Rune Berglund Steen

Alder: 44
  RSS

Om Rune

Leder, tidligere kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter.

Følgere

Er «negerarbeid» rasistisk?

Publisert 17 dager siden - 672 visninger

Byggmesteren reklamerer for at han gjør «ælt i neger­ærbe», og har illustrert slagordet med en billedlig framstilling av en afrikaner som er utpreget stereotypisk og rasistisk.

Norges institusjon for menneskerettigheter har i VG påpekt at uttrykket «negerarbeid» neppe er straffbart i seg selv. Samtidig kan det være viktig å tolke byggmesterens slagord sammen med tegningen han også har benyttet. Selv om ­uttrykket ­«n-arbeid» nok ikke er straffbart når det står for seg selv, må det vurderes om det stiller seg ­annerledes på bakgrunn av tegningen. Tegningen er hentet ut av en lang historie med rasistiske karikaturer av afrikanere, og er ærlig talt til og med en ganske ekstrem utgave av denne tradisjonen.

En mann har tidligere blitt dømt for uttalelsen: «Det er altfor mange negere, jeg hater negere». En annen har blitt dømt for å si «jævla neger» i en krangel på byen. N-ordet er ikke alene nok til å bli dømt, men sammen med andre elementer kan det være det.

Problemet med uttrykket «n-arbeid» er dobbelt – både bruken av n-ordet, som normalt regnes som ­nedsettende, og den faktiske betydningen av uttrykket, nemlig den ­typen slitsomt og uverdig arbeid som folk med afrikansk bakgrunn gjør eller kan gjøre. Derfor bør man styre unna.

Det sender et svært uheldig signal til minoritetsbefolkningen hvis majoritetsbefolkningen stadig skal forsyne seg fritt av det store, historiske forrådet av rasistiske uttrykk og framstillinger.

Gå til innlegget

Et retningsskifte for norsk asylpolitikk?

Publisert 3 måneder siden - 247 visninger

Så langt framstår forslagene fra Aps migrasjonsutvalg som en blanding av problematiske og uklare.

Det er ingen tvil om at asylsystemet opplever et betydelig press, ikke minst fra høyrepopulistisk hold. Krisen i 2015 viste at mange land mangler viljen til å møte mennesker på flukt med solidaritet. I stedet for at ankomsten av flyktninger mobiliserer til solidaritet, bruker politikere på ytre høyre fløy desperate og sårbare flyktninger for å mobilisere velgere til egne rekker. 

At Arbeiderpartiet forsøker å utmeisle en ny politikk som man håper skal kunne hjelpe flere flyktninger, kan derfor i utgangspunktet være positivt. Spørsmålet er hva de foreslåtte tiltakene betyr, og hvordan de vil virke i praksis. 

Med forbehold. 

Forslaget om å opprette en «solidaritetspott» på fem milliarder kroner som skal fordeles til land i nærområdene som tar imot mange flyktninger, kan isolert sett være positivt, med et klart forbehold om at finansieringen i praksis kan bli tatt fra annen bistand. Forslaget om tredjelandsavtaler som skal muliggjøre retur av asylsøkere til land utenfor Europa, for å hindre dem i å søke asyl i Norge, er derimot dypt problematisk. Det blir ikke bedre når Tyrkia-avtalen framholdes som et positivt eksempel. 

Som en begynnelse er det mange spørsmål om hvordan dette eventuelt skal implementeres. Hvis Norge skal inngå eller bli med på slike tredjelandsavtaler, må det som et minimum være en forutsetning at asylsø- kerne som sendes til andre land, behandles i tråd med menneskerettighetene. Det holder ikke at landene har signert de relevante menneskerettsdokumentene – de må også følge dem i behandlingen av asylsøkere. I praksis kan det bety at asylsøkerne Norge sender fra seg må behandles bedre enn det som er normen i de landene vi eventuelt skal sende asylsøkerne til. Hvordan dette skal skje i praksis, framstår som høyst uklart, og utvalget har ikke hjulpet oss mye på vei til å forstå det. Alternativt vil dette bety at vi sender mennesker inn i en humanitær elendighet og et menneskerettslig vakuum. Uansett er det svært vanskelig å se for seg at sluttresultatet vil bli positivt for dem som eventuelt omfattes av en slik ordning. 

Innhogg i asylretten.

Selv hvis man mot all formodning skulle klare å tilby asylsøkere akseptable forhold i tredjelandene, står man igjen med at man har gjort et solid innhogg i asylretten. Når Europa først beveger seg inn på denne veien, er man med på å skape aksept internasjonalt for at det er legitimt å undergrave asylretten. Det som gjør asylretten så viktig, er at det er den ene, sterke rettigheten verdenssamfunnet tidligere har kjempet fram at mennesker på flukt skal stå igjen med i en situasjon hvor de har mistet alt, og ellers er tilnærmet rettighetsløse. I sum ønsker migrasjonsutvalget å utvikle asylsystemet i en radikalt ny retning, men sentrale spørsmål om hvordan dette skal gjøres, er det ikke sagt noe om. Hvis dette forslaget skulle bli gjennomført, er det uansett liten tvil om at det ville innebære et dramatisk retningsskifte i norsk asylpolitikk. Gitt de mange utfordringene knyttet til dagens asylsystem, ser også jeg behovet for endringer. Problemet er at ingen av forslagene som ligger på bordet, kan ha særlig troverdighet sett fra asylsø- kernes perspektiv. Jeg er redd også migrasjonsutvalgets forslag i praksis raskt vil bli en ordning som handler mye om å skyve folk unna, og hvor vi overlater dem til svært dårlige forhold.

Subsidiær beskyttelse. 

Et annet forslag fra migrasjonsutvalget er å svekke rettighetene til de som likevel får bli værende i Norge, men kun får såkalt subsidiær beskyttelse. De skal kun få midlertidig opphold, med begrensede rettigheter til gjenforening med ektefelle og barn. Slik utvalget har uttrykt seg, framstår det som om dette eksempelvis vil kunne gjelde syriske krigsflyktninger, og andre grupper i en tilsvarende kategori i framtiden. Dette vil med andre ord kunne være snakk om krigsflyktninger som har blitt skilt fra ektefelle og barn på grunn av krig. Er det virkelig slik at Arbeiderpartiet nå ønsker å gjøre det umulig for disse å få treffe familien igjen i flere år? Det er i så fall brutalt, og selvsagt skadelig for integreringen. Vi vet også av erfaring at de fleste krigssituasjoner er langvarige, før det er trygt å reise hjem. Å holde mennesker i den usikkerheten midlertidige ordninger nødvendigvis gir, vil igjen være skadelig for integreringen – desto mye mer når sluttresultatet gjerne vil bli at de uansett blir i Norge permanent. 

Forslaget om å innføre et skarpere skille mellom ulike typer flyktninger er for øvrig svært kunstig. I realiteten er skillet mellom disse kategoriene ofte glidende, slik at mange kan plasseres i den ene kategorien eller den andre ut fra en nokså lø- selig vurdering. En krigsflyktning – som etter dette forslaget ofte vil regnes som en slags Bklasse av flyktninger, med dramatisk svakere rettigheter – vil ikke nødvendigvis ha dårligere grunn til å flykte enn eksempelvis en journalist fra et diktatur (A-klassen).

Stenge grensene. 

Utvalget ønsker å føre norsk asylpolitikk i retning av å stenge grensene for asylsøkere, og heller åpne opp for å ta imot flere «kvoteflyktninger». Det er viktig å være klar over at i praksis kan de kvoteflyktningene som utvalget ønsker å hente til Norge, være hentet fra akkurat de samme kategoriene av flyktninger som migrasjonsutvalget ønsker å behandle hardere hvis de kommer hit som asylsøkere. Samtidig som det isolert sett er positivt å ta imot flere kvoteflyktninger, er det på det rene at fokuset på kvoteflyktninger på bekostning av asylsø- kere, fører mer av makten over på statene – de kan velge om de vil ta imot flyktninger eller ikke. Asylsøkerne står igjen i en enda svakere rettsstilling enn før, enda mer prisgitt statenes høyst skiftende godvilje. 

I sum: Det som så langt er lagt fram av migrasjonsutvalget, mangler dessverre mye på å være den visjonære, nye politikken vi trenger for å håndtere en krevende global flyktningsituasjon.

Trykket i Vårt Land 20. september 2018.

Gå til innlegget

Med Australia som inspirasjon?

Publisert 3 måneder siden - 125 visninger

Australia bør ikke være en inspirasjonskilde, men et skrekkeksempel på den harde vendingen mot mennesker på flukt.

Aftenpostens Therese Sollien framholder 22. august Australias asylpolitikk som den dypest sett mest humane, og en mulig vei framover for Europa i møte med flyktninger og migranter. Det er snakk om en modell hvor både voksne og barn sitter endeløst i interneringsleirer med svært dårlige forhold, og påviselig tar betydelig skade av dette.

To ansikter. 

Retorikken som brukes for å fremme en slik politikk har gjerne to ansikter. I Solliens kronikk finner man bare de humant orienterte argumentene, nemlig hensynet til å motvirke menneskesmuglingen og de mange dødsfallene til sjøs.

Her sies det derimot ingenting om den fremmedfiendtlige retorikken som hele tiden har ledsaget den australske politikken, som tidligere statsminister Tony Abbots advarsler om en «fredelig invasjon». Eller som nåværende statsminister Turnbull har sagt: «Hvis du kommer til Australia med båt, kan du være den beste personen i verden, til og med et geni som har mottatt Nobelprisen, men vi vil uansett ikke slippe deg inn.» Det er humanismen sin, det.

Samtidig som man noen ganger hevder å behandle flyktninger elendig for deres eget beste, er man andre ganger tydelig på at man betrakter dem mer eller mindre som en fiende. Hvis man ønsker å teste ut hvilken retorikk som er mest oppriktig, er det bare å se på hvordan flyktningene faktisk behandles i disse leirene. Humant er det ikke.

Skremme mennesker. 

Sollien skriver og at hvis Europa skal følge Australias ledelse, må det likevel være med «noe ganske annet enn de uverdige forholdene i Stillehavet». Problemet er at brutaliteten er en del av systemet. Det handler om å skremme mennesker unna. Det er derfor Amnesty International har beskrevet Australias svært harde behandling av mennesker på flukt som «tilsiktet».

Å framholde at en europeisk utgave ville være vesentlig bedre, er derfor trolig naivt. For et Europa med lange grenser er det selvsagt langt mer komplisert å gjennomføre et slikt opplegg enn det er for Australia, og kan vanskelig gjøres med mindre brutalitet. Man kan også se hen til den elendige situasjonen i flyktningleirene på greske øyer. Lite tyder på at Europa har så mye mer humanitet på lager nå om dagen enn Australia.

Humaniteten kveles. 

Sagt annerledes: En vesentlig del av grunnlaget for den australske modellen er viljen til å behandle medmennesker skånselsløst. I virkelighetens verden kveles humaniteten i det øyeblikket man godtar at mennesker skal sperres inne i årevis, om det så skulle være under litt bedre forhold enn i noen av de verste interneringsleirene på jord.

Det er ingen tvil om at det internasjonale flyktningsystemet er i krise. Enhver reell løsning som har fokus på flyktningene, forutsetter imidlertid mer solidaritet, ikke mindre. Det er ikke som et tegn på humanitet, men i fravær av en dypere solidaritet, at slike ekstreme løsninger kan være i ferd med å tvinge seg fram.

Trykket i Vårt Land 10. september 2018.

Gå til innlegget

Merkelig rehabilitering ­­av Jimmie Åkesson

Publisert 5 måneder siden - 714 visninger

Et parti med åpent nynazistiske røtter som delvis rensker opp imagen – er dette noe man bør være på vakt overfor, eller glatte veien for?

‘Det er balsam for sjelen å lytte til Jimmie ­Åkesson’, ifølge Frank Rossavik. ­(Aftenposten, 21. juni). Det er nesten så jeg spør meg om han har skrevet den selv.

Jimmie Åkesson ble altså med i ­Sverigedemokraterna den gang ­partiet var mer åpent ekstremt. Flere ­medlemmer gikk blant annet i uniform. Det var det partiet som tiltrakk ham. Senere har han gjort det flere høyreekstreme og høyreradikale partier har gjort i ulike land, da de innså at det ikke er noen framtid i uniformer og åpenlys rasisme, nemlig rensket opp fasaden på det mer ekstreme partiet han selv ble med i.

I overkant dristig. 

Det Rossavik oppfatter som balsam for sjelen, er altså den PR-messige «makeoveren» som Åkesson har valgt å profilere partiet sitt med. Hva som er partiets egentlige kjerne per i dag, akkurat hvor langt til ytre høyre de faktisk er – det mest ­moderate man kan si, er at man bør være varsom med å konkludere. Å oppsummere Åkesson som «ærlig og ­redelig» framstår som i overkant dristig.

Åkesson ser muslimske ­innvandrere som vårt «största utländska hot ­sedan andra världskriget». Jeg tror ­heller ikke at dette skal regnes som en ­veldig ­positiv uttalelse om homofile: «Jag tror för övrigt att det är viktigt att betona just detta, att de flesta homosexuella inte är som de smaklösa figurerna i Prideparaden.» Tvert om framstår det som at det er ganske åpent for ­rasistiske og homofobe holdninger i partiet, så lenge man passer på hva man sier høyt.

Nestleder Bjørn Söder har for ­øvrig gjort det klart gjennom lengre tid, ikke bare nå nylig, at han ikke anser at ­samer eller jøder kan være svenske. Han uttalte tilsvarende i 2014. Dette strider ikke imot partiets profil, men utgjør en del av kjernen.

En hundefløyte. 

Jeg er usikker på om denne retorikken kan sammenlignes med en hundefløyte, siden ­uttalelsen er tydelig nok i seg selv – dette er en lyd alle kan høre, og som alle burde skjønne. Samtidig er det en lyd som ­eksempelvis jødehatere vil høre litt ­bedre enn oss andre. ­Söder er ­heller ikke et «rart ­element» i ­partiet, men ­Åkessons kampfelle gjennom tjue år.

For å si det slik: Et parti med åpent nynazistiske røtter som delvis ­rensker opp imagen, men stadig snakker i ­samme retning som gamle ­holdninger – er dette noe man bør være på vakt overfor, eller glatte veien for? Litt for mange har gjort det siste opp ­gjennom årene.

Jeg håper å våkne til en mer skjerpet Rossavik neste gang.

Trykket i Vårt Land 5. juli 2018. 

Gå til innlegget

All makt i denne sal

Publisert 10 måneder siden - 303 visninger

Politikken blir ikke bedre av å samles på få hender. Aller minst i krisesituasjoner.

Regjeringen har bestemt seg for å opprette et offentlig utvalg «som skal se på om regjeringen bør ha mulighet til å supplere eller gjøre unntak fra lovgivning, og til midlertidig å suspendere eller modifisere ellers lovpålagte rettigheter i ekstraordinære situasjoner».

Mens regjeringen per i dag har mulighet til å gi bestemmelser «av lovgivningsmessig karakter» «ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare», ønsker regjeringen å utrede en nokså kraftig utvidelse av denne adgangen. Regjeringen har vist til det forholdsvis høye antallet asylsøkere høsten 2015 som et eksempel på en slik «ekstraordinær situasjon», i likhet med «naturkatastrofer, ulykker, pandemier og sammenbrudd i infrastruktur».


Langt inne. «Det skal sitje langt inne for eit liberalt demokrati å la regjeringa handle på fullmakt frå parlamentet», skriver statssekretær i Justis- og beredsskapsdepartementet Sveinung Rotevatn i Dagbladet.

Ja, det er akkurat hva det skal. Det sitter imidlertid ikke så langt inne hvis man mener at «flyktningkrisen» i 2015 nådde terskelen. At de ansatte i utlendingsforvaltningen hadde en krevende periode på jobb, eller at noen kommuner slet med å gi skoletilbudet i tide, bør ikke være nok til at man anser at denne terskelen ble nådd – desto mye mindre når jobben som skulle gjøres, stort sett ble gjort.

Det blir også paradoksalt hvis den norske regjeringen skal få særskilte fullmakter for å håndtere en situasjon av et betraktelig mindre omfang enn regjeringer lengre sør i Europa stadig må håndtere, uten slike fullmakter.

Det manglet helt klart god, politisk ledelse den høsten. Kaoset rundt ankomstregistreringen på Tøyen var et eksempel på dette. Politiet var ikke i stand til, og viste sviktende vilje til, å ta imot sårbare flyktninger på en god måte.


Beredskapshjemler. For å bedre denne situasjonen var det imidlertid ikke behov for utvidede beredskapshjemler for regjeringen. Alt man trengte, var at regjeringen gjorde jobben sin bedre, og brukte den makten den allerede besatt til å sørge for tilstrekkelige ressurser, og ikke minst gode retningslinjer for hvordan man skulle møte mennesker i en desperat situasjon.

Man løser ikke slike kriser ved å gjøre sjenerøse unntak fra standarder for medmenneskelighet, eller for den saks skyld standarder for god ledelse. Man løser dem ved å sørge for en bedre reell beredskap, og bedre håndtering når krisen inntrer.

Regjeringen demonstrerte generelt ikke det klarsyn som skulle tilsi utvidede fullmakter i slike situasjoner. Viljen til å «utfordre» – bryte – menneskerettene, spesielt i den elendige behandlingen av asylsøkerne som kom over Storskog, eksemplifiserte dette tydelig. Problemet var ikke at regjeringen hadde for lite makt, men at Stortinget ikke brukte sin makt til å holde mer igjen.


Potensial for misbruk. Mer generelt er det klart at potensialet for misbruk av slike hjemler er betydelig. Straks man innfører slike hjemler, risikerer man at en regjering vil innføre mer dramatiske tiltak i praksis enn de mer moderate eksemplene de bruker når de ønsker hjemlene innført (som muligheten for å gjøre unntak fra rettigheter som skoletilbud fra dag én).

Som hovedregel får man ikke bedre politikk av å samle mer makt hos noen få personer. Det er ikke minst i krisesituasjoner, hvor det skal fattes beslutninger med dramatisk betydning for mange mennesker, at vi må forsikre oss om at makten utøves på en god og demokratisk måte.

Så får vi bare håpe at samfunnets beredskap mot en regjering som ønsker å utfordre grunnleggende maktfordelingsprinsipper, er god nok.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Debatten og dei gode gjerningane
av
Sofie Braut
rundt 16 timer siden / 365 visninger
2 kommentarer
Prestasjon & relasjon
av
Maria Stensvold Ånonsen
rundt 17 timer siden / 145 visninger
2 kommentarer
Tilsyn med vitnesbyrd
av
Vårt Land
rundt 18 timer siden / 240 visninger
2 kommentarer
Gryende helgenkult
av
Caroline Serck-Hanssen
rundt 23 timer siden / 179 visninger
1 kommentarer
Et sprang i tiden
av
Arild Vøllestad
rundt 23 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
En trøstesløs fase
av
Svein Takle
rundt 23 timer siden / 69 visninger
1 kommentarer
Hemmelig synagoge i Metodistkirke
av
Peder Borgen
rundt 23 timer siden / 136 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Morten Andreassen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 5 timer siden / 7149 visninger
Christian Jebsen kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 5 timer siden / 759 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 5 timer siden / 7149 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 5 timer siden / 759 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 5 timer siden / 759 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Prestasjon & relasjon
rundt 5 timer siden / 145 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 5 timer siden / 759 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 6 timer siden / 759 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 6 timer siden / 759 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 6 timer siden / 759 visninger
Robin Tande kommenterte på
Prestasjon & relasjon
rundt 6 timer siden / 145 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 6 timer siden / 759 visninger
Les flere