Bente Haukaas

Alder: 10
  RSS

Om Bente

Følgere

HACKING:

Publisert over 10 år siden

Omkring klokken 10:00 i dag ble min maskin forsøkt hacket fra en av deltagerne på Verdidebatt. Min alarmberedskap ga meg beskjed om dette inklusiv identifiseringsnummer til hacker.Jeg ble så forskrekket at jeg umiddelbart kuttet internettforbindelsen.

Jeg har en oppfordring til Verdidebatt: Kan dere ikke være så snille å innskjerpe reglene for personlig bilde (av nyere dato). Det er ikke det at et bilde behøver å gi en sikkerhet for at den man snakker med er samme persom som den som virkelig skriver. Likevel vil det være viktig i en evt straffesak at politiet kan se om vedkommede seiler under falsk flagg.

En liten oppfordring til alle brukere: Vær ikke i noe forum uten sikring. Det er bedre å betale for et dyrt sikkerhetsprogram enn å få PC-en sin ødelagt eller kontoen ribbet. Investerer dere i et godt sikkerhetsutstyr vil dere også få opp data som dere kan sende til politiet. Altså: Kutt ikke forbindelsen slik jeg gjorde. Da forsvinner nemlig informasjonen dere trenger. Det er ingen fare i det sikkerhetsprogrammet gir beskjed. Da er hackerne allerede identifisert og stoppet. Finn heller frem penn og papir, slik at dere kan notere ned all opplysning som sikkerhetsprogrammet gir dere. Deretter gir dere beskjed til politiet, dvs sender en formell anmeldelse.

Datakriminalitet er en så stygg forbrytlese at det er viktig at forbryteren/forbryterne blir tatt og straffet. Husk de har sikkert mye hacking på samvitigheten.

Et godt tips for å unngå ubudne gjester: Vær ikke for lenge i et åpent forum av gangen. Slike fora er nemlig blitt de mest populære steder for hackere i det siste.

Lykke til alle sammen med å få godkjent sikkerhetsutstyr på plass på maskinene deres. Beklager at jeg måtte gi dennne beskjeden, men det er noe som heter "føre var".

Av grunner som sikkert er forståelige trekker jeg meg ut her fra midlertidig.

Gå til innlegget

Lesbiskes børn, psykisk sunde?

Publisert over 10 år siden

I en artikkel i danske Politiken (1. jun 2009 kl. 11:37) påstås det om barn av lesbiske mødre at "resultatet tilbageviser bekymringen for, hvordan det påvirker børnene psykisk at vokse op i en anderledes familie".

http://politiken.dk/indland/article722468.ece

Jeg er ikke uten videre villig til å svelge denne sukrete pillen.  Mens 5 % av barna i "alminnelige" familier i årene 1992 - 2008 har vært i psykiatrisk behandling for lidelser som depressjon, personlighetsforstyrrelser og anoreksi, har kun 2 % av de 387 barna av lesbiske mødre vært til behandling for de samme typer problemer.

1) Jeg antar at utvalget  av "alminnlige foreldre" var langt større enn de 387 barn fra lesbiske hjem som fikk behandling for de nevnte forstyrrelser i de 16 årenen det er snakk om.

2) Jeg antar videre at populasjonen "alminnelige foreldre" besto av alt fra foreldre "på kjøret" (rus) til foreldre med betydelige problemer som depresjon og personlighetsforstyrrelser mm, inklusiv barn av foreldre som krenket, mishandlet og utsatte barna for seksuelle overgrep.

3) Når to populasjoner som sammenlignes med hverandre ikke er tallmessig like, så vil det kunne oppstå skjevehter i resultatene.

4) Man kan ikke sammligne to ulike populasjoner  og tro at man har funnet SANNHETEN! Den ene populasjonenkan (de alminnelige) kan ha inneholdt flere svaktfungerende foreldre enn populasjonen 'lesbiske mødre'.

5) Tallet 387 er så lavt at det går ikke å generalisere  resultatene (overføre resultatene til alle barn av lesbiske mødre)

6) Det antydes i Politiken at de lesbiske mødrene kan ha vært sterke. Dette kan evt implisere at flere av dem har vært så egenrådige at de ikke har meldt sine barn for behandling når de trengte det.

7) To prosent OPPDAGEDE skadede barn av en så liten populasjon som de 387 fra lesbiske hjem, er alarmerende. Dette er bare de som er oppdaget. Hva kan ikke skjule seg under teppet?

8) At vitenskpelig ansatte våger å uttale seg så bastant som det er blitt gjort til Politiken, lover ikke godt!!

Gå til innlegget

Kristen splittelse og verdidebatt …

Publisert over 10 år siden

 

Kristen splittelse og verdidebatt …

Forskrekkelse:

Det har forskrekket meg at det etter 15/5 d.å., grunnet teologistudenten og fransiskanermunken Hallvard Thomas Holes informasjon om St. Hallvard, kom frem flere anti-katolske reaksjoner (beklager at jeg kalte ham pater). Noen av reaksjonene var til og med pågående og frekke. Skyldes slike anti-katolske reaksjoner bare uvitenhet eller er det slik at noen bevisst eller ubevisst ynder å spytte på den katolske kirke? (Som nevnt i min siste kommentar til kommentarene til innlegget ville jeg komme med et eget innlegg. Beklager at det har tatt noe tid, men jeg kan ikke bruke så mye tid til PC-en. For å kunne få konsentrere meg om det jeg ville ha sagt og ikke bli forstyrret av evt andre innlegg med kommentarer i samme ”leia”, har jeg ikke lest noen innlegg på verdidebatt.no etter mitt siste innlegg tidlig om morgenen 19. mai på ”tråden” jeg viser til).

Jeg har ikke til hensikt å fundere over hva som kan være årsaken til slik ”spytting” her. Før jeg sier noe om den katolske kirke (latinsk ritus) har jeg tenkt å si litt om hvordan jeg personlig ser på andre kirkesamfunn her i Norge. Statskirken syns jeg det har liten hensikt å diskutere. Den er for meg bare et hus hvor staten bestemmer og hvor de som prøver å holde fast på den kristne tro, nærmest skvises ut av dem som vil tekkes Staten. En lite imponerende kirke med andre ord. Med dette sagt, vil jeg få legge til at til tross for de indre splittelser som rir Dnk, så fins det mange innenfor dette systemet som prøver å gjøre en god jobb på kristent grunnlag.

Frikirker:

Når det gjelder frikirkene derimot, så er det kun en av dem jeg helst ikke vil ha noe med å gjøre grunnet dette samfunnets aktive og vedvarende anti-katolske propagandering verden over. Jeg nevner ikke navnet på den kirken her da jeg antar at de fleste vet hvilket verdensomspennende kirkesamfunn det dreier seg om.

Når det gjelder de andre frikirkene, så vil det selvsagt finnes praksis eller læresetninger hos dem som jeg er uenig i. At jeg er uenig i noe av det de står for gjør likevel ikke at jeg gir meg til å rope ut at jeg nærmest er fra meg av vemmelse over at disse kirker ikke er enige med den katolske kirke i lærespørsmål som for meg er vesentlige. I stedet er jeg svært glad for at vi deler troen på oppstandelsen i Kristus. Det at vi deler denne troen gjør oss til kristne brødre og søstre. Sammen vil vi kunne bidra til å bevare kristentroen for etterslekten her i Norge, både som enkeltpersoner i våre private liv eller i formelle kristne økumeniske fora. Hvis vi i stedet skal spytte på hverandre, er jeg redd for at mange som kunne blitt kristne, springer fra oss som om vi representerte et onde og ikke er disipler av vår FRELSER: Jesus fra Nasaret.

Bevisst eller ubevisst løgn:

Jeg må få tilføye at å fremstille den katolske kirke feil, slik noen (mange?) gjør, er som løgn å betrakte og dermed syndig dersom det gjøres med vilje. Gjøres det derimot av uvitenhet, så er jeg ikke helt villig til å unnskylde det. Å ikke sette seg inn i en sak før man begynner  å kritisere regnes for latskap. Bibelen fordømmer latskap. F.eks så finner vi i Samuels Ordspråk 18. kapittel 9.vers det følgende sagt om det å være lat: ”Den som er lat i sitt arbeid, er en bror av ham som ødelegger”.  Et annet sted i GT sies det: ”Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis!” (Salomos ordspråk 6:6). I samme kapittel snakkes det om sju ting som Herren avskyr i versene 16-19: ”Seks er de ting som Herren hater, og sju de ting han har avsky for: hovmodige øyne og svikefull tunge, hender som utøser uskyldig blod, sinn som legger onde planer, føtter som løper etter det som er ondt, falske vitner som farer med løgner og volder strid mellom brødre”.

Nå vil nok de som har slått opp i sin Bibel, si at de farer verken med løgn eller annet fanteri, for ditt og datt står jo i Bibelen. Å henvise til Bibelen er ikke helt uproblematisk når man snakker med en katolikk. Bibelens NT er jo nedskrevet av den katolske kirke veiledet av Den Hellige Ånd. GT blir først forståelig når det leses i lys av NT. For å forstå dette må vi nesten se litt på Kirkens opphav:

Vet vi noe om den katolske kirkes opphav?

Ja, vi gjør det: Jesus hadde mange disipler, men kun 12 apostler. Av disse 12 apostlene utnevnte han Peter som den som skulle være øverste leder for Kirken her på jorden, mens Jesus selv selvsagt skulle være dens hode. Jesus er ypperstepresten også for oss katolikker. Peter og de andre apostlene skulle opplyses av Den Hellige Ånd, i følge Jesus (jmf Joh 16:7-15) slik at disse kunne undervise og veilede folket. I Matteus 16:18 ser vi at Peter utnevnes til leder. I samme kapittel 19. vers gis han og de apostler han skal lede nøkkelmakten: ".... nøklene til himmelens rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen."

De bibelvers som etter min oppfatning uttrykker best at Peter er den som skal lede den jordiske delen av Kirken finner vi, imidlertid, hos evangelisten Johannes i det 21. kapittel. Som vi vet fornektet Peter Jesus tre ganger. I Johannes 21 får han tre ganger anledning til å gjøre opp for seg. Det er likevel ikke dette som gjør ham til den leder Jesus ønsker (til tross for hans svik og evt andre mangler). Det er Jesu svar til ham: 1) «Fø lammene mine!» 2) «Vær gjeter for sauene mine!» 3) «Fø sauene mine!»

Å være gjeter for "sauene" er å være fører/leder (hyrde) for den kristne flokk. Som et tegn på dette har biskopene med paven i spissen en hyrdestav. Å "fø sauene" betyr både å boksavlig gi den kristne flokk føde i form av Den Hellige Eukaristi (Nattverden) og å fø flokken med ord fra Skriften. (Under en katolsk Høymesse leses det fire ganger fra Bibelen før dagens preken blir fremført).

Ved valget av en erstatter for Judas, ser vi at apostolisk suksesjon (at apostel skal etterfølges av apostel) første gang kommer til uttrykk i Bibelen (Matt 1:26). Det har det gjort helt frem til våre dager.

Bekrefter utenom-bibelske skrifter pavedømmet?

Jeg vil av plasshensyn kun skrive litt:

I midten av det tredje århundre bekrefter St. Kyprian at i Roma sto pavens stol (St. Peters stol). Han forklarte nemlig: "that Cornelius has succeeded (jmf apostolisk susksesjon) to "the place of Fabian which is the place of Peter" "(Ep. lv, 8; cf. lix, 14).

I forbindelse med stridigheter rundt re-døping forklarte Firmilian fra Cæsarea at Steven påberopte seg retten til å løse stridsspørsmålet grunnet arven etter Peter, dvs han påberopte seg apostolisk suksesjon (Cyprian, Ep. lxxv, 17).

Omkring år 220 nevnte Tertullian at Callistus påberopte seg å ha å ha fått overført Peters makt til å tilgi synder; dvs atter en gang henvisning til apostolisk suksesjon (De Pud., xxi).

Det vi kan fastslå av disse få kildene er at i alle fall omkring år 250 var Peters suverenitet anerkjent ikke bare i Roma, men vidt omkring.

Jeg minner om Jesu ord: "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå" (Joh 16:12-13). Jeg tror ikke det var tilfeldig at man la vekt på innholdet i begrepene 'apostolisk suksesjon'.

Siden biskopen av Roma hadde spesiell tyngde i forhold til andre biskoper må det bety at det fantes bare EN kirke: I et brev til menigheten i Smyrna v. St. Ignatius omkring år 112 finner vi for første gang begrepet 'den katolske kirke' nedskrevet."Wheresoever the bishop shall appear, there let the people be, even as where Jesus may be, there is the universal [katholike] Church." St. Ignatius viser altså til biskopen som et tegn på at der han fins, der fins også Jesus og folket (det kristne folket). Dette er helt i tråd med de siterte vers fra Bibelen ovenfor hvor det er snakk om gjeter og hyrde. Én pave og én kirke altså.

Jeg syns også det er verdt å nevne at keiser Konstantin ikke ble "kristnet" på Kirkemøtet i Nikea i  år 325. Det fins folk som bruker Konstantin som et slags bevis på at det var ikke Kristus som utbredte sin kirke, men verdslige allianser. Uten slike verdslige allianser ingen kirke, hevder enkelte. Man glemmer å tenke på at Gud kan virke ad mange veier. Allerede tretten år (13 år) før Kirkemøtet, fikk Konstantin en visjon (et syn). Han "så" at han ville vinne en krig i 312 ved å kjempe under et kristent flagg (merke). Han vant og i 313 viste han sin takknemlighet ved å gjøre slutt på forfølgelser av kristne. Den kristne tro skulle nå aksepteres i hele riket (Ediktet av Milano i 313).

Jeg får lyst å minne om det velkjente: "Herrens veier er uransaklige ...." Og jeg får lyst å minne om det løftet Jesus ga Kirken v. apostelen Peter: ".... og på denne klippe vil jeg bygge min Kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den" (Matt 16:19).

For ytterligere tilleggsinformasjon til Bibelen om pavedømmet og Kirken henviser jeg til mer grundig lesning av kirkefedrene. 

Hvordan vet vi at Bibelen er katolsk?

Dette vet vi selvsagt fordi katolsk betyr 'for alle'; Den Hellige Skrift for alle mennesker mao. Vi vet det også fordi den katolske kirke, som vi har sett ovenfor, regnet seg for EN Kirke ganske tidlig. De mennesker som skrev ned skriftene som senere ble samlet i NT var katolikker. De som plukket ut, etter visse kriterier, hvilke skrifter som skulle være med i Bibelen og hvilke som skulle utelates var også katolikker. En hver avvisning av katolikkers påvisning om at alle våre trosdogmer er i tråd med Bibelen, faller dermed på sin egen urimelighet. Man kan da ikke innføre sine egne tolkninger og så påstå at de katolske tolkninger er feile ....

Martin Luther som kom i opposisjon til den katolske kirke plukket bort Hebréerbrevet fordi det etter hans mening var for katolsk. Bibler kom ut uten dette brevet, men det ble senere tatt inn igjen og står nå på sin rette plass.

Fins det mer enn den bokstavelige måten å lese Bibelen på?

Ja, selvsagt! Den litterære eller boksavlige, som den også kalles, er bare en av flere måter å lese Bibelen på. Den litterære måten har høy prioritet innen den katolske kirke. (Jmf Schott Hahn og Curtis Mitch). Å lese Bibelen litterært betyr å lese den i følge de regler som følger for vanlig litterær lesning, som når man leser en historie (jmf jødenes utgang fra Egypt), et dikt (jmf Salmenes bok), en lignelse osv. Hele tiden blir det et spørsmål om hva Gud formidlet til sine "skrivere" i den tid de levde (dvs å forstå konteksten) og så å kunne overføre dette til vår tid. Bibelen er nemlig ikke gått ut på dato, slik enkelte hevder. Leser vi historien om Kora og hans menns protester, så ser vi at den kjærlige Gud ikke viser nåde mot dem som står ham i mot. Hadde Kora bedt om tilgivelse, ville nok utfallet blitt ganske annerledes for ham og hans med-protesterende.

I tillegg til den litterære måten, så regner man med at det fins tre åndelige måter å lese Bibelen på: 1) Den allegoriske måten som viser utover det som direkte kan leses av teksten som peker mot noe som skal komme eller viser oppfyllelsen av noe. Den fulle mening av GT forstås først når vi leser GT i lys av NT. 2) Den tropologiske (moralske) måten viser hvordan handlingene til Guds folk i GT og Jesu liv i NT nærmest tvinger oss til å tenke gjennom våre egne liv, - til å utvikle "indre varsellamper" mot synd og hjelper oss til å prøve å innrette våre liv slik at de peker mot hellighet og kristen renhet. Med denne tilnærmingen utvikles vår kjærlighet til andre uten at det går på bekostning av Guds moral.3) Den anagogiske måten peker oppover mot den himmelske Herlighet og forespeiler for oss vår endelige væren med Gud i all evighet. Denne måten å lese Bibelen på hjelper oss til å bygge opp dyder og gir oss håp.

I følge Hahn og Mitch skal man likevel være forsiktig med å "overspiritualisere" Biblen. Man kan så lett komme til å legge sine private meninger inn Biblen som er annerledes enn det Gud egentlig ville gi oss. Da går man på private stier og det er slett ikke sikkert at alle de private stier leder til himmelen.

Vi katolikker er så heldige at vi har hele den Hellige katolske Tradisjon (inspirert av Den Hellige Ånd) til å veilede oss. Vi er derfor langt bedre beskyttet enn protestantene er mht å holde vår lesning av Bibelen innenfor Guds rammer.

Å diskutere med protestanter som har en forutinntatt negativ holdning til den katolske kirke, gir meg lite. Det gir meg heller ingenting å diskutere med protestanter som, enten på egen hånd eller via den kirke de er medlem av, har opparbeidet seg bastante meninger om hvordan et bestemt bibelvers skal tolkes (i disfavør av den katolske kirke). Enten dere liker det eller ikke, så fins det dekning for hver eneste katolske læresetning i Bibelen.

Det er tidsspille å prøve å motbevise den katolske forståelsen av Bibelen. Slikt virker ikke på oss. Unntak kan være de som av en eller annen grunn er dårlig skolert i katolsk tro.

Jeg hadde det opprinnelig i profilen min at jeg ikke kom til å la meg lokke til innspill av de som har til hensikt å sverte de katolske trosdogmer. Jeg tok det bort, da jeg så at diskusjonene gikk for seg i all fordragelighet. Jeg gjentar det nå: Jeg kommer ikke til å kaste bort tiden med å involvere meg i tåpelige diskusjoner med debattanter som absolutt vil fremheve seg selv og prøve på å gjøre den katolske kirke liten.

Reformasjonen, et gode eller et onde?

Jeg tror at katolikker flest vil være enige i at det trengtes en reform på Luthers tid. Men å lage en hel revolusjon, samt skape kirkesplittelse; det er noe annet. Det fins en del teologisk Luther forskning. Den lar jeg ligge her. Luther som person interesserer meg mye mer. Hvem var denne mannen? Han var vokst opp i et hjem med en streng far og så derfor på Gud som en streng FAR også. Han gikk i kloster etter en skrekkopplevelse (for å tekkes den strenge Gud han trodde på), ikke fordi han hadde fått et kall til det. Luthers inntreden i en religiøs orden var altså basert på feile premisser. Ikke en gang i klosteret klarte Luther å legge fra seg bildet av en streng Gud. Det var i hjemmet han hadde lært å bli redd for Gud, ikke i Kirken. Luther hadde altså et psykisk problem som skulle løses. Vi kan trygt fastslå at det ikke fantes psykologisk/psykiatrisk hjelp å få på den tiden. De antidepressive midler var heller ikke kommet på markedet, så Luther ble nødt å finne en annen løsning.

Hans løsning gikk ut på sloss mot den makt han trodde hadde påført ham dette strenge bildet av Gud. Hadde han nå enda dradd hjem og tatt et oppgjør med sin far, så hadde vi gjerne ikke fått den revolusjonen som kom. Nei, Luther klamret seg til fast til et bibelsitat om at det var ved tro han skulle bli frelst (og det er jo riktig. Uten tro ingen frelse. Den som tror prøver imidlertid å leve etter Guds vilje og det innebærer at troen kommer til utrykk via bla gode og kjærlige gjerninger). Luthers gjerninger ble helt annerledes. Han konfronterte ikke sin biologiske far (han kan selvsagt ha vært død, men faren hadde vel en grav Luther kunne gå til i så fall). Luther ga seg i stedet i kast med kirkens overhode, Papa. Det han tok opp var for så vidt greit nok, nemlig misbruket av avlatspraksisen. Dessverre var Papa opptatt med andre og meget viktige anliggender på dette tidspunkt og oppfattet dermed ikke alvoret i Luthers budskap.

Her kan vi stoppe opp og spørre oss om hvem vi skal klandre, paven som ikke tok Luther alvorlig nok eller Luther som ikke forsto at komplekse saker tar det tid å ordne opp i. Tålmodighet trengs. Tålmodighet var dessverre en egenskap som ikke var velutviklet hos Luther. De fleste kjenner historien videre. Det har ingenting for seg å repetere den her. Luther hadde mektige venner som var interessert i makt. Uten disse vennene hadde han aldri klart seg. Både den romersk-katolske kirke og Det lutherske Verdenssamfunn har i de senere år gjensidig bedt hverandre om unnskyldning for det som skjedde og har sammen inngått en økumenisk avtale om at vi har tilnærmet likt syn på frelsen. Den egentlige årsak til kirkesplittelsen var at man trodde at man hadde ulikt syn på frelsen.

http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=2022

Luthers syn på Maria var for øvrig helt make til det katolske syn (det var pappa han var sint på, ikke mamma). Da kontakten med Papa var brutt, bestemte han seg nå for å redde potensielle "mammaer" (kvinner/nonner). En etter en ble flere av dem røvet bort fra klostrene og bortgiftet til menn som ville ha dem. En av dem fant han dessverre ingen mann til og ble derfor nødt å selv ta henne til ekte ....

Luthers tilhengere blant folket begynte å gå til fysiske angrep på den katolske kirke. De knuste Maria-statuer og annen kirkekunst. Da Luther fikk vite om dette, gikk han inn i en lengre varende depresjon. Det var ikke slik han hadde tenkt seg oppgjøret med sin "hjemmesnekrede" strenge gud skulle ende.

Det er ikke Luthers nevrotiske trekk jeg er i mot når jeg beskriver ham. Det fins sikkert et snev av nevrose i oss alle. Det er måten han løste sin nevrose på jeg ser på med bekymring og avsky.

Selv om det var andre som også ville ha reformasjon, så er Luther regnet som hovedreformatoren. Peter som hadde slik tillit til Jesus at han til og med ville gå på vannet (før han ble redd), var innsatt i sitt embete av Jesus, dvs av en av personene i den treenige Gud. Martin (Luther) var ikke innsatt i et lignende embete. I motsetning til Peter manglet Martin tillit. Martin var kun en heretiker og en syndig opprører ......., dvs et null og et ingenting! Hadde han derimot gått til skriftestolen (nøkkelmakten gitt av Jesus), så kunne han blitt tilgitt og tatt inn igjen i Kirken.

Vi, katolikker, har altså mye større grunn enn protestantene til å peke på deres skjøre grunnlag enn de har til å peke på vårt. Dette syns jeg det er helt nødvendig å si: Protestanter står på skjør grunn når de kritiserer de katolske trosdogmer. Det har vært gjort feil i Kirkens navn og det vil nok fortsatt bli gjort en og annen feil (jmf lignelsen om ugresset og hveten). Det er Gud som skal luke ut ugresset på den siste dag, ikke Martin eller andre figurer som handler på egen vilje. Kanskje en og annen blærete protestant tenker seg bedre om en annen gang før de retter skytset sitt mot den katolske kirke. Dette betyr ikke at jeg ser alle protestanter som blærete, men det var helt unødvendig å kommentere fransiskanermunken Hallvard Thomas Holes informasjon om St. Hallvard og å trakke på hans glede over å få sette på trykk ordene: "St. Hallvard, be for oss".

Vi ber slik i våre katolske menigheter, for Norge, enten dere liker det eller ikke. Og det kommer vi til å fortsette med ...... Det måtte ha vært flott om vi hadde hatt høytalere i kirketårnene, slik at disse bønnene kunne runget utover byene og minnet folk på at de er en del av en større sammenheng, Guds sammenheng (nå-ja, siste setning er kun uttrykk for en privat tanke. Jeg har ikke sett at noen partier har det på programmet sitt, så de som er lider av en eller annen panikklidelse med tanke på at den katolske kirke er stor i Syd-Europa og kanskje kan bli større her også, behøver ikke å kjøpe ørepropper).

Luther innførte splittelsen (innførte ikke Satan den først?). Etter Luther har "troen alene - begrepet" medført splittelse på splittelse i det ene protestantiske kirkesamfunn etter det andre. Det er menighetsrådet eller en votering blant medlemmene i en protestantisk kirke som bestemmer om man skal skille seg fra den opprinnelige kirken. Det fins ingen autoritet som kan avgjøre hva som er rett eller galt hos protestantene. De kaller Bibelen for den høyeste autoritet, men den kan jo tolkes på forskjellig vis. Det fins tusenvis av FORSKJELLIGE protestantiske kirkesamfunn. Dette rimer dårlig med Jesu bønn om at vi alle må være ett (Joh 17:20-24).

Jeg tror at vi alle må gjøre vårt for å omgås i fred og fordragelighet. Våre forfedre har syndet og vi sitter igjen med arven etter dem, splittelser .....

Fins det felles verdier for forskjellige kristne?

Både og: Jeg ser det som vanskelig å skulle enes med de kafeteria-kristne (plukk og velg selv kristne) på en rekke områder. Hvordan kan jeg være enig i at man selv skal få velge når man vil avslutte livet, når livet er en gave fra Gud? Hvordan skal jeg kunne gå god for ekteskap mellom likekjønnede, når min Kirke lærer annerledes om dette?

Jeg ser at mange konservative protestantiske kristne (hvor jeg ikke kan være enig i alle deres trosdoktriner) har mange idéer som faller sammen med den katolske kirkes viktige saker. Selvsagt har disse protestantiske kristne "ting " de ikke er enige med den katolske kirke om. Som jeg skrev, innledningsvis, så er vi brødre og søstre i Kristus selv om vi ikke mener likt i alt og ett.

Det at vi ikke er enige om alt behøver altså ikke medføre at vi sitter i hver vår bås. Sammen (fordi mange gjør sterk) vil vi kunne samarbeide for fortsatt bevaring av den kristne kulturarv i Norge (som også omfatter de 500 første norske katolske år). Sammen kan vi sloss den gode kamp for at det fortsatt skal være lov å uttrykke kristentroen i Norge. Kjærlighet og plass til hverandre uten at man går på akkord med hva som er alvorlig synd og hva som ikke er det, bør være noe vi sammen kan enes om. Kampen for de kristne skolene og barnehagene er også tema som vi nok er enige i.

Sloss vi derimot mot hverandre, så er jeg stygt redd for at de som er på leting etter Gud går andre steder fordi mennesker nå en gang syns det er rart med slik krangling innad blant kristne.

Vi må kunne leve sammen i dette landet til tross for forskjeller. Bakvaskelse mht den katolske kirkes trosdoktriner, ser jeg på som noe skittent, ekkelt og barnslig. Et av målene på om et menneske er voksent er ikke hvilken biologisk alder det har, men nettopp om det er i stand til å gjengi en annen parts syn korrekt, selv om man er uenig i dette synet. Dette kalles saklighet. La dere ikke lure av andre menneskers fordreide forklaringer og tolkninger av hva den katolske kirke er. Gå til kildene (dvs til Kirken selv) når dere vil lære. Gjør det gjerne med foldede hender.

Jeg syns også at vi som kristne medmennesker skal ha omtanke for minoritetsgrupper fra andre religioner. Også disse er skapt i Guds bilde.(Jeg mener selvsagt ikke at vi skal omfavne evt terrorister, men de vanlige hverdagsmennesker som er som deg og meg m. unntak av at de har en annen religion). Kun ved gjensidig respekt for hverandre som medmennesker kan vi sikre det fredelige og gode i landet vårt.

Siden jeg er katolikk avslutter jeg min invitt om fredelige verdi-diskusjoner på de områder vi har felles med en forbønn. Bønnen gjør jeg privat, men slutten vil jeg gjerne ha på trykk:

+St. Olav, be for oss!+

(St. Olav er identisk med Hellig Olav og er regnet for den som innførte kristendommen i Norge).

Jeg henviser også gjerne til katolsk.no. Helt nederst på fremsiden, til venstre, står det trykket en forbønn hvor man bla ber om hjelp til å behandle sine medmennsker på en god måte når man treffer på dem på Nettet .............

Gå til innlegget

Noen vil benekte helvetets eksistens, andre "omskriver" Bibelen og tror at de likevel er på vei til det evige liv sammen med Gud. Kan de ha tatt feil?

Jeg legger ut fem katolske linker om helvetet og vil anbefale å se dem sammenhengende en dag man har ledig tid. De fem kort-videoene er spekket med sitater fra Bibelen:

Part 1 of 5: What Every Catholic Needs To Know About Hell

http://www.youtube.com/watch?v=UUXhtFi4Aog&feature=PlayList&p=F9114D06C05165DD&index=3
...............................................................................................................

Part 2 of 5: What Every Catholic Needs To Know About Hell


http://www.youtube.com/watch?v=wNldpZ5N99I&feature=PlayList&p=F9114D06C05165DD&index=4
...............................................................................................................

Part 3 of 5: What Every Catholic Needs To Know About Hell


http://www.youtube.com/watch?v=GVaYd2nL_1k&feature=PlayList&p=F9114D06C05165DD&index=5
...............................................................................................................

Part 4 of 5: What Every Catholic Needs To Know About Hell

http://www.youtube.com/watch?v=BUttKY0nb-g&feature=PlayList&p=F9114D06C05165DD&index=6

....................................................................................................................

Part 5 of 5: What Every Catholic Needs To Know About Hell


http://www.youtube.com/watch?v=BlEmxCYYUbo&NR=1

Gå til innlegget

Jeg har sett paven på Mount Nebo

Publisert over 10 år siden

Tenk han sto der Moses en gang sto og skuet inn over Det Hellige Land!

Selv om katolsk.no har lagt ut linker,er jeg slett ikke sikker på at alle kristne klikker seg inn.

Legger ut direkte link til TV programmene her: (Se oversiktslinjen øverst - klikk dere inn på Television - så Live TV English - Velg så om dere vil se det fra USA, ENGLAND -eller  Europa (generelt). Min  erfaring er at det er best å se via England (UK).

Kos dere med historier fra Bibelen mm. Husk alle kristne i de aktuelle områdene setter stor lit til at pavens besøk skal gjøre det enklere å være kristen:

http://www.ewtn.com/

Guds fred!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1878 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1614 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1579 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1559 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
16 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1356 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1320 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1175 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere