Kjell Skartveit

Alder: 53
  RSS

Om Kjell

Lektor ved Wang Toppidrett Uldals i Stavanger, med fagene statsvitenskap, økonomi og historie. Er aktiv i Frelsesarmeen. Foruten fagene mine, der krysningen mellom politisk teori, historie og kristendom er der jeg trives best, har jeg har en lidenskap for brassband. Blogg: Samfunnogverdier.blogg.no

Følgere

8.mars

Publisert over 10 år siden

8.MARS

Det er den internasjonale kvinnedagen, og jeg burde muligens stoppet der, men tidligere likestillingsdirektør IngunnYssens uttalelse i dagens VG gjør noe med meg. De bekrefter mine antakelser om hva som definerer vår tids tanker om mennesket.

For ifølge Yssen kommer alle kvinner med barn dårligere ut på statistikker som måler penger, fritid, karriere og lykke. Og Yssen følger opp:

 ”Dette er selvfølgelig en spissformulering. Poenget er at hvis alle kvinner hadde handlet rasjonelt, så ville de ikke fått barn. All statistikk viser at kvinne taper på det.”

Tygg litt på den nest siste setningen: ”hadde handlet rasjonelt”. Det er mye ideologisk sprengkraft i dette utsagnet. Det viser med all tydelighet både hvilke verdier som prioriteres, men mest av alt viser det hvordan venstresiden forholder seg til de som våger å velge annerledes.

For det første viser det altså hvilke verdier som oppfattes som verdifulle. Og ikke uventet er det kalde materielle størrelser som karriere og lønn. Ingenting er viktigere enn dette for Yssen. Familie er underordnet. Kvinner taper på å få barn. I penger selvfølgelig. Alt måles i penger.

Taper på det?

Hvordan er det mulig å vurdere barn slik? Tape på det? Dette minner om regnestykkene til naziregimet som viste samfunnsnytten av å ta livet av mennesker med downs syndrom.

Med et slikt utgangspunkt blir det selvfølgelig naturlig for Yssen å bruke ordet rasjonelt om forholdet til barnefødsler. De av oss som anser det å få barn, uansett økonomisk utfall, som en velsignelse, blir da irrasjonelle. Vi er altså ufornuftige, og hvem kan overlate ansvar av noe som helst til ufornuftige mennesker?

Yssens utsagn er så ekstremt at det burde reist en storm av stemmer, stemmer til mennesker som ikke finner seg i å få sin lykke omgjort til en funksjon av hva de får inn på lønnskontoen.

Gå til innlegget

Hjermanns nye kunnskap

Publisert over 10 år siden

Barneombud Reidar Hjerman ønsker kontroll med trossamfunns opplæring av barn, og mange reagerer negativt på slikt.

– Man bør ikke diskutere hijab uten også å diskutere alle former for religiøs tvang mot barn i Norge. Det er faktisk slik at vi i vårt land har mange religiøse grupper, de fleste av dem kristne, som insisterer på at barn skal uttrykke foreldrenes religion på ulike måter som kan være problematisk for barn, sier Hjermann til Aftenposten.

Spørsmålet er om vi bør bli overrasket over slike uttalelser. Hjerman vet som de aller fleste av oss hva islam går ut på. Han vet at vi der snakker om tvang i en form som er helt ekstraordinær, der barn lærer å hate jøder, de som spiser svin osv. Hjerman vet at islamske radikale har brukt barn som redskap i krig, noen gang som selvmordsbombere.

Hjerman vet at islam er en totalitær religion med fravær av tilgivelse og nåde.

Hjerman vet at æresdrapene på kvinner er en naturlig konsekvens av islam lære om ære og synd.

Hjerman vet dette.

Men Hjerman har i den senere tid lært noe mer. Han har lært at kristne ikke ser forskjell på islam om kristendom. Han hører kristne si at islam er en fredens religion. Han leser at sjefredaktør Simonnes i Vårt Land hevder at som islam har sine ekstremister, har også kristne sine. Han hører at kristne ledere hevder at islam er en fredens og kjærlighetens religion akkurat som deres kristne tro.

Er det til å undres over at barneombudet ønsker å ha kontroll med hva som skjer i søndagsskolen dersom det er kristne selvmordsbombere som utdannes der? For når vi hører hvordan kristne dialogmestere beskriver sin tro i dag, er det uten å peke på nåde, tilgivelse og frihet, men snarere med henvisning til islam og forståelse for krenkelse og terror.

Når kristne ikke lenger vet hva de tror på, men må ha åndelig påfyll fra muslimske aktivister, er det ikke annet å vente enn at barneombudet ønsker å komme på neste søndagsskolesamling for å lære mer om moderne kristendom. Den ligner åpenbart mer på islam enn det han selv lærte på barneskolen.

Gå til innlegget

Hjermanns nye kunnskap

Publisert over 10 år siden

Barneombud Reidar Hjerman ønsker kontroll med trossamfunns opplæring av barn, og mange reagerer negativt på slikt.

– Man bør ikke diskutere hijab uten også å diskutere alle former for religiøs tvang mot barn i Norge. Det er faktisk slik at vi i vårt land har mange religiøse grupper, de fleste av dem kristne, som insisterer på at barn skal uttrykke foreldrenes religion på ulike måter som kan være problematisk for barn, sier Hjermann til Aftenposten.

Spørsmålet er om vi bør bli overrasket over slike uttalelser. Hjerman vet som de aller fleste av oss hva islam går ut på. Han vet at vi der snakker om tvang i en form som er helt ekstraordinær, der barn lærer å hate jøder, de som spiser svin osv. Hjerman vet at islamske radikale har brukt barn som redskap i krig, noen gang som selvmordsbombere.

Hjerman vet at islam er en totalitær religion med fravær av tilgivelse og nåde.

Hjerman vet at æresdrapene på kvinner er en naturlig konsekvens av islam lære om ære og synd.

Hjerman vet dette.

Men Hjerman har i den senere tid lært noe mer. Han har lært at kristne ikke ser forskjell på islam om kristendom. Han hører kristne si at islam er en fredens religion. Han leser at sjefredaktør Simonnes i Vårt Land hevder at som islam har sine ekstremister, har også kristne sine. Han hører at kristne ledere hevder at islam er en fredens og kjærlighetens religion akkurat som deres kristne tro.

Er det til å undres over at barneombudet ønsker å ha kontroll med hva som skjer i søndagsskolen dersom det er kristne selvmordsbombere som utdannes der? For når vi hører hvordan kristne dialogmestere beskriver sin tro i dag, er det uten å peke på nåde, tilgivelse og frihet, men snarere med henvisning til islam og forståelse for krenkelse og terror.

Når kristne ikke lenger vet hva de tror på, men må ha åndelig påfyll fra muslimske aktivister, er det ikke annet å vente enn at barneombudet ønsker å komme på neste søndagsskolesamling for å lære mer om moderne kristendom. Den ligner åpenbart mer på islam enn det han selv lærte på barneskolen.

Gå til innlegget

Et konservativt hjertesukk

Publisert over 10 år siden

ET KONSERVATIVT HJERTESUKK

I forbindelse med den nye ekteskapsloven har konservative kristne kommet under stadig sterkere press, og kravet om å akseptere to syn i samlivsetiske spørsmål er stadig sterkere. De konservative oppleves som vrange og smålige når de f.eks ikke aksepterer tilsyn av liberale biskoper, og organisasjoner som ikke ønsker endring i arbeidsmiljøloven for å kunne beholde retten til å ansette dem de vil, blir sett på som overgripere.

Liberale kristne har blitt utfordret til å trekke nødvendige prinsipielle konsekvenser av sine synspunkt, men har til nå alltid vridd seg unna. Det eneste vi får høre er at det må kunne være mulig å leve med to syn. For det andre sammenligner alltid liberale homofilispørsmålet med mer eller mindre perifere teologiske spørsmål det er uenighet om.

For å ta det første først:

Argumentasjonen for homofilt samliv har stort sett tatt utgangspunkt i samfunnet vi lever i og de homofiles opplevelser. Hvordan vil liberale forholde seg til andre kulturer med andre ordninger for samliv og til den videre utviklingen i Norge? Hvordan kan vi dersom vi aksepterer homofilt samliv kreve at mennesker som konverterer til kristendommen i kulturer med polygami skal oppgi sitt samliv dersom de ærlig mener at de elsker dem de er gift? Ja, spørsmålet kan egentlig oppsummeres i dette: Hva kan vi i fremtiden si nei til når utgangspunktet for kristen samlivsetikk skal være individets opplevelse av situasjonen og samfunnets aksept av den valgte samlivsformen?

Biskop Tor B Jørgensen forsvarte sitt standpunkt i homofilisaken (VL 16 .mars 2008) med at spørsmålet dreier seg om identitet og menneskeverd: ”Når krenkelsen angår menneskers grunnleggende opplevelse og naturgitte forutsetninger, berører det deres menneskeverd. Vi ser i dag at homofili dreier seg om et slikt grunnleggende identitetsforhold. Det er rimelig ny erkjennelse.”

Da blir spørsmålet: Hva med de erkjennelsene som kan komme i fremtiden, og som flere kjemper for den dag i dag? Landforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), kjemper for aksept for alle seksuelle uttrykk. I Nederland kan personer i et trekantforhold inngå partnerskap. Hva vil liberale si den dagen personer argumenterer med at de opplever trekantsforholdets kjærlighetsforhold og samlivslengsel som en gudegitt gave på samme måte som tradisjonelle homofile og heterofile? Hva sier liberale dersom personer i trekantforhold mener at fordømmelse av deres samliv krenker deres grunnleggende opplevelse av identitet og naturgitte forutsetninger?  Ser ikke liberale at ethvert argument de bringer til torgs kan tas til inntekt for enhver seksuell orientering som ikke krenker medmennesker?

For det andre:

Konservative har i store trekk forståelse for at det kan være uenighet om teologiske spørsmål, der blant annet synet på sakramenter og kvinnelige forkynnere er inkludert. Paradokset er at liberale ofte har et langt mer dogmatisk syn på disse spørsmålene enn det konservative har. Men det er de konservative som blir anklaget av de liberale. Vi blir anklaget for at vi har evnen til å endre på perifere teologiske holdninger, men holder fast på det sentrale. Dette er simpelthen en uredelig måte å argumentere på. Logikken er at når vi kan endre på noe, ja da bør vi kunne endre på alt. Konservative, på lik linje med liberale, mener noe er så sentralt i den kristne tro at det ikke kan rokkes med, men det nekter liberale oss å ha, men sine egne dogmer, dem vil de ha i fred. Det liberale gjør, er å oppheve sine egne meninger til allmenngyldige sannheter, mens de blir fornærmet når konservative klarer å leve sammen med sine uenigheter.

Den nye ekteskapslovens menneskesyn er uforenlig med et kristent menneskesyn, og det oppleves som akademisk og intellektuelt uredelig å prøve å glatte over den dype motsetningen som er en realitet.

Gå til innlegget

Et konservativt hjertesukk

Publisert over 10 år siden

ET KONSERVATIVT HJERTESUKK

I forbindelse med den nye ekteskapsloven har konservative kristne kommet under stadig sterkere press, og kravet om å akseptere to syn i samlivsetiske spørsmål er stadig sterkere. De konservative oppleves som vrange og smålige når de f.eks ikke aksepterer tilsyn av liberale biskoper, og organisasjoner som ikke ønsker endring i arbeidsmiljøloven for å kunne beholde retten til å ansette dem de vil, blir sett på som overgripere.

Men, hvorfor er det slik at det bare er de konservative som blir utfordret? Hvorfor er liberale aldri  villig til å drøfte de prinsipielle konsekvensene av den nye virkeligheten loven presenterer for oss?

Liberale kristne har stadig blitt utfordret til å trekke nødvendige prinsipielle konsekvenser av sine synspunkt, men har til nå alltid vridd seg unna. Det eneste vi får høre er at det må kunne være mulig å leve med to syn. For det andre sammenligner alltid liberale homofilispørsmålet med mer eller mindre perifere teologiske spørsmål det er uenighet om.

For å ta det første først:

Argumentasjonen for homofilt samliv har stort sett tatt utgangspunkt i samfunnet vi lever i og de homofiles opplevelser. Hvordan vil liberale forholde seg til andre kulturer med andre ordninger for samliv og til den videre utviklingen i Norge? Hvordan kan vi dersom vi aksepterer homofilt samliv kreve at mennesker som konverterer til kristendommen i kulturer med polygami skal oppgi sitt samliv dersom de ærlig mener at de elsker dem de er gift? Ja, spørsmålet kan egentlig oppsummeres i dette: Hva kan vi i fremtiden si nei til når utgangspunktet for kristen samlivsetikk skal være individets opplevelse av situasjonen og samfunnets aksept av den valgte samlivsformen?

Biskop Tor B Jørgensen forsvarte sitt standpunkt i homofilisaken (VL 16 .mars 2008) med at spørsmålet dreier seg om identitet og menneskeverd: ”Når krenkelsen angår menneskers grunnleggende opplevelse og naturgitte forutsetninger, berører det deres menneskeverd. Vi ser i dag at homofili dreier seg om et slikt grunnleggende identitetsforhold. Det er rimelig ny erkjennelse.”

Da blir spørsmålet: Hva med de erkjennelsene som kan komme i fremtiden, og som flere kjemper for den dag i dag? Landforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), kjemper for aksept for alle seksuelle uttrykk. I Nederland kan personer i et trekantforhold inngå partnerskap. Hva vil liberale si den dagen personer argumenterer med at de opplever trekantsforholdets kjærlighetsforhold og samlivslengsel som en gudegitt gave på samme måte som tradisjonelle homofile og heterofile? Hva sier liberale dersom personer i trekantforhold mener at fordømmelse av deres samliv krenker deres grunnleggende opplevelse av identitet og naturgitte forutsetninger?  Ser ikke liberale at ethvert argument de bringer til torgs kan tas til inntekt for enhver seksuell orientering som ikke krenker medmennesker?

For det andre:

Konservative har i store trekk forståelse for at det kan være uenighet om teologiske spørsmål, der blant annet synet på sakramenter og kvinnelige forkynnere er inkludert. Paradokset er at liberale ofte har et langt mer dogmatisk syn på disse spørsmålene enn det konservative har. Men det er de konservative som blir anklaget av de liberale. Vi blir anklaget for at vi har evnen til å endre på perifere teologiske holdninger, men holder fast på det sentrale. Dette er simpelthen en uredelig måte å argumentere på. Logikken er at når vi kan endre på noe, ja da bør vi kunne endre på alt. Konservative, på lik linje med liberale, mener noe er så sentralt i den kristne tro at det ikke kan rokkes med, men det nekter liberale oss å ha, men sine egne dogmer, dem vil de ha i fred. Det liberale gjør, er å oppheve sine egne meninger til allmenngyldige sannheter, mens de blir fornærmet når konservative klarer å leve sammen med sine uenigheter.

Den nye ekteskapslovens menneskesyn er uforenlig med et kristent menneskesyn, og det oppleves som akademisk og intellektuelt uredelig å prøve å glatte over den dype motsetningen som er en realitet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere