen som bidrar til fred, ikke til noen vi mener skal bidra til fred. Det er stikk i strid med Alfred Nobel sine kriterier for utdelingen.

Jeg og Senterungdommen har i mange år ment at komiteen som deler ut fredsprisen bør være fagpersonell. Vi synes det er et problem at dagens komitè er tidligere toppolitikere. I dag fungerer komiteen nærmest som en påskjønning for en lang og tro tjeneste i norsk politikk, dette mener vi er veldig uheldig. Det kan føre til at sammensetningen av komiteen ikke blir bred nok og at en ikke får inn den nødvendige faglige kompetansen. Nobelprisen spiller en viktig rolle for fredsarbeidet rundt om i verden. For å sikre Nobelkomiteens status og legitimitet også i fremtiden mener jeg det er viktig å få et tydeligere skille mellom norske toppolitikere og medlemmene i Nobelkomiteen.

Fredsprisen er dessverre i ferd med å bli en pris man deler ut til personer eller organisasjoner som en tror vil føre til mest medieblest, det ser vi i år med EU og det så vi også når Obama fikk prisen. Om det er medieblest som er målet til Jagland og co, så lykkes de. Men viktigheten og verdien av prisen svekkes dessverre kraftig.
Senterungdommen kan ikke stille seg bak at fredsprisen blir gitt til EU. Senterungdommen oppfordrer til en boikott av fredsprisutdelingen 10. desember.

Gå til innlegget

Til alle anonyme feiginger!

Publisert nesten 6 år siden - 2532 visninger

Vet dere. Jeg har nå hatt tid til å gå gjennom kommentarene på bloggen min, etter at jeg ble tipset om at det kunne være lurt. Lurt fordi det står mye stygt der.

Og jeg skal ta et oppgjør nå, med alle dere feige anonyme der ute som skriver en rekke usaklige ting i kommentarfeltet. Her er et lite utdrag som på sikt sikkert kan bli en bok:         

• Du er pokker i meg like dum som du er kort Sandra!

• Kortvokste burde ikke være politikere, de er like kort i hodet som kroppen. Det er du et bevis på!

• Sånne kjerringer som deg gjør meg kvalm!

• Det vises at du både er kort og blond. Idiot!

• For ei forbanna kjærring du er, idiot!

• Vil det være fritak for dverger?

• Makan til piss Sandra. Du har sittet hjemme og vridd hue for å komme opp med noe du kan få medie-omtale på og så kom du opp med det her.

• Du duger ikke til annet enn å spille inn pornofilmer.

Nå tar ikke jeg meg nær noe av dette i det hele tatt. Og jeg prøver på ingen måte å få sympati. Men det jeg reagerer på er at dette er blitt et stort og utbredt problem. Det kalles mobbing, og vi ser at det særlig er utbredt på sosiale medier og særlig i kommentarfelt på blogg. Jeg har selv valgt å bli en ”offentlig” person i mitt valg om være politiker. Jeg tåler å høre det aller meste. Men til dere anonyme der ute, det er ikke alle som tåler å høre det dere klarer å lire ut av dere bak anonyme navn gjemt bak en PC-skjerm.

Og jeg blir bekymret. Svært bekymret når jeg ser på en rekke kommentarfelt til unge jenter på 15 år som blogger. Anonyme som skriver forferdelige ting om personen, og ikke om saken. Dere anonyme mobbere der ute er noe av det feigeste jeg vet av.  Dritten dere klarer å liere ut av dere er faktisk grunnen til at mange unge der ute sliter psykisk. Det er et faresignal. Jeg vil også gjennom dette blogginnlegget advare alle der ute om å blogge, særlig til de unge. I dag er det ”inn” å blogge for særlig mange unge jenter som ikke er eldre en 12 og 13 år. Her vil jeg oppfordre alle foreldre om å følge med, bloggen kan bli en arena for mobbing.

Jeg bestemte meg å skrive et innlegg om dette da jeg fikk en mail fra ei jente som fortalte om sine problemer. Dette er en fantastisk pen og vakker jente på 13 år som dessverre er blitt helt ødelagt av mobberne der ute. ” Ligger også å tenker på alle de stygge kommentarene, og hender jeg må gråte for å få det ut. Jeg tror jeg gråter hver kveld, men er kjempe takknemelig for at jeg har familie og venner som støtter meg. Jeg håper du kan gi meg noen tips hvordan du har taklet mobberne der ute?” Så anonyme feiginger der ute. Er dere fornøyd? Se hva dere gjør med unge jenter på 13 år! Nettmobbing må på dagsorden, det er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem med dagens utvikling av sosiale medier

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 1149 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nåde hos Luther - og hos Paulus, uforenlige motsetninger?
rundt 1 time siden / 412 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 1149 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 1 time siden / 2365 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1149 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 18447 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 18447 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1149 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1149 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Hva er «oppnådde resultater» i kirken?
rundt 2 timer siden / 975 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 2 timer siden / 2673 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 2 timer siden / 2365 visninger
Les flere