Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Alder: 51
  RSS

Om Ruth-Wenche Hebnes

Jeg er fra Stavanger, men bor i Ålesund. Er gift og har tre barn. Jobber som lektor i den videregående skole i historie og samfunn/økonomiske fag. Leverte masteroppgave i karriereveiledning høsten 2016. Startet opp et Korsvei fellesskap i Ålesund i 2000.Har etablert og drevet et nettverk for lærere innen entreprenørskap og markedsføring i Møre og Romsdal fylkeskommune i fire år. De siste årene har jeg publisert en rekke kronikker om arbeidsliv, arbeidsmiljø og betydningsfulle damer i religionshistorien.

Følgere

KRIMINELLE MED DOBLE DIAGNOSER

Publisert rundt 2 måneder siden - 122 visninger

Nylig ble hele Ålesunds befolkning rystet av at en ung mann på 29 år ble drept med kniv på åpen gate en mandags ettermiddag i februar. Drapsmannen hadde en dobbeldiagnose som er rusavhengighet kombinert med en alvorlig psykisk lidelse. Svært ofte vil mennesker med dobbeltdiagnoser bli kasteballer mellom ulike instanser. Det viser seg at det ikke er et system med overføring av informasjon mellom de ulike instansene som kan bistår disse personene med doble diagnoser.

 

Sist uke ble vi som bor i Ålesund rystet av nyheten om at en gutt var knivstukket og drept i rusmiljøet i byen. Dette skjedde på åpen gate en mandags ettermiddag utenfor et hotell i byen.

Et tidligere knivoffer fortalte om sitt møte med drapsmannen i SMP torsdag 1. mars som endte med et basketak og knivstikking. Drapsmannen mistet kontrollen i handlingsøyeblikket, noe som kan tyde på manglende impulskontroll. Dette knivofferet er sterkt kritisk til at samfunnet ikke tilbyr mer hjelp til personer med rus- og psykiatriske problemer. Videre mente knivofferet at samfunnet må bli flinkere til å se helheten i utfordringene til de som har dobbeltdiagnoser knyttet til rus og psykiatri. En dobbeltdiagnose er forbeholdt mennesker med vedvarende rusavhengighet i kombinasjon med en alvorlig psykisk lidelse. Noen vil få en alvorlig psykisk lidelse som følge av sin rusavhengighet. Andre mennesker kan også lide av en utviklingshemming som kan være tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av kognitive, språklige, motoriske og sosiale evner og funksjonsnivå.

Mange av dem har droppet ut av skolen. Disse har ofte vært innom mange institusjoner som fengsel, ulike behandlingssentre, jobbtrening etc.  Likevel så er sjansen stor for at vedkommende gjentar sine kriminelle handlinger.

Disse har være kasteballer fra instans til instans helt siden de gikk på ungdomsskolen. Noen av dem sluttet på videregående skole, ofte på grunn av at undervisningen ikke var tilrettelagt i forhold til den enkeltes diagnose. Svært ofte blir flere slike elever med ulik utrustning og utfordringer satt sammen i ei gruppe med forholdsvis begrensede lærerressurser. Denne framgangsmåten blir nyttet på grunn av en knapp tilgang på ressurser. Dette fører til at flere opplever manglende mestring i skolearbeidet. Motivasjonen til eleven blir redusert og lærerne sliter med å få til gode relasjoner til disse elevene. Resultatet blir at disse elevene dropper ut av skolen. Noen av disse søker mestring på andre arenaer og havner ofte på skråplanet hvor rus blir en del av hverdagen.   

Rusavhengigheten fører til at de må begå kriminelle handlinger for å finansiere sitt forbruk, og da er sjansen stor for at de blir tatt av politiet. Pårørende til barn over 16 år vil på grunn av taushetsplikten ikke få tilgang til viktig informasjon fra politiet, som om at deres barn er tatt med dop eller er på vei inn i et rusmiljø. Flere som havner i fengsel opplever at det er mulighet for å dope seg også der og man blir sosialisert inn i et miljø med likesinnede kriminelle. Dessuten kan fengselsoppholdet være en opplæringsarena der man lærer å utføre ny kriminalitet.

Mange rusavhengige havner i dag på ulike behandlingsinstitusjoner. Mange av disse har god kvalitet, men utfordringen kommer når vedkommende skal ut av institusjonen og stå på egne bein. For noen blir russuget for stort og man faller tilbake til sitt tidligere liv med rusmidler. Dette vil igjen føre til nye behandlingsopphold.

NAV tilbyr jobbtrening til mange av disse menneskene. De får prøve seg på en arbeidsplass med støtte fra NAV. Målet for disse menneskene er å få fast arbeid, men det viser seg at dette blir spesielt vanskelig for disse menneskene. De gir opp og da blir løsningen for noen å finne ulovlige veier til lettjente penger.  Bjørn Hvinden er forsker ved Nova på Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har funnet ut at mange med funksjonsnedsettelser føler at de møter veggen og ikke får vist hva de duger til. Dette påvirker både selvtillit og selvfølelse til den enkelte.

Bjørn Hviden etterlyser en arbeidslivsdugnad for at disse menneskene skal få seg et arbeid. Hviden mener at arbeidsgiverorganisasjonene bør stimulere sine medlemmer til å gi disse personene arbeid, gi dem lengre kontrakter med lønnstilskudd eller delpensjon. Han anbefaler også er at myndighetene bør stille krav til sine leverandører av varer og tjenester om at de har konkrete planer om å rekruttere flere personer med funksjonsnedsettelser. Disse leverandørene må kunne rapportere over en tidsperiode at de har ansatt flere med ulike nedsatte funksjonsevner. Personer med funksjonsnedsettelser vil trenge ekstra støtte og oppbacking for å lykkes i en jobb og da er det viktig at det blir gitt tilbud om veiledning og støtte til arbeidsgiverne.

Svært ofte vil mennesker med dobbeltdiagnoser bli kasteballer mellom ulike instanser innen psykiatrien og kommunale institusjoner. Det administrative ansvaret for psykiatrien i Norge ivaretas av helsevesenet med helseforetakene, mens rusomsorgen er organisert som kommunale selvstendige institusjoner. Primærlegen har et viktig ansvar til å følge opp sykdomsbildet. At ansvaret  ligger hos ulike instanser,  øker faren for at disse tjenestene ønsker å dytte det individuelle pasientansvaret over på de andre tjenestene noe som kan resultere i at  ingen i hjelpeapparatet tar ansvaret for disse med dobbeltdiagnoser. Det viser seg at det ikke er et system med overføring av informasjon mellom de ulike instansene som skal bistå disse personene med doble diagnoser. Dette betyr at i noen tilfeller vil hver hjelpeinstans nærmest «begynne på nytt» for å hjelpe til i stedet for å møte personen der vedkommende er i livet.

Hvordan kan samfunnet bistå slik at personer med dobbeltdiagnoser får hjelp til å fungere i samfunnet? Knivofferet sa at man i dag ikke ser helheten i hjelpetilbudet til disse menneskene. Mitt forslag er at samfunnet tilbyr disse menneskene en personlig ledsager som skal være en støttespiller. Denne personen bør ha koordinerende funksjon i forhold til å få til et samarbeidende nettverk som skal hjelpe dette mennesket ut av rusavhengigheten. På den måten blir det slått en ring rundt disse menneskene, dette tiltaket vil dessuten spare samfunnet for betydelige summer. Sist men ikke minst kan vi håpe at et slikt tiltak vil hjelpe flere med doble diagnoser til å få et liv med mening.

 

Kronikken ble publisert i Sunnmørsposten tirsdag 6. mars 2018.

Gå til innlegget

De som blir stående igjen på perrongen

Publisert rundt 2 måneder siden - 686 visninger

Marte Gerhardsen skrev i Vårt Land tirsdag 9. januar at 30 % av alle arbeidsoppgaver vil bli automatisert bort i 2030. Hun skrev også at arbeidsledigheten i dag er på 4 % og at det 600 000 mennesker som går på en eller annen støtte. Mange av de sistnevnte ønsker å jobbe, men er blitt skjøvet ut av arbeidslivet på grunn av lite utdannelse, alder eller at de er innvandrere. De kan bli stående igjen på perrongen.

Mange unge bruker i dag mye tid og krefter til å finne fram til sin fremtidige jobb. Dagens situasjon krever fleksibilitet og omstillingsevne hos arbeidssøkeren og mange strever med å finne seg en jobb. Den økonomiske tenkingen i Norge i dag domineres av økonomisk vekst og teknologisk utvikling. Marte Gerhardsen skrev i VL 9. jan at det idag er 600 000 mennesker som går på en eller annen økonomisk støtte. De ønsker å jobbe, men er blitt skjøvet ut av arbeidslivet på grunn av lite utdannelse, alder eller at de er innvandrere.

Mottakere av sosiale goder må bruke dem på en ansvarlig måte, og gi noe tilbake til det beste for fellesskapet. Velferdsstaten tilbyr et velutviklet system for utdanningen og gir mulighet for livslang læring for å sikre en god tilgang på humankapital. Ressurssterke mennesker vil ha pågangsmot og motivasjon til å ta utdannelse og få seg et arbeid. Andre med mindre ressurser vil på den andre siden streve med å navigere seg fram for å få fullført en utdannelse.

Mange av dem som strever på arbeidsmarkedet er sysselsatt på ulike tiltak samtidig som de mottar en grunnstønad fra NAV. Disse tiltakene varer opptil flere år for de som trenger det. De sysselsatte mottar denne grunnstønaden enten de deltar i de ulike tiltakene eller ikke. Noen av disse velger å slutte i arbeidet og tilbringer heller tiden sin hjemme i sofaen eller bak PC-en. Disse vil da inngå i den store gruppen av NAVère. Hadde disse valgt annerledes dersom de hadde fått noe lønn for sin innsats i arbeidslivet i tillegg til grunnstønaden?

Samfunnet bør være opptatt av at det enkelte mennesket må få utviklet sine evner med utgangspunkt i de ulike forutsetningene som man besitter. Mangfoldsamfunnet må være et sted der alle kan bidra med sine evner og anlegg. En ekstra lønnsbevilgning for arbeidsinnsats vil være en viktig annerkjennelse og bekreftelse av disse mennesker som er blitt skjøvet ut av arbeidslivet av ulike årsaker.

Gå til innlegget

DET USIKRE VALGET

Publisert 3 måneder siden - 233 visninger

Mange unge fremstår som karriereovermodne fordi de er så opptatt med å komme igang med sine studier og yrker.Kan man forvente å få det yrket man drømmer om når man er ferdig med studiene? Idag må man få en forståelse av at hele livet ikke må være planlagt og at nettopp det kan gi muligheter i stedet for å være et hinder. Derfor kan det å være tvilende og ubesluttsom være viktige karrierekompetanser i dagens komplekse arbeidsliv.

I dag er arbeidslivet preget av stor usikkerhet knyttet til hvilken kompetanse som vil være aktuell i framtiden. Bård Tufte Johansen ble i 2016 intervjuet av Anne Lindmo om sin egen karriere i programmet Lindmo. Han fortalte at han startet med dørsalg av støvsugere da han ikke kom inn på videregående skole. Læringskurven i denne jobben var bratt og han understreket at dagens unge er for strømlinjeformet når det gjelder sine karrierevalg. Johansen mener at det er fint med «litt surr» og finne ut hva man ikke skal gjøre videre i livet.

I løpet av de siste skoleårene har karrieresamtaler vært en sentral arbeidsform for meg som lektor og kontaktlærer i den videregående skolen. En god del av elevene har allerede funnet fram til sin videre karrierevei, men resten er fortsatt noe usikre på hva de skal velge. For meg fremstår en del elever som «karriereovermodne» fordi de er så opptatt med å komme i gang med sine studier og yrker. På den ene siden vil dette passe godt i forhold til det moderne samfunnets effektivitetstenkning der konkurransekraft og verdiskapning er sentrale elementer. På den andre siden kan det stilles spørsmål om dette tankesettet kan forenes med de stadige endringene som preger dagens arbeidsliv? Kan vi forvente at vi får det yrket vi drømmer om nå vi er ferdige med å studere? Eller må vi forberede oss på at fremtiden er usikker? 

Innen karriereveiledningsfeltet var man før opptatt av finne fram til hvilke yrker som passet den enkelte, mens de nyere karriereteoriene er mer urasjonelle og forbereder veisøker på det usikre i samfunnet. Disse karriereteoriene omhandler tvil og ubesluttsomhet som viktige livsinnstillinger i dagens arbeidsmarked og dette vil kreve at de unge bør være innstilt på å se etter nye muligheter. Hvordan kan menneskene møte det usikre på en positiv måte? De nye karriereteoriene vektlegger også at man bør få en forståelse av at hele livet ikke må være planlagt og at nettopp det kan gi muligheter i stedet for å være et hinder. Kreativitet, utholdenhet, nysgjerrighet, risikotaging og fleksibilitet blir viktige kompetanser for den enkelte å ha i en slik situasjon. Hvilken yrkesskjebne én får til slutt, utspringer ifølge Krumboltz (2009) i mange planlagte og uplanlagte læringserfaringer som begynner allerede ved fødselen.  Det som er viktig er at man ikke bestemmer seg for tidlig, men at man holder alle muligheter åpne, tar sjanser og kjenner at veien blir til mens man går.

Næringslivet i mitt hjemfylke er preget av at bedriftene er spredt rundt om i de mange kommunene. Dagens store utfordring blir å skaffe kvalifisert arbeidskraft til bedriftene som ofte er lokalisert i mindre sentrale strøk. Målet må være at elevene allerede på barneskolen begynner å bli kjent med alle yrkesmulighetene som finnes i regionen og hvilket behov for kompetanse som vil kreves i framtiden. Ekornes ASA har samarbeidet med Sykkylven videregående skole for en tid tilbake med kartlegging av alle yrkesgrupper som på det tidspunktet jobbet på fabrikken. Dette ble fortalt meg og mine elever da vi gjestet Ekornes ASA i begynnelsen av desember. Arbeidet resulterte i en lang liste med en rekke av ulike yrkesmuligheter i denne bedriften, og denne lista må selvsagt justeres når nye arbeidskraftsbehov melder seg.

Den kvalitative forskningen i masterarbeidet mitt (2016) viste at elevene ønsker enda mer kunnskaper om mangfoldet av yrker man kan velge etter et endt studie i høyere utdanning. De mente at fokuset i dagens veiledning er for ensidig konsentrert rundt selve studietilbudet i høyere utdanning. En elev sa følgende i mine intervjuer: «Men du kan jo ikke spørre om muligheter som du ikke vet eksisterer!» En rimelig konklusjon synes å være at man prioriterer arbeidet med å sette formidling av de mange yrkesmulighetene etter endte studier mer i system, og dette er et omfattende arbeid som vil kreve en fellesdugnad der mange både fra skoleverket og arbeidslivet i regionen deltar. Både arrangementet «Sjekk inn» og samarbeidet mellom Ekornes ASA og Sykkylven videregående skole er gode eksempler på hvordan dette arbeidet kan foregå.

I dag foregår mye av karriereveiledningen i den videregående skolen på rådgiveres kontor eller i noen få timer som rådgivere har med de ulike klassene. Bruland (2011) sin forskning viser at mange elever opplever å få for liten tid med rådgiver. Et sentralt funn i forskningsarbeidet mitt (2016) var at gjennomføringen av ulike faglige opplegg på ekskursjoner vil gjøre det lettere for elevene å ta sitt karrierevalg. Elevene får tilgang til oppdaterte kunnskaper innenfor et fagfelt og bedriftene får vist fram sin virksomhet til mulige fremtidige ansatte. De ulike bedriftene i regionen er velvillige og syr sammen faglige og interessante ekskursjoner for elevene. Ekskursjoner og deltagelse i ulike faglige nettverk utenfor skolen kan gjøre karriereveiledningen mer sammensatt og robust.

Karrierelæring kan også inngå i flere fag der læreplanmålene tar opp ulike tematikker som kan relateres til elevens kommende yrkesvalg. Slike temaer inngår i flere fag og en av mine studenter på Høgskolen på Vestlandet har latt elevene sine fordype seg i temaet: «Fremtid, studier og drømme-jobb» som en del av undervisningen i fremmedspråkene tysk og spansk (nivå 2) i den videregående skole. Idag snakkes det om at karrierelæring bør integreres som egne læreplanmål i relevante fag. Konklusjonen blir at karriereveiledning vil foregå på svært mange arenaer og arbeidet krever en felles dugnad fra mange og ulike aktører. Denne dugnaden er spesielt viktig idag med tanke på det usikre arbeidsmarkedet som de unge skal inn i etter endt utdannelse.

Publisert i SMP 18. januar 2018

 

Gå til innlegget

Det kjærlige og hellige båndet mellom to folk

Publisert 3 måneder siden - 962 visninger

Trump har kommet med sin annerkjennelse av Jerusalem som hovedstad for Israel like før jul. I november deltok jeg på en pilgrimstur gjennom Vestbredden. Det var en ny og ukjent verden for meg som i ettertid har gitt meg mange tanker.

Sjette desember i år kom Trump med sin anerkjennelse av Jerusalem som hovedstad i Israel. For noen uker siden kom jeg hjem fra en pilgrimstur gjennom Vestbredden. Nedal Sawalmeh var en av reiseledere. Han fortalte om den gang i 1949 da foreldrene fikk besøk av en jødisk venn som sa at jødiske terrorister snart kommer til å angripe byen deres og at de burde rømme vekk. De rømte til en teltleir i Al Faraa på Vestbredden og bor i dag i et hus på samme sted. Nedal sier at han vil tilbake til det landet som hans foreldre rømte i fra.

Under den andre verdenskrigen ble 6 millioner jøder utryddet på de mest grusomme måter. Rimehaug (2015) beskriver i boka: "Ett land og to folk" mannen som satt på bussen med en toåring på fanget. Mannen sier at barnet har ingen mor fordi moren ikke får tillatelse å bo i Jerusalem og at de må reise til en palestinsk by for å besøke henne. Mannen mener at jødene behandler palestinerne like ille som tyskere behandlet jødene under krigen. Rimehaug (2015) understreker at det er vanskelig å finne noe i historien som kan sammenlignes med den planmessige og metodiske utryddelsen av det jødiske folket. Han sier at årsaken til etableringen av den jødiske staten i 1948 var fordi jødene trengte et område der de kunne føle på trygghet uten å bli forfulgt. På den tiden var det mange som mente at Israel var Guds lovede land til jødene. I dag er det mange kristne som deler dette synet. FN ville dele Palestina i to stater, en arabisk og en jødisk i 1948. De sionistiske lederne sa ja til denne delingsplanen, mens palestinerne og alle arabiske land sa nei. De ville ikke godkjenne en jødisk stat i Midtøsten. Araberne angrep Israel i 1948 etter at FN hadde vedtatt en jødisk stat. Mot alle odds vant Israel. Rimehaug (2015) skriver at «nyere» israelske historikere har funnet ut at den israelske hæren rykket inn der palestinerne bodde etter krigen for å drive dem vekk fra det israelske området.

Etter seksdagers krigen i 1967 okkuperte Israel Palestina. Palestina har utviklet et godt utdanningssystem med blant annet flere universiteter, men foreldrene må selv betale for barna som går på universitet. Mange sliter med å skaffe disse pengene. De ungdommene som har fullført sin skolegang må skaffe seg jobb på Vestbredden og mange unge mennesker går arbeidsledige. Palestina er innegjerdet med en åtte meter høy mur. Denne høye muren, bygd i 2011, ble for meg et symbol om at palestinerne i dag er et «innesperret» folk omringet av et ytre stengsel som gir dem få muligheter.

Rimehaug (2015) skriver at både israelere og palestinere føler seg isolert og misforstått i verdenssamfunnet og de stoler ofte bare på sin egen dømmekraft. Nettopp derfor er det viktig at vi lytter til dem og prøver å forstå deres situasjon, istedenfor å komme med ferdige løsninger slik Trump nå har gjort. Jødene og araberne som levde i Palestina før 1948 levde stort sett fredelig side om side. Gustava Kielland har skrevet julesangen: «O, jul med din glede» i 1840. Mitt håp er at «kjærlighetens hellige bånd, som hun beskriver i teksten, skal knytte sammen og være med på å skape forsoning mellom disse to folkene i dette landet.

Gå til innlegget

MISJONSGLØDEN KOM FRA TYSKLAND

Publisert 4 måneder siden - 75 visninger

I 2017 ble det feiret jubileum både for Martin Luther og for Det Norske Misjonsselskap. Reformasjonen startet i Tyskland og den påvirket også livet i Norge. Brødremenigheten til herrnhuterne i Tyskland har også gitt inspirasjon til misjonsaktivitet i Norge. Ekteparet Kielland brakte denne misjonsgløden videre i sitt daglige arbeid. Kronikken ble publisert i Dagen 27. desember 2017.

 

Herrnhuterne fra Tyskland var etterfølgerne etter Jan Hus og de hadde et stort misjonsengasjement. De er kjent for å ha en sterk Jesus sentrering i forkynnelsen sin, men noen mente de var pietister og hengehoder. I Oslo var det en brødremenighet som var inspirert av herrnhuterne. I studietiden ble prestestudenten Gabriel Kirsebom Kielland, født 1796, oppmerksom på noen bøker om herrnhuterne, og han ble medlem av brødremenigheten. Brødrevennene kom ofte fra kondisjonerte kretser, men helst enkeltvis. I denne menigheten fikk han et radikalt møte med Jesus som sin frelser.  Misjonsengasjementet smittet over på Gabriel.

Gustava, født Blom, giftet seg med prestestudenten Gabriel Kirsebom Kielland da hun var 24 år gammel. I boken: «Erindringer fra mitt liv» utgitt i 1996 skriver Gustava at Gabriel inspirerte henne til å lese i Bibelen, og det endte med at hun fikk et kristent livssyn. Inspirasjonen fra herrnhuterne preget dem da Gabriel startet opp i sin prestetjeneste på Finnøy i Ryfylke. Denne tiden var preget av store samfunnsomveltninger etter den franske revolusjonen og napoleonskrigene. Opplysningstiden preget tankegangen til mange, med en mer markant vektlegging på det enkelte individet, uavhengig av klassetilhørighet. Samfunnet var også preget av en ny teknisk og vitenskapelig utvikling. Bykvinna Gustava brukte lang tid å tilpasse seg livet på prestegården på Finnøy. Finnøybuene var staute og selvsikre av natur, og dette førte til flere feider mellom presten og allmuen.  

Gabriel startet opp med husmøtet på søndagskvelden for folket på gården, og etter hvert kom det flere til fra bygda. På disse samlingene var det også mulighet til «å gi en skjerv til misjonen». Kreativiteten var stor for å samle inn misjonsoffer. Noen hadde en misjonssau og andre en misjonsåker. Pengene ble sendt til utenlandske misjonsselskaper. Disse samlingene var i strid med konventikkelplakaten fordi presten samlet bygdefolket utenom sitt daglige virke. Han mottok brev fra biskopen om at disse samlingene måtte avsluttes umiddelbart og flere kollegaer mente at han fòr med vranglære. Dette må ha ført til at Gustava kom i anfektelse og tvil om mannens lære. Likevel fortsatte han med disse samlingene. Gustava fikk ansvaret for å ha samtaler med de mange kvinnene fra bygda, som trengte sjelesorg. Gustava så på seg selv som en søsterlig venninne. Disse oppgaven må ha gitt henne mer gudsinnsikt og selvtillit slik at hun kunne stå på egne bein i et slikt arbeid.

I 2017 blir det feiret at det er 175 år siden Det Norske Misjonsselskapet (NMS) ble opprettet i Stavanger. Det fortelles at de svermeriske brødrevennene og de praktiske haugianerne var sentrale ved etableringen av denne organisasjonen. Gabriel Kielland var med på å stifte dette misjonsselskapet. Gustava var med på å etablere misjonsforeningsbevegelsen, den første og største folkelige kvinnebevegelser i Norge. Antallet misjonsforeninger tidoblet seg over 30 år. De første misjonsforeningsdamene måtte tåle både spott og spe, og noen ble spyttet på, på veien til misjonsforeningen. Kvinnene bar med seg rokkene sine til møtet i misjonsforeningen. NMS gav kvinnene stemmerett i 1904 og det var 9 år før kvinnene fikk stemmerett i Norge. Dette arbeidet ble en viktig økonomiske bærebjelke i NMS, og misjonsforeningene drev med nyskapende arbeidsformer. Mange kvinner tok lederansvar i foreningene.  

Ekteparet Kielland, hentet sin inspirasjon fra herrnhuternes tro og misjonsvirke, og denne arven førte til mer misjonsaktivitet på ulike arenaer i Norge. Gustava er kjent for å ha forfattet en av Norges mest benyttede julesang: «O, jul med din glede». Hun valgte en melodi i marsjfart, slik at barna og de voksne virkelig får svingt seg til sangen. Motivasjonen hennes for å skrive denne sangteksten var at hun ville invitere til juletrefest i bygda. Hun skrev i sangteksten om «kjærlighetens hellige bånd» som skal knytte mennesker i sammen både rundt juletreet og i livet for øvrig.  Gustava Kielland hadde særskilte personlige evner og anlegg som hun brukte i sitt arbeid. Hun hadde syn for å bruke de skjulte strømninger i tiden til å skape bærekraftige og godt organiserte samværsformer for folket i Norge.     

 

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
6 minutter siden / 1374 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge, en fredsnasjon?
23 minutter siden / 194 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Ser du ulven?
39 minutter siden / 9033 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 362 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 362 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 362 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 362 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 362 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 362 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Gud hade en man, hans namn var Josef
rundt 3 timer siden / 180 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 9033 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 3 timer siden / 362 visninger
Les flere