Sten André Fagermo

Alder: 36
  RSS

Om Sten André

Konservativ agnostiker.

Følgere

Den sterke Leder

Publisert over 8 år siden

I etterkant av Europas økonomiske fall, synes det som om mange tror det bare er å skifte regjering, så får man skikk på ting.

Problemet er at så lenge man velger de "demokratiske" partier, så skjer det fint lite, som vanlige folk merker. Men REVOLUSJONER merker den vanlige mann, tenk på 1917, 1933 og 1979 (Sovjet, Tyskland og Iran).....for å ta noen av de nyeste eksempler.

Derfor, tror jeg at den vanlige mann i gata i Europa, trenger å innbefatte seg med at så lenge man har demokrati, så vil det ikke skje de store forvandlinger, verken i økonomien eller hverdagslivet. Sarkozy/ Hollande= tomæito-tomato.....Stoltenberg/Solberg vice versa.

Hellas er ett godt eksempel, der de ikke klarer å danne regjering, med alt fra fascister, marxister til moderate.....Eller for såvidt Frankrike, der de stemte på ganske lik politikk, og valgte en "sosialist".

Uansett, så er nok de fleste glad for den "kjedelige" politiske hverdagen i ett demokrati, tross alt, så kanskje vi bare trenger en ny sterk leder? En ny fargeklatt?

Da tenker ikke jeg totalitaristisk, men jeg tenker på en Einar Gerhardsen, en Christian Michelsen (eller en Charles de Gaulle i Frankrike).....Poenget er at Norge og mange europeiske land er i mangel av en samlende leder som står stormen av, men allikevel er demokratisk. Som Churchill, som  Willy Brandt eller som Barack Obama klarte det, i hvertfall en stakket stund....

Kanskje vi trenger nye politiske parti?

Jeg vet ikke, men jeg mener at så lenge man vil bo i ett demokrati, så må man bare godta at hverdagen ikke forandres så altfor mye. Man har jo ytterkantene, fra Rødt til FrP, men jeg tror ikke noen av dem kommer i regjering ved neste valg, dessuten står vel ikke Rødt for noe væpna revolusjon lenger, mens FrPs fanesaker synes fortsatt å være mistenkeliggjøring av innvandrere (les muslimske) og billig bensin, flesk og alkohol. Jeg synes forresten det er synd at FrP er ett av yndlingspartiene til kristen her til lands, når man vet hvilken ukristelig politikk de står for blant annet i de nevnte saker som alkohol-saken f eks. Mens KrF vil gjerne fremstå som det nye Høyre, og Kristent Samlingsparti er vel ikke akkurat samlende...

Konklusjonen min er derfor, at vi europeere og nordmenn, må innse at så lenge revolusjonens tid synes å være over, så må man ta til takke med minimal forandring i våre liv.....Men er ikke det, det vi vil?

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Swedenborg og diverse Gudsbegreper

Publisert over 8 år siden

I år er det 324 år siden Emanuel Swedenborg ble født, men hans tanker om Jesus lever videre i flere kirkesamfunn.

Swedenborg var en av modalismens fremste forsvarere, dvs at han stod for at Gud er èn, i Herren Jesus Kristus. Det han da mente var at Gud, DHÅ og Jesus ikke var tre forskjellige personer, men at Jesus var alle disse tre, men i ett. Treenigheten var dermed feil, siden Gud ikke var delbar.

Sola fide, altså gjennom troen alene, avviste også Swedenborg fullstendig...Vel var det viktig å tro på den ene Gud, Jesus Kristus, men like viktig var våre handlinger mot våre medmennesker i dette liv på jorden.

Ekteskap kunne finne sted i himmelen, mellom mann og kvinne som hver representerte en dualitet, altså visshet fysisk representert i mannen, og kjærlighet fysisk representert i kvinnen. Mormonismen sies å ha fått inspirasjon fra Swedenborg der.

Selv om Swedenborgs hensikt aldri var å starte noe nytt kirkesamfunn, så ble det allikevel innledet kjetteriprosess mot ham i 1768. Dette på grunn av at man mente i samtiden at Swedenborgs teologiske skrifter ikke bare var feilaktige, men farlige. Dette selv om hans teologiske tankesett aldri ble ordentlig gjennomgått. Men han ble tilslutt frikjent i 1778, eller rettere sagt, saken ble lagt ned.

Idag finnes det tre kirkesamfunn som sprunger ut fra hans lære, de er:

The New Church, som er den største og mest konservative.

The Lords New Church, som betrakter Swedenborgs skrifter som Det Tredje Testament.

The Swedenborgian Church of North America, som er den mest liberale i etikk-spørsmål f eks.

I Norge er forresten, såvidt jeg vet, bare den største kirken, The New Church representert.

Selv påstod Swedenborg at Dommedag  hadde skjedd allerede, i den åndelige verden, i 1757, og at han hadde sett det i sine drømmer!......

Swedenborgs åpenbaringer, der han hevdet å ha snakket med engler og djevler i den åndelige verden, og i sine drømmer, er forøvrig gitt ut også i Norge. Den mest kjente boken er nok Himmel og Helvete. Hans (gode) prestasjoner som vitenskapsmann, lar jeg ligge til kanskje en annen gang. Swedenborgianismen kan forresten kalles New Christian, og ikke New Age, selv om den var en slags forløper til dette.

Utvilsomt var Swedenborg en opprører eller kjetter, sånn som Arius, Nestorius eller Fausto Sozzini f eks, var det før Swedenborgs tid....

Uansett hva man måtte mene om Swedenborgs "ideer", trenger man ikke egentlig personer som står opp mot de etablerte sannheter? Jeg tror det.

Hva hadde vel ikke kristenheten vært uten Martin Luther, John Wesley eller en William Booth? Eller mer kontroversielt kanskje, Joseph Smith Jr.?

Det vil alltid dukke opp nye "profeter", og før i tiden ble mange av dem brent på bålet eller drept på andre måter.....Men i vår tid, behandler man ikke opprørerne mer humant?

Vel, i hvertfall så skal man ta til debatt med disse, altså bruke pennen som våpen....Jeg ville bare med dette vise til diverse teologi og helvetes debatter her på forumet, og at det kan være sunt med litt "konkurranse" noen ganger, og noen utfordringer å bry seg på. Var ikke Jesus den største opprører i sin tid og noensinne forresten?

MVH

SAF

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Protestantisme og islam

Publisert over 8 år siden

På grunn av min noe atypiske døgnrytme, så dukker det opp noen interessante tanker av og til....

Jeg begynte å tenke, har ikke protestantisme og islam mye eller i allefall litt til felles?

Så jeg søkte litt på engelsk Wikipedia, og her er litt av det jeg fant:

 

1. Islam og protestantisme har til felles at man skal søke etter sannheten selv i sine hellige tekster, dvs Bibelen eller Koranen, og ikke stole blindt på ytre autoriteter ( f eks pavekirken).

2. Islam og protestantisme har til felles at man ikke (helst) skal avbilde Gud/ Allah, heller ikke sin hellige profet (Muhammad eller, Jesus da guddommelig for kristne). Dette gjelder såklart mest islam, men også til dels i protestantismen....Elisabeth 1 sa f eks pga dette at protestantisme var nærmere islam enn katolisisme, mens Martin Luther nærmest hyllet tyrkerne (ottomanerne), for deres teologiske standpunkt når det gjaldt gudeavbildninger.

3. Fundamentalisme....for eksempel i normer for hvordan man skal oppføre seg verdig når det gjelder sosial omgang, dog mens protestantismen fokuserer på individuell oppførsel, så prøver islam å fokusere på samfunnet som helhet med lover (sharia). I tillegg til den nevnte egen-interpreteringen av de hellige tekster, noe som også kan føre til fundamentalisme.

4. Og sist, men ikke minst, protestantisme og islam har det til felles at de er de to mest voksende religionene i verden idag, mye pga Misjonering.....

Derfor kan det virke som litt av ett paradoks, når man tenker på konflikten idag mellom kristendom, kanskje mest protestantisk kristendom, kontra islam.......Det virker kanskje som en kamp mellom to kulturkonservative trosretninger, som vokser raskest i verden, og dermed "slåss" om å ta hegemoniet?

Jeg mener disse likhetene kunne hjelpe oss å bedre forstå hverandre.....Men jeg forstår jo også at de nevnte likhetene egentlig kan være ganske "vage" for å ta det uttrykket kanskje, også?

Dette er ikke noen misjonering verken den ene eller andre veien, men jeg ville bare vise til noen kanskje ukjente sider ved debatten islam og kristendom.....også her i Norge.

Jeg tar forbehold om noen feiloversetninger fra engelsk til norsk, og for de som er virkelig interessert, så er det bare å søke på "islam and protestantism" på engelsk Wikipedia, for en litt mer utdypende historie..... Jeg ville bare bidra til debatten litt kortfattet og enkelt dog.

MVH

SAF

 

 

 

Gå til innlegget

Hva er fascisme?

Publisert over 8 år siden

I etterkant av 22/7, har det vrimlet med innlegg fra både den og andre siden, når det gjelder begreper som høyreekstremisme, nasjonalisme og ikke minst, fascisme.

I mine øyne sauser man sammen flere ideologier, for å liksom finne en felles fiende. Dette gjelder både "kulturmarxister" som "høyreekstreme" forresten.

Derfor dukket det opp noen tanker i mitt hode, som jeg gjerne vil at de selvutnevnte eksperter og "fascistologer" kunne svare på.....

La oss glemme Hitler, Mussolini og Stalin og gjengen litt.......la oss heller rette blikket mot de "glemte" ekstremister (?), som ikke så ofte blir nevnt...

Var Metaxas's fascisme i Hellas sammenlignbar med Mussolinis fascisme?

Hva med Salazar i Portugal?

Eller for å ta Ataturk i Tyrkia? Var og er kemalisme en "mild" form for fascisme, selv om den har slektskap til kommunisme?

MINE svar vil være at  (og igjen for å glemme Hitler som jo var NAzist) Mussolini ganske objektivt gjorde seg skyldig i krigsforbrytelser pga raselovene i '38, og så Salo-republikkens terror......Franco gjorde sin del av grusomheter både under borgerkrigen i '36 , og nok noe senere etter WW2.

Ioannis Metaxas sitt Hellas måtte jo forsvare seg mot Mussolinis Italia som kjent, men rent sammenligmessig når det gjelder overgrep, ble nok Metaxas noe av en smågutt.....

Antonio de Oliveira Salazar, ja det strides om hans styre var 100 % fascistisk, selv om styret allikevel var autoritært og sterkt konservativt katolsk.....Men igjen , målt mot Mussolini og ikke minst Hitler, så ble han også en smågutt.

Så for å ta, Mustafa Kemal Ataturk.....Hans styre til han døde i '38 kan også kalles autoritært, med til tider  overgrep mot kurdere, men kemalismen hadde vel mest rotfeste i kommunistisk tenkning contra fascistisk tenkning?

Og når man da tenker, at både nazisme, fascisme og kemalisme har sitt utsprung i kommunismen, er det kanskje denne ideologien som er den mest farlige?

Uten tvil, så står kommunismen bak mest drap på mennesker gjennom den moderne historie, selv om det er mennesker som dreper, ikke selve ideologien?

Det jeg vil frem til, er hvorfor etter grusomhetene fra ifjor sommer, prøver mange på venstresiden, å stemple annerledes tenkende som høyreekstreme?

Er det fordi de frykter at vanlige folk skal gjennomskue at det er forskjell mellom rasisme/nazisme og fascisme? Men at disse ideologiene stammer fra kommunismen?

Er ikke marxisme i seg selv totalitært? Som "fascistologene" prøver å BARE stemple sammensurummet som de kaller fascisme for???

Jeg er ikke noen akademiker eller teolog for den saks skyld, så hvis de nevnte "fascistologer" synes dette innlegget er veldig forenklet, så dem om det.

Jeg prøver bare å lufte noen tanker, og la meg presisere for sikkerhets skyld:

Jeg er ikke rasist, nazist eller fascist.......og ikke kommunist. Men jeg synes det begynner å gå for langt når vanlige bekymrede folk i vårt land ytrer meninger som egentlig er ganske rimelige å få svar på.....

La meg også få si, at jeg er for multikulturalismen, siden vi nå heller ikke har noe valg.....Nå er den her, og vi MÅ gjøre det beste for å fungere ilag...Men å undertrykke meninger, er langt ifra den rette veien å gå!

MVH

SAF

 

 

 

 

Gå til innlegget

Du skal ikke ha andre guder enn meg?

Publisert over 8 år siden

For ett halvt år siden sånn circa, kom jeg i debatt på den største bønnegruppa på Facebook, om hvorvidt det var lov å ha for eksempel Buddah-statuer som pynt hjemme i stua, for kristne mennesker.

Det var ikke mange kommentarene som kom, før jeg meldte meg ut av den debatten. Men i ettertid har jeg tenkt litt på dette. '

Jeg har selv en Buddha-statue på stue-bordet, og synes den er en fin dekorasjon og gir rommet ett litt eksotisk preg. De rolige øynene til Buddha liksom roer ned rommet.

Men noen ganger tenker jeg, har jeg denne statuen fordi jeg synes den er dekorativ, eller er det fordi jeg tillegger den en viss guddommelighet?

Nå ser nå jeg på Buddha som en religionsstifter og en meget klok mann, men ikke guddommelig. Selv Buddha selv sa han IKKE var guddommelig.

Når jeg vet at jeg tilber den ene Gud, Bibelens Gud, hvorfor får jeg disse tankene?

Kan det være skyldfølelse (svak i troen?), som både jeg og andre troende har eller får?

Jeg håper og tror ikke det. Jeg synes ikke det gjør noe hvis man har Buddha, Vishnu eller andre fremmede religiøse pyntegjenstander i huset. Personlig har jeg fått masse visdom av å ha lest Konfutse, Lao Tse, Zarathustra og Guru Nanak Dev med flere.

 Hvis man ikke legger noe i det, eller rett og slett synes det piffer opp rommet eller huset, why care?

Hva synes dere her inne? Tilber man falske guder? Eller er det bare pynt?

Håper på noen interessante svar.

MVH

SAF

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere