Runar Foss Sjåstad

Alder: 37
  RSS

Om Runar

Sokneprest i DNK. 37 år ung mann med stort engasjement for teologi-menneskers liv og tro.

Følgere

Kan frelsen velges?

Publisert rundt 2 måneder siden - 4283 visninger

Jeg tror jo ikke at Adam og Eva var historiske personer. "Adam" på hebraisk betyr menneske. Gud skapte mennesket en eller annen gang, og vi har utviklet oss som art. Homo sapiens/det moderne menneske er ifølge vitenskapen ca. 200 000 år gammelt. Det har også vært mange ulike menneskearter, neandertalerne var den siste art som levde side om side med Homo Sapiens. Denne art døde ut, sannsynligvis pga våre brutaliteter.

Jeg har jo den oppfattelse av at mennesker har potensiale i seg til både godt og til ondt. Hele skaperverket har dette i seg. At det en eller annen gang ble et fall i skaperverket, tror jeg altså på. Dette er viktig, for i utgangspunktet skapte Gud alt godt, og la til rette for en sunn utvikling. Det skar seg dessverre på et tidspunkt, og hva årsaken er til at ondskapen ble en del av verden skal jeg ikke gå innpå nå. Det ondes problem berør jeg nå bare på overflaten, med dette korte innlegget.
Det jeg vil med dette innlegget, er å utfordre tanken om "fri vilje-velge frelsen". For frelsen kan dypest sett ikke velges. For hvem har valgt å bli født til verden, hvem har valgt sitt genmateriale, sitt miljø? etc. Ingen har valgt den de er! (Iallfall ikke innenfor de fundamentale nivåene).

Mennesket i sin natur ble en eller annen gang spaltet. La oss derfor anta at noen av våre forfedre gikk sine egne veier, og døden kom inni verden, med både synd, ondskap, sykdommer og lidelser på et mystisk vis. Dette var selvsagt ikke villet av Gud. (Det onde er en destruktiv kraft utenfor Guddommen.) Hele menneskeheten kom under påvirkning av både det gode og det onde. Det er jo åpenbart at vår verden er underlagt både det onde og det gode. Årsaken til dette forsøkes nå å forklares i svært korte trekk. Det ondes opphav utenfor mennesket, tar jeg som nevnt ikke nå. Poenget er at vi, jeg og du ikke har valgt en slik verden. Den er der slik den er. På samme måte gjelder det med frelsen-vi har ikke valgt frelsen.

Guds frelse i Jesus Kristus. Jesus var/er både menneske og Gud. Han har gjort det slik at alle mennesker er inkludert i frelsen. Vår evige natur vil bli fullkommen god, slik Jesu natur er fullkommen. En verden og en himmel uten krig, undertrykkelse, lidelser, sykdom og død. Dette var Guds plan med oss og sitt skaperverk i utgangspunktet, så skar det seg, som allerede nevnt, for våre forfedre, og dermed ble vi alle underlagt andres fall. Dette er ikke vårt VALG. Jesus har selvsagt da gjort frelsen tilgjengelig for alle. Også denne avgjørelse er utenfor vår egen makt! Frelsen er ikke mitt eller ditt valg. Det er Guds eget valg til det beste for oss alle!

Samtidig tror jeg at vi kan akseptere frelsen med en begrenset vilje. Men objektivt sett er både fallet, denne verden og frelsen utenfor vår egen makt. Det eneste vi kan gjøre er å tro, håpe og fylles med kjærlighet. Og forsøke å gjøre det gode mot vår neste, bevare og forvalte denne verden vi er satt i. En verden vi ikke har valgt!

Gå til innlegget

Mysterium-Bibel- Kristen universalisme.

Publisert 3 måneder siden - 825 visninger

Mysterium-Bibel- Kristen universalisme.

Siden det har kommet såpass mange leserinnlegg etter at min kronikk «Bibelsyn-gudsbilde-frelse» -stod på trykk i avisen Agder den 8.aug. Skal jeg derfor forsøke å svare på et generelt grunnlag med denne replikken.

For de fleste av oss er livets store spørsmål nettopp mange spørsmål- som ingen av oss har et fasitsvar på. Religionene, og vitenskapen skraper bare på overflaten av livets store mysterier. Det å lete etter svar som kan bidra til en visshet og trygghet- er noe vi alle mer eller mindre søker etter om vi er troende eller ei. Alle mennesker har dermed et iboende behov etter svar og kontroll. Dette lar seg ikke så lett gjøre innenfor «troens-domene».

Likevel leter vi og søker etter et fundament(-er) som har potensiale til å gi oss en iboende ekstensiell fred. Og det skal vi fortsette med. Noen har kanskje funnet den hele og fulle sannheten på alle livets spørsmål, og er fornøgd med å ha de samme svarene på sine spørsmål som de fikk kanskje av en prest, en pastor, en lærer på 1940-50-60-tallet. Mange av dem har blitt 60-80 år i dag, og det å tilegne seg både ny eller «gammel» kunnskap er noen dessverre ikke interessert i? Vi har hørt ordtaket: «Man lærer så lenge man lever»- Jeg vil heller si: «Man lærer så lenge man er ydmyk». Dette gjelder oss alle.

Mennesket er for øvrig i en særstilling på denne jorden med sine evner til analytisk tenkning, forskning, bevissthet etc. Menneskets evne til å tenke, handle og skape- er et fascinerende skue. Mennesket med sitt potensiale har evne til å bygge opp og bryte ned både seg selv- og sine omgivelser. Og hvilket verdigrunnlag et menneske har, speiler ofte dens tro og handlinger.

Jeg vil derfor hevde at de universelle menneskerettighetene bør være et nødvendig grunnlag i oss alle, i hvert enkelt menneske, i lokalsamfunn, i alle land og regimer- uansett livssyn og tro. FNs menneskerettigheter, og Amnesty International bør derfor overstyre en del usunne dogmer, og usunne trosutøvelser. Dette er dessverre ikke en realitet alle steder i vår verden. Noen land har fortsatt grusomme Sharia-lover som krenker- og dreper mange uskyldige menneskeliv. Her hjemme i Norge, skal vi ikke gå lenger tilbake enn på 1600-tallet. Da var det liknende tilstander her, da ble mange uskyldige mennesker brutalt henrettet av sine bødler i «Jesu-navn» med Bibelen i hånda, og ikke i «Allahs-navn» med Koranen i sine hender.

Religiøse skrifter som Bibelen og Koranen, og for den saks skyld profane-vitenskapelige bøker og artikler er alt sammen i stor grad menneskeverk. Alt er skrevet av mennesker, ikke av Jesus, ikke av Gud, ikke av engler etc. Denne replikken er også skrevet av et menneske. Det er for øvrig bare de siste 6000-7000 årene av alle de 200 000 år det moderne mennesket har eksistert vi har hatt ulike skriftspråk. Og da er det vår oppgave i dag som mennesker å tolke f.eks. de gamle skriftene, og fortolke dem i lys av livet og virkeligheten vi lever i dag. Om 2000 år vil det sannsynligvis være andre mennesker som tolker alt det rare vi holdt på med i år 2018. Menneskets evne til utvikling innenfor alle disipliner er en realitet-les gjerne illustrert vitenskap for å utvide forståelseshorisonten litt.

Noen ord om Bibelen og læren om apokatastasis panton ('alle tings gjenopprettelse')-Kristen universalisme. Bibelen er et sammensatt verk av 66 bøker skrevet av eks antall forfattere i løpet av hundrevis av års mellomrom.  Samtidig finnes det troverdige historier og ord i Bibelen- og håpet om evig frelse er som en rød tråd igjennom de 66 bøkene. Og denne røde tråden er Jesus og Guds kjærlighet til skaperverket sitt og til sin kronjuvel- menneskeheten. Jeg er for øvrig dypt Jesustroende selv om jeg har en annen tilnærming til Bibelen enn det jeg hadde for noen år tilbake. Bibelen peker stykkevis på hvem Jesus er for oss mennesker, men det holder for å kunne tro på den historiske Jesus-som Guds selvåpenbaring. Dette syn deler jeg med mange store teologer fra oldkirken, også middelalderens Luther, og i nyere tid store teologer som Karl Barth, Jürgen Moltmann, og W. Pannenberg, pluss mange flere teologer både innenlands og utenlands. Heldigvis er det plass for prester som meg i DNK.

Jeg er for øvrig smertelig klar over at bibelen spriker i mange retninger angående det evige liv-evig fortapelse. Samtidig står utsagnene om evig-fortapelse i så stor og uforenlig kontrast til mye av det andre Jesus skulle tilsynelatende sagt-særlig angående det som gjelder tilgivelse, forsoning og ubetinget kjærlighet. Det blir derfor en umulig øvelse å harmonisere de store teologiske forskjellene som kommer til syne i Bibelen, særlig angående denne tematikken. Det finnes for øvrig mange måter å tolke Gud, livet og døden-det evige på. Alt er ikke så klinkende klart som man kan få inntrykk av når noen uttalelser seg på vegne av «Gud» med Bibelen i hånda.

Avslutningsvis vil jeg henvise til noen sentrale skriftsteder fra Bibelen som peker på håpet og troen om en evig gjenopprettelse-Jes 45.22-23; Isaiah 52:10 Isaiah 25:6-9  Psalm 145:8-9 Psalm 77:7-9Matt 18.12-14; Joh 17:2 Joh 12.32; Rom 5.12-21; 11.25-26,32; Rom.8. Luke 3:6, Luk.15. 1 Kor 15.21-28; Ef 1.10; Fil 2.9-11; Kol 1.20; Acts 3:21, 1 Tim 4.10, 1.Joh. 4, 9-10, 1 John 2:2 1.Kor 13, 1 Krøn 21.13; Ord 3.12; Jes 19.22; Hebr 12:7-11, Åp 3:19.

Isak Syreren, en kirkefader fra 600-tallet, sitat:
”Dersom noen sier at Gud har holdt ut med dem her på jorden for at hans tålmod skulle kunne bli kjent – og samtidig hevder at han senere vil straffe dem nådeløst, - et slikt menneske tenker på en usigelig blasfemisk måte om Gud i sitt umodne sinn. Han tar vekk Guds godhet, hans velvilje og barmhjertighet og den tanke at han i sannhet bærer over med syndere og onde mennesker. En slik person gjør Gud til slave av sin egen vrede…. Ikke bare mislykkes en slik person i å tilskrive Gud noe prisverdig, men han sprer også falske påstander om han.”

Helt til slutt vil jeg faktisk avslutte med Apostelen Paulus sine ord i Efeserbrevet Kap.1: «Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse
          i himmelen. I Kristus utvalgte han oss
          før verdens grunnvoll ble lagt,
          til å stå for hans ansikt,
          hellige og uten feil.
          I kjærlighet og etter sin egen gode vilje
          avgjorde han på forhånd
          at vi skulle få rett til å være
          hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde,
          som han overøste oss med
          i ham som han elsker så høyt. I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde, som han har latt strømme over oss
          med all visdom og forstand, da han kunngjorde for oss
          sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham.
           Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde, å sammenfatte alt i Kristus,
          alt i himmel og på jord i ham.»

Da avslutter jeg debatten fra min side. Av Teolog og sokneprest Runar Foss Sjåstad.

 

Gå til innlegget

Din neste er ditt mirakel

Publisert 3 måneder siden - 287 visninger

 

Det står skrevet hos evangelisten Lukas i Kap. 8:
I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.
Slik lyder det hellige evangeliet.

Jeg vil begynne med en oppdiktet fortelling:
«Det var en gudfryktig fisker som forliste. En skute kom forbi og mannskapet ropte «mann over bord», men fiskeren viste dem vekk og sa: «Gud skal redde meg». Så kom kystvakten og prøvde også å redde ham, men han sendte dem vekk. Gud skulle redde ham! Så kom det en moderne fiskebåt med mange av hans venner på og de prøvde iherdig å få ham med, men han nektet og sa: «Gud skal redde meg» Så gikk det som det gikk og fiskeren gikk under og druknet. Da han sto foran Vår Herre i himmelen spurte han: «Gud, hvorfor reddet du meg ikke?» Gud svarte: «Jeg sendte deg tre båter, og du lot ingen av dem ta deg inn. Lær deg å kjenne mine mirakler, de er så mye mer enn storm og ild. Min kraft bor ikke i stein, jord og vann, men i mine barn. Mon tro du i ditt liv har sett flere mirakler enn du vet.»

Din neste er ditt mirakel.

Min far fortalte meg om en helbredelsespredikant som hadde fått tannverk, han nektet å gå til tannlegen, fordi Gud skulle helbrede han. (Dette er veldig lenge siden, altså.) Iallfall denne predikanten gikk uker og mnd med kraftig tannverk, og det ble tilslutt en så stor betennelse at det gikk til hjernen. Og slik endte helbredelsespredikanten sitt liv. Denne helbredelesepredikanten hadde nok tannlegeskrekk:-)

Slapp av barn, og dere andre! Det er ikke farlig å få tannverk, tannlegen fikser det lett. Tannleger er gode å ha, dem trenger vi ikke å være redde for:-)

Gud kan utføre mirakler. Og at jeg selv lever er et mirakel i seg selv, i ungdommen levde jeg på en knivsegg-bilulykke, alkoholforgiftning -påfølgende hjerteproblemer etc. Uten Gud og et helsevesen hadde jeg nok vært steindød for lenge siden. Og det siste året har jeg også hatt «lykken» på min side, blodpropp med et heldig utfall, motorcross-uhell med et heldig utfall ... Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg lever, men er takknemlig for det og takker Gud.

I disse dager importeres det dessverre mange ekstreme predikanter fra Amerika- (Jeg har ikke noe imot amerikanere, har selv mye slekt i Amerika slik mange her på Lista har mye slekt derifra) -på mange kristenstevner rundt forbi her i Norge, og Sørlandet er spesielt utsatt, og ikke minst på VN-kanalen, disse hevder at om vi tror nok og elsker Gud nok skal vi gå gjennom dette livet uten noen form for sykdommer og plager. En trist og løgnaktig forkynnelse. Likevel vil jeg si be for all del for dem som er syke, men garanter aldri noe. Og la de som fortsatt forblir syke kjenne seg minst like høyt elsket av Gud og av sine medmennesker. La dem for all del slippe å leve med flere byrder i sine liv, at de ikke er gode nok, tror nok, ikke bekjenner nok etc.

Jesus reiste omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike, hørte vi. Jesus og hans etterfølgere hadde ikke noe tilholdssted lenger, synagogene (jødiske kirker) var stengt for Jesus (kanskje mange bedehus hadde vært stengt for Jesus også i dag), den religiøse elite på Jesu-tid hadde iallfall fått nok av «uro kråka» - Jesus. Jesus gav ikke opp av den grunn, han hadde mål og meining med det han sa og gjorde. Han hadde et godt budskap å gi- og det var alltid det enkelte menneske Jesus såg og var opptatt av. Han ville det beste for hvert enkelt menneske. Det var det som dreiv Jesus fremover.

I dag har kirken blitt et verdensvidt prosjekt, i sitt myldrende og kaotiske mangfold, i enhet og splittelse, med flere milliarder medlemmer og millioner ansatte, med storslåtte katedraler og kirker, gudshus som knapt er mer enn skur uten vegger. Jeg har for øvrig mer sansen for begynnelsen, da var iallfall budskapet fullt av kraft og kjærlighet.

Det hele startet altså med noen få håndfull disipler samlet rundt Jesus fra Nasaret. Denne mannen fra Nasaret ytre sett, var knapt kvalifisert til å være en religionsgrunnlegger, med svenneprøve i tømrerfaget som sin høyeste utdannelse. UDI ville neppe sluppet ham inn i Norge i mangel på mastergrad i religion. Resten av disippelgruppen hadde tilsvarende lik bakgrunn. Jesus var for øvrig ikke religionsgrunnleggeren, det var det Apostelen Paulus som var, men Jesus var og er for alltid kristendommens sentrum og innhold.

Jesus var som nevnt mer opptatt å se det enkelte menneske, mennesket var i sentrum for Jesus og hans nådefulle og kjærlige blikk, og jeg tror nok at han aldri var så veldig opptatt av skarene/de store folkemengdene. Jesus var ikke opptatt av popularitet, han var opptatt av det ekte og genuine. Og hvert et menneske var unikt og viktig for han. Vi hørte også at Jesus var omgitt av noen kvinner, de fulgte han. Tror ikke han var «en casanova» akkurat, så forstå meg riktig:-)

Disse kvinnene hadde møtt Jesus på en helt spesiell måte- en som så de for dem de var, likeverdige, og høyt elsket av Gud. Han utstrålte varme, hellighet og kjærlighet i møte med de som ble ansett på som svake av eliten. Han gjorde også barna til de største i Guds rike (det var en som har sagt. Det største mysterium er ikke mer enn det: at en ørliten kropp er våknet til jorden. Den nyfødte ser. To luker i himmelen går opp).

Jesus løftet nedslåtte og utslåtte kvinner opp (Filmen Maria Magdalena, anbefales). Han gav dem en ny kappe av verdighet, likeverd, en ny god selvfølelse og trygg selvtillit. Jesus kom med noe radikalt nytt inni den daværende verden. Mon tro vi trenger det samme i dag?
Folk spurte seg iallfall da? Hva er dette? Hva var det for et rike Jesus og disiplene forkynte? Det var –åpenbart- hvert fall i starten-at riket ikke var av denne verden. Dessverre ble kirken mer opptatt av makt på 300/400/500- tallet da kirken etterhvert fusjonerte med keiseren og Romerriket. Da begynte det egentlig å gå raskt nedover, iallfall med det gode budskapet, da ble kjærlighetens budskap erstattet med altfor mye frykt og undertrykkelse, dessverre. Verdens rike og makt ble viktigere enn Guds rike-nåde, tilgivelse og kjærlighet.

En av våre viktigste kirkefedre fra oldkirken, Origenes har sagt at de Jesustroende (da snakker vi om 100-200 tallet) hadde et dominerende fokus på, sitat:» den store kommende virkelighet». M.a.o. var de første kristne frem til kirken ble statsreligion mye mer opptatt av den virkelighet som ville komme i det evige. Den gode evigheten som ventet der fremme gjorde noe med de første kristne, de spredte godhet og kjærlighet igjennom sine liv i møte med sin neste. De var ikke så veldig opptatt av «den rette lære», de var heller opptatt å leve ut Guds rike i og gjennom sine ord og handlinger.

Og jeg ser heldigvis tydelige tendenser i dag, at deler av den verdensvide kirke, også kirken her hjemme i Norge begynner å bli mer opptatt av evangeliets egentlige budskap. Og hva er kirkens egentlige budskap? Den er iallfall praktisk -kirkens budskap skal reise opp de som ligger nede, man skal være til for de fattige, lidende, sørgende, man skal utfordre undertrykkende makthavere-stat som religion, og man skal alltid være glade når man vitner om Mesteren i ord og handling.

Dette Guds rike er i og inni deg, og er ikke av verden, men av himmelsk art og karakter.
Det handler hele tiden om de store ordene nåde, tilgivelse, kjærlighet og gjenopprettelse. Oss, jeg og du, vi er Jesu hender og munn i dag. Din neste er ditt mirakel. Ikke med kraft, ikke med makt, ikke med store ord, men med Guds kjærlighets Ånd kan vår verden bli til et bedre sted- med den «store kommende virkelighet for øye».
Amen

Gå til innlegget

Bibelsyn-Gudsbilde-Frelse

Publisert 3 måneder siden - 1579 visninger

Bibelsyn-Gudsbilde-Frelse

Det er mange ulike Bibelsyn innenfor kristendommen. Det er nok like mange bibelsyn som det er lesere av Bibelen. Likevel kan vi skille kategorisk på fire Bibelsyn i denne verden, det er det ateistiske, liberale, konservative og det fundamentalistiske bibelsyn. Det er for øvrig mange flytende overganger og gråsoner mellom de fire Bibelsyn. I løpet av livet til nå har dem alle påvirket min tro i større eller mindre grad. I dag står jeg for en hybrid av et konservativt og liberalt bibelsyn. Det betyr at jeg leser Bibelen med å orientere meg fra sentrum av dens budskap. Og sentrum er Guds kjærlighet til oss mennesker gjennom Jesus Kristus. Det som ikke samstemmer i Bibelen med Guds ubetinget kjærlighet har liten eller ingen gyldighet med våre liv i dag.

Hva med verbalinspirasjon? Den sier at hvert ord i Bibelen er guddommelig inspirert, og at den derfor er ufeilbarlig i alle ting. Denne forestillingen utviklet seg til et lærepunkt innenfor luthersk ortodoksi på 1600-tallet, men preger ikke det lutherske skriftsyn i dag. Derimot har den i de siste hundre år preget den kristne fundamentalismen. Og kristen fundamentalismen finnes i dag hovedsakelig innenfor frimenigheter, og i bedehusorganisasjoner.
Inspirasjonsteori er ideen om at Bibelen er inspirert av Gud. Noen retninger innenfor Oldkirken overtok det jødiske dogmet om at skriften var diktert fra Gud. Jødene mente at Moses hadde mottatt Loven fra Gud og hadde utviklet en lære om at de hellige skrifter var bokstavelig diktert av Gud, men man utviklet ikke noen inspirasjonsteori. Først da reformatorene avviste den kirkelige tradisjon som lærenorm og hevdet «Skriften alene», ble det nødvendig å begrunne Skriftens absolutte autoritet med en inspirasjonsteori. Mens Luther selv kunne kritisere alle skrifter (Luther anbefalte for øvrig ingen å lese Joh.åp, og Jakobsbrev var et stråbrev etc.) ut fra evangeliet om Kristus, utviklet den lutherske ortodoksi (M. Flacius, J. Gerhard) en lære om at hver tøddel i Skriften var inspirert av Den hellige ånd og at den derfor i enhver henseende var ufeilbar (verbalinspirasjon). En tilsvarende teori ble også utviklet i katolsk teologi og gjort til offisiell kirkelære av Vatikankonsilet 1870 og i en encyklika av Leo 13 i 1893, senere betydelig modifisert i Pius 12s encyklika Divino afflante spiritu fra 1943.

Læren om verbalinspirasjonen er i åpenlys strid med Den hellige skrift selv. Læren ser bort fra de enkelte forfatteres individuelle eiendommeligheter og umuliggjøres allerede av de mange tekstvarianter, for ikke å tale om saklige og teologiske motsigelser og historiske feiltagelser hos de bibelske forfattere. Innenfor teologien er denne oppfatning oppgitt, selv om den ennå har som nevnt enn viss utbredelse blant legfolk.

Forfatter Tom Egeland kronikks i NRKs Debatt 1.aug. 2018 er verdt oppmerksomhet også i min kronikk, her er et utdrag, sitat: «Jesus var en talsmann for barmhjertighet, toleranse og medmenneskelighet. Jesus rangerte ikke mennesker. Han sa aldri et vondt ord verken om kvinner eller homofile. Tvert imot: Jesus omga seg med kvinnelige disipler og rådgivere. Jesus vil vi skal omfavne alle våre medmennesker med hjertevarme, kjærlighet og respekt. Også dem som elsker noen av sitt eget kjønn.
Det slutter ikke å forundre meg at mange kirkelige autoriteter velger å lytte til Paulus fremfor Jesus i slike spørsmål…..​​​​​​​​​​​»Det hersker ingen tvil om at det er mange tvilsomme sider ved Bibelen. Særlig Det gamle testamente var preget av holdninger som ikke hører hjemme i vår tid. Mange av dem er heldigvis forkastet for lenge siden. Store deler av kirken har omsider tilkjent kvinner samme likeverd som menn.

I spørsmålet om homofili, derimot, skyver de fundamentalistiske kreftene Bibelens anakronistiske og hatske holdning til homofile foran seg. Bibelen rommer mye grums. Også om de homofile. Moses ville drepe dem. Heldigvis har Jesus, Det nye testamente og kristendommen ryddet mye gammeltestamentlig barbari til side. Slik den moderne tid har glattet over Paulus’ problematiske syn på slaveri og kvinner. Men det forkvaklede, antikristelige homosynet– det trykker konservative deler av Kristen-Norge til sitt bryst.» Sitat slutt.

Jeg vil ikke bruke samme formuleringer som Egeland, fordi jeg vet at det er mange oppriktige mennesker innenfor de miljøene som ytrer et fundamentalistisk bibelsyn, el verbalinspirasjon. Mange har dessverre en frykt for å gå imot det de er opplært til å tro er «Guds klare ord». Jeg forstår dem godt. Jeg brukte mange år selv for å riste av meg det som opplevdes som en tvangstrøye. I dag er jeg lettet over å kunne forkynne det jeg virkelig tror på.

Avslutningsvis vil jeg si noe ord om den barbariske helveteslæren, den tåler heller ikke dagens lys i et moralsk/etisk perspektiv. Og jeg tror Gud ikke har dårligere moral enn oss mennesker. Læren om et evig helvete har for øvrig liten støtte i Bibelen, ei heller i oldkirken. Teologiskforskning sier at det var seks teologiske retninger i oldkirken som hadde ulike syn på det evige liv. Fire av dem lærte om kristen universalisme, at alle og alt blir i en enhet med Kristus til slutt. En retning lærte om tilintetgjørelse av de uomvendte, og den siste retning som vant dessverre frem på 400-500 tallet e.kr. var læren om evig pine. Og frykt ble dessverre et maktmiddel for kirken. Det skal også nevnes at det var på den tiden Bibelen ble kanonisert, og kirken ble en statskirke- fusjonerte med keiseren og Romerriket.

Jeg på min side tror på kristen universalisme. Håpet står sentralt i den solide teologien jeg i dag ytrer. Misjon er likevel fortsatt viktig. Mennesket er skapt til fellesskap med Gud og hverandre. Jesus er vår frelser fra død, synd, og ondskap. Og som den store teologen Karl Barth har sagt; «Helvete er bak oss, Jesus beseiret helvete».                                                      

Likevel er troen fortsatt like viktig. Dåpen er fortsatt like viktig. Jeg tror for øvrig på mange utganger etter dette livet- mange havner i himmelen, og noen havner i habiliterende soning, men jeg tror at det til slutt vil bli en evig gjenopprettelse av alt og alle. Fordi Gud er rehabiliterende i sitt vesen i møte med hvert enkelt menneske. Jesus har vist oss dette gjennom mange fortellinger i NT, han møtte mennesker med nåde, tilgivelse og kjærlighet. Og jeg tror derfor Gud og vår Herre er den samme i det hinsidige. Om Gud er rettferdig vil hvert et menneske på denne jord få minst en mulighet her eller i evigheten til å bli forsonet med Gud, med seg selv og med sin neste. Den muligheten til forsoning og kjærlighet vil aldri ta slutt før alle er omsluttet av Guds evige kjærlighet i vår Herre Jesus Kristus. Fil. 3. «Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre til Gud Faders ære!»

Av teolog og sokneprest Runar Foss Sjåstad.

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Farlig retorikk
rundt 8 timer siden / 977 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 9 timer siden / 6715 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 9 timer siden / 1192 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 9 timer siden / 1192 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 9 timer siden / 6715 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 9 timer siden / 6715 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 10 timer siden / 6715 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1192 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 10 timer siden / 6715 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1192 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1192 visninger
Arild Kvangarsnes kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
rundt 10 timer siden / 1192 visninger
Les flere