Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Alder: 51
  RSS

Om Ruth-Wenche Hebnes

Jeg er fra Stavanger, men bor i Åleusnd. Er gift og har tre barn. Jobber som lektor i den videregående skole i historie og økonomiske fag. Leverte masteroppgave i karriereveiledning høsten 2016.

Følgere

Luthers nære støtte­spiller

Publisert rundt 2 måneder siden - 310 visninger

Til tross for at hustruen Katharina var å anse som en dyktig yrkeskvinne, mente Luther at kvinnene ikke skulle ha et selvstendig yrkesliv.

I 2017 skal det markeres på ulike vis at det er 500 år ­siden Martin Luther kom med sine 95 teser i Witten­berg. Han var over 40 år da 
han giftet seg med Katharina von Bora, og hjemmet deres ble det såkalte svarte klosteret i Wittenberg.

Han var på denne tiden tysk­ ­reformator og professor ved universitetet i Wittenberg. Luther var i utgangspunktet noe skeptisk til å gifte seg med Katharina fordi han mente at hun kunne være for stolt og selvsikker for ham, og denne stoltheten kunne­ være vanskelig å forene med den tradisjonelle rollen til mannen som familiens overhode på den tiden. Likevel valgte han å fri til henne etter å ha latt andre sjanser gå fra seg (Heinz Schilling, 2012).

Hun var en god ektefelle, hun organiserte storhusholdningen i det svarte klosteret og var dessuten en viktig støttespiller i reformasjonsarbeidet til Luther.

Viljesterk kvinne

Katharina von Bora var født i 1499. Familien hadde dårlig økonomi og valgte å plassere henne i kloster som et lite barn. Klosteret disponerte to avsidesliggende gårder. Selv om den unge nonnen Katharina ikke arbeidet på markene, fikk hun sin første leksjon i hvordan lede en landbruksbedrift (MartinTreu, 1995).

Schilling skriver at dagliglivet i klosteret hadde modnet fram en karakter- og viljesterk personlighet hos henne. Hun fikk opplæring i lesing, skriving, sang, og latin i klosteret. Flere nonner hadde bestemt seg for å rømme fra klosteret etter å ha blitt ­begeistret for Luthers lære. Det var antageligvis Luther som hadde organisert fluktruten for nonnene bort fra klosteret til Wittenberg. Den gangen kunne ikke kvinner leve «anstendig» uten at de ble gjenforent med familien sin eller i ekteskapet (Schilling, 2012).

Dyp kjærlighet

Hun bodde hos flere rike familier i Wittenberg og skaffet seg på den ­måten verdifull erfaring med organisering av større hushold før hun ­etter sitt eget sterke ønske giftet seg med Luther. Det var i ­utgangspunktet ikke et kjærlighetsekteskap, men det utviklet seg til å bli en dyp kjærlighet dem imellom.

Ifølge kildene kalte Luther sine hvetebrødsdager for «kysse­uker» og oppdagelse av seksual­livets gleder var en viktig erfaring for ham. Luther så på dette samlivet som en kraft som gav mennesket en tilfredsstillelse fra Gud i denne verden.

Kritiserte sølibatet

Schilling skriver at Luthers kritikk mot sølibatet blir sterkere etter hvert som han fikk erfaring som ektemann og familiefar. De fikk seks barn og Luther fikk være tilstede da de vokste opp siden han jobbet hjemme. Han mente­ at guttene­ skulle ha en strengere­ form for barneoppdragelse­ enn jentene og brukte fysisk ­avstraffelse i barneoppdragelsen da dette var en akseptert framgangsmåte på 1500-tallet.

Foreldrene var også opptatt av at guttene skulle få en akademisk utdannelse og de måtte tidlig venne seg til en skolehverdag med egen huslærer. To av døtrene deres døde og dette ble en tung tid for familien. Luther trøstet seg med at barna ville få et lykkeligere liv hos sin himmelske far.

Uoverensstemmelser

Ifølge Schilling tok Luther aldri husets herre-posisjonen i hjemmet fordi han hadde lært seg å være tilbake­holden i sitt tidligere­ klosterliv og var opptatt hele ­dagen med sine gjøremål som undervisning og oversettelse av Bibelen.

Katarina hadde seks graviditeter i løpet av åtte år, men klarte likevel å organisere både familiens og husholdningens økonomi. Økonomi visste Luther lite om for han hadde ikke lært seg å omgås penger. Han ville ikke ha honorar for bøkene sine, og han krevde heller ikke skolepenger fra studentene.

Hjemmet deres, det svarte klosteret, trengte reparasjon og det krevde både innsats og ­kapital. Katharina ledet arbeidet­ med å gjøre om de 40 cellene i klosteret om til 10–20 rom for studenter og andre personer. Studentene­ betalte for kosten og pengene ble brukt til kjøp av mer jord eller til andre prosjekter.

Hagen ble pløyet opp for å brukes til jordbruk og dyrehold. Luthers beundret hennes dyktighet og hans respekt for henne vises i hans brev der han tiltaler henne som «min herr Kàthe» og «grisehandleren» (Schilling, 2012). Likevel var Luther noe skeptisk til denne virksomheten og dette førte til flere uoverensstemmelser dem imellom.

Hadde hverandre 

Luther mente at de ikke skulle være for opptatt av å skaffe seg rikdommer på jorden, fordi de hadde hverandre og en barmhjertig, nådig Gud. Katharina på sin side hadde ofte mange bekymringer knyttet til å få endene til å ­møtes – til å skaffe mat til alle som bodde­ i storhusholdningen, og til å finansiere den totale driften av klosteret med dets eiendommer. Katharina var også ofte urolig over Luthers sviktende helse. Han var ofte syk (Schreider, 1979). Takket være Katharinas innsats steg Luthers husholdning til å bli en av de mest velstående i byen.

Luther søkte råd hos Katharina i ulike situasjoner i sitt ­reformasjonsarbeid, og hun ble en viktig støttespiller som Luthers medarbeider. Hun holdt kontrollen med trykkingen av skriftene hans. Etter at Luther døde måtte resten av familien forlate klosteret på grunn av pest­utbrudd og krigshandlinger. ­Katharina døde etter en ulykke, 53 år gammel.

Banebryter? 

Reformasjonen kom til Norge i 1537 og i løpet av kort tid var det norske folket­ blitt lutheranere. Til tross for at ­Katharina var å anse som en dyktig yrkeskvinne, mente Luther at kvinnene ikke skulle ha et selvstendig yrkesliv.

Det er i dag grunn til å tro at lutherdommen ikke fikk ordentlig gjennomslag før pietismen oppstod på 1700-tallet i Norge, og spesielt gjennom forkynnelsen til Hans Nielsen Hauge (Dagfinn Breistein, 2016). Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med menn, og dette førte også til at noen kvinner ble ledere. Dette likestillingsarbeidet fikk etter hvert mindre betydning for haugianerne, men i dag har kvinnene fått en mer framtredende posisjon både innen kirke­liv og ellers i samfunnet.

Kanskje Katharina von Bora var en av dem som banet vei for at kvinnene har fått denne posisjonen i dagens samfunn?

Gå til innlegget

Det moderne kallet

Publisert rundt 1 år siden - 1279 visninger

Det moderne «kallet» kan være en form for trofasthet til arbeidet sitt og til å være med på å skape en arbeidsplass preget av trivsel og inkludering.

Folk har gjennom alle tider­ vært opptatt av hvordan deres daglige arbeid kan gi mening og føre til glede­ i hverdagslivet. Kan ulike filosofiske betraktninger knyttet til arbeidslivet­ være med på å bidra til økt innsikt i hvordan folk gjennom tidene har funnet ­mening i arbeidet sitt?

Hans Nielsen Hauge reiste mye rundt på bygdene i Norge. Han var en viktig inspirator til å få i gang ulik type industri tilpasset lokale naturforhold på bygdene, og han hadde en religiøs drivkraft der noe av hans budskap var knyttet til verdier som flid, gudsfrykt og nøysomhet.

Hans Nielsen Hauge var en talsmann for den protestantiske­ arbeidsetikken der alle mennesker har en plikt om å arbeide, hjelpe andre og ære Gud. Denne etikken la vekt på at den religiøse gevinsten av arbeidet var en følelse av å følge kallet sitt. Dette var en viktig inspirasjonskilde for mange å finne glede og ­mening i arbeidslivet tilbake i tid. Menneskene på denne tiden var mindre opptatt av å finne lykke gjennom innkjøp av materielle goder.

Behov. Den protestantiske arbeidsetikken­ har mindre påvirkningskraft nå for tiden, og mange ønsker umiddelbart å tilfredsstille sine behov i arbeids­livet. I dag er det en mindre andel av befolkningen som er opptatt av at arbeidet deres har en religiøs dimensjon.

Kan likevel dagens leting etter vårt «sanne jeg» i arbeidslivet ha noen røtter til den protestantiske arbeidsetikken? Filosofen Lars Fr. H. Svendsen skriver i sin bok om Arbeidslivets filosofi (utgitt i 2011) at den moderne individualismen har forandret ideen om troen på kallet.

I dagens individualisme er mange opptatt av å tjene seg selv. Arbeidet blir på den måten en form for selvrealisering der det fremtredende spørsmålet blir valg av livsstil. Utfordringen for mange er å finne fram til et ­autentisk selvbilde som er utformet av oss selv. Arbeidet kan være en viktig brikke i denne selvutviklingsprosessen.

Ikke fornøyd. Problemet er at man aldri blir helt fornøyd med det man opplever i det daglige arbeidet. Konsekvensen er at mange beveger seg videre til nye jobber som de tror skal gjøre dem mer tilfredsstilt. Spørsmålet­ blir om man i dette jaget er i stand til å finne den dype gleden i ­arbeidslivet?

Filosofien kan være en bidragsyter­ for å få en dybdeforståelse av arbeidslivet, både tilbake i tid og i dagens samfunn. Den protestantiske arbeids-
etikken er blitt erstattet av den moderne­ individualismen. I dag er det flere bedriftsledere som ikke vil vedkjenne seg den historiske påvirkningskraften fra de protestantiske verdiene. Kanskje disse verdiene likevel var avgjørende for at mange industriprosjekt i Norge lyktes i røff natur og karrige kår tilbake i tid?

Ustabilt. Arbeidslivet er i dag mer ustabilt, og mange er ikke lenger i samme jobb hele livet. I den forbindelse kan man undre seg over hvordan man kan finne den sanne gleden og selvfølelsen i arbeidslivet i dag. Svendsen skriver at vi må gjøre oss mindre avhengig av jobben når det gjelder utvikling av selvfølelse.

Han skriver også at jobbtilfredsheten kan øke dersom vi forplikter oss mer til jobben, istedenfor å jage videre etter nye jobber. Denne forpliktelsen kan føre til at man roer ned, og får tid til å reflektere over hvordan man skal utføre sitt daglige ­arbeid der man er.

Til nytte. Dessuten kan denne­ forpliktelsen til arbeidet gi den enkelte arbeidstaker en føl-else av å være til nytte, og at man kan finne en dypere glede gjennom arbeidet man utfører. Kanskje verdier som flid og nøysomhet fra den protestantiske arbeidsetikken­ kan være viktige bidragsytere­ for å skape stabilitet i dagens arbeidsliv preget av finanskrise og usikkerhet?

Det moderne «kallet» i dagens­ samfunn kan derfor være en form for trofasthet til arbeidet sitt og til å være med på å skape en arbeidsplass preget av trivsel og inkludering.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 30.12.2015

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Finnes det fakta?
rundt 3 timer siden / 2457 visninger
Rudi Wara kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Evangeliets frikjennende dom mot lovens fordømmelses-dom
rundt 4 timer siden / 110 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Slipp Nina fri, det er (snart) vår!
rundt 4 timer siden / 1881 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Trump skal bli en trompet, sier Herren for 10 år siden.
rundt 4 timer siden / 9804 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Kreasjonisme er vitenskapelig
rundt 4 timer siden / 7213 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Slipp Nina fri, det er (snart) vår!
rundt 5 timer siden / 1881 visninger
Les flere