Sten André Fagermo

Alder: 36
  RSS

Om Sten André

Konservativ agnostiker.

Følgere

Aldri mer FrP!

Publisert over 5 år siden

Med dette så sier jeg takk for meg, som en trofast velger av Fremskrittspartiet, gjennom flere valg.

Jeg har alltid stemt FrP ved valg, med unntak av ett skolevalg på slutten av 1990-tallet, men det teller jo ikke. Så sånn sett, har jeg vært en meget trofast Fremskrittsparti-velger.

Men nå er det nok, jeg kommer til å finne meg ett nytt parti ved neste valg.

Hvorfor? Jo, fordi som ekte verdikonservativ, så kan jeg ikke stemme på ett parti som:

1.Er FOR homofile ekteskap.

2. Er FOR å la homofile adoptere.

3. Er FOR å la homofile få donere blod.

4. Er FOR dagens abortlov.

5. Er FOR aktiv dødshjelp.

I tillegg kommer punkter jeg finner vanskelig som:

1. Ensidig støtte til Israel.

2. At INGEN under 40 år skal få varig uføretrygd.

3. Opprette sprøyterom.

4. Uklart standpunkt i EU-saken.

Politikk er kanskje å gi og ta, og man kan ikke finne ett parti som harmonerer 100 prosent med en selv, og hva man mener.

Derfor har jeg nesten ingen annet valg, enn å gi min støtte til partiet De Kristne, ved neste korsvei.

De er så og si de eneste som står for den tradisjonelle familien, og også står opp for det ufødte liv.

At de også står en enda mer radikal Israel-støtte, får så være. Men man kan være en ekte konservativ, uten å støtte Israel 110 prosent, eller mer. Men så står jo De Kristne, i en ganske spesiell puritansk tradisjon, kristelig sett. Der verken muslimer og andre religioner, eller for så vidt andre kristne konfesjoner enn den lavkirkelige, ikke står særlig høyt i kurs.

Sånn er uansett politikken i Norge, den er sort/hvitt. Eller partiene er altfor like, rett og slett.

Det er ingen som stikker seg ut, eller tør å fronte upopulære saker, og verdier lenger.

Så vi har fått ett Norge, der alt skal være likt. I motsetning til hva man fortsatt kan finne i resten av Europa.

Tenk om man hadde ett ekte verdikonservativt kristendemokratisk parti, her til lands?

Ett parti som det gamle hovedsakelige katolske Zentrum, var i Tyskland? Eller ett Fidesz, eller kanskje ett ØVP? UKIP?

Bare noen eksempler, der min alltid store favoritt er partiet Zentrum.

KrF kan jeg dessverre ikke si står for en samlende, og ekte kristeligdemokratisk profil.

Ikke nå lenger.

De kunne forresten trengt en god gammel "Adenauer", eller "Kristiansen", til å rette opp partiet, bokstavelig talt!

Partiet De Kristne får nok derfor min stemme, ved kommende valg fremover. I mangel av ett bedre alternativ.

Ikke på grunn av at jeg kanskje vil føle meg helt "hjemme" der, men siden de er det eneste alternativ nå. Kan nevne at en av de viktigste samfunnsdebattante jeg ser opp til, Nina Karin Monsen, har uttrykt sin støtte til partiet. Men det er kanskje allment kjent, blant oppvakte VD-debattanter!

Så mitt hjertesukk blir her, at jeg rett og slett savner en polarisering!

Norge er blitt A4, for godt og endelig. Arbeiderpartiets mål er nådd?

Hvis man ikke klarer å komme opp med ett parti som tør å gå foran, og stå for verdier, som ikke er resultat av 68-ernes perverterte ideologier, enten det gjelder familiepolitikk, kulturpolitikk eller for så vidt utenrikspolitik?

Men så klart, hvis Fremskrittspartiet eller kanskje Senterpartiet kunne "omvende" seg litt mer til høyre, ja da hadde mitt og fleres problem vært løst!

"Keine Experimente", mer!

La oss gå tilbake til hva som er godt og kjent, og ikke fortsette i samme leia mot stupet!

Gud, familie og fedreland betydde noe en gang i tida, også i Norge.

Hva med en liten renessanse av disse idealene? Det er en drøm ja, men hvilken herlig drøm!

Vi ville rett og slett, få ett varmere samfunn, som heller ikke FrP kan gi oss med sin råe liberalisme.

Derfor er det noe underlig at selv-erklærte konservative kristen fortsatt kan gi sin støtte til ett parti som står for det motsatte i mange saker, enn hva Jesus ville gjort.

WWJD? Hva ville Jesus ha gjort?

Det er så klart enhvers personlige mening om det.

Jeg har min, og står ved den.

Men hva er din mening?

Er FrP, eller KrF, partier som står for hva Jesus ville ha gjort?

Eller skal man gi rett, til de som hevder at "Jesus er sosialist"?

Jeg tror Jesus står for sentrum, men ikke dagens norske sentrum, hvor man har forkastet de kristen dyder og verdier.

Takk for oppmerksomheten!

Gå til innlegget

Læren om "theosis"

Publisert over 5 år siden

Noe som har fattet min interesse i det siste, og som jeg hungrer etter å finne ut om mer.

Kirkefedre som Ireneus, Athanasius, Gregor av Nazianz, Maximus bekjenneren, Gregor av Nyssa, ja til og med mormonernes Joseph Smith jr har utforsket, og formet denne læren.

Nemlig, hvordan kan mennesket "bli Gud"?

Gud, den allmektige skaper er hellig og fullkommen.

Hvordan forenes med ham, og bli som ham?

Tro og gjerninger, er noe som som regel de ortodokse og katolikkene har fremholdt.

Men man har også unntak utenfor disse konfesjonene som Emanuel Swedenborg (dog en slags modalist), Rudolf Steiner, og også N.F.S. Grundvig,med flere.

"Gud ble menneske, for at mennesket kunne bli Gud." Athanasius.

Men hvorfor har da mennesket funnet så mange forskjellige veier, og oppfatninger eller lærer, om hvordan bli lik Gud? Ikke bare innenfor kristendommen?

Personlig tror jeg det er på grunn av menneskelig hunger, eller guddommelig sult.

Mennesker som opplever kriser, enten personlig, åndelig, materiell eller hva som helst, trenger en trøst. Og den trøsten er å bli fullkommen, som menneske ja først og fremst her i dette liv. Men hvorfor all dette strev og tårer her på jorden, hvis man ikke får en "belønning" i det hinsidige? Jordisk glede er jo ganske så kortvarig?

De selv-erklærte ateister for eksempel, hvordan kan dere tro på ingenting? At alt er skapt av intet, og at alt forgår av intet?

Det er nettopp dette, som plager meg i hvert fall. At man fødes, lever, også blir borte for alltid.

Og derfor kan ikke jeg la være å tro på en kjærlig, fullkommen, personlig, og allmektig Gud.

For hva ellers er vitsen, med vårt liv?

Noe av det vakreste jeg har lest og hørt, og som gir uendelig trøst, er:

"Livet her på Jorden er bare en test, og forsmak, på hva som kommer etterpå".

Dermed kommer vi inn på det, med å bli lik Gud.

Man kan jo ikke vite, man kan bare tro. Så enkelt er det. Ateister har rett der.

Men hva er mennesket uten tro?

Ingenting, dessverre.

Derfor trenger mennesket tro.

Selv den mest hardbarka og ihuga ateist, må jo ha noe å tro på. Ett slags halmstrå i hvert fall, å hente inspirasjon fra.

Enten de kanskje har litt skjult sans for åsatru, eller sverger til humanismen fra Firenze eller Athen.

Heldigvis har man fått servert det beste eksempel, på hvordan alt er gjennopprettet.

Alle kristne har derfor Frelseren, men hva med de andre? Ikke-kristne?

Slutter innlegget med ett vers fra Romerbrevet 8.14:

"alle som drives av Guds ånd, er Guds barn".

Derfor, alle som søker, skal finne. Til slutt.

Og det, det er jo også en stor trøst.

Gå til innlegget

Musikalsk hilsen fra Libanon

Publisert over 5 år siden

Jeg vil gjerne dele en meget vakker ballade, fra en av de eldste kristne områdene i verden. Nemlig Libanon!

Pascale Sakr synger "Outloubi lana ya Rafqa", "BE FOR OSS, ST RAFQA!

St Rafqa, eller bedre kjent som Den hellige Rebekka Ar-Rayès av Himlaya (1832-1914), er en av det kristne Libanons mest kjente helgener.

Du kan lese hennes biografi på katolsk.no, eller på Wikipedia for den saks skyld.

Pascale Sakr er forresten datter av Etienne Sakr, en høyrenasjonalistisk politiker og gammel kriger, som lever i eksil på ukjent sted nå. Hun har forresten også en søster kalt Karol Sakr, som også er en sangerinne.

Pascale Sakr er jo kjent for sine høyrevridde sympatier med Kataeb og Lebanese Forces, for eksempel. Men jeg synes hun heller bør huskes for ettertiden, og æres for sin stemme og musikalske talent.

Kanskje unødvendig å nevne, men Pascale Sakr er en maronitt.

Uansett, dette må være den vakreste sangen jeg personlig vet om, og jeg synes den slår både all slags gospel og moderne lovsang, langt ned i støvlene!

Ha en fin kveld videre!

Gå til innlegget

Hvem er en ekte kristen?

Publisert over 5 år siden

Ja, rett og slett! Hvordan vet man at man er en ekte kristen?

Det er jo forskjell på en pinsevenn, og en katolikk?

De såkalte åndskristne mener at man skal be den og den bønnen for å bli frelst, og så skal man få "Åndens frukter" servert på ett sølvfat!

Katolikkene virker mer servile, litt mer " ta det med ro"-holdning.

Nå har jeg personlig strevd med denne problemstillingen, i nesten fem år. Og har vel funnet ut at hvem som er en kristen, det kan bare Vår Herre bestemme.

Men jeg sliter litt enda med å se denne problemstillingen jeg reiser her:

Hvorfor skal man bli en kristen, hvis man ikke får nyte godt av "Åndens frukter", og få det perfekte liv, etter at man er blitt såkalt frelst?

Jeg savner fornuften oppe i det hele, nemlig noe de høykirkelige synes å ha.

Jeg tror rett og slett ikke mer på noen forvandling av ens liv, ihvertfall ikke noen stor forandring. Man har Gud å be til, og det er det. Og man har en kirke å gå til hver søndag.

Det skal ikke være lett å følge Kristus, men hvorfor gjøre det så sabla vanskelig, allikevel?

Enhver har sine laster, så hvorfor skal man fornekte seg selv hele tiden?

Nei, enhver er salig i sin tro, og så får man se til slutt om det rekker.

Men, total forvandling er noe som nok er ute av syne, ihvertfall for meg, og sikkert mange andre i ulike kirkesamfunn.

Og jeg synes enhver burde være ærlig om det, også. Ikke love gull og grønne skoger til svake sjeler der ute, når det eneste som holder, er selve troen på Jesus.

Og ikke om det er synd å røyke, ta seg ett glass alkohol noen ganger, banne noen ganger, eller rett og slett tvile noen ganger også.

(Moderator2 har fjernet beskrivelser av to debattanter)

Gå til innlegget

"Dagene på verdidebatt.no"-Observasjoner

Publisert over 5 år siden

Mulig jeg er i det "famøse" impuls-humøret, men...:

Jeg lurer litt på en ting, eller flere ting. Dette er observasjoner jeg har gjort meg, som daglig fortsatt leser av verdidebatt.no:

1. Herrer som Bratlie, Holt, Lund, Myhren med flere, de står jo gjerne på de svakes side, altså de er imot abort og aktiv dødshjelp. De (med flere) kan kalles såkalte konservative kristne, og mener å ha Bibelen på sin side, ved at man ikke skal ta liv. Men hva med dødsstraff? Jeg registrerte at ihvertfall Lund og Myhren forsvarte dødsstraff. Er det "øye for øye, tann for tann" som gjelder der i gården? Er ikke det å ta ett liv, å ta ett liv uansett? Man har jo for eksempel tidligere president i USA, Bush junior, som er metodist (United Methodist Church), som åpenbart er antiabort og anti-dødshjelp, vil jeg tro, men allikevel støtter dødsstraff, og også nok har noen dødsdommer signert på samvittigheten, både i inn og utland? Er ikke dette hyklersk? Jeg begynner å mene det, eller jeg mener det nå. Hvis man skal være hundre prosent tro mot Bibelen, som jo er en ganske umulig øvelse i dagens moderne samfunn? Ihvertfall det postmoderne!?

2. Om Hitler var kristen-debatten: Personlig tror jeg ikke Hitler var særlig kristen, i likhet med Mussolini (uttalt ateist, antikatolsk osv) og Stalin, MEN: Nå har jeg nettopp i kveld lest deltagerne Tunli (og før det Holthe med andre), igjen forsvart Den katolske kirke, og prøvd å bortforklare dens rolle som politisk makt i det vestlige samfunn gjennom ganske mange hundreår nå. Så jeg vil spørre: Hvis man er enig om at Hitler, Mussolini eller Stalin ikke var særlig kristen av seg, og Guds beste barn, hva da med Franco, Pavelic, og en drøss med søramerikanske diktatorer? Det er jo ingen tvil om at disse var troende katolikker, ihverfall offentlig i motsetning til Adolf, Benito og Josef? Og i tillegg fikk støtte fra Kirken, i sin kamp? Det er jo veldig mye informasjon som tyder på det. Og hva med kjetterne fra middelalderen? Hans Petter Skoug husker jeg kalte Den katolske kirke for "den største morderbanden verden har sett". Når man tenker på kjetterbålene fra middelalderen, så kan han unektelig ha ett poeng? Forresten, de lærde påstår at den ortodokse kirke ikke har hatt samme behov for maktutøvelse som Den katolske kirke. Vel, man har jo noen pogromer på samvittigheten også der, eller hva med Codreanu i Romania og hans bande i særlig Iasi-området under WW2? Eller Putin i dag, (uten sammenligning for øvrig!)?

Ok, skal stoppe her. Kunne sikkert fortsatt listen med flere punkter.

Poenget med mitt innlegg her, er først og fremst å få folk til å stoppe opp og tenke litt. Altså over hva de skriver, og mener. Pluss ett lite livstegn fra meg, da man fortsatt er oppegående.

Jeg er jo nemlig ikke helt ferdig med verdidebatt.no, ihvertfall som leser. Som deltager, er dette kun bare ett vennskapelig stikk, kan man si. Ingenting personlig ment, men kun bare noen observasjoner gjort i det siste foran PC-skjermen min. Eller hver dag, siden 2010!

Kan hende at dette innlegg blir slettet i løpet av det neste døgnet, da det (innlegget) er skrevet med en ny-opprettet profil. Som jo ikke er lov på forumet her...

Uansett, vil ønske dere alle her en riktig god jul, og ett godt nyttår!

(Håper ingen tar seg nær av disse "stikkene", og håper også moderator ikke blir forbannet, heller. Navnene nevnt her, er bare brukt som illustrasjoner på hvor forskjellige, men akk hvor like vi mennesker er, kan man si.)

Alt godt!

Med "beklagelig" hilsen SAF.

(Som nok ikke får besvart dette innlegget)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 798 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 642 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 599 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 581 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere