Sten André Fagermo

Alder: 36
  RSS

Om Sten André

Konservativ agnostiker.

Følgere

Hva er egentlig en sekt?

Publisert over 8 år siden

Ja, hva kjennetegner EGENTLIG en sekt?

Jeg fikk til å skrive noen små tanker om dette temaet, etter å ha sett flere nett-sider og bøker i det siste som omhandler nettopp dette, noen ganger feilaktig i min mening.

Trossamfunn som blir nevnt som sekter er alt ifra Unitarforbundet, Ahmadiyya, Nardus, Åsatrufellesskapet Bifrost, Kristi Forsamling og andre trossamfunn som har en litt annen lære enn det som er "mainstream".

Ellers har jeg ofte hørt fra min egen omgangskrets at læstadianere, Jehovas Vitner og for eksempel mormonerne er sekter.

Hvis jeg selv skulle si hva en ekte sekt er, så ville det bli en liten liste....hvorfor?

Jo, fordi noen ganger mistenker jeg de som nettopp stempler en menighet som en sekt, gjør det rett og slett fordi de er uenig med læren til denne menigheten, og det er alt.

OK, kirker som Unity Church, JV, og andre grupper med sterkt avvikende lære, og noen ganger avdekket avskyelig praksis, kan nok kalles sekter. Men Unitarforbundet, Ahmadiyya, Kristensamfunnet, og Bifrost? Eller læstadianerne?

Selve sekt-begrepet er subjektivt, og dermed ett vanskelig område å definere. Det finnes i mange religioner, og kanskje særlig i kristendommen. For eksempel i katolske/ortodokse land blir jo mange protestantiske kirker definert som sekter, kirker som her til lands regnes som ganske så "mainstream". Men går ikke også det ut på selve læren? Man får jo ikke motta nattverd i en katolsk eller ortodoks kirke , hvis man ikke er katolikk.

Selv tror jeg bruken av sekt-begrepet også ofte brukes av storsamfunnet, fordi storsamfunnet er uenig i hva konservative menigheter mener om moral og etikk, i tillegg.Er ikke bare læstadianerne bibel-tro i sin levemåte , for eksempel? Hvordan ble haugianerne behandlet, kan man kanskje også nevne?

Jeg er ikke naiv, men det er ikke bra å være over-skeptisk heller mange ganger.

Men jeg runder av her, fordi jeg regner det er nok flere her inne på Verdi-debatt, som kanskje har mer inngående kunnskap om hva en sekt er....Eller ihvertfall hva DE mener, en sekt er.

MVH

SAF

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Kristensionismen i Norge

Publisert over 8 år siden

Hei, jeg har ett spørsmål, og håper noen kan svare på det.

La meg først si at dette ikke er noe innlegg for eller imot kristensionismen, men skrevet i ren nysgjerrighet.

Det jeg lurer på er dette: Hvorfor er kristensionismen ett relativt nytt fenomen i Norge?

 

Såvidt jeg har lest og registrert, kom den for fullt rundt 1980. Og det er jo litt spesielt når man tenker på følgende:

1. Kan det ha noe med Libanon-krigen i 1982? At Israel gikk på ett slags nederlag, både militært og ikke minst i propagandaen?

Det var jo rundt den tiden at folkeopinionen snudde ganske drastisk til fordel for palestinerne...

Kan det ligge politiske grunner bak kristensionismen også?

 

2. Jeg tenker også på Grunnloven og det den sa om jøder.....hvorfor nektet Norge jøder inngang i riket når man tenker på at mange av Eidsvoll-mennene var haugianere, altså lavkirkelige lutheranere?

Hvorfor var de fiendtlig innstilt mot jøder, når man tenker på at dagens lavkirkelige lutheranere for det meste er det motsatte?

 

Israels grunnleggelse i 1948 spiller jo også en ikke ubetydelig rolle såklart, men hvorfor tok det flere tiår før kristensionismen slo ut i full blomst?

Håper noen har oppklarende svar på dette, for jeg har lurt litt på dette en stund....

Som mange kanskje har registrert er jeg ikke akademiker eller teolog, så kanskje dette blir ett dumt spørsmål, men det får nå gå sin gang :).....

Takk på forhånd.

 

MVH

 

SAF

 

 

 

Gå til innlegget

Oss "ekstremister" imellom

Publisert over 8 år siden

Jeg fikk lyst til å lage en liten liste over hvorfor ifølge "kulturmarxister" i mangel av ett mer tabloid ord , kanskje tror at jeg med flere, er ekstremister.

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, så listen blir deretter:

1. Jeg er ikke rasist.

2. Jeg er for homofile ekteskap.

3. Jeg er for dagens abortlov.

4. Jeg er for en fri presse.

5. Jeg er for dagens politiske system, med de partier vi har idag.

 

Også, hva jeg er imot:

1. Jeg er imot ubegrenset og ukontrollerbar innvandring.

2. Jeg er mot kommunisme (og nei, jeg ser ikke på AP som kommunistisk).

3. Jeg er mot blasfemi.

4. Jeg er imot dagens regjering.

5. Jeg er imot dagens røykelov, men for strengere skjenketider. (Røykeloven trenger en oppdatering, det vil si, den må bli mer fornuftig.)

 

Så hvor skal en stakkar som meg, finne ett parti som passer?

Vel, hvis jeg skulle beskrive meg selv politisk, kanskje venstrefløyen i FrP, eller høyrefløyen i Høyre?

Det er neimen ikke lett, særlig når det nærmer seg valg om ikke alt for lenge.

Stemme blankt? Hva er vitsen? Da kan man like gjerne holde seg hjemme.

 

Uansett, poenget mitt må jeg ikke glemme:

At enkelte av mine punkter, jeg er imot, blir stemplet som totaliaristisk.

Blasfemi, dagens regjering og kommunisme, tenker jeg da på.

Det virker som i dagens sosialdemokratiske, liberale Norge, så er det helt på viddene, å snakke om blasfemi for eksempel.

Er du sterkt imot kommunisme, så blir du kanskje mistenkt, for å tilhøre den "fascistiske" leiren til Fjordman og co.

Er du imot dagens regjering, ja så virker det som om enkelte tenker: "Er han egentlig patriotisk?"

 

Men det som virkelig er blitt enda mer tabu, å snakke om, det er innvandringspolitikken.

Nå er jeg først og fremst monokulturalist, siden jeg synes folk, uansett hvor de er fra, skal holde seg i sitt hjemland. Jeg tør hevde at verden hadde vært litt fredeligere, hvis alle holdt seg til sitt.

MEN, så er ikke verden sånn...Vi har krig og katastrofer, politisk undertrykkelse, med mer.

Og selvfølgelig skal man hjelpe til å ta imot de som TRENGER det.

Norge er egentlig i mitt hode fortsatt ganske så monokulturell, men vi nærmer oss mer og mer multikulturalismen for fullt.

Og det er det ingenting å gjøre med, vi må bare ta det herfra. Man skal skylde på alt fra AP til Bondevik, men det er historie nå.

Så det jeg først og fremst er imot, er norske politikere, ikke de lojale innvandrerne som egentlig ikke er det lenger, de er jo nordmenn. Har man norsk pass, så er man nordmann.

Udugeligheten til norske politikere, fra AP til Høyre til Krf, er det JEG protesterer imot.

Denne listen var bare noen eksempler på det jeg er for ,og imot. Som sagt, jeg kan ikke snakke for andre. Kanskje jeg rett og slett stemmer FrP av gammel vane, men har ikke den store lysten, siden jeg er ganske så uenig i mye av deres politikk også. Eller Høyre, selv om jeg kanskje ikke er noe "hurragutt" med vitnemål fra BI, for å si det sånn. Uansett til slutt, jeg kommer til å stemme, men hva?, nei, det er jo hemmelig valg.

Men jeg vil ha meg frabedt, å bli kalt ekstremist, bare siden jeg IHVERTFALL ikke stemmer rødgrønt. Og at jeg har noen "politiske ukorrekte" meninger i tillegg.

 

MVH

 

SAF

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

"Ja, jeg drikker for mye"

Publisert over 8 år siden

Nå har vi ganske nylig hatt en eller flere gode debatter her på Verdidebatt om alkoholens skyggesider. Men jeg tenkte å gi den en "personlig" vri, om du vil.

Sånn her i farten når jeg tenker meg om, er det få ting i vårt samfunn, som jo nettopp er så tabu-belagt som alkohol, eller bruken av alkohol.

Jeg skal være den første til å si, at jeg har i løpet av mitt kanskje unge liv smakt alkohol noen ganger, noen ganger for mye.

Jeg har gått fra avholdsmann, til "kontinental" livsnyter, til nesten avholdsmann nå. Det henger sammen med forskjellige årsaker, men først og fremst har det vel vært en barnslig protest, siden jeg har hatt ett elsk-hat forhold til det norske samfunnet, på flere måter.

Det jeg har "protestert" mot, er vel den noe snodige holdningen til akohol, som alltid har fantes i vårt samfunn. Nemlig at det er tabu å drikke midt i uken, altså hverdagene, men HELT ok å drikke seg fra sans og samling hver fredags eller lørdags-kveld.

Nå kan jeg telle antall fester jeg har vært med på, på en hånd faktisk, dog jeg har smakt utelivets "gleder" noen ganger fler. Ingen av delene har vel gitt meg den STORE gleden.

Hovedgrunnen til at jeg skriver dette innlegget, er å rope varsko! om den nye drikkekulturen som brer seg rundt i vårt land nå. Nemlig den "kontinentale" drikkekulturen.

Jeg har selv tilbrakt ganske mye tid i Italia, og der har jeg opplevd mye rart, ikke minst med henhold til den kontinentale drikkekulturen. Det er alt fra å ha vært passenger i bil eller båt med sjåfører som har vært langt ifra edru, til å ha sett dagen derpå, i form av bilvrak langs veien, for eksempel. Eller å ha sett folk som langt ifra tar seg ett glass vin til maten bare, men gjerne en-to flasker hver dag.

Så disse aha-opplevelsene har åpnet mine øyne ganske mye, og fått meg til å nå ville slå ett slag for den "norske" drikkekulturen sånn som den var i gode gamle dager. Men hvordan var den da?

Jo, ganske så lik dagens, etter det jeg har hørt historier om, og da tenker jeg på 60-tallet og litt tilbake. Men den store forskjellen er at det ikke var vanlig å drikke på mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Pluss at det ikke var noe særlig vanlig akkurat med narkotika, våpen og gruppevoldtekter, gjerne utøvd i rus.

Ja, det var mange historier derimot om utroskap, krangling, slåssing og til og med fyllekjøring. Men "kontinental" drikkekultur? "Hva i huleste er det?"

Som mange kanskje vet og noen kanskje til og med husker, så hadde vi en slags forbudstid her til lands fra 1916 til 1927. Jeg sier en slags, for den innbefattet vel ikke øl f eks, eller svakere drikkevarer, arrester meg gjerne hvis jeg tar feil. Men brennevin og hetvin, mener jeg var bannlyst. Konsekvensene den fikk, er en annen og viktig sak (det også).

Hvis jeg hadde levd da, rundt 10-tallet, så tror jeg nok jeg hadde vært en av de som hadde stemt for brennevinsforbud, ilag med Johan Scharffenberg og co. Altså i godt selskap....

Ett alkohol-forbud idag ville nok være en utopi, det ser jeg, men hvordan stagge den nye ukulturen, kontinental drikkekultur blandet med norsk drikkekultur?

Jeg er en liten mann, så min "innsats" har vært å melde meg inn i Blå Kors, selv om kirkemessig kanskje, jeg er litt på "feil" plass. Også prøver jeg jo beskjedent å bidra med dette innlegget og diverse kommentarer her på Verdidebatt.

Meningen min er ikke å forby alkohol, men å bidra på min måte, å få folk til å tenke seg om. Rett og slett fordi, jeg ikke kan tenke meg at en menneskelig kropp og ett sinn, har godt av litt alkohol i hverdagene, og så fyllekalas i helgene.

Så tenk dere alle litt om, det handler om kroppen, vårt tempel om du vil, og den (kroppen) har vi bare en gang her på jord. Nyt med måte, eller nyt noe annet heller!

 

MVH

 

SAF

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Mitt Endelige Svar

Publisert over 8 år siden

Det farer en "djevelsk" kraft over Verdidebatt.

Denne "djevelske" kraften sprer sin "gift", så enhver mann eller kvinne kan bli sliten av mindre.

Den er representert ved enkelte "rett-troende", som ser det som sin store oppgave her i livet, å informere og tilby oss "vantro" den store Himmel i belønning.

Ok....jeg skal prøve å skrive uten å la temperamentet ta mer overhånd, enn det burde.

Det jeg vil si er rett og slett disse punkter:

1. Jeg er unitar, har alltid vært det (inni meg), og jeg kommer til å DØ som unitar.

2. Jeg tror Gud er Faderen, og ingen andre. Om man kaller Ham Gud/Jahve eller Allah, er for meg likegyldig, siden jeg ikke tror på en sanselig eller en Gud man kan beskrive.

3. Jeg respekterer at andre nå vil kanskje "dømme" meg til helvete, men det står de fritt til å gjøre.

 

Dessuten har jeg lurt på hvorfor ateister, muslimer og jøder her inne slipper å stadig bli misjonert for, når "kjetterske" kristne blir det. Det virker nesten som det er verre å være kristen  "kjetter", enn å være muslim, ateist eller jøde.

Men uansett igjen, la de som vil misjonere, jeg har egentlig ikke noe imot de som gjør det, sånn personlig.

Men skal dette være en Verdidebatt, eller en Misjonsdebatt?

Det er opp til oss brukere å vurdere.

Grunnen til at jeg "legger" ut om dette, er fordi, nå vet man hvor jeg står ihvertfall. Jeg skulle kanskje ikke ha lagt ut min personlige tro her på VD som unitar, men nå er det gjort, og jeg liker å være ærlig med folk, sånn at de vet hvor man står hen, ihvertfall rent teologisk sett.

Jeg vil også understreke igjen, at jeg respekterer hver eneste bruker her inne, og at dette IKKE er noe personangrep på NOEN.

Jeg skal også fortsette å debattere her inne, men teologi/misjons-debattene, kommer jeg å tenke meg om to ganger, før jeg hopper uti og deltar.

Nå er alle mine innlegg og de fleste kommentarer, skrevet på sparket, og bærer kanskje preg av det noen ganger også. Så jeg tar selvkritikk for det, men som en litt impulsiv type, så føler jeg det blir mer ærlig.

Så, siden jeg lider av en slags insomnia ofte :), så skal jeg prøve å få sove snart, siden klokken er fem om morgenen...Men jeg ville bare få dette "off my chest", og jeg håper med dette at jeg ikke blir misforstått så mange flere ganger nå.

Hvis noen vil kommentere, værsågod, men det var egentlig ikke hensikten med dette innlegget....

Til slutt, jeg har nok "bedd" om litt kritikk, jeg ser det, og jeg er åpen for mer kritikk...men da kritikk og ikke misjon. Så det var mitt svar rett og slett.

Guds fred

Med vennlig hilsen

SAF

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere