Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Alder: 51
  RSS

Om Ruth-Wenche Hebnes

Jeg er fra Stavanger, men bor i Ålesund. Er gift og har tre barn. Jobber som lektor i den videregående skole i historie og samfunn/økonomiske fag. Leverte masteroppgave i karriereveiledning høsten 2016. Startet opp et Korsvei fellesskap i Ålesund i 2000.Har etablert og drevet et nettverk for lærere innen entreprenørskap og markedsføring i Møre og Romsdal fylkeskommune i fire år. De siste årene har jeg publisert en rekke kronikker om arbeidsliv, arbeidsmiljø og betydningsfulle damer i religionshistorien.

Følgere

NÅR KONFLIKTEN RAMMER OG LAMMER

Publisert 4 måneder siden - 234 visninger

Det beste i en konfliktsituasjon er at den blir løst å på lavest mulig nivå der de berørte parter selv forsøker å komme til enighet. Det er imidlertid ikke alltid mulig å få løst kompliserte og komplekse konflikter på den måten.

Stadig vekk kommer det opp mediesaker angående overgrep og maktmisbruk innen kristne menigheter og organisasjoner i Norge. Et spørsmål blir hvordan man kan håndtere slike saker. Trivsel, åpenhet, tillit og respekt kan være gode utgangspunkter for å skape gode organisasjonskulturer i ulike turbulente situasjoner.

 

Lojale medarbeidere vil ofte være et gode for både lederen og organisasjonen. Likevel må ikke denne lojaliteten bli viktigere enn å få fram sannheten i en sak. En følge kan være at medarbeiderne ikke våger å gi beskjed om løgn, maktmisbruk og uredelighet i organisasjonen. I en slik organisasjonskultur kan medarbeidere overse lederens manglende karakterbrister, fordi lojaliteten blir viktigst.

 

Ser medarbeiderne

Hvordan forholder man seg til historier om ungdommer som er blitt seksuelt misbrukt av en ungdomsleder i menigheten eller om misjonæren som måtte reise hjem på grunn av en konflikt? Manglende åpenhet i slike saker kan føre til fremmedgjorte medarbeidere som vil slite med å få en identitetsfølelse med organisasjonen.


En grunnleggende oppgave for lederen er at vedkommende ser sine medarbeidere, er nær dem og tør å komme med gode og konstruktive tilbakemeldinger på deres innsats. Det er avgjørende at medarbeiderne føler seg verdsatt og på den måten vil de også bli i stand til å yte en større innsats i organisasjonen.

 

Det beste i en konfliktsituasjon er at konflikten blir løst på lavest mulig nivå der de berørte parter selv forsøker å komme til enighet. Det er likevel ikke alltid mulig å få løst mer kompliserte og komplekse konflikter på denne måten. En utrygg leder vil for eksempel ha vanskeligheter med å ta opp slik uenighet og kritikk i en organisasjon. En trygg leder vil derimot velge å ta opp konflikter i organisasjonen på en konstruktiv måte og alle berørte parter i saken blir hørt og tatt på alvor. 

 

God friksjon

I en slik organisasjon vil uenigheten og kritikken skape kreativitet som gir positiv energi, og denne energien vil berike og videreutvikle organisasjonen. Kreativitet er mange ganger et resultat av friksjon, og mange opplever at de gjør en bedre jobb når det eksisterer spenninger i organisasjonen (Gulbrandsen, 2002).

 

Alle organisasjoner trenger dyktige ledere som gir sine medarbeidere tillit og respekt. Noen ledere kan bli for opptatt av å posisjonere seg selv og sine egne oppfattelser i for eksempel ulike tolkninger av tekster i Bibelen. Medarbeiderne kan da oppleve en form for maktmisbruk. Dette kan resultere i ulike hersketeknikker som igjen fører til at medarbeiderne ikke får tilgang på viktig informasjon og ikke involveres i ulike arbeidsprosesser i organisasjonen.

 

Felles oppfatning
En ungdom skrev følgende: «Vi møter mange utfordrende problemer i dagens arbeidsliv og da er det viktig at man jobber med noen som håndterer motgang med en avslappet og leken holdning». Denne ungdommen var opptatt at man må tørre å ta de ulike utfordringene man møter på i en organisasjon. For det andre så formidler hun et ønske om å være en del av en organisasjon som har en felles oppfatning av håndtering av utfordringer.

 

Å møte motstand på «en avslappet og leken måte» kan føre til at konflikter oppstår i arbeidsprosessen. Likevel vil denne framgangsmåten frigjøre energi og arbeidsglede hos de involverte. Innovasjon og god verdiskapning for hele organisasjonen kan bli resultatet av en slik prosess. Forutsetningen er god trivsel i organisasjonen med trygge ledere der det å gjøre feil er akseptert.

 

En organisasjonskultur som ikke vil legge til rette for at medarbeideren kan få fortelle de såre og kompliserte historiene, kan fort skape et feil bilde av levd liv. En sunn organisasjonskultur tar ansvar for hele mennesket og da må også disse historiene opp på bordet.

 

På den måten kan man ta vare på medarbeiderne og en «vi-følelse» kan oppstå der alle drar i samme retning mot et felles mål. Jeg er sikker på at dette er mulig i dagens kristen-Norge!

Gå til innlegget

BERTE KANUTTE AARFLOT-EN HAUGIANSK LEDERSKIKKELSE PÅ SUNNMØRE

Publisert 4 måneder siden - 121 visninger

Kvinnene ble aktive i vennesamfunnene på grunn av Hans Nielsen Hauge sterke understrekning av likeverd mellom menneskene. Om man er god til å tale i forsamlinger, bør man bruke denne utrusningen, uavhengig om man er mann eller kvinne, fattig eller rik, mente Hauge. Dette var haugekvinnen Berte Kanutte et tydelig eksempel på. Berte Kanutte Aarflot var en 2. generasjons haugianer. Allerede som tenåring startet hun med å skrive salmer. Hun skrev en rekke salmer og brev som ble brukt i vennesamfunnene på Vestlandet.

I 2017 skal det markeres at det er 500 år siden Martin Luther kom med sine 95 teser i Wittenberg. Det er i dag grunn til å tro at lutherdommen ikke fikk ordentlig gjennomslag i Norge før pietismen oppstod på 1700-tallet, og spesielt gjennom forkynnelsen til Hans Nielsen Hauge. Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med mennene, og dette førte også til at noen kvinner ble salmediktere og brevskrivere. Kvinnene hadde også ulike lederroller innen haugianerbevegelsen, og Hauge utnevnte selv kvinner til ledere. Mange kvinner var også opptatt av å åpne sin hjem for predikantbesøk og for ulik møtevirksomhet. I første del av 1800 tallet ble det trykket opp sanger og brev skrevet av ca. 20 kvinner i skriftene til Hauge.

 

Hans Nielsen Hauges tanker var kjent på Sunnmøre allerede rundt år 1800. Et tegn på dette var de store opplagene av skriftene hans som var i omløp i distriktet. Han besøkte Sunnmøre ved flere anledninger og Ørsta ble tidlig preget av den haugianske troen. Det oppstod et vennesamfunn allerede rundt år 1800 i Ørsta. Haugianismen var en bevegelse som fikk sin utbredelse blant kvinner og menn i bondestanden. I bondestanden hadde kvinnene en viktig rolle innenfor jordbruksproduksjonen på gårdene allerede på 1800 tallet og på den måten ble kvinnene også aktive i vennesamfunnene. Deltagelse i hauginanerbevegelsen var med på å fremme lese- og skriveferdigheter i bondebefolkningen. Lekmannen Amund Knutson Brekke, som var en andre generasjon haugianer, besøkte familien til Berte Kanutte Aarflot, heretter kalt Berte Kanutte. Dette besøkte førte til at hun fikk en ledende rolle hos haugianerne i Ørsta og Volda.

 

Berte Kanutte var datter til Gunhild og Sivert Aarflot. Hun ble født i 1795 på gården Aarflot i Ørsta. Hun vokste opp i et samfunn som var under stor endring. Hennes far var en formidler av folkeopplysningstidens idéer og i søndagsskolen underviste han bygdefolket i historie og naturfag. Sivert Aarflot var både lensmann, lærer og drev trykkeri.  De flyttet til gården Ekset i Volda hvor Berte Kanutte bodde til hun kom i gifteferdig alder. Da hun giftet seg flyttet hun og ektefellen tilbake til farsgården på Aarflot hvor hun levde til hun døde i 1859.

 

Berte Kanutte lærte å skrive og lese på skolen. Hun fikk tidlig kjennskap til Gud i barndomshjemmet og hun hadde tette bånd til sin mor og sine søstre. Forberedelse til konfirmasjonen var en sentral del av undervisningen på kirkeskolen og den foregikk over flere år. I sin selvbiografi beskriver hun at det å avgi konfirmasjonsløftet som en svært betydningsfull hendelse for henne. Hun var bråmoden og allerede som 12 åring skrev hun salmer i skjul. Det var bare søstrene hennes som visste hva hun drev med. En søster av henne viste fram salmene til faren på hans dødsleie og han ble så imponert at han ville utgi disse salmene på trykkeriet som ble drevet av familien i Volda. Det ble liten tid til salmeskriving etter at hun fikk sju barn hvorav seks vokste opp. Hun mistet etter hvert noe av sin religiøse tro fordi barneoppdragelse og husarbeid tok all hennes tid.   

 

Da haugianeren Amund Knudsen Brekke var på besøk på gården i 1822 fant Berte Kanutte fram til sin tidligere sterke tro på Gud. Denne hendelsen kom mens hun lyttet til hans ord om det” ene Fornødne” til noen andre som var på besøk på gården. Berte Kanutte lyttet til samtalen selv om hun drev med husarbeid og satte seg ikke ned. Etter møtet med lekmannen Brekke i 1822 fant hun tilbake til sin sterke religiøse bevissthet. Det fortelles at hun diktet sanger på datidens kjente melodier mens hun gjorde husarbeidet, og disse ble senere skrevet ned i ledige stunder. Tjenestefolk på gården har antageligvis gitt henne etterhvert mer mulighet og tid til å skrive, og hun fikk anledning til å ta større del i det haugianske miljøet som etablerte seg i Ørsta på 1800-tallet.  Svært ofte besøkte hun mennesker som var syke og trengte omsorg. Hun skrev salmer til trøst og oppmuntring til mennesker i distriktet som hadde mistet sine kjære. Dessuten skrev hun også salmer om glede i anledning bryllup. Familiens trykkeri trykket opp salmene hennes i små bøker.

 

Berte Kanutte skrev mange brev og de ble lest av mange i bygda. Brevene ble lest opp i vennesamfunnet og sendt på rundgang blant haugianerne i distriktet. Til tross for at man i dag bare vet om en liten del av denne brevvekslingen, vet man at den var sentral for å fremme lese- og skriveferdigheter i bondebefolkningen. Brevene ble skrevet i en religiøs kontekst og ble sett på som veiledningsbrev til et vennesamfunn. Berte Kanutte skrev over 500 brev og ble derfor en viktig brevskriver på Vestlandet.

 

Bruken og samlingen om ordet var den viktigste kjernen i haugianernes virksomhet, og i denne sammenhengen ble Berte Kanutte en viktig stemme blant haugianerne med sine skrevne salmer og brev. Dette blir også understreket av minneordet som Bjørnstjerne Bjørnson skrev i Aftenbladet etter hennes død: “Denne gudhengivne Kvinde har levet til Manges Opbyggelse. Hendes dybe, religiøse Sange er en Skat i hver Bondes Hus hele Trondhjems og Bergens Stift igjennem; er ogsaa vandret længere udover Landet og synges tillige i Nabolandene. Man tør om hende sige, at Faa her i Landet har i en vid Kreds bidraget saaledes til Religionens Væxt som hun.”

 

Hauge var noe uenig i arbeidsdelinga mellom menn og kvinner da han levde. På hans tid bedrev kvinnene hovedsakelig husarbeid, mens menn konsentrerte seg om jordbruket og det offentlige liv. I følge Haukland (2014) ble kvinnene aktive i vennesamfunnene på grunn av Hauge sterke understrekning av likeverd mellom menneskene. Om man er god til å tale i forsamlinger, bør man bruke denne utrusningen, uavhengig om man er mann eller kvinne, fattig eller rik, mente Hauge. Dette var haugekvinnen Berte Kanutte et tydelig eksempel på.

 

Gå til innlegget

SPENNINGER PÅ JOBBEN ER OK

Publisert 4 måneder siden - 765 visninger

Spenninger på arbeidsplassen kan føre til bedre kvalitet på arbeidet som utføres fordi denne spenningen kan skape friksjon og kreativitet. Forutsetningen for at dette skal skje er trygge ledere som håndterer spenningen og at arbeidsmiljøet er preget av trivsel, åpenhet, tillit og respekt.

Spenninger på arbeidsplassen kan føre til bedre kvalitet på arbeidet som utføres, sier forsker Magnus Gulbrandsen (2002). Kreativitet er ofte et resultat av friksjon, og mange opplever at de gjør en bedre jobb når det eksisterer spenninger på jobben. Hvilke holdninger som eksisterer i bedriften kan være utslagsgivende for at man finner gode løsninger på motsetninger mellom ansatte i en bedrift.

 

Friksjon

Ulike spenninger på en arbeidsplass kan skape friksjon. Det kan være arbeidsmiljøer med ulike mangfoldige miljø som med begge kjønn, ulike fagområder og der forskjellige aldersgrupper er representert. Dette mangfoldet av ansatte vil komme med ulike innfallsvinkler og dette kan føre fram til gode løsninger på ei sak. En slik effekt vil man oppnå når menn og kvinner jobber sammen og der de med lang fartstid jobber med de som er nybegynnere i en organisasjon. De med lang ansiennitet må skjerpe seg i møte med de nyutdannede og faglig oppdaterte, mens de nyutdannede har et ønske om å møte de erfarne med respekt. Et samarbeid på tvers av fagområder kan føre til mye kreativitet. Man oppnår ikke samme effekt dersom man hovedsakelig arbeider i separate, faglige arbeidsgrupper.

 

Få spenningsledere

Gulbrandsen (2002) sier at det er ikke lett å lede motsetninger. Den nyutdannede og utrygge medarbeideren trenger støtte, konstruktive tilbakemeldinger og krav for å utvikle seg, mens den erfarne helst vil gjøre sin jobb på sin egen måte. Gulbrandsen (2002) skriver at det er ikke er enkelt å finne fram til de dyktigste ledere på arbeidsplassen. Den som er best faglig, ønsker ofte ikke en lederjobb, og den som har de beste lederegenskapene har ofte ikke den faglige autoriteten som er nødvendig. Det kreves både god sosial og faglig kompetanse for å ha en slik jobb, noe som betyr at det blir færre å velge blant på en arbeidsplass.

 

Uro og ro

Bjørnstjerne Bjørnson sa at: «Fred er ei det beste, men at man noget vil.» «Fred og fordragelighet er ålreit, men man må ha en vilje til å drive verket videre», sa Jon Michelet da han var redaktør i Klassekampen i ei noe turbulent tid. I en slik organisasjon vil det være ulike meninger om hvordan man kan få til en utvikling og det kan føre til ulike motsetninger. Spenninger som virker positivt, vil ofte være en kombinasjon av uro og ro.  Slike spenninger kan være motsetninger mellom mennesker, spenninger mellom det som er gjort innen et fagfeltet tidligere og i dag, samt spenninger som oppstår når du skal lage noe funksjonelt av god kvalitet på en billigst mulig måte. Hvordan skal man få til et godt og lekent arbeidsmiljø som takler et slikt spenningsnivå?

 

Forutsetninger i arbeidsmiljøet

Trivsel, åpenhet, tillit og respekt er grunnleggende kjennetegn for å få til et godt arbeidsmiljø på en arbeidsplass. En grunnleggende oppgave for lederen er at vedkommende ser sine ansatte, er nær dem og tør å komme med gode og konstruktive tilbakemeldinger om arbeidsinnsatsen. En ungdom sa følgende: «Det var viktig å heie på hverandre i en arbeidssituasjon og vi må være opptatt av å lære av de som lykkes med det som de holder på med»! Denne viktige filosofien hadde han lært i fotballen og denne tankegangen er også sentral i foredragene til Nils Arne Eggen.  En konkurransekultur vil derimot føre til at medarbeiderne er opptatte av å prestere for å oppnå egen vinning og dette vil i det lange løp føre til dårlige samarbeidsrelasjoner på jobben. Mange ledere forventer gode prestasjoner og feilfrie resultater hos de ansatte. Forskning viser at dette massive prestasjonsfokuset leder til at medarbeidere ikke tør å prøve nye ting hvor de må utfordre sin egen komfortsone. Dette fører til at de holder seg til det som de er trygge på å vil klare. Dette gjør at bedrifter sliter med å innovere og forbedre, som på sikt gjør at de blir dårligere. Derimot vil en aksept av at man kan «prøve og feile» på en arbeidsplass føre til at de ansatte får pågangsmot til å våge å gå inn i nye og kanskje krevende arbeidsoppgaver.

 

Ei ung jente skrev følgende: «Vi møter mange utfordrende problemer i dagens arbeidsliv og da er det viktig at man jobber med noen som håndterer motgang med en avslappet og leken holdning». Denne jenta var opptatt at man for det første må tørre å ta de ulike utfordringene man møter på i en arbeidssituasjon. For det andre så formidler hun et ønske om å være en del av ei arbeidsgruppe som har en felles oppfatning av håndtering av utfordringer. Det å møte motstand på «en avslappet og leken måte» kan selvsagt føre til at spenninger oppstår i arbeidsprosessen. Likevel vil denne framgangsmåten frigjøre energi og arbeidsglede hos de involverte. Innovasjon og god verdiskapning for hele bedriften kan bli resultatet av en slik prosess. Forutsetningen for dette vil være et godt arbeidsmiljø med trygge spenningsledere der det å gjøre feil er akseptert. Dette vil selvsagt kreve innsats av både ledelsen og de ansatte på en arbeidsplass. Jeg er sikker på at dette er mulig i dagens arbeidsliv!

Gå til innlegget

Det haugianske kvinnesynet

Publisert 6 måneder siden - 285 visninger

Ideen om likestilling var fremmed for Hans Nielsen Hauge, men han hadde en radikal tanke om likeverd som bemyndiget kvinner.

DET HAUGIANSKE KVINNESYNET

 

I 2017 skal det markeres at det er 500 år siden Martin Luther kom med sine 95 teser i Wittenberg. Det er i dag grunn til å tro at lutherdommen ikke fikk ordentlig gjennomslag i Norge før pietismen oppstod på 1700-tallet, og spesielt gjennom forkynnelsen til Hans Nielsen Hauge. Haugianismen var en bevegelse som fikk sin utbredelse blant kvinner og menn i bondestanden. I bondestanden hadde kvinnene en viktig rolle innenfor jordbruksproduksjonen på gårdene allerede på 1800 tallet og på den måten ble kvinnene også aktive i vennesamfunnene. Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med mennene, og dette førte også til at noen kvinner ble salmediktere og brevskrivere. Kvinnene hadde også ulike lederroller innen haugianerbevegelsen, og Hauge utnevnte selv kvinner til ledere. Mange kvinner var også opptatt av å åpne sin hjem for predikantbesøk og for ulik møtevirksomhet.

Levende kvinne.

Fjæreide (2012) skriver at Berte Kanutte Aarflot, født 1795, ble en ledende kvinne i vennesamfunnet i Volda og Ørsta på Sunnmøre. Hun var datter av opplysningsmannen Sivert Aarflot og skole og lærdom ble en viktig del av hennes barndom.  Allerede som bråmoden 12 åring skrev hun kristne salmer i skjul. Søstrene hennes visste om virksomheten og viste salmene til faren Sivert Aarflot på hans dødsleie. Familien drev et trykkeri og salmene ble deretter trykket i små bøker og utgitt. Da hun var 27 år fikk hun en gudsopplevelse som gav henne en sterk religiøs bevissthet.  Hauge hadde på denne tiden slått seg til ro og satset mye på å skrive bøker som ble distribuert til vennesamfunnene rundt om i landet. I første del av 1800 tallet ble det trykket opp sanger og brev skrevet av ca. 20 kvinner i skriftene til Hauge. Dette må ha inspirert Berte Kanutte og hun produserte mange salmer, både til oppmuntring og trøst til de som hadde mistet sine. Berte Kanutte, som var en andre generasjon haugianer, skrev mange brev og ble lest av mange i vennesamfunnene på bygdene. Tjenestefolk på gården har antageligvis gitt henne mer mulighet og tid til å skrive salmer og dikt. Til tross for at man i dag bare kjenner til en liten del av denne brevvekslingen som fant sted, vet man at den var sentral for å fremme lese- og skriveferdigheter i bondebefolkningen. Brevet ble skrevet i en religiøs kontekst og ble sett på som veiledningsbrev til et vennesamfunn. Berte Kanutte skrev over 500 brev og ble derfor en viktig brevskriver på Vestlandet (Fjæreide, 2012).

 Vennesamfunn.

De som ble med i den pietistiske lekmannsbevegelsen la vekt på husandakt, salmesang og bønn som en del av det daglige livet. Hauge mente at man som kristen skulle feire gudstjeneste og ta imot sakramentene i kirken samtidig som man var en del av de haugianske vennesamfunnene. Haugianerne hadde samlinger søndags ettermiddag eller en annen kveld i uka. Hauge hadde selv fått et glimt at den usynlige da ha arbeidet ute på markene. Da ble han ble fylt av brennende iver til å lese i Den Hellige Skrift og hjelpe sin neste. Denne radikal kallsopplevelse fra Gud førte til at han ble motivert til å spre evangeliet og kjempe mot fattigdommen. Berte Kanutte hadde fått sju barn etter at hun giftet seg og fått mindre tid til å lese Guds ord og være sammen med andre troende. Hun fikk også, som Hauge, et nytt og radikalt møte med Gud etter å ha hørt en lekmann samtale med to andre om det sentrale i den kristne troen. Denne opplevelsen førte til hun etter hvert brukte sin nådegaver i vennesamfunnet der hun bodde.

Uavhengig av kjønn.

Hauge mente at alle måtte samarbeide for å utbre det kristne budskapet og arbeidsoppgavene ble fordelt etter funksjoner, uavhengig av kjønn (Haukland, 2012). Han kom med kritiske bemerkninger i forhold til arbeidsdelinga mellom menn og kvinner da han levde. Kvinnene bedrev hovedsakelig husarbeid, mens menn konsentrerte seg om jordbruket og det offentlige liv. Hauge fremhevet hvordan nådegavene var ”overøst mange, af baade Mand og Qvindekiøn, til at tale og forklare Guds ord,…, enten i at skrive eller mundtlig udføre saadanne hemmeligheder i Troens Grunde, Stadfæstelse, Forklaring og Veiledelse…” (Ording bind III, 1949).  Om man er god til å tale i forsamlinger, bør man bruke denne utrusningen, uavhengig om man er mann eller kvinne, fattig eller rik, mente Hauge. Berte Kanutte Aaarflot med sin nådegaveutrusning var et tydelig eksempel på dette.

Sammen verdi. 

Målet til Hauge var ikke å oppnå likestilling, men han hadde en fremtredende tanke om likeverd. Hauge skriver i boka: «De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke» at ”Gud anseer ikke Personer, men den, som giør Ret og Retfærdighed ” . Ravnåsen fra Haugeinstituttet skriver at Hauge på denne måten beskriver likeverdet med at mennesket har samme verdi over Gud uansett stand, stilling, alder og kjønn. Denne likeverdstanken til Hauge førte til at kvinnene våget å ta ulike lederoppgaver i vennesamfunnene da han levde. Dette viser at det tradisjonelle og rådende kvinnesynet på 1800 tallet stod i en sterk kontrast til Hauges forståelse av likeverdet mellom kjønnene. Hauge valgte selv å gifte seg med ei kvinne fra en lavere stand og dette ble sett på som sterkt upassende i standssamfunnet i hans samtid.

 Feil tolkning av Paulus.

Det at kvinnene skulle tie i forsamlingen var en feil tolkning av Paulus sine ord, i følge Hauge (Haukland, 2016). Han mente at Paulus med sitt utsagn viste til et «ordensproblem» og ikke til at kvinnene generelt ikke skal tale eller delta på andre måter i forsamlingen. Hauge møtte mye motstand innen kristne kretser for sine tolkninger og han utfordret kirken da han lot kvinner få fungere som predikanter og ha lokale lederverv. Dette likestillingsarbeidet fikk etter hvert mindre betydning for haugianerne, men i dag har kvinnene fått en mer framtredende posisjon både innen kirkeliv og ellers i samfunnet. Hans Nielsen Hauge har med sine holdninger og handlinger vært en av mange bidragsytere for at kvinnene har fått denne stillingen i dagens samfunn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Luthers nære støtte­spiller

Publisert 9 måneder siden - 378 visninger

Til tross for at hustruen Katharina var å anse som en dyktig yrkeskvinne, mente Luther at kvinnene ikke skulle ha et selvstendig yrkesliv.

I 2017 skal det markeres på ulike vis at det er 500 år ­siden Martin Luther kom med sine 95 teser i Witten­berg. Han var over 40 år da 
han giftet seg med Katharina von Bora, og hjemmet deres ble det såkalte svarte klosteret i Wittenberg.

Han var på denne tiden tysk­ ­reformator og professor ved universitetet i Wittenberg. Luther var i utgangspunktet noe skeptisk til å gifte seg med Katharina fordi han mente at hun kunne være for stolt og selvsikker for ham, og denne stoltheten kunne­ være vanskelig å forene med den tradisjonelle rollen til mannen som familiens overhode på den tiden. Likevel valgte han å fri til henne etter å ha latt andre sjanser gå fra seg (Heinz Schilling, 2012).

Hun var en god ektefelle, hun organiserte storhusholdningen i det svarte klosteret og var dessuten en viktig støttespiller i reformasjonsarbeidet til Luther.

Viljesterk kvinne

Katharina von Bora var født i 1499. Familien hadde dårlig økonomi og valgte å plassere henne i kloster som et lite barn. Klosteret disponerte to avsidesliggende gårder. Selv om den unge nonnen Katharina ikke arbeidet på markene, fikk hun sin første leksjon i hvordan lede en landbruksbedrift (MartinTreu, 1995).

Schilling skriver at dagliglivet i klosteret hadde modnet fram en karakter- og viljesterk personlighet hos henne. Hun fikk opplæring i lesing, skriving, sang, og latin i klosteret. Flere nonner hadde bestemt seg for å rømme fra klosteret etter å ha blitt ­begeistret for Luthers lære. Det var antageligvis Luther som hadde organisert fluktruten for nonnene bort fra klosteret til Wittenberg. Den gangen kunne ikke kvinner leve «anstendig» uten at de ble gjenforent med familien sin eller i ekteskapet (Schilling, 2012).

Dyp kjærlighet

Hun bodde hos flere rike familier i Wittenberg og skaffet seg på den ­måten verdifull erfaring med organisering av større hushold før hun ­etter sitt eget sterke ønske giftet seg med Luther. Det var i ­utgangspunktet ikke et kjærlighetsekteskap, men det utviklet seg til å bli en dyp kjærlighet dem imellom.

Ifølge kildene kalte Luther sine hvetebrødsdager for «kysse­uker» og oppdagelse av seksual­livets gleder var en viktig erfaring for ham. Luther så på dette samlivet som en kraft som gav mennesket en tilfredsstillelse fra Gud i denne verden.

Kritiserte sølibatet

Schilling skriver at Luthers kritikk mot sølibatet blir sterkere etter hvert som han fikk erfaring som ektemann og familiefar. De fikk seks barn og Luther fikk være tilstede da de vokste opp siden han jobbet hjemme. Han mente­ at guttene­ skulle ha en strengere­ form for barneoppdragelse­ enn jentene og brukte fysisk ­avstraffelse i barneoppdragelsen da dette var en akseptert framgangsmåte på 1500-tallet.

Foreldrene var også opptatt av at guttene skulle få en akademisk utdannelse og de måtte tidlig venne seg til en skolehverdag med egen huslærer. To av døtrene deres døde og dette ble en tung tid for familien. Luther trøstet seg med at barna ville få et lykkeligere liv hos sin himmelske far.

Uoverensstemmelser

Ifølge Schilling tok Luther aldri husets herre-posisjonen i hjemmet fordi han hadde lært seg å være tilbake­holden i sitt tidligere­ klosterliv og var opptatt hele ­dagen med sine gjøremål som undervisning og oversettelse av Bibelen.

Katarina hadde seks graviditeter i løpet av åtte år, men klarte likevel å organisere både familiens og husholdningens økonomi. Økonomi visste Luther lite om for han hadde ikke lært seg å omgås penger. Han ville ikke ha honorar for bøkene sine, og han krevde heller ikke skolepenger fra studentene.

Hjemmet deres, det svarte klosteret, trengte reparasjon og det krevde både innsats og ­kapital. Katharina ledet arbeidet­ med å gjøre om de 40 cellene i klosteret om til 10–20 rom for studenter og andre personer. Studentene­ betalte for kosten og pengene ble brukt til kjøp av mer jord eller til andre prosjekter.

Hagen ble pløyet opp for å brukes til jordbruk og dyrehold. Luthers beundret hennes dyktighet og hans respekt for henne vises i hans brev der han tiltaler henne som «min herr Kàthe» og «grisehandleren» (Schilling, 2012). Likevel var Luther noe skeptisk til denne virksomheten og dette førte til flere uoverensstemmelser dem imellom.

Hadde hverandre 

Luther mente at de ikke skulle være for opptatt av å skaffe seg rikdommer på jorden, fordi de hadde hverandre og en barmhjertig, nådig Gud. Katharina på sin side hadde ofte mange bekymringer knyttet til å få endene til å ­møtes – til å skaffe mat til alle som bodde­ i storhusholdningen, og til å finansiere den totale driften av klosteret med dets eiendommer. Katharina var også ofte urolig over Luthers sviktende helse. Han var ofte syk (Schreider, 1979). Takket være Katharinas innsats steg Luthers husholdning til å bli en av de mest velstående i byen.

Luther søkte råd hos Katharina i ulike situasjoner i sitt ­reformasjonsarbeid, og hun ble en viktig støttespiller som Luthers medarbeider. Hun holdt kontrollen med trykkingen av skriftene hans. Etter at Luther døde måtte resten av familien forlate klosteret på grunn av pest­utbrudd og krigshandlinger. ­Katharina døde etter en ulykke, 53 år gammel.

Banebryter? 

Reformasjonen kom til Norge i 1537 og i løpet av kort tid var det norske folket­ blitt lutheranere. Til tross for at ­Katharina var å anse som en dyktig yrkeskvinne, mente Luther at kvinnene ikke skulle ha et selvstendig yrkesliv.

Det er i dag grunn til å tro at lutherdommen ikke fikk ordentlig gjennomslag før pietismen oppstod på 1700-tallet i Norge, og spesielt gjennom forkynnelsen til Hans Nielsen Hauge (Dagfinn Breistein, 2016). Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med menn, og dette førte også til at noen kvinner ble ledere. Dette likestillingsarbeidet fikk etter hvert mindre betydning for haugianerne, men i dag har kvinnene fått en mer framtredende posisjon både innen kirke­liv og ellers i samfunnet.

Kanskje Katharina von Bora var en av dem som banet vei for at kvinnene har fått denne posisjonen i dagens samfunn?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
2 minutter siden / 2048 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Å være trans er ingen ideologi
13 minutter siden / 198 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Å tåle kritikk fra Therese Utgård
rundt 1 time siden / 693 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Å tåle kritikk fra Therese Utgård
rundt 1 time siden / 693 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
8 av 10 foreldre er IKKE fornøyd med barnevernet!
rundt 1 time siden / 286 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
rundt 1 time siden / 2048 visninger
Kari Corneliussen kommenterte på
Innlegg i debatten om Smiths venner .
rundt 2 timer siden / 379 visninger
Bernt Evensen kommenterte på
Kritikk er ikke vondt blod
rundt 2 timer siden / 1948 visninger
Johan Velten kommenterte på
Kritikk er ikke vondt blod
rundt 2 timer siden / 1948 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 3622 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 3622 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 3622 visninger
Les flere