Rudi Wara

Hvordan er det mulig for et menneske å kunne se inn i åndeverden? Hvordan er det mulig for et menneske å helbrede et anna menneske? Hvordan er det mulig for et menneske å gjøre tegn og under?

Alle disse evnene kan mennesker gjøre uavhengig av tro. Kristne vil oftest hevde at det er kun Gud som kan gjøre dette. De fleste mennesker vil si, det er mer mellom himmel og jord. Det er dette som forvirrer også Kristne i dag. De vil hevde: det er bare Gud som kan gjøre dette, og da må alt dette være fra samme Gud.

Først vil jeg belyse hva menneske er for noe. Menneske er en ånd som har en sjel og som bor i et legeme som kalles kropp. Altså er vi en ånd. Hadde vi ikke vært en ånd, så hadde det heller ikke vært mulig å kunne kommunisere eller se inn i åndeverden. Denne ånden som er menneske, kan ha mange forskjellige egenskaper. Noen mennesker har da "utviklet" evne til å frembringe de åndelige egenskapene som vi er utstyrt med fra skapelsen av. Det en ikke kan se bort ifra er at den menneskelige ånden i seg selv har noen disse gavene. Men det enn også må ha med i bildet er at andre ånder som kan komme i et menneske kan frambringe disse evnene

Da er det helt klare spørsmålet, hva er det for noen ånder som gjør slikt og hvorfor er de interessert å frambringe disse egenskaper hos mennesker.

Bibelen sier helt klart det finnes demoner og ånder som er her for å drepe og ødelegge. Hvordan vet da en Kristen eller en som ikke tror at de åndene som de leker med eller bruker er harmløse? De kan ikke vite det, det er ikke mulig å vite det. Med et unntak, Den Hellige Ånd. Den er også kalt sannhetens ånd. Den er gitt av Jesus verk på korset slik at vi kan beskytte oss mot disse ånds krefter og bli ledet til full frelse.

Bibelen forteller oss at Lucifer den onde gjorde opprør mot Gud, Lucifer fikk med seg 1/3 englene. Lucifer har da kunnskap om mennesker, har også dyptgående kunnskap som Gud har lært ham. Det er derfor Lucifer kan manipulere mennesker, vise fremvise "sine" engler mm.

Det som plager alle ikke troende og de som tror lit, men ikke har blitt døpt i DHÅ, er hvordan kan DU vite at dette er sant. Denne DU kan ikke vite det, det er DHÅ som åpenbarer det for deg. Det er også DHÅ som forteller dette til deg gjennom bibelen. De som ikke har DHÅ vill ikke, kan ikke, har ikke mulighet for å forstå dette.

Bår alt dett er åpenbart for en Kristen som er åndsdøpt, så ser den Kristne farene som menneske er utsatt for. Og prøver på ulike måter å advare mennesker, gjennom blogger debatter, etc.

Guds overnaturlige stadfestelse på det profetene gjorde, med Elias, Elisa, Jesaja, Esekiel, Daniel og mange andre sluttet ikke i Det Gamle Testamentet. I det Nye Testamentet, med evangeliets komme, ble Guds overnaturlige stadfestelse av sannheten i hans ord verken minsket eller trukket tilbake. Tvert imot økte det og utvidet det seg, både i Jesus egen tjeneste og i den første menighets tjeneste etterpå.

Til alle tider har det vært Den Hellige Ånds spesielle tjeneste å vitne overnaturlig om Guds åpenbarte sannhet og å stadfeste Guds budbæreres ord. Jo mer Den Hellige Ånd blir utgytt over Guds folk, jo mer vil disse overnaturlige vitnesbyrdene tilta.

Det er blitt hevdet at med økt grad av lærdom og utdannelse for Guds tjenere, vil dette spesielle, overnaturlige vitnesbyrdet fra Den Hellige Ånd side bli overflødig. Men Apostelen Paulus viser ved et enestående eksempel at så ikke er tilfelle. Intellektuell lærdom, hvor nyttig den en er på sitt plan, kan aldri erstatte Den Hellige Ånds overnaturlige kraft og tjeneste.

Paulus var en man med stor intellektuell begavelse og lærdom, både når det gjaldt religion og filosofi. Men når han presenterte evangeliet, avstod han med vilje fra å benytte sin egen lærdom eller rent menneskelige former for fornuft og argumentasjon.

1 Kor 2,1-5 Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med fremragende talekunst eller visdom og forkynte dere Guds hemmelighet. 2 Nei, jeg satte meg fore at jeg ikke ville vite om noe annet mens jeg var hos dere, enn Jesus Kristus og ham korsfestet. 3 Det var i svakhet, under stor frykt og beven jeg kom til dere. 4  Og min tale og min forkynnelse gikk ikke ut på å overtale med vise ord, men å føre bevis ved Ånd og kraft, 5 for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Når Paulus presenterte evangeliet, avstod han med hensikt fra det han kalte "mesterskap i tale" eller "Visdoms overtalende ord" Det ligger underforstått i det han sier at hvis han hadde villet bruke denne formen, kunne han ha gjort det, men han avstod til fordel for en helt annen type bevis på sannheten i budskapet. Dette andre beviset beskriver Paulus som " bevis ved Ånd og kraft". Legg merke til ordet bevis. Det innebærer noe åpent og offentlig, noe som kan oppfattes av sansene. DHÅ virket ikke bare i apostelen Paulus som en usynlig, umerkelig innflytelse. DHÅs nærvær og kraft kom åpent til syne.

Hvorfor valgte Gud denne overnaturlige formen for stadfestelse av det evangeliske budskapets sannhet, og hvorfor gikk Paulus villig med på det? Paulus gir selv svare.

1 Kor 2:5 for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Det er ikke Guds mening at hans folks tro skal være basert på argumenter og beviser ut fra menneskelig forstand. Det eneste tilfredsstillende fundamentet for troen hos hver enkelt troende er en direkte opplevelse av Den Hellige Ånds Kraft og liv.

Rom 15,18-19 For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utrettet gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, 19 ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort evangeliet om Kristus fra Jerusalem og rundt omkring like til Illyria.

Her nekter Paulus å basere evangeliebudskapets autoritet, slik det er betrodd ham av Gud, på egne, personlige kvaliteter - som naturtalenter eller lærdom. Han sier klart at lydigheten mot evangeliet ikke skal bygges på slike kvaliteter, men bare på "kraften i tegn og under" Og dette, sier han, er Guds Ånds gjerning - DHÅ.

ref  Derek Prince

Hva er forskjellen?

Bibelen er oversatt fra 24 000 eksemplarer av Det Nye Testamente alene, og millioner av mennesker har sett noen av disse eksemplarene. Disse eksemplarene har blitt oversatt av tusener av teologer.

Mormons bok er oversatt fra en enkelt antatt original, som man hevder har blitt sett og oversatt ev en mann: Joseph Smith (som ikke var språkekspert) Denne originalen ble "tatt tilbake". Det finnes ingen eksemplarer av originalen.

Bibelen ble skrevet av flere enn 40 forskjellige forfattere over en periode på mer enn 50 generasjon og på 3 kontinenter. Det er overensstemmelse i alle saker som angår tro og lære.

Koranen er skriftene og opptegnelsene til en mann, Mohammed, på et sted og ett tidspunkt i historien. Den skiller seg på mange punkter fra Det gamle og det nye testamentets redegjørelse av historien.

Bibelen legger frem Guds særskilte løsning på menneskets problem med synden, og fokuserer på Guds verk i den faktiske, verifiserbare historien.

Hindu - skriftene hevder at alle veier fører til det samme stedet, og fokuserer på fortellinger om ting som har skjedd i de "himmelske sfærer"

Når en norsk prest klarer å si at den Guden Kristne tror på er nesten den samme som Guden til muslimene tror på, så bør det ringe mange varselklokker hos den troende.

RLE faget i skolen har ført til at alle religioner er satt likt, det betyr ikke hva du tror på lengre. Det er dette som er troen til ateister, de prakker på folk en tro om at Gud ikke finnes, det er også en tro. De tror Mohammed og Jesus er to mennesker på lik linje med alle andre. Hvorfor tror du Jesus sa,

Ingen kan komme inn til Guds rike utenom gjennom Meg. Det er for å skille all annen avgudsdyrkelse. Slik at ved å tro på Jesus så tror du på den rette Guden. Her er en sammenligning mellom Jesus og Mohammed.

Jesus

Mohammed

Død

Jesus døde og sto opp fra døden

Mohammed døde og forble død.

Slåss

Jesus slåss aldri

Mohammed slåss mange ganger

Høre fra Gud

Når Jesus hørte fra Gud så gikk han inn i ørken for å bli fristed, og begynte hans tjeneste med mot.

(Mark 1:14-15).

Når Mohammed hørte fra Gud (angivelig fra en engel) så var han usikker og han ønsket å ta sitt eget liv. Koranen (74:1-5)

Identitet

Jesus hevdet å være Gud

(John 8:24; 8:58) og menneske.
Jesus sa han var veien, sannheten og livet (John 14:6).

Mohammed hevdet å være menneske.

Instruksjoner mottatt

Fra Gud faderen (John 5:19)

Angivelig fra en engel

Drap

Jesus drepte aldri noen

Mohammed drepte mange

Liv

Jesus hadde makt til å ta liv, men gjorde det aldri, han gjenoppvekket døde mennesker.

Mohammed hadde makt til å ta liv, men han gjenoppvekket ingen.

Ingen døde når Jesus var tilstede

Menge mennesker døde når Mohammed var tilstede, han drepte dem.

Tjeneste

Jesus mottok Hans oppdrag fra Gud direkte. (Matt. 3:17). Jesus mottok sitt oppdrag på dagtid i full åpenhet.

Mohammed mottok hans oppdrag angivelig fra en engel. (Gabriel) Mohammed mottok hans ord i en mørk hule.

Lengden på tjeneste

Jesus underviste i 3 1/2 år

Mohammed underviste i mer enn 20 år

Mirakler

Jesus utførte mange mirakler, det inkluderer helbredelse av mennesker, stoppet storm med å snakke til den. Og oppreiste folk fra de døde.

Mohammed eneste påståtte mirakel var koranen.

Profeti

Jesus oppfylte bibels profetier vedrørende det å være Messias

Mohammed oppfylte ingen bibelske profetier, unntagen den om flaske lærere.

 (Matt. 24:24).

Ofring

Jesus ofret sitt liv frivillig for andre mennesker

Mohammed berget sitt eget liv mange ganger, og fikk andre drept.

Synd

Jesus syndet aldri (1 Pet. 2:22)

Mohammed var en synder (Koranen 40:55; 48:1-2)

Salver

Jesus hadde ingen slaver

Mohammed hadde slaver

Jomfru fødsel

Jesus var født av jomfru

Mohammed var ikke født av en jomfru.

Guds stemme

Jesus mottok og hørte Guds stemme. (Mark 1:10-11)

Mohammed verken mottok eller hørte stemmen til Gud. Det var en engel som han kommuniserte med.

Kvinner

Jesus snakket positivt om kvinner

Mohammed  sa kvinner var halvparten så smart som menn. (Hadith 3:826; 2:541), og at majoriteten av hellvete vil bestå av kvinner. (Had. 1:28,301; 2:161; 7:124)

La oss se på som var i den første menigheten – forkynnelse ved Den Hellige Ånd, sendt fra himmelen. Slik den er beskrevet i Apostelgjerninger, og resultatet av denne.

På pinsedagen, før Den Helllig Ånds komme, Var de 120 troende som var samlet på den øvre salen i Jerusalem en minoritet uten styrke og innflytelse.

Men etter at de ble fylt med Den Hellige Ånd, stod Peter opp og holdt en tale til en skare på flere tusen jøder som hadde samlet seg. Hva ble resultatet av denne talen?

Apg 2,37  Peters ord stakk dem i hjertet, og de sa til ham og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»

Legg merke til uttrykket "Peters ord stakk dem i hjertet"  Dette stikket i hjerte var Den Hellige Ånds gjerning, slik som Jesus hadde forutsagt:

Joh 16,8  Og når han er kommet, skal han overbevise verden om synd, om Guds rettferdighet og dom.

Resultatet av denne overbevisningen var at før dagen var omme, hadde 3000 vantro jøder omvendt seg, anerkjent Jesus som Herre og frelser og latt seg døpe.

Det er midlertidig viktig å understreke at disse resultatene ikke bare ble oppnådd ved Den Hellige Ånds overnaturlige manifestasjon, men den fulgte forkynnelsen av Guds ord.

1 Kor 1,21 For i sin visdom så Gud at verden aldri ville finne ham ved menneskelig kløkt. Han grep inn og frelste alle dem som trodde budskapet, det som verden kaller dumt og tåpelig.

Gud har aldri bestemt at mennesker skal bli frelst ved at de ser under eller hører profetiske uttalelser. Disse overnaturlige manifestasjoner tjener til å fange menneskers oppmerksomhet og å åpne hjertene for sannhet. Men det er bare ved forkynnelsen av Guds ord menneske blir frelst. Dette stadfester Paulus uttalelse om "Åndens sverd, som er Guds ord" (Ef 6:17)

Hvist ikke Petter hadde stått frem på pinsedag og forkynt budskapet fra Guds ord, ville Den Hellige Ånd fremdeles ha virket sterkt hos disiplene, men han ville ikke kunne svinge noe sverd. Det vil fremdeles være undring og forbauselse hos de vantro, men det ville ikke blindt noe overbevisning. Det var Guds skarp, tveeggete sverd, brukt ved Den Hellige Ånd gjennom Peters munn, som trengte inn i hjertene på disse vantro og overbeviste dem.

Nesten halve Peters tale bestod av sitarer fra Det gamle testamentet. Så mektig er Guds skrevne ord når det blir forkynt for menneskehjerte i Den Hellige Ånds kraft.

I apg 6 og 7 leser vi at Stefanus ble anklaget for blasfemi og stilt for det jødiske rådet i Jerusalem. I åpningsscenen blir Stefanus anklaget, og det er medlemmene av rådet som er anklagerne, men før rettsaken er over, er rollene byttet. Da Stefanus under DHÅ salvelse utla for Rådet de gammeltestamentlige skriftene som talte om Israel og Messias, var det han som ble anklageren og medlemmene av Rådet var de anklagede. 

Apg 7,54 Men da de hørte dette, stakk det dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham.

Legg merke til det samme uttrykket "stakk det dem i deres hjerter" Enda en gang ser vi at Guds ord sverd, brukt ved Den Hellige Ånd, nådde hjertene til disse vantro og såret dem dypt.

Et av vitnene ved rettsaken mot Stefanus og til hans martyrdød, var en ung mann som het Saulus fra Tarsus. Denne hendelsen hadde øyensynlig sterk innvirkning på ham, for Jesus sa senere til ham sa han åpenbarte seg for ham på veien til Damaskus:

Apg 26,14 "Det blir hardt for deg å stampe mot brodden."

Hva var det for stikk Saulus forgjeves forsøkte å løpe fra? Det var Guds ords skarpe stikk, som Den Hellige Ånd talte gjennom Stefanus munn.

Apostel gjerninger 24 beskriver en annen rettssak. Her er det Paulus som er anklaget for sin tro på Kristus. Den romerske landshøvdingen Feliks var dommer. Men igjen viste det seg at DHÅ reverserte rollene til anklager og anklaget, for da Paulus " talte om rettferdighet og avhold og den kommende dom, ble Feliks forferdet"

DHÅ, gjennom Paulus , talte sannhetene om rettferdighet og dom til Feliks hjerte. Den stolte romerske landshøvdingen som var kjent for å få fangene til å skjelve for seg, skalv nå selv i en usynlig dommers nærvær. Raskt oppløste han møte uten å felle noen dom.

Disse eksemplene fra Apostlenes gjerninger illustrer DHÅ overnaturlige makt til å overbevise mennesker om synd, rettferdighet og dom.

Men de viser også at overbevisning ikke er det samme som omvendelse. Det leder ikke nødvendigvis til omvendelse heller. Men det er noe DHÅ sørger for ved sin overbevisende kraft: Han gir ingen plass til nøytralitet. Jesus sier:

Matt 12,30 Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer.

Der DHÅ overbevisende kraft blir manifestert, vil enhver som kommer under innflytelse av denne kraften bli tvunget til å ta et standpunkt - enten for Kristus eller imot Ham, enten for å samle eller spre. Det er ikke lengre mulig med et kompromiss eller nøytralitet.

Matt 10,34-35 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. 35 Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor.

Sverdet som Jesus taler om he, er Guds ords sverd. Når Ordet blir forkynt i DHÅ kraft, er det så skarpt og gjennomtrengende at det blir ingen plass mer til nøytralitet eller kompromisser. Det skiller til og med medlemmene i samme familie, idet det tvinger hver enkelt til å ta et standpunkt, enten for eller imot Kristus.

Vi lever i en sivilisasjon som er preget som er preget av matrealisme, likegyldighet, kompromisser samt moralsk og åndelig forfall. Er det noe som kan hindre dette forfallet og vende folket tilbake til Gud?

Ja det er et eneste middel som kan endre dette, og bare dette ene, nemlig DHÅs kraft, som virker gjennom Guds ord og overbeviser verden om synd, rettferdighet og dom.

ref Derek Prince.

Joh 16,8 Og når han er kommet, skal han overbevise verden om synd, om Guds rettferdighet og dom.

Vi kan parafrasere dette slik: ”DHÅ vil legge press på den vantro verden så man blir oppmerksom på synd, rettferdighet og dom på en slik måte at det ikke lengre er mulig for verden å ignorere eller fornekte dette”

Disse tre begrepene – synd, rettferdighet og dom – er de evige realitetene som all sann religioner basert på. Paulus minnet de hovmodige, intellektuelle, selvopptatte atenerne om denne grunnleggende sannheten i Guds dom:

Apg 17,31 For han (Gud) har bestemt en dag da han i rettferdighet skal dømme verden.

Dommen er en guddommelig bestemmelse. Ingen kan unnskylde seg, ingen er utelatt, ingen kan flykte fra den. Guds dom gjelder verden. Hele menneskeheten. I denne dommen er Gud bare opptatt av en sak: Rettferdighet. Gud vil ikke dømme noen er deres rikdom, dyktighet eller religiøse bekjennelse. Han er bare opptatt av rettferdighet. Definisjonen er klar: 1 Joh 5,17 Enhver urett er selvfølgelig synd.

Med hensyn til moralsk oppførsel, er det bare ett alternativ til rettferdigheten, og det er synd. Synd må defineres i lys av rettferdighet. Det negative må defineres i lys av det positive.

Vist vi ble bedt om å forklare ordet kroket, ville det enkleste være å demonstrere meningen med ordet rett. Vi kunne tegne en rett strekk og si: Dette er rett” Så kunne vi fortsette: ”Enhver strek som blir trukket mellom de samme to punktene som ikke følger denne rette streken, er kroket.”

Hvor mye den krokete linjen avviker fra den rette, rette er av underordnet betydning. Den kan avvike med en grad eller mange grader. Det spiller ingen rolle. Enten den avviker mye eller lite er den likevel kroket.

Slik er det også med synd og rettferdighet. All urettferdighet er synd. Alle former for moralsk oppførsel som ikke er rettferdig, er syndig. Gud har etablert sin guddommelige norm for rettferdighet. Alt som skiller seg fra denne, stort eller lite, er syndig.

Hva er Guds norm for rettferdighet? Svaret får vi i den andre delen av det verset vi allerede har sitert fra Paulus tale i Aten.

Apg 17,31 For han har bestemt en dag da han i rettferdighet skal dømme verden. Han har utsett seg en mann til denne oppgaven. For at alle skulle forstå at han var Guds utvalgte, ble han reist opp fra de døde."

Hva er det for en norm Gud har fastsatt for rettferdighet? Det er ikke en moral kodeks eller en gylden regel, ikke engang de ti bud. Det er en standard som passer perfekt til menneskeheten. Det er et menneske – mannen som Gud utvalgte.

Hvem er denne mannen? Det er han Gud har gitt vitnesbyrd eller bevis ved å oppreise ham fra de døde. Det er menneske Jesus Kristus.

Han alene er Guds rettferdighets norm for menneskeheten. Hvist vi skal forstå denne normen, må vi studere Jesu liv og karakter slik det er framstilt i Den Nye Testamentet. Alle aspekter av den menneskelige karakter eller oppførsel som ikke når opp til Jesu standard, når heller ikke opp til Guds rettferdighetsstandard.

Paulus presenterer den samme sannheten om rettferdighet og synd i Rom 3:23

Rom 3,23 Alle har syndet og mangler ære for Gud.

Paulus spesifiserer ikke spesielle typer synd. Han beskriver verken stolthet. Begjær, mord eller løgner. Det er bare ett punkt der han sier at alle er like skyldige: Rom 3,23 alle har syndet og mangler ære for Gud. Alle har sviktet når det gjelder å leve til Guds ære. Alle er kommet til kort.

Alle har bommet på målet.

Denne normen for Guds herlighet peker på Jesus, både ”avglansen av Hans (Guds) herlighet og avbildet av hans vesen” (Heb 1:3). Jesus Kristus er den eneste av alle i denne verden som har levd hele sitt liv etter denne ene norm og i denne ene hensikt – Gud, hans fars ære.

Her defineres og vises altså, så alle kan se det, de tre grunnleggende forholdene som griper inn i hver eneste menneskesjels evige tilværelse – synd, rettferdighet og dom

Likevel er menneskeheten i sin naturlige, ugjenfødte tilstand totalt uinteresserte i dette. Det skyldes det falne mennesket er slave under sitt eget kjødelige sinn. De normale kontaktmidlene til virkeligheten går gjennom den kjødelige natur – gjennom de fem sansene. Man beveges og får bare inntrykk av virkeligheten slik den åpenbares ved sansene. Derfor er mann innestengt i det kjødelige og materielle riket. Det er forholdene i dette riket som gjør inntrykk og som influerer en, som opptar ens tid, tanker og energi.

Hør på verdslige mennesker når de møtes tilfeldig på et offentlig sted - en bus, et tog eller en restaurant. Hva er det alminneligste samtaleemne? Uten tvil penger. Etter penger følger en lang rekke emner, som alle på en eller annen måte er knyttet til menneskets fysiske og materielle behov, underholdning, komfort, luksus.

Blant de mest alminnelige emner kan vi nevne sport, fornøyelser, politikk, mat, forretninger, gårdsbruk, familieforhold, biler, klær og husholdningsutstyr. Dett er emner som normalt legger beslag på verdslige folks tanker og tale. Det er ingen plass for emnene synd, rettferdighet og dom.

Hvorfor er det slik? Svaret er enkelt. Disse tre emnene (synd, rettferdighet og dom) kan ikke oppfattes med menneskets kjødelige sanser. Den som er stengt inne i sine egne sanser og sin egen kjødlige forstands fengsel, har ingen reel følelse av synd, rettferdighet og dom. Det er ikke viktig for ham heller.

Det er bare ved ett middel dette kan bli virkelig for menn og kvinner, nemlig ved Den Hellige Ånds (DHÅ)virke. Han alene kan overbevise verden om disse usynlige, evige realitetene. I den grad DHÅ får adgang til menneskets hjerter og sinn, blir de overbevist om synd, rettferdighet og dom.

I salme 14:2-3 har vi et guddommelig inspirert bilde av hele menneskeheten, slik Gud ser den, i den naturlige, falne tilstand, skilt fra Guds nådes innflytelse og Guds Ånds virke. Salmeforfatteren sier:

Sal 14,2-3 Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud. 3 De er alle avveket, alle til sammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

Legg merke til det samleforfatter her sier om menneskets naturlige tilstand. Det er ikke bare at det ikke er noen som gjør godt. Menneskets åndelige fordervelse går mye dypere enn det. Det er ingen som er forstandig, ingen som søker Gud. Til og med forståelsen for åndelige forhold og ønsket om å kjenne Gud er totalt fraværende. Før Gud ved sin Hellige Ånd strekker seg ned til mennesket, er det overlatt til seg selv. Mennesket strekker seg ikke etter Gud eller søker ham.

Ef 2,1 Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved de misgjerninger og synder

Uten Den Hellige Ånds livgivende innflytelse er mennesket dødt. Mennesket er dødt for Gud og for åndelige realiteter. Synd, rettferdighet og dom har verken mening eller realitet.

Det betyr ikke at et menneske i denne tilstanden nødvendigvis er uten religion. Tvert imot, religion kan spille en stor rolle i livet. Men religion skilt fra Den Hellige Ånds gjerning kan være mer dødelig enn noen annen innflytelse. Det luller mennesket inn i en falsk trygghet og ufølsomhet og likegyldighet ovenfor de vitale åndelige sannhetene som sjelens evige tilværelse er avhengig av.

Paulus gir oss et profetisk bilde av den moralske tilstanden som skal kjennetegne menneskeheten mot slutten av den nåværende tid.

2 Tim 3,1-5 Men det skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være selviske, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldrene, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, 3 ukjærlige, uforsonlige, baktalende, uten selvbeherskelse, voldsomme, uten kjærlighet til det som er godt, 4 fulle av svik, oppfarende, innbilske. De elsker nytelse i stedet for å elske Gud. 5 De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike folk skal du vende deg fra.

Paulus lister her opp 18 uverdige forhold som kommer til å bli en plage for mennesker i avslutningen av denne tidsalderen. De første to på listen er ”egen kjærlighet” og ”pengekjær”. De siste er ”slike som elsker sin lysterhøyere enn Gud” Med DHÅ sikre innsikt peker Paulus på tre hovedbetegnelser i vår sivilisasjon: Egenkjærlighet, pengekjærlighet og kjærlighet til lyster.

Mellom disse er det 15 andre uttrykk for moralsk fordervelse.

Alle disse er manifestert seg mer åpent og i større målestokk i det 20. århundre enn i noen tidligere periode i historien.

Men det mest utfordrende aspektet i hele denne situasjonen, er at midt i denne universale moralske fordervelsen er det også religion.

Etter å ha listet opp disse 18 uttrykkene for moralsk fordervelse, legger Paulus til: ”De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft”

Med andre ord, de menneskene som gjør seg skyldig i disse moralske syndene, er ikke mennesker uten religion – men det er en religion der det ikke er plass til Den Hellige Ånds nærvær eller kraft. Resultatet er at det er ingen følsomhet for åndelige forhold, ingen bevissthet om grunnleggende åndelige realiteter, ingen overbevisning om synd, rettferdighet eller dom.

Det fremgår av dette at å forkynne evangeliet uten Den Hellige Ånds medvirkende innflytelse er helt nytteløst. Det er å presentere et legemiddel for folk som ikke er seg bevisst at de har behov, en kur for folk som ikke aner at de er syke. Den eneste reaksjonen blir likegyldighet eller forakt.

Den største fienden til evangelisk aktivitet er ikke kommunismen eller falske kulturer. Det er materialisme og likegyldighet. Den eneste makten som kan bryte ned denne materialistiske barrieren, er Den Hellige Ånds kraft.

Joh 16,8 Og når han (DHÅ) er kommet, skal han overbevise verden om synd, om Guds rettferdighet og dom.

Verden trenger ikke flere taler, den trenger de talene som var i den første menigheten – forkynnelse ved Den Hellige Ånd, sendt fra himmelen.

Ref Derek Prince

Denne undervisning av Derek Prince tar for seg Gud virksomhet, Gud, Jesus, den hellige ånd og hans disipler. For å beskrive relasjonen mellom de ulike personene så bruker bibelen lignelser. Her beskrives lignelsen om vintreet og grenene som er beskrevet i Johannes 15:1 – 8 og i tillegg er det en rekke andre vers som underbygger Johannes 15:1 – 8.

Et av de største problemene vi ikke kan fatte er at vi er bundet av våres sanser. For de fleste er det som er virkelig, er de tingene vi kan se, høre og føle etc. Det er de tingene vi oppfater med de fem fysiske sansene våres. Paradoksalt er ikke det de virkelige tingene, de tingene som er virkelig ekte og viktig er det åndelig. Det åndelige oppfattes ikke av sansene.

Hør hva Paulus sier om dette i 2 Korinterne 4:18

2 Kor 4,18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.

Det paradoksale er at sansene våres er midlertidig, mens det som vi ikke ser er evig. Det er dette som er den sanne virkeligheten.

Jesus uttrykker seg med bruk av lignelser, han brukte det fysiske som et bilde på det som de ikke kunne fattes med sansene våre. Så en lignelse er et sett av sammenhenger, det som er kjent, samsvarer med det som er ukjent. Og det som sees svarer til det som ikke kan sees.

På denne måten underviste og ledet Jesus sine, han brukte bilder fra det virkelige for og vise det usynlige, slik undervisning er et viktig grunnprinsipp for god undervisning.

Jeg skal nå fortelle om den lignelsen som vi skal bruke i undervisningen hele denne uken, lignelse om vintreet og grenene. Her er den lignelsen som Jesus sa det i Johannes 15:1 – 8

Joh 15,1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Joh 15,2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.

Joh 15,3 Dere er alt rene på grunn av det ord jeg har talt til dere.

Joh 15,4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.

Joh 15,5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.

Joh 15,6 Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene samles sammen og kastes på ilden, og de brenner. Joh 15,7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.

Joh 15,8 Når dere bærer mye frukt, blir min Far forherliget, og da er dere mine disipler.

Sannheten er dette at kristendommen er en personlig relasjon mellom Gud og menneske, uten denne relasjonen vil all skrift lære bety svært lite for oss. La meg si dette, teologi og doktriner er riktig når de produserer de riktige fruktene i oss.

Jeg vil at du skal se at de få ordene i denne lignelse representerer Guds totale virksomhet. Når jeg sier Guds virksomhet, så mener jeg alt som Gud er. Så i dette bilde med vintreet og grenene, så har vi en bildelig representasjon av alt som er den virkelige Gud.

Og i det nye testamentet så er Gud presentert som far, sønnen og den hellige ånd. Og i dette bilde av vintreet ser vi et bilde av alle disse tre personene.

La oss begynne å se på hvilke bilder som samsvarer med hver person i Guds virksomhet.

La oss starte med vintreet, I Johannes 5:5 sier Jesus: jeg er vintreet, så her er det ikke tvil hvem som er vintreet.

For at vintreet skal være levende og fruktbar, så må det flomme sevje fra røttene, gjennom stammen og ut til grenene. Når ikke sevjen ut til grenene så kan ikke treet bære frukter. Så nøkkelen til livet i vintreet er sevjen.

Sevjen er bilde på den hellige ånden. I romerne 8:10 Sier Jesus at ånden er levende.

Rom 8,10 Dersom Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende fordi dere er rettferdige for Gud.

Vi opplever Kristus død pga våres synd, men når vi opplever hans død, så stiger vi i hans liv pga hans rettferdighet som er tilegnet oss gjennom tro. Og ved å ha rettferdighet så tar vi del i hans liv. Vi tar del i hans liv ved det som flyter fra røttene gjennom stammen og til grenene.

Og Paulus sier i Rom 8:10 Dette livet er den hellige ånd, ånden er livet. Så har vi det som er kalt i oversettelsen gartneren.

Men i virkeligheten er det greske ordet farmer, men vi bruker ikke å forbinde en farmer som dyrker vin. Men det greske ordet farmer, dekker alt som har med å dyrke alle typer jord. De som har dyrket mark er farmer men de eier også jordet. Og det er Gud faderen som eier alt, og vi vil se at Han har en spesiell del av dette vintreet. Senere i denne uken skal jeg fortelle hvordan han beskjærer vintreet (Pruning)

Så nå er det bare et viktig element som mangler i dette bildet, det er grenene. Og igjen, Jesus har plantet det i oss. Han sier jeg er vintreet og dere er grenene. Med dere mener Han de som er hans disipler og som følger Ham.

Så vi kan si at de som er sanne kristne eller disipler er de som er i vintreet som grener. Og det essensielle i denne beskjeden, så lenge vi som er grenene er i vintreet, så har vi livet til vintreet og vi bringer frem frukter og vi priser Gud. Men om vi mister Hans kontakt eller tilhørighet til vintreet, eller blir separert fra det, så mister vi livet og dør og enden på det er at vi blir brent.

I denne undervisning skal jeg komme inn på et vitalt spørsmål, hva forventer Gud av oss som grener på vintreet.  

Hvilke bevis har vi på at vi har en relasjonen med Gud. Vi kan besvare dette med et kort ord, frukt.  Frukt er beviset, frukt er hva Gud krever. Og denne frukten blir utviklet i tre stadier.  Først snakker Jesus om frukt;

Joh 15,2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.

Og videre i

Joh 15,5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.

Så her er en helt klar progresjon av hva Gud forventer, Frukt, mer frukt, mye frukt. Det er livet i Kristus. Vi starter med å bære frukt, mens Gud trimmer og renser oss så beærer vi mer frukt, og mens vi fortsetter å adlyde Gud så får vi mye frukt. Men Husk det essensielle her er frukt.

Det eneste alternative til dette er at grenen ikke har noen frukt. Jesus sier i

Joh 15,2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.

Og Jesus forteller hva som skjer med grenene som ikke bærer frukt. I

Joh 15,6 Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene samles sammen og kastes på ilden, og de brenner

Dette er et helt klart og skremmende bilde av hva som skjer med de grenene som ikke bærer frukt, de brennes.

Du ser at Guds krav om å bære frukt er et sentralt tema i det nye testamentet. Når Johannes døperen kom for å introdusere denne nye tiden som Gud var i ferd med å innføre, den nye overenskomsten (Pakten), forteller døperen Johannes følgende I Matteus 3:10

Matt 3,10 Guds domsøks er allerede klar til å hogge ned hvert eneste ufruktbart tre. De skal hogges ned og brennes.

Dette er det samme prinsippet, hvert tre som ikke produserer god frukt vil bli kuttet ned og kastet på bålet. Gud krever god frukt. Gud krever frukt, mer fukt og masse frukt.

Så Gud krever frukt, la oss se hva som er involvert i frukt. Hva er frukt? Når Gud sier at han ser etter frukt, hva er det han egentlig ser etter i våres liv. Jeg vil peke på to sentrale frukter som er bildegjort i det nye testamentet.

·         Den første er frukten av karakter (personlig holdning).      

·         Den andre frukten er hvordan du klarer å bringe andre troende mennesker til å få den samme frukt.

Så dette er de to grunnleggende fruktene som Gud krever, at din personlige karakter endres eller ditt tanke mønster endres, og hvordan du gjennom din personlighet klarer å få andre mennesker til Jesus.

La oss se litt mer på Gud krav til karakter endring eller endring av din holdning. Den karakter endringen Gud krever av oss kan oppsummeres i et vakkert ord, ordet kjærlighet. Kjærlighet er det som er kravet som Gud forventer av oss.

I Johannes 13,34

Joh 13,34 Jeg gir dere et nytt bud nå: Elsk hverandre like høyt som jeg har elsket dere.

Moses har gitt de ti bud, jødedommen har 613 bud, Jesus samlet alle i et bud, Elske hverandre. Han satte en standard på kjærlighet, Elsk hverandre like høyt som jeg har elsket dere. Hvist vi er i vintreet (Jesus), så vil den kjærligheten Jesus har flyte i oss.

Legg merke til at å elske hverandre er ikke en opsjon, det er en befaling. Hvist vi ikke elsker så er vi ulydig, og da bringer vi ikke frem de fruktene som Gud krever.

Kjærlighet er mer utfylt i Galaterne, og er vist oss på syv forkjelige måter. Som kalles fruktene av ånden.

I Galaterne så viser Paulus hva som er fruktene av Den Hellige Ånden (DHÅ) Husk DHÅ er sevjen som flyter fra stammen og ut til grenene.

Gal 5,22-23  Men den Hellige Ånds frukt er: Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 mildhet og selvbeherskelse. Her er det ingen konflikt med Guds lov.

Her er forskjellige bekreftelser på hva som er kjærlighet. Jeg nevner alle disse i rekkefølge, sjekk om du har noen av disse fruktene!

Frukten av ånden.

Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet, og selvbeherskelse. Så det er den typen karakter Gud krever av oss, som grener som bærer frukt på vintreet.   

La oss se på den andre aspekten av frukten. Hvordan vi vinner andre mennesker til Herren gjennom våre liv. Husk vi snakker med bilde av vintreet.

Det som er fakta fra skaperens begynnelse, så har Gud befalt at treet skal bare produsere frø i deres frukt.

Derfor hvist et tre ikke produserer frukt. Så produseres heller ikke frø. Og hvist ikke treet produserer frø, så vil heller ikke treet kunne reprodusere seg selv. Så det sentrale kravet for et tre til å reprodusere seg selv er at treet har frukt på seg som kan gi frø til et nytt tre.

 1 Mos 1:12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

Se vider i ordspråkene 11,30

Ordsp 11:30 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.

Dette er det samme prinsippet, frukten med såkornet i seg skaper et annet tre. Fordi nå frøet faller på marken så begynner det å gro opp et annet tre lik det første.

I ordspråkene sies det: den vise fanger sjeler. Med andre ord hvist vi er bærere av fruktene, så produserer vi frø som igjen produserer nye tre, en annen troende lik som oss selv.

Så det er det Gud ser etter som frukter i våres liv. Først frukten av karakter, og så frukten av andre troene brakt frem til Herren gjennom våre liv.

Fra Derkek Prince undervisning.

Dette er en grunnlegende lov for hele universet. Alle som opphøyer seg selv, vil bli fornedret, og motsatt, hver den som fornedrer seg selv skal bli opphøyet. Det er to andre vers i det nye testamentet, men de tar jeg ikke frem her nå. Det er flere andre vers som sier det samme men bruker andre ord. Se to vers i ordspråkene

Ordsp 16,18 Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall.

De fleste mennesker sier at stolthet fører til fall, i prinsippet er det sant, men det er ikke akkurat det bibelen sier. Bibelen sier at stolthet fører til undergang, og at hovmod fører til fall. Så stolthet fører til hovmod (overlegenhet) som igjen fører til fall.

Ordsp 18,12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

En annen oversettelse av samme vers.

Ordsp 18,12 Før mannen faller, er han stolt i hjertet, forut for ære går ydmykhet.

Så undergangen kommer når du er stolt i hjerte, mens ydmykhet må gå foran ære. Dette er en grunnlegende lov for hele universet

Nå skal jeg vise det største eksempel på dette prinsippet. Som vises i et skapende vesen, ikke menneske. Jeg skal vise et bilde av dette.

La meg først ta noen forklaringer som vil overaske noen av dere. Først av alt, den første synden i universet! Hva var det? Stolthet. Det var ikke umoral eller mord, det var stolthet.

Mange mennesker som blir skremt av drukkenskap, mord eller umoral, vil akseptere stolthet, og ser det ikke som synd. Denne synden av stolthet ledet til opprør (opprørskhet) Her har vi et prinsipp hvor det indre leder til noe i det ytre. Så den indre tilstanden var stolthet som førte til en ytre tilstand som er opprørskhet eller opprør.

Denne synden skjedde ikke på jorden, men i himmelen. Synden ble ikke utført av et menneske men av en engel.

Og det som forårsaket denne stoltheten var herligheten, kunnskapen og visdommen som Gud hadde gitt til Engelen. Engelen ble stolt i hans øyne og ville gjøre opprør mot Gud.

Navnet på denne enegelen er Lucifer.

Det er mange som tar enkelte vers fra bibelen, så tolker de bibelen uten å ha nøkkelen til bibelen.

De mangler nøkkelen som åpner tekstene i bibelen. Det er akkurat som en som har ordblindhet (dysleksi) har problemer å lese vanlig bøker.

Hvist du skal ha muligheter å forstå bibelen så må du ha DHÅ. Bibelen er en åndelig bok, og har du ikke nøkkelen til å lese den, så forstår du ikke den.

Det er ikke du som forstår bibelen, det er DHÅ som gir deg forståelsen av bibelen.

Her er en del av undervisningen til Derek Prince. Jeg har oversatt noe av hans undervisning for å bygge meg selv opp i troen.

Først skal jeg fortelle hvordan menneske på Jesus tid tenkte og hvordan de responderte på GUD,s ord (evangeliet). Med all respekt så reagerer menneske den dag i dag på GUD’s ord på akkurat samme måte som på Jesus tid. Så det har ikke skjedd noen endringer på dette området på 2000 år!

Hør på det Johannes sier vedrørende dette emnet.

Johannes 1:10 – 11

10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.

Det jødiske folket tok ikke imot Han, Du skjønner at det Jødiske folket gjenkjente Ham ikke, fordi de ventet seg en militær og politisk personlighet som skulle befri dem fra lovløshet, gjenskape Davids kongedømme. Jødene så på deres materielle behov, ikke deres åndelige behov.

Mennesker med slike forventninger kunne ikke gjenkjenne GUD, deres egne profeter hadde advart dem tydelig at det var slik Han skulle komme.

Se i Jesaja 53:1- 3

1 Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem blev Herrens arm åpenbart?

(Her advarer han oss mot vantro.)

2 Han skjøt op som en kvist for hans åsyn og som et rotskudd av tørr jord; han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, og vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunde ha vår lyst i ham.

3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom; han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.

I Sakarja 9:9

9 Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til dig, rettferdig er han og full av frelse, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole.

Han kom ikke som en erobrer med et sverd i hans hånd, men kom ridende på et esel som en gentlemann med kjærlighet, godhet og ydmykhet.

Den største tragedien i menneskehetens historie er at når ham kom på denne måte så kjente ikke hans egne folk ham. Da hadde forventet noe annet, noe som møtte deres sanselige/ kjødelige, politiske, militære og materielle behov.

Men Jesus måtte komme først for å møte deres åndelige behov. Fordi GUD ikke kunne gi dem det Han virkelig hadde lovet dem før de hadde det åndelige i orden, som blant annet var Davids kongedømme. Men de så ikke deres åndelige behov og av den grunn fornektet de den GUD hadde sent.

Tenk på hvordan du ville ha reagert på denne tiden før du starter å kritisere hvordan jødene oppførte seg mot Jesus. Bare spør deg selv, er jeg klar over mine egne åndelige behov, eller er jeg bare opptatt med de materielle, politiske, sosiale behovene i mitt liv.

Ironien i denne situasjonen er at menneskeheten ikke gjenkjente deres skaper og frelser, og de fleste jødene gjenkjente ham heller ikke, men hele universet gjenkjente og så i Jesus den mektige GUD.

Jeg vil illustrere dette med fire eksempler fra hans liv på jorden.

Først når han krysset Galleleia sjøen med hans disipler. I Matteus kapitel 8:23 – 27

27 Så gikk han ut i båten for å seile over sjøen sammen med disiplene. 24 Plutselig blåste det opp til en fryktelig storm. Bølgene var høyere enn båten. Men Jesus sov.

25 Disiplene gikk til ham, vekket ham og de ropte: "Herre, frels oss! Vi synker!" 26 Men Jesus svarte: "Å, dere har så liten tro! Hvorfor er dere så redde?" Så stod han opp og truet vinden og bølgene. Stormen la seg, og alt ble rolig.

 27 Disiplene satt bare der, slått av forundring. "Hva er dette for en?" spurte de hverandre, "Til og med vinden og sjøen er lydige mot ham."

For en ironi her adlyder og gjenkjenner vind og bølger sin skaper, og adlyder ham straks det han befalte, ikke rart at disiplene ble målløse.

Så historien om fikentreet. Matteus 21:18 – 19

18 Om morgenen, da Jesus drog inn i Jerusalem igjen, var han sulten.

19 Han la merke til et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var fikener på det, men det var bare blad. Da sa han til treet: «Du skal aldri mer bære frukt!» Snart visnet fikentreet. 

Fikentreet reagerte på Jesus autoritet og avlyden ham straks. Du ser at treet ikke bare gjenkjente dens skaper, men også dens dommer.

Og til slutt ser vi at til og med sola gjenkjente Ham. Vi ser på fortelingen om korsfestelsen av Jesus. Lukas 23:44 – 46

44 Nå var klokken blitt tolv, og det falt mørke over hele landet i tre timer. 45 Solens lys var borte - og plutselig revnet det tykke forhenget som hang i templet, langs midten.  46 Da ropte Jesus: "Far, jeg overgir min ånd til deg," og med disse ordene døde han.

Ikke engang solen kunne ”se” at Jesus døde. Menneskene så bare et menneske som døde i forlegenhet og skam.

Det er alltid to måter å se på livet til Jesus, den ene er å se det naturlige og den andre er å se det åndelige.

Nå før du kritiserer andre på jorden og da spesielt jødene. Er det slik at jeg er så opptatt av de materielle, sosiale og politiske behovene, at når GUD har prøvd å imøtegå mine åndelige behov så har jeg ikke gjenkjent Ham!

Dette innlegget hadde jeg inn på en annen tråd, men med noe mer påfyll. Jeg skriver dette som jeg ser dette bilde i dag.

Jeg prøver å trekke en tråd gjennom hva det vil si å være en troende. Oftest i de debattene som ligger her på VD. så er de grunnet på menneskelig visdom, og ikke Guds visdom. Det synes som om at den åndelige dimensjonen glimrer med sitt fravær, når folk legger ut sine tolkninger av skriftene.

Nivåer på tro.

Først, det er mange her inne på debatten som tror på Gud men har ikke relasjonen til Gud. De har en intellektuell tro, det er sjela deres som tror ikke hjerte.  De har ikke frelses visshet.

Så har vi de som søker og skjønner at her er noe, men de vil ikke tro. De lar alle mulige filosofer og intellektuelle fora mate sjelelivet med all mulig menneskelig visdom.

Så har vi dem som tror delvis i hjerte, de har i tilegg en sjelelig tro. Det er oftest de som prøver å være på lag med begge verdener, de ønsker å ha aksept fra mennesker, og samtidig ha aksept fra Gud.  De har ikke tatt et fullt standpunkt å følge Jesus.

Så har vi dem som tror med hele hjerte, de følger bibelen og er alltid ydmyk for det som står der. Det som står der i kombinasjon av DHÅ er deres liv. De har underlagt seg Herren helt. Her er det forskjellige grader av åndsutviklingen som råder, noen er spedbarn i ånden mens andre er blitt moden.

Hjerte

Først hva er dette hjerte for noe. Det er ånden din, i den sekulære verden kalles den for magefølelse. Et eksempel må magefølelse er når du kommer i en farlig situasjon da er det noe som sier deg at du må trekke deg unna etc.

Ånden som alle mennesker har inneholder "evner" av ulike grader uavhengig av om du tror eller ikke tror. Alle mennesker kan lytte til ånden sin uavhengig av tro.

Denne ånden er innpodet av Gud, så alle mennesker har da arveegenskaper fra Gud, men som bibelen forteller, så ble den åndelige forbindelsen til Gud brutt, syndefallet. Som medførte at den ånden menneske har ble skadet, som igjen medførte at menneske sto alene på jorden uten Gud som veileder. Samtidig vet vi at den onde opererte på jorden.

Bibelen sier du er en ånd som har en sjel og som bor i en kropp. ( Det er her mange mikser i sammen ånd og sjel, de er adskilt)

Når vi har så mange forskjellige trosretninger i samfunnet, så skyldes det ånden og sjela i menneske. Denne ånden og sjela i mennesket lar seg påvirke veilede, villede av andre åndsmakter. 

Det er her kjernen i troen ligger.  Det er derfor som f.eks. de som tror på Allah som Gud har sin overbevisning. Når en bekrefter for ånds verden med din munn følgende, Jeg tro Jesus er Guds sønn og at han stod opp tredje dag og jeg ønsker at du Jesus skal være Herre i mitt liv. Da skjer det noe i denne ånds verden.  Akkurat som det skjer noen i ånds verden når en bekjenner den muslimske frelses bønnen. Ok så lang.

Når f.eks. du har tatt frelses bønnen med Jesus, da har du tatt beslutningen om å tro. Du må ha tro med hjerte at Jesus er Guds sønn. Det som da skjer er at Jesus ber faderen om å sende Den Hellige Ånden (DHÅ) til deg. Du mottar DHÅ og ånden din blir født på ny.

Du har nå fornyet din gamle ånd og du har i tilegg fått DHÅ. Så når det er snakk om å bli født på ny så menes det at din ånd er født på ny. DHÅ er din nye veileder i ditt liv, du har nå fått samfunn med Jesus. Husk, din Ånd er ny. Men sjela og kroppen din er ikke ny. Obs hva med sjela. Det er her følelsene dine ligger og tankelivet ditt er. Ditt hjerte (ånden) forer ditt tanke liv. Men husk at din sjel er ikke ny, så de minnene du hadde før du tok imot Jesus er fortsatt der.

Det er nå kampen begynner i hodet ditt i sjela. Husk at åndeverden nå har sett hva du har gjort, og den onde begynner nå å plage deg. Den onde er smart, han vet hvordan du tenker, og begynner med å sende "tanker" til ditt hode. Du kan få slike tanker som, det kan da ikke stemme det som står i bibelen jeg klarer aldri å være slik etc. Og masse mer. I tilegg til det du har i minnet ditt fra før.

Så i starten som nyfødt åndelig spedbarn så får du kun melk fra Herren. Det er her mange kristne er i 10 15 20 år, de er åndelig spedbarn og får bare melk ikke brød fra Herren. De har ikke klart å utvikle seg åndelig.

Jeg tror det er flere årsaker til det. Først vil jeg nevne synd, du skal ikke synde når du har tatt imot DHÅ. Det er nemlig den som veileder og forteller deg når du gjør noe som ikke er riktig. Og dette er viktig, kunsten er å trene seg opp til å lytte til hjertet ditt, og ikke sjela. Hvorfor kan vi nå ha lit til hjerte våres, jo fordi der er DHÅ, og han veileder oss til den fulle sannhet. Problemet er at noen lytter litt til hjerte og mye til sjela.

Voksen dåpen er her sentral, det du her beslutter er å legge ditt gamle JEG død, og begynner å bygge opp det nye JEG som er i Kristus. Det som skjer ved voksendåp, er at du viser den åndelige verden at du vil følge Jesus. Det som er problemet for de fleste er at de klarer ikke å forholde seg til den åndelige verden. Det paradoksale er at den verden vi ser er midlertidig, mens den verden vi ikke ser er evig. Vi trenger altså å fornye sjela også.

Hvordan gjør vi det?

Jo vi leser bibelen hver dag. Vi trenes da opp til å lytte til de rette tankene, og ta til fange de gale tankene. Hva er det som får deg til og ikke synde? Det er kraften/salvelsen fra Herren. Altså er det ikke av din kraft, din vilje du slutter å synde, det er av DHÅ's kraft det skjer. Alt det du trenger å gjøre er å lytte til DHÅ og lese bibelen.

DHÅ er nøkkelen/ verktøyet som sørger for å åpne skriftene til deg. Uten dette verktøyet er bibelen bare en bok for den som leser den. Du vil du se at bibelen lever. Det er ikke du som leser bibelen, det er bibelen som leser deg.

Til slutt.

Så når sjela har fullt overgitt seg til hjerte (ånden), da ser du de fruktene som DHÅ gir deg.

Sett ikke lit til menneske, det jeg gjelder også undertegnede, sett lit til Herren og Hans ord. Begynn å les bibelen og sørg for at Herren leder deg til den fulle sannheten.

I begynnelsen av innlegget nevnes tros nivåer, jeg er selv innom tre av disse tros nivåene. Jeg håper at jeg blir mer stabil i fremtiden med min tro. Jeg tror at alle som blir kristne får den opplevelsen med å være på og av. Så det som jeg skriver er ikke for å fremheve meg selv, på ingen måte, jeg er ikke noe bedre menneske enn noen av de som er på denne jord. Ingen er perfekte og det ventes heller ikke av Jesus, så lenge du jobber med å være oppriktig i ditt hjerte. Det innlegget jeg ga er til å informere og bevisstgjøre, ikke til å putte folk i båser.

Men på noen måter må ting sies, slik at en kan utvikle seg videre. Og grunnen til at vi som kristne må gå fremover på det åndelige plan, er å vinne flere mennesker til Kristus og komme nærmere Ham, slik at Hans vilje kan få virke gjennom oss.

Vi har mange predikanter som manifester troen sin gjennom åndelige gaver. Gaver som helbredelse, profeti, evangeliser, lærere mm. Det en skal huske er at de gavene som du blir tildelt har du, Herren vil ikke ta de fra deg.

Så det er opptil hvert enkelt menneske hvordan disse gavene blir brukt. Misbruker noen disse gavene, så er dette opp til vedkommende å gjøre dette. Jeg tenker da spesielt på mennesker som selv tar æren og søker anerkjennelse for det som utøves med gavene. De søker ære fra mennesker, ikke fra Herren.

Det er derfor det er så viktig at hvert menneske selv leser bibelen hver dag, mat din ånd med det sanne ordet, slik at du ikke selv blir villedet bort fra kjernen i evangeliet. Mange kan ha mange gaver, men har de ikke kjærligheten så har de ingenting. Evangeliet er kjærligheten.

Ha ydmykhet for alle mennesker uansett tro, om de er muslimske, eller hinduer etc., men det er ikke det samme som å akseptere deres Guder. Bibelen sier det bare finnes en Gud og Han kan du bare komme til gjennom Jesus.

Jeg sier ikke dette fordi jeg kan eller er bedre enn alle menneskene her, men jeg sier det fordi jeg har får det åpenbart av DHÅ. Det er takket være nåden fra Herren at jeg sitter her og skriver til dere.