Runar Foss Sjåstad

Alder: 36
  RSS

Om Runar

Sokneprest i DNK. 36 år ung mann med stort engasjement for teologi-menneskers liv og tro.

Følgere

Den Norske kirkes Gud?

Publisert 28 dager siden - 1291 visninger

Den Norske kirkes Gud?


Ivar Bu Larsen skrev som avslutning i sitt innlegg den 6.november; «Spørsmålet om det er Markions Gud, kjærlighets guddom, eller Abraham, Isaks og Jakobs Gud, vår Herre Jesu Kristi Gud, som tilbes og forkynnes i Den norske kirke i dag?»
Mitt påfølgende spørsmål blir dermed; Hvordan kan vi vite om det er en og samme Gud som blir fremstilt i Bibelen fra A til Å- ned til minste detalj?


Det vi vet er at det er to krefter i vår virkelighet. «Det ondes problem» har for øvrig ingen løst enda. Det gode og det onde påvirker verden, det er vel et åpenbart faktum for de fleste?


Hvor kommer så det gode og det onde i fra? Først: Jeg tror at Gud- skaperen er god. Den treenige Gud skapte alt godt- og stadig forsøker å påvirke sitt skaperverk i riktig retning ved sin nåde og kjærlighet. Den ene og treenige Gud, som både er creatio ex nihilo (Gud skapte av ingenting), creatio contiuna (Gud opprettholder og forsetter å skape) og creatio nova (Gud skal nyskape).


For det andre: Det onde var fra begynnelsen av-som et eget opphav utenfor Gud. Om dette er en fallen engel- Satan, eller noe annet, vet vi heller ikke. Det er heller sannsynlig at det finnes et ondt opphav, som ikke har noe med Gud- Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd å gjøre, noe ondt som ikke er skapt av Gud, noe uskapt- men likevel eksisterende. Dette onde er dermed en eksistens som stadig er destruktiv, og som bestandig forsøker å infisere Guds skaperverk. Denne forståelsen jeg har av det onde er ikke det samme som Markions skapergud(Demiurg). Tvert imot. Jeg vil heller kalle det onde for KAOS. Og kaos har ingen evne til å skape, bare ødelegge- i kaos er det ingen skaperkraft, men en uskapt uorden. Kaos er dermed det motsatte av kosmos-orden. Kosmos er skapt av den ene og sanne Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Kaos er en tilstand som er utenfor Guds skapelse og domene, foreløpig. Gjennom creatio nova har mange kristne et håp i Jesu oppstandelse, og gjenkomst. At Kristus skal gjøre alt nytt, nyskape og gjenopprette alle og alt.


Markions gud er for øvrig ikke min Gud, og heller ikke DNKs Gud. Jeg kan tale for meg selv, jeg forsøker å holde sammen bibelen, og jeg lager heller ikke min egen bibel, eller min en egen skapergud, slik som Markion. Men jeg kritiserer enkelte tekster, fortellinger, og menneskeskapte gudsbilder/begreper i bibelen. Det skulle vel bare mangle?


Bibelen har også de fleste mennesker i hende her i 2017. Og når vi først har den i hende behøver vi gode tolkningsnøkler. Hva er det som driver til Jesus? Var Luther sitt anliggende i møte med bibelen. Noe jeg vil samstemme i. Den kirken jeg er prest i, er Den Norske kirke. Dette er en kirke som forsøker å peke på en forsonet Gud i Jesus Kristus. Kjærlighetens Gud. Dette er ikke en menneskeskapt Gud, men har sin forankring i bibelens kjernebudskap. Jeg vil til slutt oppfordre Ivar Bu Larsen til å lese hele 1.Joh.brev.

Da avslutter jeg debatten fra min side.


Av sokneprest Sjåstad.

 

Gå til innlegget

Noahs ark, overtro?

Publisert rundt 1 måned siden - 4529 visninger

Jeg tror på en god Gud, den treenige Gud. Samtidig vil jeg snu på historien om Noah, det handler dypest sett ikke om Gud i denne grusomme myten. Fordi det er og vil bli akkurat en myte. Problemstillingen må derfor omhandles til, skal myter ha et legitimt rom til å påvirke min og din tro, våre barns tro? Jeg lærte for øvrig i studiene at syndefloden kunne være en lokal flom, ikke en verdensvid sådan som påstås i Moseboken. Men for tusenvis av år siden var Midtøsten deres verden, dermed viste de ikke om noe annet.

Mitt anliggende med dette lille innlegget er å påpeke at Gud ikke stod bak naturkatastrofer da, ei heller i dag. Ondskap og meningsløse tilfeldigheter har absolutt ingenting med Gud å gjøre. Det er dermed ikke tro på en sann Gud det er snakk om i historien om Noah, fordi den handler om overtro.

Hvordan få plass til et par av alle verdens dyr i en liten båt? Mat, drikke etc? Hvordan kan verden med alle folkeslag ha sitt opphav i 8 ganske like mennesker som «levde» for noen tusen år siden? Aboriginere i Australia, og isolerte stammefolk i Amazonas, til Ola Nordmann i Norge? Stor forskjell i både utseende og kultur.

Kort sagt er historien om Noah sannsynligvis et skremmende eventyr. Den har iallfall ingen legitimitet til å forklare Gud, livet, troen, mennesket etc innenfor adekvat teologi i dag. Men til å forklare tidligere grelle og ondskapsfulle gudsbegrep, gudsbilder og overtro har myten om Noah og co fortsatt sin misjon til skrekk og advarsel.

Fortell derfor aldri til dine barn at syndefloden er en sann historie! Si at det er et eventyr/myte, og at for lenge siden trodde de at naturkatastrofer var Guds sinne/vrede, og torden var  Guds stemme. Heldigvis vet vi bedre i dag, naturen lever sitt eget liv, det lærte vi allerede på O-fag.

Fortell istedenfor om Guds kjærlighet til oss i Jesus Kristus. Det er den trygghet du kan gi til dine barn, barnebarn, oldebarn. En Gud som elsker ubetinget trenger barn å høre, (voksne også for den saks skyld). Ingen trenger å høre om et forgagnet gudsbilde som dyrker drap og massemord.

------

NB: Innlegget er i etterkant av publisering blitt oppdatert. Den oppdaterte versjonen kan dere lese nederst i denne tråden. 

Moderator på Verdidebatt. 

Gå til innlegget

Andakter om livet og troen

Publisert rundt 1 måned siden - 265 visninger

1. Kjære ateister, agnostikere, humanister, muslimer, jøder, buddhister, hinduister og kristne.


Litt av en overskrift, ikke sant? Jeg kunne lagt til mange flere etiketter som setter oss mennesker i bås. Det å bli satt i bås er ikke noe greit. Det er jo riktig at vi mennesker har forskjellig livssyn og tro, men vi er først og fremst mennesker og hverandres medmennesker gjennom livets mysterium.


Og dessuten er dette med tro vanskelig å definere. Det å definere tro eller ikke-tro innenfor en trang liten bås, kan kvele livet, åpenheten og ærligheten. En fri tro innebefatter en pågående undring, vurdering og revurdering av vår virkelighet. En fri tro likner mer på en pilgrimsvandring. Og på livets vandring er alle sammen, du og jeg, vår hverandres medvandrere gjennom dette livets mysterium. Så la oss derfor vandre i fred, både troende, annerledes troende, tvilere eller ikke-troende. La oss slutte å sette hverandre i båser, men la oss i sammen støtte hverandre og elske hverandre som brødre og søstre. For husk alltid på at vi er av samme kjøtt og blod. La oss derfor møte hverandre med det grunnleggende menneskeverdet om at alle er verdifulle, noe som overgår alle våre menneskeskapte ulikheter. Jeg er selv en kristen, og det er jeg stolt av. En forutsetning for en god og respektfull dialog handler om å ha trygghet på det man tror på- da kan vi nærme oss enda mer og forstå hverandre bedre.


2. Det ondes problem.


Ateister tror ikke på Gud, og begrunner ofte sin ikke-tro med det ondes problem. Hvordan kan det finnes en god og allmektig Gud i denne uforutsigbare og til tider onde verden? Spørres det. Dette er uansett et paradoks som verken troende, eller ikke-troende kan forstå seg på.


Jeg hadde en dialog på verdidebatt med en som definerer seg selv som en ateist etter mange on-de erfaringer i livet. Og etter denne dialogen skrev han et hovedinnlegg på VD, og her er et utdrag;
«Jeg fikk fra de troende kun svar i form av gjentakelser av det for meg ubegripelige.Men nå er jeg blitt møtt med en tro jeg kan fatte langt bedre. I en vennlig og forståelsesfull dialog med meg avslutter sogneprest Runar Foss Sjåstad slik: "Om det finnes en god Gud, noe jeg tror at det gjør. Må det også finnes en ond makt. Hvis ikke det finnes en ond makt (som tilsynelatende for øyeblikket er like sterk som Gud), vil alt både det gode og det onde tilfalle dessverre den ene Gud. Dette gjør det særlig problematisk. Siden dette formidler en spaltet Gud. Jeg tror for øvrig ikke at Gud er opphavet til både det onde og det gode, men opphavet utelukket bare til det gode. Dvs at det onde sannsynligvis har et annet opphav. Og dette opphavet må derfor være gjennomsyret ondt. M.a.o. kan det umulig både være godt og ondt i Gud. Bibelens kjernebud-skap formidler Gud som god, kjærlig og nådefull. Men periferien i bibelen peker ofte på en Guddom som oppleves grusom og ubarmhjertig. Derfor må kjernebudskapet være riktig, Jesus som Guds sanne bilde av Gud, og det andre feil iht hvem Gud er.»


Ateisten skriver videre; «Men, jeg har aldri hatt problemer med å se at religion kan virke positivt for mange, for å gi dem en eksistensiell trygghet i livet, og kanskje mer til. Jeg besitter så visst ingen evig sannhet. Min agenda er god sameksistens, og her har jeg møtt en utmerket støttespiller i den unge sognepresten Runar Foss Sjåstad. Måtte bare den stor skare slå følge.»


3. Jeg tror på en god Gud.


Jeg har stor sympati for mennesker som ikke kan definere seg som troende, mange har gode grunner-og de har gått en lang vei for å havne der. I en dialog med en som ikke tror sa jeg dette til vedkommende, sitat; «For det første vil jeg påpeke at jeg har stor sympati og forståelse for mennesker som vil definere seg som ateister, agnostikere, tvilere, humanister etc.


Samtidig er jeg en kristen med mine tanker og følelser. Jeg vil dermed ikke settes i bås. Jeg tror også for øvrig på den apostoliske og nikenske trosbekjennelse. Jesus er derfor helt sentral i min tro og bekjennelse. Men jeg er sterkt kritisk mot det i bibelen som formidler Gud som ond, de-struktiv, hevngjerrig og hatefull. Jeg tror dermed av mange ulike årsaker at dette er en total feil fremstilling av Gud. Og enkelte tekster og bøker er verre enn andre. Hovedårsaken til at jeg tror at de tar feil om Gud, er at det strider så totalt mot bibelens kjernebudskap. Guds kjærlighet til oss i Jesus, Jesu budskap om å elske hverandre, tilgi hverandre etc.


Jeg vil derfor tale imot all form for kristendom som formidler Gud som en destruktiv "despot". Noe dessverre mange kristne og flere kirkesamfunn faktisk gjør, pga de tar det meste, ofte alt i bibelen bokstavelig. Dypest sett skjer dette ubevisst, samtidig ligger det så dypt i ryggmargen hos mange å forstå alt i bibelen som Guds ufeilbarlige ord, og dermed har mange en iboende frykt til å tenke utenfor boksen.


Jeg har tidligere selv sittet fast i en slik form for kristendom. Jeg vil påstå at dette er en kristen-domsform som forkynner Gud som spaltet. Denne variant for kristendom lever også dessverre i "beste" velgående i DNK, og særlig på Sør-Vestlandet og på Sørlandet. Vi må derfor våge å være både selvkritiske og bibelkritiske på en og samme tid. Det er en fruktbar vei å gå.


4. Jesus er skriftens kjerne.


Det som er mest troverdig i NT- er at Jesus går imot all form for undertrykkelse og voldsforher-ligelse. Han går derfor faktisk imot mye som er berettet i GT. Og Han løfter isteden frem kjær-lighetens vei. Denne Jesus vil jeg følge. Jeg tror derfor på kjærlighetens Gud som har blitt åpen-bart i den historiske Jesus som bibelen vitner om. Jeg tror på Guds kjærlighet og nestekjærligheten. Derfor er jeg kristen, og prest i DNK.


I GT er gudsbildene(gudsbegrepene) ikke enhetlig, men mildt sagt til tider sprikende, kontrastful-le, motsetningsfulle og traumatiserende. Det finnes ikke tvil i min sjel at noen av bibelens forfat-tere har tatt feil i hvem Gud er. Ta f.eks. Jobs bok.


Jeg avskyr ondskap, om det skulle komme fra mennesker eller fra en slags feiltolket gud. Ond-skapen er alltid en indikasjon på at noe er spinn galt. Men, å leve ut det gode, og tro på den gode Jesus er en indikasjon på at det er verdt å være en kristen. Det er klokt å tro på Jesus av mange årsaker.


Bibelens bøker er likevel litteratur, dvs med mangler, usannheter og sannheter om hverandre. Gud har derfor gitt oss Guds Ånd til å navigere i skriftene, i kirkens bekjennelsesskrifter, og ellers i troen og livet til å finne, og leve på kjærlighetens vei i tro og handling. Du og jeg har der-for fått et hode, et hjerte, en samvittighet, og Guds Ånd til å brukes i dette livet som vi har fått i gave fra Gud.


For noen år tilbake hadde jeg min trygghet i en kristendomsform som trodde at bibelen var Guds Ord nesten ned til minste detalj. I dag har jeg fortsatt min trygghet i Gud, men også i det usikre. Det er lite vi vet med sikkerhet. Vi må derfor som mennesker akseptere at vi vet forferdelig lite om vår eksistens. Midt i usikkerhet, som gir en hvile i seg selv- for det vi ikke kan gjøre noe med, må vi forsøke å akseptere, og aksept til det usikre gir hvile. Men midt i all usikkerhet har jeg også en trygghet i Jesus, og hans gode evangelie-som er et godt budskap til en verden i usik-kerhet. Det å leve i tvil, usikkerhet og tro er den virkelighet vi har. I denne virkeligheten kan jeg og du likevel gjøre en forskjell. Elske hverandre, nær og fjern.


5. Evig pine?


For å være helt ærlig tror jeg ikke at læren om evig pine har sitt utspring i den historiske Jesus og hans lære, av mange ulike årsaker. For det første kan fortapelse omhandle en periode med straff, evig-aionion på gresk kan forståes som en tidsalder. Guds straff er dermed alltid konstruktiv, og ikke destruktiv. Men det aller viktigste barometer på at læren om evig pine sannsynligvis er feil, er at det står fullstendig imot mye av resten av det Jesus har blitt gjengitt på. Det er derfor kom-plett umulig å både forkynne tro på en Gud som elsker ubetinget, og samtidig på den andre siden peke på en Guddom som gjengjelder ondt med ondt med å pine mennesker til evig(for alltid). Om så vil resultatet bli at man peker på en spaltet Gud som både er ond og god på en og samme tid. Dette kan ikke jeg gjøre lenger.


Poenget mitt er at det er uklokt å ta alt i bibelen som Guds Ord. Ikke er det bare uklokt, men en fullstendig feilslutning. Når dette er sagt, er bibelen likevel det viktigste vi har vedr. å underbygge vår kristne tro.


Det er noen som har sagt til meg, at læren om evig fortapelse inngår i den sunne læren. Til de vil jeg si, at hvis den sunne lære handler om helvetet og evig pine vil jeg ikke ha noe med dette å gjøre. Men heldigvis handler ikke den sunne lære om helvetet, men om Jesu kjærlighet til oss mennesker, om forsoning og gjenopprettelse. Og dette sistnevnte omfavner jeg med alt jeg er og tror på.


6. Den sunne lære.


Kort sagt omhandler den sunne lære om Jesus. Den korsfestende og oppstandne Jesus. Den historiske Jesus som fortsatt lever i det hinsidige, men også i våre hjerter for å gi oss styrke til å vandre på kjærlighetens vei. Den Jesus som sa på korset, «tilgi dem Far fordi de ikke vet hva det gjør». Beskriver en Gud som elsker ubetinget. Dette peker på en Gud som vil oss vel. Den sunne lære omhandler Gud som har skapt oss til å leve i fellesskap med seg selv og med hverandre i og gjennom kjærlighetens uttrykk og vesen. Den sunne lære omhandler at man blir rettferdiggjort av tro, og at man blir gjort i stand til å leve ut det gode liv gjennom ord og handlinger. Den sunne lære beskriver en Gud som har troen på oss mennesker, selv om vi kan tvile på oss selv og på Guddommen. Den sunne lære omhandler en Gud som skal bære oss, og ikke vi Han. «Kom til meg sier Jesus, og jeg vil gi dere hvile». Slik kunne jeg holdt på side ned og side ut.


Siden menneskehetens spede begynnelse, sier vitenskapen at det har dødd ca. 100 milliarder mennesker frem til nå. Et enormt stort antall. Likevel vil jeg at det du skal huske mest etter ukens andakter er at du, ja, alle de 100 milliardene og de 7-8 milliardene som lever nå på jorden er høyt elsket, med en evig kjærlighet av Gud. Gud ønsker dermed relasjon til hvert et menneske, ikke død bokstav-religion. Du er jo hans elskede barn. Gud har derfor plass til alle mennesker i sitt hjerte og i sin himmel. Hans hjerte banker for deg. Banker ditt hjerte for Gud? Hvis ikke, kom til Han som elsker deg. Jesus, troen på Han, og at Han lever er det kjæreste jeg har i troens verden. 

NB: Dette er en andaktsrekke som trykkes i FVN i uke 45.

Gå til innlegget

Bibel, tolkning, synd og nåde.

Publisert 8 måneder siden - 426 visninger

Bibel, tolkning, synd og nåde.

Av sokneprest Runar Foss Sjåstad.

Jeg opplever at Da Silva og Fjeld misforstår noe vedr. mitt bibelsyn. La meg få oppklare, kort sagt; Bibelen inneholder Guds ord. Og jeg er dermed av den oppfatning at det gode i Bibelen er av Gud. Men det som bygges på frykt og undertrykkelse etc. er ikke fra Gud, men mer et menneskelig prosjekt.

Hva er av det gode i Bibelen? F.eks. er Galaterbrevet for meg et forbilledlig Paulusbrev som fremmer og forklarer det gode frigjørende evangeliet på en fabelaktig måte. Da får vi det som Fjeld og Da Silva sier; «Det er den tolkning som gjør tekstens forfatter maksimalt koherent (sammenhengende) og konsistent (uten indre motsigelser). Dette oppnås når man leser den tekst som skal tolkes i lys av forfatterens andre tekster».

Bibelens gode side samsvarer også ofte med våre liv, våre hjertelag og sunn fornuft. Guds ord får dermed en gjenklang og et gjenkjennelsesaspekt i våre liv. Dette ser jeg på som et nødvendig grunnlag for å kunne fremme sunn tro/lære. Jeg etterlyser dermed et både og hos Fjeld og Da Silvas. Jeg sitter igjen med en opplevelse av et enten eller. På min side er jeg av den oppfatning at Bibelens gode side og menneskets gode side samsvarer med hverandre. Da får vi det jeg vil kalle for et «gudommelig-møtepunkt» mellom Gud og mennesker.

Den normative kraften finnes derfor i møte med bibelens ord og i møte med våre liv, i dette krysningspunktet skapes gode og sunne normer. Dermed er dette krysningspunktet mellom lære(bibelord) og liv en uatskillelig nødvendighet for å skape troverdig teologi, og nærværende tro i møte med menneskenes liv. I dette lys blir den apostoliske trosbekjennelse også bærekraftig. Jeg tror for øvrig på hele innholdet i både den apostoliske og nikenske trosbekjennelse. Fordi dem fremmer bibelens gode side, og kjærlighetens Gud. Innholdet angår dermed våre liv. Mitt dypeste ønske er at mennesker skal se en god og forsonet Gud i Jesus Kristus, og dermed komme til en Gud som vil oss alt godt.

Hva er synd? Jeg er enig med Fjeld og Da Silva at syndsbekjennelse er en hovednerve i kirkens budskap. Mao er vi mennesker ikke gode nok i oss selv, men vi er gode nok i Guds nåde gjennom Jesus Kristus. Guds nåde og kjærlighet har også til hensikt å oppdra oss mennesker til å leve et godt og riktig liv til det beste for oss selv og vår neste. Men vi mennesker har ofte forskjellige oppfattelser om hva som er det gode liv. Kanskje skal det være med det? Paulus sier, «vi har lov til «alt», men ikke alt tjener til det gode».

Jeg tror for øvrig at det er en nødvendighet å gjøre rommet- «det kristne rommet» større enn det har vært i tidligere tider. Jeg liker ikke «firkantet-kristendom», som for meg betyr ofte at alle skal passe innenfor en liten menneskeskapt boks. Dette ser jeg på som et onde, fordi denne lille boksen stenger vanlige og normale folk utenfor fellesskapet. Min oppfordring er å gjøre kirkens rom stort, og peke på en stor og romslig Jesus. Dette er også et av mine anliggender.

Da vil jeg takke for en interessant meningsutveksling vedr. bibel, tolkninger, tro og liv.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
13 dager siden / 2523 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
21 dager siden / 3331 visninger
28 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7625 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8232 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 1 måned siden / 2468 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
rundt 2 måneder siden / 3904 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 2 måneder siden / 593 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 2 måneder siden / 618 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

En natt forbi?
av
Mari Norbakk
rundt 2 timer siden / 42 visninger
0 kommentarer
Se utenfor egen stuedør
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 37 visninger
0 kommentarer
La dem spise kake
av
Håvard Nyhus
rundt 12 timer siden / 229 visninger
0 kommentarer
Bytterett på livet
av
Heidi Halvorsen
rundt 22 timer siden / 219 visninger
1 kommentarer
KrFs håndtering
av
Vårt Land
rundt 23 timer siden / 694 visninger
3 kommentarer
Å gjøre det kjente nytt
av
Arne Borge
rundt 23 timer siden / 139 visninger
0 kommentarer
Frå Gudbrandsdalen til Auschwitz
av
Kjartan Ruset
rundt 23 timer siden / 131 visninger
2 kommentarer
Nye tider
av
Tove S. J Magnussen
rundt 24 timer siden / 84 visninger
0 kommentarer
Skyggenes dal
av
Joanna Bjerga
1 dag siden / 813 visninger
6 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Skyggenes dal
rundt 1 time siden / 813 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 2 timer siden / 5289 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 2 timer siden / 5289 visninger
Per Søetorp kommenterte på
Skyggenes dal
rundt 2 timer siden / 813 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 8 timer siden / 5289 visninger
Ben Økland kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 9 timer siden / 5289 visninger
Ben Økland kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 9 timer siden / 5289 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 10 timer siden / 5289 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 10 timer siden / 5289 visninger
Stefan Hallman kommenterte på
Skyggenes dal
rundt 11 timer siden / 813 visninger
Ben Økland kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 11 timer siden / 5289 visninger
Les flere