Rune Tveit

Alder: 63
  RSS

Om Rune

Jeg er opptatt av verdispørsmål, og hva som gjør meg til den jeg er. Som kristen undrer jeg meg på om vi virkelig har forstått hvem Jesus er og hva det han gjorde betyr i vår virkelighet. Livet har lært meg at min forståelse av Gud ikke rommer all hans nåde og raushet.

Følgere

Folket i mørket

Publisert nesten 9 år siden - 395 visninger

 

Det er med undring jeg leser mange innlegg på verdidebatt. Det handler mye om hvem som har rett. Hvem går fortapt? finnes det et helvete? osv. ...

Når jeg leser evangeliene og fortellingene om Jesus er det en ting som blir veldig klart

Jesus var ikke opptatt av ”rettroenhet”. Mange ganger kom de som visste hva som ”var rett” trekkende med mennesker som hadde brutt normene og ville prøve Ham. ” Hva sier du nå?” Man kan neste ane deres seiersikre holdning. Bruddet var jo synlig for alle, lovens befaling var klar. Dommen kunne effektueres.

Når Jesus ble født, midt på natten, ble det lys. En hel engleverden ble synlig på jorden, men bare noen foraktede gjetere fikk oppleve det. De skriftlærde og rettroende sov i mørket. Det er underlig at når Gud selv vil gjeste jorden, så gjør han det ikke der hvor man kan kunne forvente det, i de høye og helliges byggverk eller i de geistliges forsamling.

Hadde det vært i vår tid, ville han kanskje ha valgt å åpenbare sin ankomst for foraktede uteliggere og rusmisbrukere ved eika? Dramatikken denne natten, blir synlig i det paradoksale at Gudesønnens blir født uten at noen forstår det. Når han begynner sitt virke som voksen, hylles han bare når menneskene ser konturene av en Konge. Den foraktede og fattige gudesønnen ville vi ikke ha. Det som fenget var når vi kanskje kunne ta ham til inntekt for egen rettroenhet. Var det han eller hans foreldre som hadde syndet? Jesus svarte med å peke på Guds herlighet. Andre ganger ropte de, har vi ikke rett til å kaste stein? Her foreligger det jo klare brudd på loven? Jesus svarte med å reise opp de foraktede og sønderknuste, mens de rettroende måtte vende ryggen til hans rettferdighet.

Et sted står det i Boka vår, at uten helliggjørelse er det umulig å få se Gud. Lenge tenkte jeg at det betydde at Gud ikke ville ha noe med meg å gjøre dersom jeg ikke levde hellig nok. Det tok meg mange år å forstå at det er min egen selvrettferdighet som gjør meg blind for hva Gud gjør. Nattens mørke er mer enn dårlige valg, det kan også dreie seg om teologi og troen på ens egen ”rette tro”.

Når han døde, ble det mørkt, midt på dagen. Da var der, alle autoritene. De fikk oppleve mørket, men hans lys så de ikke.

Han fortalte dem på forhånd om Templet som skulle ødelegges. Symbolet på den rette tro. Stedet der blodet til soning kunne utgydes. De forstod ikke at blodsutgytelsens tid var til ende. Så fulgte mange år med forfølgelse av dem som hadde sett lyset. De måtte gjemme seg i mørke katakomber for autoritetene som fortsatt levde i mørke.

Siden stjal de ham, autoritene og de geistlige, og bygde mektige boliger til hans ære. Men var det slik han ville det skulle være?

Er det der han bor, i lyse kirker med julelys og konserter, eller finner vi ham der ute i mørket, blant de foraktede uteliggerne?

Gå til innlegget

Gud handler med den enkelte

Publisert nesten 9 år siden - 240 visninger

Det later til at det er en utbredt forståelse blant teologer at de har en slags forvalteransvar for hvordan troen og nådegaver skal erfares i denne verden.

Slik jeg leser fortellingen om Jesus, så viser den at han rev ned alle tankebygninger om noen Institusjonell forvaltning av Guds handling med menneskene.

Tvert i mot seg vi at han innførte det nye prinsippet om at Gud er min far, som gir meg av sine gaver for at mitt personlige Gudsliv skal bli oppbygget til et solid fundament i min reise gjennom denne verden.

Hvordan han gjør dette med den enkelte er et mysterium, dvs at andre kan ikke forstå min relasjon med Jesus.

Når jeg leser evangeliene, er det som slår meg, hvordan Jesus møtte det enkelte menneske med anerkjennelse og verdighet. Det ser ut til at desto mer de var forkastet av de geistlige, desto mer anerkjennelse og respekt viste han dem, og aldri kalte ham dem syndere.

Kirken har alltid hatt problemer med at mennesker har personlige opplevelser med Gud, de har prøvd å manipulere folks tro inn i et system, og dem som ikke har villet bøye seg for de geistliges makt, har de endog forfulgt.

Nei, Gud har aldri gitt noen nådegave til et kirkesamfunn eller et system.

Gå til innlegget

Fordømmelse og DNK

Publisert nesten 9 år siden - 51 visninger

Mange i DNK er opptatt av at kirken ikke skal fordømme noen og at man skal være en "folkekirke". 

Det som undrer meg et hvorfor kirken fortsatt bekjenner seg til artikler som eks denne: 

Den augsburgske bekjennelse

Art. II Om arvesynden
Like ens lærer de at alle mennesker som er forplantet på naturlig vis, etter Adams fall blir født med synd, det vil si uten frykt for Gud, uten tillit til Gud og med begjær, og at denne arvelige sykdom og brist virkelig er synd, som fordømmer og også nå fører med seg den evige død for dem som ikke blir gjenfødt ved dåpen og Den Hellige Ånd.


De fordømmer pelagianerne og andre, som nekter at den arvelige brist er synd, og som for å gjøre herligheten i Kristi fortjeneste og velgjerninger mindre påstår at mennesket kan bli rettferdiggjort overfor Gud ved de krefter som ligger i fornuften selv. 

http://kirken.no/index.cfm?event=doLink&nodeID=5402

Er det i det hele tatt mulig å være mer fordømmende enn dette? 

Jeg understreker at dette er kirkens offisielle lære om nyfødte spebarn.

Hvordan kan man i det hele tatt tro at voksne kan bli frelst når man har en Gud som kan tenkes  å la små barn havne i fortapelse bare fordi de tilfeldigvis ikke hadde "Lutherske" foreldre? 


Gå til innlegget

Hei Start

Publisert rundt 9 år siden - 216 visninger

Der fikk de endelig utteling

RBk må feire gullet med bitter smak i munnen.

Neste år blir det Start år.

Gå til innlegget

Luther snudde evangeliet på hodet

Publisert rundt 9 år siden - 127 visninger

Evangeliet er om en tro som er  barnslig og lystbetont. Ikke negativt som syndig og begjær, eller som kirken som mener at barnet er fordømt for den barnet er. (synder)

I all psykologi er det en forutsetning at du nettopp får "kred" for den du er, og at du skal ha respons for det. Når noe skal rettes på er det på bakgrunn av handlingen, ikke på bakgrunn av hvem du er.

Desverre har kirken og Luther snudd dette fullstendig på hodet, men Gud elsker mennesket fordi det er

eks En som sliter med rus er ikke en rusmisbruker. Han er et menneske med et rusproblem.

Heller ikke er barnet syndig og fullt av begjær,

det er mennesket,

skapt i Guds bilde.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Blokhus kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
6 minutter siden / 4043 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
24 minutter siden / 3343 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
35 minutter siden / 3343 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3343 visninger
Les flere