Runar Foss Sjåstad

Alder: 36
  RSS

Om Runar

Sokneprest i DNK. 35 år ung mann med stort engasjement for teologi-menneskers liv og tro.

Følgere

Bibel, tolkning, synd og nåde.

Publisert 4 måneder siden - 414 visninger

Bibel, tolkning, synd og nåde.

Av sokneprest Runar Foss Sjåstad.

Jeg opplever at Da Silva og Fjeld misforstår noe vedr. mitt bibelsyn. La meg få oppklare, kort sagt; Bibelen inneholder Guds ord. Og jeg er dermed av den oppfatning at det gode i Bibelen er av Gud. Men det som bygges på frykt og undertrykkelse etc. er ikke fra Gud, men mer et menneskelig prosjekt.

Hva er av det gode i Bibelen? F.eks. er Galaterbrevet for meg et forbilledlig Paulusbrev som fremmer og forklarer det gode frigjørende evangeliet på en fabelaktig måte. Da får vi det som Fjeld og Da Silva sier; «Det er den tolkning som gjør tekstens forfatter maksimalt koherent (sammenhengende) og konsistent (uten indre motsigelser). Dette oppnås når man leser den tekst som skal tolkes i lys av forfatterens andre tekster».

Bibelens gode side samsvarer også ofte med våre liv, våre hjertelag og sunn fornuft. Guds ord får dermed en gjenklang og et gjenkjennelsesaspekt i våre liv. Dette ser jeg på som et nødvendig grunnlag for å kunne fremme sunn tro/lære. Jeg etterlyser dermed et både og hos Fjeld og Da Silvas. Jeg sitter igjen med en opplevelse av et enten eller. På min side er jeg av den oppfatning at Bibelens gode side og menneskets gode side samsvarer med hverandre. Da får vi det jeg vil kalle for et «gudommelig-møtepunkt» mellom Gud og mennesker.

Den normative kraften finnes derfor i møte med bibelens ord og i møte med våre liv, i dette krysningspunktet skapes gode og sunne normer. Dermed er dette krysningspunktet mellom lære(bibelord) og liv en uatskillelig nødvendighet for å skape troverdig teologi, og nærværende tro i møte med menneskenes liv. I dette lys blir den apostoliske trosbekjennelse også bærekraftig. Jeg tror for øvrig på hele innholdet i både den apostoliske og nikenske trosbekjennelse. Fordi dem fremmer bibelens gode side, og kjærlighetens Gud. Innholdet angår dermed våre liv. Mitt dypeste ønske er at mennesker skal se en god og forsonet Gud i Jesus Kristus, og dermed komme til en Gud som vil oss alt godt.

Hva er synd? Jeg er enig med Fjeld og Da Silva at syndsbekjennelse er en hovednerve i kirkens budskap. Mao er vi mennesker ikke gode nok i oss selv, men vi er gode nok i Guds nåde gjennom Jesus Kristus. Guds nåde og kjærlighet har også til hensikt å oppdra oss mennesker til å leve et godt og riktig liv til det beste for oss selv og vår neste. Men vi mennesker har ofte forskjellige oppfattelser om hva som er det gode liv. Kanskje skal det være med det? Paulus sier, «vi har lov til «alt», men ikke alt tjener til det gode».

Jeg tror for øvrig at det er en nødvendighet å gjøre rommet- «det kristne rommet» større enn det har vært i tidligere tider. Jeg liker ikke «firkantet-kristendom», som for meg betyr ofte at alle skal passe innenfor en liten menneskeskapt boks. Dette ser jeg på som et onde, fordi denne lille boksen stenger vanlige og normale folk utenfor fellesskapet. Min oppfordring er å gjøre kirkens rom stort, og peke på en stor og romslig Jesus. Dette er også et av mine anliggender.

Da vil jeg takke for en interessant meningsutveksling vedr. bibel, tolkninger, tro og liv.

 

Gå til innlegget

Bibeltolkning og livserfaring

Publisert 4 måneder siden - 403 visninger

Bibeltolkning og livserfaring. Av sokneprest Runar Foss Sjåstad

Da Silva, og Fjeld skriver «At Odd Bondevik gjennom et fornyet bibelstudium som lå til grunn for endringen i kvinneprest-saken. Dette er kjernen i vår argumentasjon. Det er bibeltolkningen som til sist skal begrunne de endringer som gjøres, ikke livserfaringen.»

Jeg er enig at det bør være bibeltolkningen primært som til sist skal begrunne de endringer som gjøres. Samtidig er livserfaringen også et sekundert redskap i teologien, og dog også svært viktig.

I mitt tilfelle er det primært bibelen selv som har skyld i at jeg har endret syn på enkelte lærespørsmål, og at jeg i dag har et liberalt bibelsyn. Noe jeg for øvrig er glad for. La meg forklare kort. Jeg har en variert bakgrunn. Etter å ha studert bibelen først med to år bibelskole i trosbevegelsen, pluss tre år på Ansgars skolen og tre år på Misjonshøgskolen, til sammen 8 år med studering av bl.a. Bibelen, og i tillegg jobber jeg med bibeltekster daglig i min prestegjerning. Jeg har alltid vært oppriktig på min vei, og jeg søker stadig dypere inni tekstene, troen og inni livet generelt. Jeg vil for øvrig aldri slutte å spørre og lete. Og i min søken etter svar, har jeg funnet både gode svar og dårlige svar i møte med Bibelen. Bibelen er ingen Gud, men den gir oss svar på det viktigste iht til Gud og troen.

Bibelen er for øvrig det viktigste verket for min tro og liv. Samtidig er dette ambivalent for meg, siden Bibelen inneholder det mest fantastiske og det mest grusomme. Det sier seg selv at det krever at vi leser den grundig gjennom ulike metoder. Bibelen er som nevnt til tider svært motsetningsfull på mange områder. Også evangeliene i NT har store motsetninger som setter troverdigheten til tider på prøve iht til enkelte fortellinger. Dette må vi forsøke å leve med. For øvrig holder Bibelens vitnesbyrd om Jesus troverdighet. Derfor kan vi tro på Jesus som vår Frelser og Herre, vi kan finne hvile hos en Gud som er glad i oss. Dette holder for meg, derfor er jeg kristen.

Siden bibelen ofte er motsetningsfull vedr. menneskesyn, gudsbilde, etikk og moral etc. Så må jeg derfor som ansvarsbevisst teolog og prest peke på det som er godt i bibelen. Og det som er mest troverdig i bibelen er som nevnt Guds kjærlighet til oss i Jesus Kristus, og nestekjærligheten i tro og liv. Hvis man ikke gjør en sileprosess fra sentrum til periferi i møte med skriftene kan man ende opp som en kald og hard person som tror man har svaret på alt. Men som egentlig ser man ikke skogen for bare træ.

La meg derfor si det med klarhet at bibelen er absolutt ingenting verdt uten kjærlighet i hjertet og sunn fornuft i hodet.

Jeg er imot all form for radikalisering og ekstremisme uansett religion eller ei. Det finnes voldelige former, og det finnes fanatiske former voldelige eller ei. Selv om ikke vold brukes lenger i kirken, så finnes det fortsatt frykt og undertrykkelse i de fleste leirer, religiøse eller ei. Det finnes hjernevasking, det finnes religiøse skrifter, det finnes manifest, det finnes fanatiske maktpersoner etc.

Det er derfor ikke tvil at ondskapen har tak i mennesket på ulike måter, og mange religiøse skrifter blir også misbrukt. Også bibelen blir dessverre fortsatt brukt til undertrykkelse, frykt og hjernevask i mange sammenhenger. Og i verstefall til å rettferdiggjøre ekstrem tro og lærdom med å si med hardhet, «Det står i bibelen», «det står i Guds ord».

Den eneste form for radikalitet i mine øyne som er av det gode er radikal nestekjærlighet. Og den finnes i Jesus. Elsk din neste, «og gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg». Står dette igjen i din tro og liv så har du funnet sannheten. Og sannheten er kjærlighet. Og denne kjærligheten har blitt åpenbart i Jesus, og gjennom hans gjerninger mer enn evt. de sprikende ordene i bibelen.

 

Gå til innlegget

"Folk flest og Jesus"

Publisert 5 måneder siden - 656 visninger

Preken. 4.søn i Faste . 2017. Farsund.

La oss høre Herrens ord.

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 11. kap:

Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.

Slik lyder det hellige evangeliet.


1. De som ville Jesus til livs sa; «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham.»

 

Da Jesus gikk rundt gjorde han godt, han forkynte tilgivelse for syndene og frelse fra ondskap. Det var nok lettere for vanlige folk da å komme til tro på Jesus og hans budskap enn det er i dag for vanlige folk … Ikke sant? Mange møtte jo på Jesus, store mengder av folk, og de så hva han gjorde i møte med mennesker. De aller fleste fikk nok ikke med seg om hva han sa, de kom derfor først og fremt til tro pga de mange tegn han gjorde. Han viste helt enkelt at han brydde seg om andre mennesker, og han evnet å gi dem det de trengte. Datidens maktelite klarte ikke det Jesus gjorde, de undertrykte isteden mennesker med makt, frykt og kontroll. Og derfor ville de ta Jesus av dage fordi han var annerledes, han lærte annerledes og utførte ekte ubetinget kjærlighet. Jesus var i en helt annen skala enn dem, og utgjorde en stor trussel for deres egen makt.

 

Jesus var heller ikke et maktmenneske som dem, han var istedenfor opptatt av fremme godhet og kjærlighet. Han satte mennesker først før bud og regler. Og gjennom sine tegn kom hans vilje tydelig frem. Hans under og tegn var kjærlighet i praksis. Jesus var en handlingens mann mer enn ordets mann, (selv om han var begge deler). Og gjennom Jesus synliggjorde Gud sin egen kjærlighet til oss mennesker gjennom sitt forbilledlig eksempel i både liv og lære. Han som sa, «Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem», han var selv kroneksempelet på denne leveregelen. Han levde det han lærte. Derfor vant han tillit. Jesus nådde inn til det innerste i mennesket, han rørte ved deres samvittighet, og han løftet dem opp, oppmuntret dem, gav dem kjærlighet, og derfor falt mennesker til ro på en trygg grunn i hans favn. Jesus var det vi i dag vil kalle for «hel-ved». Hele hans person vekket mao tillit hos folket. Gjennom den han var gav han tro, håp og kjærlighet for livet og evigheten. Og store mengder av mennesker fulgte derfor han med stor tillit, ja, på en måte ingen hadde sett tidligere i menneskenes historie verken før, da eller siden. Jesus gav mennesker en forsmak på himmelen. Det var nok vanskelig å ikke tro på Jesus den gang for folk flest.
 

2. Og da passer det at vi går videre til dagens store spm: For I dag er det kanskje motsatt, at det vanskelig å tro på Jesus for folk flest?

 

Jesus gav tro, hørte vi. Det er nettopp det troen er, en gave fra Gud. Vi kan derfor aldri gjøre tro til en menneskelig prestasjon. Det er Gud som skaper tro i oss, tro er dermed en Guddommelig prestasjon og ikke en menneskelig sådan. Og for 2000 år siden skapte Jesus troen i menneskenes hjerter da han gjorde sine kjærlighetstegn. Jesu kjærlighetsspråk hadde virkelig stor kraft. Gud viste gjennom Jesus at han elsket sine barn på en måte Gud aldri hadde gjort før i menneskenes historie. Det var noe helt nytt med Jesus.

Men nå er Jesus ikke her iblant oss lenger på samme måte som da. Og i dag er det kirkens ansvar å skape tro i menneskers hjerter. Den hellige Ånd som er oss gitt i dåpen, er kirkens Ånd. (Si noe kort om dåpen). Ansvaret ligger nå på DHÅ og oss. Og nå er vi i 2017, og oppdraget er fortsatt det samme for DHÅ og oss som utgjør Herrens kirke. Lykkes Gud med sin plan? Vet ikke helt jeg …

Jeg syns troen har ofte bare blitt et middel for å bli frelst, og det får folk flest til å rygge! Dessuten er tro så mye mer enn som så, tro handler om å føres inni det vi er skapt til, og det vi er skapt til er å leve i samfunn med Gud og med hverandre i kjærlighet.

Hvordan skal kirken fremstå som troverdig slik som Jesus, hvordan skal mennesker komme til tro på Jesus i dag med vår hjelp? Da er det nærliggende å spørre om kirken har tillit hos folket slik Jesus hadde tillit til folket den gang?

Vi må nok innrømme og si at vi ikke har den samme tilliten som Jesus hadde. Men f.eks. så har DNK likevel tillit. Det har vært mange undersøkelser oppigjennom tidene, også i senere tid. Og da har DNK kommet svært godt ut av de undersøkelsene. Folk er stort sett veldig fornøgd med de tjenester kirken tilbyr og utfører for folket. Dette er flott!

Men har folket tillit til kirkens tro? Har de tillit til de ulike læresetninger? Der kommer undersøkelsene annerledes ut. Mange av f.eks. DNKs medlemmer tror ikke på Jesus. Noe må ha gått galt ett eller annet sted på veien en gang, og så har ballen begynt å rulle…

Og hva kan være grunnen til at mange ikke tror på Jesus lenger? Dette er selvsagt sammensatt. Og jeg har langt i fra alle svarene på det.

Men kanskje er en av grunnene at Jesus ikke er synlig nok i oss kristne? Om vi er katolikker, lutheranere, pinsevenner etc. det spiller for øvrig ingen rolle hvilken etikett vi har… Pave Frans har sagt, «…at han vil heller ha å gjøre med en moralsk ateist enn en dobbelt moralsk katolikk….»

Er Jesu gode gjerninger merkbare iblant oss? Jeg vet ikke helt jeg, men det er åpenlyst ikke nok godhet og kjærlighet i blant oss kristne. Og det er iallfall sjelden vi ser tegn og under i disse dager. Ikke sant? Og da er det nok av de som utnytter situasjonen og enkeltes godtroenhet med lovnad om helbredelse, pengepredikanter er det dessverre nok av, «gi så skal du få,» sier de, med et sleskete smil om munnen. Og her i Norge har vi et par kristne kanaler på TV-ruta som ødelegger mye mer enn det bygger opp, det er iallfall min mening. Og hvis mange forbinder kristendom med makt og penger, så forstår jeg godt at mange ikke har tillit til kristne og ulike trossamfunn. Og enkelte kristnes uklokskap går jo dypest sett også utover tilliten til Jesus hos folk flest. Det er jo trist, og da er det er åpenbart at det er vanskelig for folk å velge å tro på noe man ikke føler seg trygg på! For hvem vil bygge sin tro og sitt liv på en «makt-penge-undertrykke-frykt Jesus»? Ingen! Men folk vil følge en Jesus som gir dem sann og ekte kjærlighet, «kjærlighetens- Jesus» vil de fleste følge! Men de må først få øye på han. Og det er som nevnt ikke alltid like lett for folk flest å få øye på Jesus av mange ulike årsaker.

Med andre ord så handler tro dypest sett om tillit. Har man tillit til noen, skaper det igjen trygghet. Og trygghet skaper videre en lyst til å følge den personen(e)s eksempel. Trygghet skaper igjen en overgivelse, og en dyp relasjon, og et urokkelig vennskap med Gud som vil tåle alt. Det handler om at kjærlighetens Gud har valgt oss først, først da kan vi enkelt mennesker i det hele tatt velge å tro og elske Gud tilbake på et godt og tillitsfullt grunnlag. 
 

3. Jesus skapte som nevnt tillit på sin vei. Han vant menneskenes hjerter med å møte deres behov, de kom til han, de ble møtt med en ubetinget kjærlighet, og hos hans bankende hjerte fant mennesker hvile for sine liv. Og hvem vil vel ikke tro på denne ekte Jesus? La oss som kirke iallfall gjøre vårt beste om å være åpne, rause, tilgivende, godhjerta, nådefulle, og store på kjærlighet. La vi hjelpe og elske vår neste som oss selv. Først da vil folk se Jesus, da vil de tro på han.

Kirkene og de ulike kristne trossamfunnene har ikke alltid samme effekten på mennesker som Jesus hadde. Vi har blitt fulle på ord, ord etter ord. Vi krangler ofte om hvem som har rett eller ei. Men hva med hjertelag og gode gjerninger da? Har dette kommet i bakevja? Mor Teresa har sagt, sitat: «Ikke alle kan gjøre store ting, men vi alle kan gjøre små ting med stor kjærlighet».

Det var en klok mann som sa til meg, «Hvis vår Herre skal i det hele tatt noen gang prøve oss enkelt mennesker på noe, så er det på vår kjærlighet». Vi må derfor be om at oss og DHÅ spiller på lag slik mennesker igjen får se Guds godhet og kjærlighet i møte med sin kirke og oss kristne. Da vil enkelt personer igjen tro på Jesus, og følge han i store mengder!

 

Ære være F, S og DHÅ som var og er og vil forbli en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 

Gå til innlegget

Hjertelaget, fornuften og Bibelen.

Publisert 5 måneder siden - 1006 visninger

Hjertelaget, fornuften og Bibelen.


Av Sokneprest og teolog Runar Foss Sjåstad.


Antóio Barbosa 
da Silva og Bjørn Øyvind Fjeld skriver i sin kronikk, «Vår forståelse er at hjertelag og kjærlighet skal brukes i møte med mennesker, ikke i møte med bibeltekster. Tekstene trenger ikke vårt hjertelag. Men vi trenger å forstå tekstene. Vi trenger tekstene til å forstå hva hjertelag dreier seg om. Ikke minst trenger vi å forstå hva agapekjærligheten innebærer». Dette sitatet illustrerer kjernen i problemet. For det første kan Bibelens sammensatte ord ikke bare forståes. For det andre er Bibelen bygd på liv og menneskelige erfaringer. Teologi handler dermed ikke bare om å forstå ord, men også forsøke å forstå livene og individene bak tekstene, og om å formidle og aktualisere tekstene i vår tid.


Hver forfatter av bibelens mange bøker og fragmenteringer er preget av datidens kontekster og virkelighetsforståelser. Som for øvrig ikke alltid kan sammenliknes med vår tids kontekster og forståelseshorisonter. Dette maner oss alle til ydmykhet. Så til det store spørsmålet, har Bibelen profetisk og apostolisk autoritet, også i 2017? Spør dere. Ja, det har den. Summen av Guds ord er sannhet, sier skriften, og Jesus Kristus selv er summen av Guds Ord, siden han er selve Ordet. Samtidig formidler bibelen tidvis både feilbarlig og stykkevis den ufeilbarlige Gud. Men den formidler sannheten-Jesus tilstrekkelig nok til at vi kan tro på han som Guds evige Sønn og at vi kan forsøke å følge hans gode bud, som omhandler kort sagt å elske Gud og sin neste som seg selv.


Menneskets natur er for øvrig den samme på bibelens tid som i dag. Mennesket har dermed sine svake og sterke sider uavhengig av tidsperioder og kontekst. Samtidig er livene og virkeligheten(e) preget av både like, ulike og blandete prosesser. Mennesket har samtidig aldri sluttet å utvikle seg, ei heller teologien. For teologi handler ikke bare om læren om Gud i Bibelen, men også om liv, levd liv, erfaringer og empiri både i bibelen og gjennom historien generelt, og teologi handler også om våre erfaringer av virkeligheten i dag. F.eks. gjennom de siste 200 årene har andre sentrale fagdisipliner vokst frem, med forankring i vitenskapen. God teologi bygger også delvis på adekvat vitenskap, siden den historiske Jesus er godt dokumentert. NT er derfor svært viktig for kirkens tro og lære. Samtidig må tekstene fortolkes med hjelp av gode tolkningsnøkler som bl.a. agapekjærligheten, og ikke minst må bibelen fortolkes i lys av vår tids forståelse av hva som er sunn etikk og god moral.


Hva er så sunn og normativ etikk? F.eks. de 10 bud er fortsatt gjeldende og gode, siden de kan føre til et moralsk godt liv, til det beste for seg selv og sine medmennesker. Kjærligheten har med andre ord sunne rammer. Det dobbelte kjærlighetsbudet og den gylne regel synliggjør også dette. Det er vi enige i. Hva er likevel annerledes i vår tid, enn det var for 2000 år siden? Det er mye som er annerledes, men jeg vil særlig påpeke menneskesynet. I dag har vi et mer positivt syn på mennesket enn tidligere tider. Mennesket har en uendelig stor verdi som bl.a. menneskerettighetene understreker med tyngde gjennom både hjertelag, fornuft og allmenne etiske kjøreregler. Dermed må Bibelen også prøves i lys av vår tid.


Bibelen er en «Hellig Skrift». Og vi kan aldri bruke en hellig skrift til å undertrykke andre mennesker. Man kan selvsagt si at man tror at det er Guds ord, at f.eks. Paulus sine etiske veiledninger i 1.Kor i 5. og 6. ¬kapittel er Guds ord, som Fjeld og Da Silva hevder. Man kan aldri påstå at alt som kommer frem i Bibelen er Guds Ord, og videre allmenngyldige sannheter og evige verdier for alle tider. Mange av Paulus sine etiske veiledninger var for øvrig begrenset til sin egen tidsperiode og kontekst. Og noe er også rett og slett uetisk, og må dermed avvises.


Hva med ekteskapet? Jeg har aldri sagt at ekteskapet er evig. Det jeg sa er at jeg tror agapekjærligheten er evig, med andre ord Guds kjærlighet til oss gjennom Jesus Kristus er evig. Jeg begrunner dermed hverken heterofilt eller homofilt ekteskap med agapekjærligheten som vi leser om i 1.Kor 13.
Homofilt ekteskap er ikke synd, la det være klinkende klart. Det Paulus for øvrig kritiserer er seksuell umoral, utukt etc. Det er jeg selvsagt enig med Paulus i, at hor, utroskap, seksuell utnytting etc. er synd og bryter ned mennesket. Men hva med tilgivelsen? Tilgivelsesaspektet er for øvrig tidvis usynlig i brevene sine etiske veiledninger, de som lever slik de ikke sømmer seg blir ofte truet eksplisitt med at  f.eks. «de ikke skal arve Guds rike». Men den verste i klassen er ikke Paulus, men skriftet Johannes Åpenbaring. Frykt som metode blir dessverre tidvis brukt i bibelen til å piske folk på «rett» vei. Frykt er for øvrig en primitiv metode kristne kirker bør ta tydelig avstand i fra. For øvrig sier Bibelen også på den andre siden av skalaen at «Guds godhet» skal drive mennesker til omvendelse. Denne tilsynelatende vinglingen og motsetningene vi tidvis leser i Bibelen synliggjør at også forfatterne var ufullkomne mennesker som både deg og meg. Gud bruker dermed ikke perfekte mennesker, men ufullkomne mennesker både da og i dag. La oss i vår ufullkommenhet løfte opp vår fullkomne Jesus, slik mennesker ser det frigjørende evangeliet isteden.


Avslutningsvis vil jeg påpeke at Jesus tok parti med de sårbare, og det håper jeg at vi som kristne kirker også vil gjøre. Derfor bruker iallfall jeg hjertelaget også i møte med både bibelen og i møte med mennesker i dag, fordi det går ikke an å skille på skrift og hjertelag siden bibelen også er skrevet av mennesker.

Da takker jeg for meg i denne omgang

Gå til innlegget

Hva med hjertelaget?

Publisert 6 måneder siden - 1363 visninger

«Hva med hjertelaget?»


Takk til António Barbosa Da Silva, og Bjørn Øyvind Fjeld for et godt tilsvar til min kronikk, «Hvordan forholde seg til Bibelen». Fint at vi er enig i mye. Samtidig opplever jeg at våre veier er forskjellige i hvordan vi forholder oss til Bibelen på et par punkter.


1. Jeg bruker særlig to tolkningsnøkler. Den ene er Luther sin tolkningsnøkkel; «Hva er det som driver til Kristus I bibelmaterialet», og den andre tolkningsnøkkelen er «hva er det som er av kjærlighet/agape i bibelmaterialet?».
2. Jeg bruker dermed ikke fornuften alene i møte med Bibelens sammensatte ord, men også hjertelaget, som jeg har nevnt i min første kronikk. Det jeg mener med «hjertelaget» er samvittigheten. Og gode eksempler iht samvittigheten fra Jesu lære er «den gylne regel» og «det dobbelte kjærlighetsbudet».

For øvrig kjenner jeg svært godt til det konservative og det fundamentalistiske bibelsynet, som er to ganske så forskjellige bibelsyn, jeg har for øvrig forholdt meg til begge i min vandring som en kristen. Det sistnevnte sier at alt i bibelen er Guds ord ned til minste detalj, og det førstnevnte sier at bibelen inneholder Guds ord. Dette er selvsagt svært kortfattet sagt.

Jeg er for øvrig komfortabel med et konservativt bibelsyn, selv om det er mange fasetter innenfor også denne måten å lese bibelen på, som det er innenfor f.eks. et liberalt bibelsyn. Det jeg er særlig enig med er at Bibelen inneholder Guds Ord, men Bibelen kan ikke sies å være bare Guds Ord, og en mye bedre presis beskrivelse av bibelen er å gi den definisjonen en «Hellig Skrift», som også var en vanlig definisjon av bibelen i oldkirken. Og Den Hellige Skrift vitner hovedsakelig om det sanne Ordet, som er Jesu egen person. «Apostlenes og profetenes vitnesbyrd» er nettopp det som sies at det er, et vitnesbyrd. Bibelen inneholder flere vitnesbyrd med både sannheter og mangler/motsetninger, mao er bibelen feilbarlig, men i sitt hovedbudskap tror jeg den er ufeilbarlig

Hvordan skiller vi da ut hveten fra klinten? Et adekvat bibelsyn i en Luthersk kirke er å skille på sentrum og periferi i Bibelen. For øvrig var Luther på mange måter forut sin tid, og det kan derfor diskuteres om Luther var liberal eller konservativ. Han var nok begge deler som de fleste av oss er. Og sentrum er selvsagt kjærlighetens evangelium om Jesus, Guds evige Sønn, som er Guds selv åpenbaring i historien. Dette er det som er mest pålitelig bevitnet i Bibelen. Kirkens oppgave er derfor å peke på Jesus, peke på en Gud som elsker, peke på en Gud som er forsonet, og som vil det beste for oss alle.

Ekteskap er for øvrig ikke evangeliet, og er dermed ikke i sentrum, men periferi. Likevel er ekteskap mellom likekjønnet og ulikekjønnet viktig. Ekteskap formidler en forpliktet kjærlighet mellom to gjensidig mennesker som elsker hverandre med en overgivelse. Denne Gudgitte rammen kan vi ikke nekte noen å få leve i. Homofili er for øvrig medfødt, seriøs forskning kan dokumentere dette. Paulus hadde ikke denne kunnskapen vi har, derfor er han noe unnskyldt. Det er dette jeg bl.a. mener at Paulus virker tilsynelatende hard og nådeløs til tider i sine brev fordi han var barn av sin tid med sin forståelseshorisont.

Er det noe som bør kritiseres, og kanskje avvises i bibelen? Jeg har hørt dessverre at vi kan forsvare Guds vrede og straff med Guds hellighet. Men ved Guds hellighet kan vi aldri forsvare de vanskelige ordene vi finner tidvis i Bibelen. For eksempel hvordan kan man forsvare en evig fortapelse/ pine med Guds hellighet? Uten å komme i skade å formidle en Gud som gjengjelder ondt med ondt? Hvordan kan man forsvare massedrapene i GT med Guds hellighet? Bibelens bud om å gjengjelde det onde med det gode angår kanskje ikke Gud selv? Jeg kan ikke tenke meg at Gud har dårligere moral enn deg og meg!


Jeg tror for øvrig Gud er så mye større enn våre hjerter og vett, og for den saks skyld også mye større enn apostelens hjerter og vett i Herrens år 50-90, da de fleste skriv i NT ble skrevet ned. Derfor trenger vi gode tolkningsnøkler i møte med bibelens ord for å finne skatten i leirkaret som er evangeliet. «Hva er det som driver til Jesus?, og «hva er det som er kjærlighet?» Spør dere selv de spørsmålene mens vi leser i Bibelen vår. Det er en farbar vei.


Gud er kjærlighet, alle andre egenskaper i Gud er underordnet kjærligheten, også helligheten er bundet til kjærligheten. Og er det noe Bibelen er entydig på så er det at tilgivelsen, nåden, godheten og kjærligheten gjennom Jesus Kristus til oss mennesker er det som vil holde i alle tider, og til evig tid. 1.Kor. 13, 8: "Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå. For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis."


Av sokneprest, Runar Foss Sjåstad.

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell Bjarne Sandvik kommenterte på
Om å gjøre Gud mindre
6 minutter siden / 724 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
10 minutter siden / 186 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Feelgood-kirken
11 minutter siden / 265 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nakne keisere, hele gjengen
14 minutter siden / 811 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
22 minutter siden / 186 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Beina på jorda
rundt 1 time siden / 151 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Islamsk terror er ikke dementert.
rundt 2 timer siden / 186 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 265 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Feelgood-kirken
rundt 2 timer siden / 265 visninger
Les flere