Runar Foss Sjåstad

Alder: 37
  RSS

Om Runar

Sokneprest i DNK. 37 år ung mann med stort engasjement for teologi-menneskers liv og tro.

Følgere

Mysterium-Bibel- Kristen universalisme.

Publisert rundt 1 måned siden - 803 visninger

Mysterium-Bibel- Kristen universalisme.

Siden det har kommet såpass mange leserinnlegg etter at min kronikk «Bibelsyn-gudsbilde-frelse» -stod på trykk i avisen Agder den 8.aug. Skal jeg derfor forsøke å svare på et generelt grunnlag med denne replikken.

For de fleste av oss er livets store spørsmål nettopp mange spørsmål- som ingen av oss har et fasitsvar på. Religionene, og vitenskapen skraper bare på overflaten av livets store mysterier. Det å lete etter svar som kan bidra til en visshet og trygghet- er noe vi alle mer eller mindre søker etter om vi er troende eller ei. Alle mennesker har dermed et iboende behov etter svar og kontroll. Dette lar seg ikke så lett gjøre innenfor «troens-domene».

Likevel leter vi og søker etter et fundament(-er) som har potensiale til å gi oss en iboende ekstensiell fred. Og det skal vi fortsette med. Noen har kanskje funnet den hele og fulle sannheten på alle livets spørsmål, og er fornøgd med å ha de samme svarene på sine spørsmål som de fikk kanskje av en prest, en pastor, en lærer på 1940-50-60-tallet. Mange av dem har blitt 60-80 år i dag, og det å tilegne seg både ny eller «gammel» kunnskap er noen dessverre ikke interessert i? Vi har hørt ordtaket: «Man lærer så lenge man lever»- Jeg vil heller si: «Man lærer så lenge man er ydmyk». Dette gjelder oss alle.

Mennesket er for øvrig i en særstilling på denne jorden med sine evner til analytisk tenkning, forskning, bevissthet etc. Menneskets evne til å tenke, handle og skape- er et fascinerende skue. Mennesket med sitt potensiale har evne til å bygge opp og bryte ned både seg selv- og sine omgivelser. Og hvilket verdigrunnlag et menneske har, speiler ofte dens tro og handlinger.

Jeg vil derfor hevde at de universelle menneskerettighetene bør være et nødvendig grunnlag i oss alle, i hvert enkelt menneske, i lokalsamfunn, i alle land og regimer- uansett livssyn og tro. FNs menneskerettigheter, og Amnesty International bør derfor overstyre en del usunne dogmer, og usunne trosutøvelser. Dette er dessverre ikke en realitet alle steder i vår verden. Noen land har fortsatt grusomme Sharia-lover som krenker- og dreper mange uskyldige menneskeliv. Her hjemme i Norge, skal vi ikke gå lenger tilbake enn på 1600-tallet. Da var det liknende tilstander her, da ble mange uskyldige mennesker brutalt henrettet av sine bødler i «Jesu-navn» med Bibelen i hånda, og ikke i «Allahs-navn» med Koranen i sine hender.

Religiøse skrifter som Bibelen og Koranen, og for den saks skyld profane-vitenskapelige bøker og artikler er alt sammen i stor grad menneskeverk. Alt er skrevet av mennesker, ikke av Jesus, ikke av Gud, ikke av engler etc. Denne replikken er også skrevet av et menneske. Det er for øvrig bare de siste 6000-7000 årene av alle de 200 000 år det moderne mennesket har eksistert vi har hatt ulike skriftspråk. Og da er det vår oppgave i dag som mennesker å tolke f.eks. de gamle skriftene, og fortolke dem i lys av livet og virkeligheten vi lever i dag. Om 2000 år vil det sannsynligvis være andre mennesker som tolker alt det rare vi holdt på med i år 2018. Menneskets evne til utvikling innenfor alle disipliner er en realitet-les gjerne illustrert vitenskap for å utvide forståelseshorisonten litt.

Noen ord om Bibelen og læren om apokatastasis panton ('alle tings gjenopprettelse')-Kristen universalisme. Bibelen er et sammensatt verk av 66 bøker skrevet av eks antall forfattere i løpet av hundrevis av års mellomrom.  Samtidig finnes det troverdige historier og ord i Bibelen- og håpet om evig frelse er som en rød tråd igjennom de 66 bøkene. Og denne røde tråden er Jesus og Guds kjærlighet til skaperverket sitt og til sin kronjuvel- menneskeheten. Jeg er for øvrig dypt Jesustroende selv om jeg har en annen tilnærming til Bibelen enn det jeg hadde for noen år tilbake. Bibelen peker stykkevis på hvem Jesus er for oss mennesker, men det holder for å kunne tro på den historiske Jesus-som Guds selvåpenbaring. Dette syn deler jeg med mange store teologer fra oldkirken, også middelalderens Luther, og i nyere tid store teologer som Karl Barth, Jürgen Moltmann, og W. Pannenberg, pluss mange flere teologer både innenlands og utenlands. Heldigvis er det plass for prester som meg i DNK.

Jeg er for øvrig smertelig klar over at bibelen spriker i mange retninger angående det evige liv-evig fortapelse. Samtidig står utsagnene om evig-fortapelse i så stor og uforenlig kontrast til mye av det andre Jesus skulle tilsynelatende sagt-særlig angående det som gjelder tilgivelse, forsoning og ubetinget kjærlighet. Det blir derfor en umulig øvelse å harmonisere de store teologiske forskjellene som kommer til syne i Bibelen, særlig angående denne tematikken. Det finnes for øvrig mange måter å tolke Gud, livet og døden-det evige på. Alt er ikke så klinkende klart som man kan få inntrykk av når noen uttalelser seg på vegne av «Gud» med Bibelen i hånda.

Avslutningsvis vil jeg henvise til noen sentrale skriftsteder fra Bibelen som peker på håpet og troen om en evig gjenopprettelse-Jes 45.22-23; Isaiah 52:10 Isaiah 25:6-9  Psalm 145:8-9 Psalm 77:7-9Matt 18.12-14; Joh 17:2 Joh 12.32; Rom 5.12-21; 11.25-26,32; Rom.8. Luke 3:6, Luk.15. 1 Kor 15.21-28; Ef 1.10; Fil 2.9-11; Kol 1.20; Acts 3:21, 1 Tim 4.10, 1.Joh. 4, 9-10, 1 John 2:2 1.Kor 13, 1 Krøn 21.13; Ord 3.12; Jes 19.22; Hebr 12:7-11, Åp 3:19.

Isak Syreren, en kirkefader fra 600-tallet, sitat:
”Dersom noen sier at Gud har holdt ut med dem her på jorden for at hans tålmod skulle kunne bli kjent – og samtidig hevder at han senere vil straffe dem nådeløst, - et slikt menneske tenker på en usigelig blasfemisk måte om Gud i sitt umodne sinn. Han tar vekk Guds godhet, hans velvilje og barmhjertighet og den tanke at han i sannhet bærer over med syndere og onde mennesker. En slik person gjør Gud til slave av sin egen vrede…. Ikke bare mislykkes en slik person i å tilskrive Gud noe prisverdig, men han sprer også falske påstander om han.”

Helt til slutt vil jeg faktisk avslutte med Apostelen Paulus sine ord i Efeserbrevet Kap.1: «Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse
          i himmelen. I Kristus utvalgte han oss
          før verdens grunnvoll ble lagt,
          til å stå for hans ansikt,
          hellige og uten feil.
          I kjærlighet og etter sin egen gode vilje
          avgjorde han på forhånd
          at vi skulle få rett til å være
          hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde,
          som han overøste oss med
          i ham som han elsker så høyt. I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde, som han har latt strømme over oss
          med all visdom og forstand, da han kunngjorde for oss
          sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham.
           Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde, å sammenfatte alt i Kristus,
          alt i himmel og på jord i ham.»

Da avslutter jeg debatten fra min side. Av Teolog og sokneprest Runar Foss Sjåstad.

 

Gå til innlegget

Din neste er ditt mirakel

Publisert rundt 1 måned siden - 283 visninger

 

Det står skrevet hos evangelisten Lukas i Kap. 8:
I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.
Slik lyder det hellige evangeliet.

Jeg vil begynne med en oppdiktet fortelling:
«Det var en gudfryktig fisker som forliste. En skute kom forbi og mannskapet ropte «mann over bord», men fiskeren viste dem vekk og sa: «Gud skal redde meg». Så kom kystvakten og prøvde også å redde ham, men han sendte dem vekk. Gud skulle redde ham! Så kom det en moderne fiskebåt med mange av hans venner på og de prøvde iherdig å få ham med, men han nektet og sa: «Gud skal redde meg» Så gikk det som det gikk og fiskeren gikk under og druknet. Da han sto foran Vår Herre i himmelen spurte han: «Gud, hvorfor reddet du meg ikke?» Gud svarte: «Jeg sendte deg tre båter, og du lot ingen av dem ta deg inn. Lær deg å kjenne mine mirakler, de er så mye mer enn storm og ild. Min kraft bor ikke i stein, jord og vann, men i mine barn. Mon tro du i ditt liv har sett flere mirakler enn du vet.»

Din neste er ditt mirakel.

Min far fortalte meg om en helbredelsespredikant som hadde fått tannverk, han nektet å gå til tannlegen, fordi Gud skulle helbrede han. (Dette er veldig lenge siden, altså.) Iallfall denne predikanten gikk uker og mnd med kraftig tannverk, og det ble tilslutt en så stor betennelse at det gikk til hjernen. Og slik endte helbredelsespredikanten sitt liv. Denne helbredelesepredikanten hadde nok tannlegeskrekk:-)

Slapp av barn, og dere andre! Det er ikke farlig å få tannverk, tannlegen fikser det lett. Tannleger er gode å ha, dem trenger vi ikke å være redde for:-)

Gud kan utføre mirakler. Og at jeg selv lever er et mirakel i seg selv, i ungdommen levde jeg på en knivsegg-bilulykke, alkoholforgiftning -påfølgende hjerteproblemer etc. Uten Gud og et helsevesen hadde jeg nok vært steindød for lenge siden. Og det siste året har jeg også hatt «lykken» på min side, blodpropp med et heldig utfall, motorcross-uhell med et heldig utfall ... Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg lever, men er takknemlig for det og takker Gud.

I disse dager importeres det dessverre mange ekstreme predikanter fra Amerika- (Jeg har ikke noe imot amerikanere, har selv mye slekt i Amerika slik mange her på Lista har mye slekt derifra) -på mange kristenstevner rundt forbi her i Norge, og Sørlandet er spesielt utsatt, og ikke minst på VN-kanalen, disse hevder at om vi tror nok og elsker Gud nok skal vi gå gjennom dette livet uten noen form for sykdommer og plager. En trist og løgnaktig forkynnelse. Likevel vil jeg si be for all del for dem som er syke, men garanter aldri noe. Og la de som fortsatt forblir syke kjenne seg minst like høyt elsket av Gud og av sine medmennesker. La dem for all del slippe å leve med flere byrder i sine liv, at de ikke er gode nok, tror nok, ikke bekjenner nok etc.

Jesus reiste omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike, hørte vi. Jesus og hans etterfølgere hadde ikke noe tilholdssted lenger, synagogene (jødiske kirker) var stengt for Jesus (kanskje mange bedehus hadde vært stengt for Jesus også i dag), den religiøse elite på Jesu-tid hadde iallfall fått nok av «uro kråka» - Jesus. Jesus gav ikke opp av den grunn, han hadde mål og meining med det han sa og gjorde. Han hadde et godt budskap å gi- og det var alltid det enkelte menneske Jesus såg og var opptatt av. Han ville det beste for hvert enkelt menneske. Det var det som dreiv Jesus fremover.

I dag har kirken blitt et verdensvidt prosjekt, i sitt myldrende og kaotiske mangfold, i enhet og splittelse, med flere milliarder medlemmer og millioner ansatte, med storslåtte katedraler og kirker, gudshus som knapt er mer enn skur uten vegger. Jeg har for øvrig mer sansen for begynnelsen, da var iallfall budskapet fullt av kraft og kjærlighet.

Det hele startet altså med noen få håndfull disipler samlet rundt Jesus fra Nasaret. Denne mannen fra Nasaret ytre sett, var knapt kvalifisert til å være en religionsgrunnlegger, med svenneprøve i tømrerfaget som sin høyeste utdannelse. UDI ville neppe sluppet ham inn i Norge i mangel på mastergrad i religion. Resten av disippelgruppen hadde tilsvarende lik bakgrunn. Jesus var for øvrig ikke religionsgrunnleggeren, det var det Apostelen Paulus som var, men Jesus var og er for alltid kristendommens sentrum og innhold.

Jesus var som nevnt mer opptatt å se det enkelte menneske, mennesket var i sentrum for Jesus og hans nådefulle og kjærlige blikk, og jeg tror nok at han aldri var så veldig opptatt av skarene/de store folkemengdene. Jesus var ikke opptatt av popularitet, han var opptatt av det ekte og genuine. Og hvert et menneske var unikt og viktig for han. Vi hørte også at Jesus var omgitt av noen kvinner, de fulgte han. Tror ikke han var «en casanova» akkurat, så forstå meg riktig:-)

Disse kvinnene hadde møtt Jesus på en helt spesiell måte- en som så de for dem de var, likeverdige, og høyt elsket av Gud. Han utstrålte varme, hellighet og kjærlighet i møte med de som ble ansett på som svake av eliten. Han gjorde også barna til de største i Guds rike (det var en som har sagt. Det største mysterium er ikke mer enn det: at en ørliten kropp er våknet til jorden. Den nyfødte ser. To luker i himmelen går opp).

Jesus løftet nedslåtte og utslåtte kvinner opp (Filmen Maria Magdalena, anbefales). Han gav dem en ny kappe av verdighet, likeverd, en ny god selvfølelse og trygg selvtillit. Jesus kom med noe radikalt nytt inni den daværende verden. Mon tro vi trenger det samme i dag?
Folk spurte seg iallfall da? Hva er dette? Hva var det for et rike Jesus og disiplene forkynte? Det var –åpenbart- hvert fall i starten-at riket ikke var av denne verden. Dessverre ble kirken mer opptatt av makt på 300/400/500- tallet da kirken etterhvert fusjonerte med keiseren og Romerriket. Da begynte det egentlig å gå raskt nedover, iallfall med det gode budskapet, da ble kjærlighetens budskap erstattet med altfor mye frykt og undertrykkelse, dessverre. Verdens rike og makt ble viktigere enn Guds rike-nåde, tilgivelse og kjærlighet.

En av våre viktigste kirkefedre fra oldkirken, Origenes har sagt at de Jesustroende (da snakker vi om 100-200 tallet) hadde et dominerende fokus på, sitat:» den store kommende virkelighet». M.a.o. var de første kristne frem til kirken ble statsreligion mye mer opptatt av den virkelighet som ville komme i det evige. Den gode evigheten som ventet der fremme gjorde noe med de første kristne, de spredte godhet og kjærlighet igjennom sine liv i møte med sin neste. De var ikke så veldig opptatt av «den rette lære», de var heller opptatt å leve ut Guds rike i og gjennom sine ord og handlinger.

Og jeg ser heldigvis tydelige tendenser i dag, at deler av den verdensvide kirke, også kirken her hjemme i Norge begynner å bli mer opptatt av evangeliets egentlige budskap. Og hva er kirkens egentlige budskap? Den er iallfall praktisk -kirkens budskap skal reise opp de som ligger nede, man skal være til for de fattige, lidende, sørgende, man skal utfordre undertrykkende makthavere-stat som religion, og man skal alltid være glade når man vitner om Mesteren i ord og handling.

Dette Guds rike er i og inni deg, og er ikke av verden, men av himmelsk art og karakter.
Det handler hele tiden om de store ordene nåde, tilgivelse, kjærlighet og gjenopprettelse. Oss, jeg og du, vi er Jesu hender og munn i dag. Din neste er ditt mirakel. Ikke med kraft, ikke med makt, ikke med store ord, men med Guds kjærlighets Ånd kan vår verden bli til et bedre sted- med den «store kommende virkelighet for øye».
Amen

Gå til innlegget

Bibelsyn-Gudsbilde-Frelse

Publisert rundt 2 måneder siden - 1539 visninger

Bibelsyn-Gudsbilde-Frelse

Det er mange ulike Bibelsyn innenfor kristendommen. Det er nok like mange bibelsyn som det er lesere av Bibelen. Likevel kan vi skille kategorisk på fire Bibelsyn i denne verden, det er det ateistiske, liberale, konservative og det fundamentalistiske bibelsyn. Det er for øvrig mange flytende overganger og gråsoner mellom de fire Bibelsyn. I løpet av livet til nå har dem alle påvirket min tro i større eller mindre grad. I dag står jeg for en hybrid av et konservativt og liberalt bibelsyn. Det betyr at jeg leser Bibelen med å orientere meg fra sentrum av dens budskap. Og sentrum er Guds kjærlighet til oss mennesker gjennom Jesus Kristus. Det som ikke samstemmer i Bibelen med Guds ubetinget kjærlighet har liten eller ingen gyldighet med våre liv i dag.

Hva med verbalinspirasjon? Den sier at hvert ord i Bibelen er guddommelig inspirert, og at den derfor er ufeilbarlig i alle ting. Denne forestillingen utviklet seg til et lærepunkt innenfor luthersk ortodoksi på 1600-tallet, men preger ikke det lutherske skriftsyn i dag. Derimot har den i de siste hundre år preget den kristne fundamentalismen. Og kristen fundamentalismen finnes i dag hovedsakelig innenfor frimenigheter, og i bedehusorganisasjoner.
Inspirasjonsteori er ideen om at Bibelen er inspirert av Gud. Noen retninger innenfor Oldkirken overtok det jødiske dogmet om at skriften var diktert fra Gud. Jødene mente at Moses hadde mottatt Loven fra Gud og hadde utviklet en lære om at de hellige skrifter var bokstavelig diktert av Gud, men man utviklet ikke noen inspirasjonsteori. Først da reformatorene avviste den kirkelige tradisjon som lærenorm og hevdet «Skriften alene», ble det nødvendig å begrunne Skriftens absolutte autoritet med en inspirasjonsteori. Mens Luther selv kunne kritisere alle skrifter (Luther anbefalte for øvrig ingen å lese Joh.åp, og Jakobsbrev var et stråbrev etc.) ut fra evangeliet om Kristus, utviklet den lutherske ortodoksi (M. Flacius, J. Gerhard) en lære om at hver tøddel i Skriften var inspirert av Den hellige ånd og at den derfor i enhver henseende var ufeilbar (verbalinspirasjon). En tilsvarende teori ble også utviklet i katolsk teologi og gjort til offisiell kirkelære av Vatikankonsilet 1870 og i en encyklika av Leo 13 i 1893, senere betydelig modifisert i Pius 12s encyklika Divino afflante spiritu fra 1943.

Læren om verbalinspirasjonen er i åpenlys strid med Den hellige skrift selv. Læren ser bort fra de enkelte forfatteres individuelle eiendommeligheter og umuliggjøres allerede av de mange tekstvarianter, for ikke å tale om saklige og teologiske motsigelser og historiske feiltagelser hos de bibelske forfattere. Innenfor teologien er denne oppfatning oppgitt, selv om den ennå har som nevnt enn viss utbredelse blant legfolk.

Forfatter Tom Egeland kronikks i NRKs Debatt 1.aug. 2018 er verdt oppmerksomhet også i min kronikk, her er et utdrag, sitat: «Jesus var en talsmann for barmhjertighet, toleranse og medmenneskelighet. Jesus rangerte ikke mennesker. Han sa aldri et vondt ord verken om kvinner eller homofile. Tvert imot: Jesus omga seg med kvinnelige disipler og rådgivere. Jesus vil vi skal omfavne alle våre medmennesker med hjertevarme, kjærlighet og respekt. Også dem som elsker noen av sitt eget kjønn.
Det slutter ikke å forundre meg at mange kirkelige autoriteter velger å lytte til Paulus fremfor Jesus i slike spørsmål…..​​​​​​​​​​​»Det hersker ingen tvil om at det er mange tvilsomme sider ved Bibelen. Særlig Det gamle testamente var preget av holdninger som ikke hører hjemme i vår tid. Mange av dem er heldigvis forkastet for lenge siden. Store deler av kirken har omsider tilkjent kvinner samme likeverd som menn.

I spørsmålet om homofili, derimot, skyver de fundamentalistiske kreftene Bibelens anakronistiske og hatske holdning til homofile foran seg. Bibelen rommer mye grums. Også om de homofile. Moses ville drepe dem. Heldigvis har Jesus, Det nye testamente og kristendommen ryddet mye gammeltestamentlig barbari til side. Slik den moderne tid har glattet over Paulus’ problematiske syn på slaveri og kvinner. Men det forkvaklede, antikristelige homosynet– det trykker konservative deler av Kristen-Norge til sitt bryst.» Sitat slutt.

Jeg vil ikke bruke samme formuleringer som Egeland, fordi jeg vet at det er mange oppriktige mennesker innenfor de miljøene som ytrer et fundamentalistisk bibelsyn, el verbalinspirasjon. Mange har dessverre en frykt for å gå imot det de er opplært til å tro er «Guds klare ord». Jeg forstår dem godt. Jeg brukte mange år selv for å riste av meg det som opplevdes som en tvangstrøye. I dag er jeg lettet over å kunne forkynne det jeg virkelig tror på.

Avslutningsvis vil jeg si noe ord om den barbariske helveteslæren, den tåler heller ikke dagens lys i et moralsk/etisk perspektiv. Og jeg tror Gud ikke har dårligere moral enn oss mennesker. Læren om et evig helvete har for øvrig liten støtte i Bibelen, ei heller i oldkirken. Teologiskforskning sier at det var seks teologiske retninger i oldkirken som hadde ulike syn på det evige liv. Fire av dem lærte om kristen universalisme, at alle og alt blir i en enhet med Kristus til slutt. En retning lærte om tilintetgjørelse av de uomvendte, og den siste retning som vant dessverre frem på 400-500 tallet e.kr. var læren om evig pine. Og frykt ble dessverre et maktmiddel for kirken. Det skal også nevnes at det var på den tiden Bibelen ble kanonisert, og kirken ble en statskirke- fusjonerte med keiseren og Romerriket.

Jeg på min side tror på kristen universalisme. Håpet står sentralt i den solide teologien jeg i dag ytrer. Misjon er likevel fortsatt viktig. Mennesket er skapt til fellesskap med Gud og hverandre. Jesus er vår frelser fra død, synd, og ondskap. Og som den store teologen Karl Barth har sagt; «Helvete er bak oss, Jesus beseiret helvete».                                                      

Likevel er troen fortsatt like viktig. Dåpen er fortsatt like viktig. Jeg tror for øvrig på mange utganger etter dette livet- mange havner i himmelen, og noen havner i habiliterende soning, men jeg tror at det til slutt vil bli en evig gjenopprettelse av alt og alle. Fordi Gud er rehabiliterende i sitt vesen i møte med hvert enkelt menneske. Jesus har vist oss dette gjennom mange fortellinger i NT, han møtte mennesker med nåde, tilgivelse og kjærlighet. Og jeg tror derfor Gud og vår Herre er den samme i det hinsidige. Om Gud er rettferdig vil hvert et menneske på denne jord få minst en mulighet her eller i evigheten til å bli forsonet med Gud, med seg selv og med sin neste. Den muligheten til forsoning og kjærlighet vil aldri ta slutt før alle er omsluttet av Guds evige kjærlighet i vår Herre Jesus Kristus. Fil. 3. «Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre til Gud Faders ære!»

Av teolog og sokneprest Runar Foss Sjåstad.

 

 

Gå til innlegget

Det var håp for Judas, da er det håp for oss alle.

Publisert 6 måneder siden - 2144 visninger

Preken. Skjærtorsdag. 2018 Det hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i kap. 22: Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.Slik lyder det hellige evangeliet.

 

Det er en mørk og dyster kveld. Jesus veit at han snart skal lide og dø en forferdelig og grusom død. På toppen av det hele, så skal til og med en av hans nærmeste venner svike han, og føre han til bødlenes ubarmhjertige hender, og til folks hån, spytt og spott. Jesus veit alt dette som skal skje, kanskje ned til minste detalj, han kjenner på dette i sitt hjerte og sinn. Jesus er fylt av sorg, angst og skuffelse. Men kanskje han kjenner også på et snev av HÅP midt i sine tærende tanker som holder på å rive selveste Guds Sønn i fillebiter. Det er så mange sammensatte tanker og følelser som presser seg på denne kvelden. Han veit ikke sin arme råd, vår kjære Jesus Kristus.

Disiplenes hjerter banker så hardt og raskt at de oppfatter de kraftige pulsårene i halsene som slår raskere og raskere når de skuer mistenksomt over på hverandres ansikter, det er umulig å skjule denne totale og overdøvende spenningen. Deres kropper er i alarmberedskap. Trykket øker ytterligere, frykten sliter, angsten er uutholdelig, uroen er kneblende, hele atmosfæren der Jesus og disiplene sitter, og i tillegg spiser de et brunstekt påskelam, de lukter svidd i rommet, røyken ligger som en mørk tåke oppunder taket. Ingen av dem har nesten fått i seg en eneste matbit, for nervøsiteten har tatt bort all matlyst.

Stemningen er nå på sitt verste, intens og trykkende. Peter er kvalm, og han får noen småbrekninger da han forsøker å svelge ned en seig lammebit som han har tygget og gnaget på så altfor lenge. Ikke er bare påskelammet seigt, alt er seigt, det er som alt går i sakte bevegelse.

Den tunge atmosfæren brytes da Jesus endelig sier noe midt ut i måltidet, hans myndige ord skjærer igjennom den tykke atmosfæren som en varm kniv skjærer av en bit av hardt meierismør: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskelammet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er fullendt i Guds rike» Det blir knusk stille, ingen sier et ord. Jesus fortsetter så å si «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet» (ta opp disken med brød): «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» (Ta opp kalken) «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.»

Med disse håps ord fra Jesu munn, skapes det for et øyeblikk en himmelsk atmosfære i det ellers kummerlige rommet. Freden senker seg, pulsslagene roer seg, hvilen og tryggheten er der igjen. Men bare for et øyeblikk. Alt snues bokstavelig talt på hodet igjen da Jesus sier dette: «Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!»

Det går et iskaldt gys nedover ryggen på hver disippel. Alle sitter jo der med hendene sine på bordet. Peter hiver seg opp fra sin sitteplass, og han kaster så opp på gulvet rett foran der Jesus sitter, Jesus får spy på sine føtter. Tomas ser med vantro og sjokk på sin venneflokk. Andreas og Johannes sitter der forvirret som to store spørsmålstegn. De andre begynner å krangle så bustene fyker, og beskylder hverandre for svik og forræderi. Judas setter seg så helt rolig ned midt i all kaoset. Det blir helt stille igjen i rommet. Judas tar så et langt magadrag, han ser bort på Jesus for siste gang, og de to ser hverandre dypt inni øynene, og de legger merke til en tåre i øyekroken hos hverandre som presser seg på, tårer renner nedover på kinnene, og til slutt drypper tårene ned mot gulvet i stor fart som to store dråper vann, de to dråpene, en av Jesus og en av Judas,  finner en rille i steingulvet, og de renner mot hverandre, til de støter i hverandre, og blir til en stor vakker dråpe, som blinker og skinner av lyset fra peisen. Judas reiser seg og rusler stille ut av rommet.

 
Alle sitter med sine hender på bordet! Hver og en av dem kunne derfor hvert forræderen.

Da Judas forrådte Jesus, så forsto absolutt ingen av disiplene dybdene av hvem Jesus egentlig faktisk var og er; heller ikke Judas. Jesu to-natur Kristusvesen ble først avdekket og presentert i all sin velde ved oppstandelsen, noe jeg vil tale om 1.påskedag.

Til tross for oppstandelsen, så tok det likevel tid før disiplene forstod noe som helst; troen og erkjennelsen blir videreutviklet av dyptfølte erfaringer og pågående prosesser. Og det at Judas da ikke hadde full oversikt og forstod noe på det tidspunktet han forrådte Jesus burde vel være klinkende klart for alle. Han forsto jo i hvert fall litt mer etterpå da han tross alt viste seg å angre sitt forræderi? Og han gikk dessverre å hengte seg. For øvrig var det takket være Judas som veien til kors og oppstandelse ble fullbyrdet.

Jesus ser alltid dypere enn hva vi mennesker ser, og hva som forårsaker uheldige hendelser ... Han kalte til og med Judas for "venn" da Judas´ forræderi fullbyrdes i Gehtsemane.  Min tro er at da Jesus sa "Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.", så er det fordi Jesus da visste at Judas ville bli foraktet og forhatt på det groveste i all ettertid av de troende og flere andre; hans navn ville bli den ytterste foraktens skjellsord, «Som din Judas». Denne skjebnen ble da også Judas´ skrekkelige minneord, forfattet av alle oss andre som ikke har mot til å konfronteres med våre egne synder og feiltrinn.

Det jeg forsøker å si er at vi alle er en Judas. Alle mennesker er derfor totalt prisgitt Guds nåde og kjærlighet. Og hver og en av oss blir invitert til Nattverdsmåltidet, slik som Judas også ble invitert av Jesus. Ved nattverdbordet får vi alle en ny start.

Ære være F, S og DHÅ som var og er en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 

Gå til innlegget

Kristen-universalisme i Bibelen

Publisert 6 måneder siden - 1914 visninger

Det hevdes at kirkefader Origenes var den første Kristen-universalisten, født ca år 180 e.kr., men det var Paulus, apostelen, som var det. Les Ef.1, Kol.1, Fil.2, 1.Tim 4, 1.kor 15 etc. Men dypest sett er det Jesus og Gud som er universalister som ønsker, kan og vil frelse alle til slutt. Så stor er kjærligheten!

Her er et av mine favorittvers fra Bibelen, Efeserbrevet(et brev til de hedningkristne) Kap.1
4 I Kristus utvalgte han oss
før verdens grunnvoll ble lagt,
til å stå for hans ansikt,
hellige og uten feil.
I kjærlighet
5 og etter sin egen gode vilje
avgjorde han på forhånd
at vi skulle få rett til å være
hans barn ved Jesus Kristus,
6 til lov og pris for hans herlighet og nåde,
som han overøste oss med
i ham som han elsker så høyt.

Noen flere kommentarer fra meg her er unødvendig, men ett kan jeg si at Gud ikke gjør forskjell på mennesker iht frelsen, vi er alle utvalgt. Vi er ønsket før verdens grunnvoll ble lagt. Gud er god, og Gud satte menneskeslekten til denne jord, selv om det onde også eksisterte. Mange av oss har selv satt barn til verden, selv om de vil erfare livets gode og onde sider, det gjør ikke oss til onde mennesker av den grunn. Slik er det på mange måter med Gud også, han satte sine barn til verden fordi han ønsket å dele av sin kjærlighet i samfunn med oss. Husk at det onde ikke har sitt opphav i Gud. Det onde er en eksistens utenfor Gud som vil til slutt opphøre å eksistere. Derfor skapte Gud oss i kjærlighet, fordi han visste at kjærligheten til slutt ville bli alt i alle. 

At Apokatastasis-læren( alle tings gjenopprettelse) har sitt opphav i Jesus, apostlene og urkirken er utvilsomt. Og at de fleste teologiske skoler lærte dette i oldkirken, sier også sitt, 4 av i alt 6 skoler!

Kjente kristenuniversalister fra oldkirken er bl.a. Og Bardaisan av Edessa på 100-tallet, Klemens av Alexandria født år 150 e.kr., Gregor av Nyssa på 300-tallet, som ble en helgen. Isak Syreren på 600-tallet. Og selvsagt Origenes. Pluss mange fler.

I nyere tid har vi bl.a. Karl Barth og Jurgen Moltmann, bare for å nevne et par store teologer som var kristenuniversalister.

For meg er det innlysende at kirken nå må åpne opp et stort rom for denne gode og sunne teologien. Det er nå på høy tid. Takket være biskop Schjelderup fra 1950-tallet banet vei, og ikke minst biskop Tor Berger Jørgensen i den senere tid, så ser jeg nå et stort lys i enden av tunnelen.

For meg som også er teolog og prest, er det avgjørende at det gies et stort rom i kirken for håpets og kjærlighetens teologi. Og særlig i møte med sørgende, og i begravelser.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 181 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 9 timer siden / 66 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 12 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
Opprop til dugnad
av
Alf Gjøsund
rundt 21 timer siden / 1824 visninger
15 kommentarer
Trygt å gå i takt
av
Ingrid Vik
rundt 24 timer siden / 1015 visninger
4 kommentarer
Når Norge går til krig
av
Stig Lægdene
rundt 24 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Stolt av barnevernet
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 24 timer siden / 267 visninger
10 kommentarer
En barndom uten mobbing
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 24 timer siden / 133 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Helge Erik Solberg kommenterte på
Skinne klart
5 minutter siden / 181 visninger
Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 6 timer siden / 1824 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 6 timer siden / 66 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 7 timer siden / 1824 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 8 timer siden / 267 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 8 timer siden / 267 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 8 timer siden / 267 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 8 timer siden / 187 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Trygt å gå i takt
rundt 8 timer siden / 1015 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 8 timer siden / 1636 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 9 timer siden / 267 visninger
Marte Ugedal kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 9 timer siden / 1824 visninger
Les flere