Bente Haukaas

Alder: 10
  RSS

Om Bente

Følgere

The Church is concerned about all these threats to marriage, and to help deal with them, Pope Francis called for two crucial meetings of bishops.

Catholic Answer (en katolsk webside) ønsker å gi katolikker som er usikre på hva som er katolsk lære en oppdatering før familiesynoden i oktober.

De har utgitt en brosjyre med følgende tittel: «Divorce, Remarriage, Communion: A Guide to What Is Happening and How You Can Help».

Jeg poster den her for de som er interessert:

http://www.catholic.com/documents/divorce-remarriage-communion-a-guide-to-what-is-happening-and-how-you-can-help

God lesning!

Gå til innlegget

Finnes det grenser for hva man kan tillate seg når man kaller seg kristen? I så fall, når har man gått over streken?

Denne tråden passer best for kristne. Enten du svarer slik eller sånn (ja eller nei), så ønsker jeg at du som kristen begrunner svaret ditt (dvs jeg vil vite om du har noe å bygge på eller om dine meninger er tatt rett ut av løse luften).

Grunnen til at jeg vil vite dette, er at jeg kjenner noen mennesker som kaller seg kristne som faktisk danser på disse dagene. Hvis jeg prøver å si at det er synd, så blir jeg avspist.

Mine begrunnelser for å si at dans på disse dagene er synd er forankret i følgende:

a) Dans på langfredag er synd fordi dette er den dagen Jesus døde for våre synder, (dvs hvor han led for oss). Det blir brudd på 1. bud om å ære Gud (du skal ikke ha andre guder enn meg) samtidig som det er en svært respektløs måte å forholde seg til Jesus på.

b) Dans på Kristi himmelfarts dag ser jeg også som syndig av nesten samme grunner som nevnt ovenfor. I stedet for å feire at Jesus åpner himmelen for oss (er den første som trer inn i den etter at dødens forbannelse er brutt), så feirer de bare seg selv. De ærer ikke Ham som æres bør.

c) Dans i pinsen vurderer jeg også nesten ut fra samme kriterier som de ovenstående. Man feirer ikke Kirkens begynnelse, dvs takker ikke Gud for verken den Hellige Ånds komme eller for den første kristne menighet.

Hva mener dere (kristne) og hva begrunner dere deres synspunkter med?

Gå til innlegget

8.mars, solidaritet eller ...

Publisert over 5 år siden

Man mønstrer mot en rett det ikke er snakk om. Forstå det den som kan ...

I dag er det 8. mars. Jeg har sjekket parolene i hjembyen og ser at det er flere paroler jeg kunne gått under med god samvittighet dersom jeg ikke hadde hatt andre planer for dagen.

Mange kvinner skal demonstrere mot reservasjonsrett. Poenget er bare at det ikke er snakk om å innføre en rett, men en MULIGHET der forholdene ligger til rette for at det går an å gi en fastlege denne muligheten. Dette handler, slik jeg forstår det, om å gi noen fastleger (med spesialiteten Allmenmedisin på toppen av utdanningen i medisin) anledning til å skaffe seg en jobb og å kunne beholde denne jobben i områder hvor det er muligheter for det uten at de må gå på akkord med sin samvittighet.

Man burde vært rause nok til å stille seg solidarisk til å sikre jobbene til det lille mindretallet av fastleger som ønsker seg en slik mulighet. Det virker som et paradoks at man ønsker arbeid for alle, men ikke vil være generøse nok til å sikre alle fastleger dette (for de kan jo bare ta seg en ny spesialistutdanning over flere år) ... Siden en del av de fastleger som evt kan tenke seg å benytte seg av denne muligheten høyst sannsynlig er kristne, så kan man nesten få inntrykket av at parolen heller burde vært «Nei til kristne leger»; et slags (ubevisst?) overformynderi mot mennesker som tror på Gud altså ...

Det ligger ingen forslag om endring av abortloven på bordet. Muligheten til å få kunne reservere seg henger derfor heller ikke sammen med et slikt forslag.

Man mønstrer mot en rett det ikke er snakk om. Forstå det den som kan ...

Gå til innlegget

Trent Horn.

Publisert nesten 6 år siden

Just as important, he advocates a charitable approach that respects atheists' sincerity and good will—making this book suitable not just for believers but for skeptics and seekers too.

Som de fleste kristne er jeg klar på at man kan ikke hoppe over misjonsplikten. For meg betyr det å kunne forsvare troen når det kreves, men dog innenfor en ramme hvor det å snakke om tro blir gjort i forhold til noen som ønsker å lære. Å prøve å tre sin tro nedover hodet på noen som ikke ønsker det har liten hensikt tror jeg. Ja, det kan evt virke mot hensikten.

På Elias Per Vågnes tråd «Ørkenguden Jahve? Leit etter bevis!» presenterte jeg en video (# 12) hvor professor Hahn og professor Wiker har satt lupen på Dawkins«The God Delusion». I Hahn og Wikers bok «Answering the New Atheism: Dismantling Dawkins' Case Against God» vil man kunne få et godt overblikk over hvor disse professorene mener Dawkins argumentasjon svikter.

Relativt nylig har Trent Horn kommet ut med en boken «Answering Atheism - How to Make the Case for God with Logic and Charity». I motsetning til « Answering the New Atheism - Dismantling Dawkins' Case Against God», så har jeg ikke lest denne, men det kommer jeg til å gjøre om ikke alt for lenge. Peter Kreeft, professor i filosofi, sier nemlig følgende om Trent Horns bok: «Answering Atheism gets high grades on the three R's: It is readable, reasonable, and researched. Its defense of the cosmological argument has depth and detail, yet it is not so technical that you need to take a philosophy course to comprehend it.» Flere andre anbefaler også boken. Patric Madrid sier dette: «This compelling book deserves the widest possible audience of theists and atheists alike. Both groups will benefit by considering the serious, sophisticated, and intellectually satisfying case for the Christian world view that Trent Horn lays out in these pages».

En bok for teister og ateister høres spennende ut!

I en verden som mer og mer blir ribbet for Gudsforståelse, og hvor man ser at flere og flere ateister driver ap med Gud (og intelligensen til de troende), vil det nok etterhvert som tiden går bli vanskeligere og vanskeligere å overleve ungdomstiden med Gudstroen i behold. Derfor blir bøker som Trent Horns svært viktige. Unge troende trenger all den hjelp de kan få!

Trent Horn presenterer boken selv på under to minutter:

http://www.youtube.com/watch?v=r1pDSYhIJmc

Gå til innlegget

Tweets gir ikke tilgivelse!

Publisert over 6 år siden

En mer dekkende overskrift kunne f.eks vært slik: "Paven har gitt katolikker en ekstra mulighet for å vise omtanke for sine kjære avdøde og for å gjøre opp for seg selv".


 

I går (21.07.13) klokken 18:08 publiserte 'Vårt Land' en artikkel under overskriften: "Tweets gir tilgivelse -Nå kan du få avlat om du følger paven på Twitter".

Man føler seg av og til fullstendig maktesløs når man ser hvor lite journalister kan om religiøs praksis innen den katolske kirke. Ingen katolikker kan få tilgivelse (for alvorlige synder) noen andre steder enn via skriftemålet. Mildere synder (venetielle synder) tilgis under syndsbekjennelsen under Messen. Ingen gis tilgivelse via Internett.

Overskriften til VL er dermed både feil og misvisende. Tilgivelse og avlat er to forskjellige  "ting". Tilgivelsen handler om å bli tilgitt mens avlat handler om å få lettelser i det å gjøre opp for seg etter at synden er tilgitt.

Svært enkelt forklart kan vi sammenligne tilgivelse og avlat med at f.eks en ungdom knuser en rute i nabolaget. Naboen tilgir ruteknusingen, men vil gjerne ha en eller annen form for betaling for ruten. Ved forlik kommer man frem til at den unge skal klippe hekken til naboen gjennom hele sommeren. Etter to uker er naboen imponert over den flid ungdommen utviser i klippingen av hekken. Han bestemmer seg derfor for å gi den unge noe vi her tillater oss å kalle «en form for avlat». Den unge blir fritatt de resterende ukene med klipping av hekken fordi denne nærmest har lagt hele sin sjel i å gjøre skikkelig arbeid med hekken.

Avlatslæren har sitt utspring i den katolske kirkens lære om at selv om synden er tilgitt, så står det skader igjen etter det synderen har gjort. Siden noe/noen er blitt skadet, så står det altså en skyld tilbake som må betales, slik det står i Bibelen: «Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.» (Mat 5:26) (Luk 12:59). Denne skylden betales enten gjennom botsøvelser, bønn, engasjement i gode formål osv. Betales ikke skylden på denne siden av livet, så må den betales i det neste, dvs i purgatoriet hvor de sjeler havnet som ikke fikk gjort opp for seg, men som altså er på vei til himmelen og aldri vil kunne havne i helvetet. Siden det er mye vanskelige å gjøre opp for seg uten kropp, (man kan ikke knele, er frarøvet muligheten til  f.eks å hjelpe en slektning med å male huset mm), så er det nok klokest å gjøre opp for seg i dette livet. De fleste av oss rekker antakelig ikke å gjøre helt opp for oss før vi dør. Vi må derfor regne med et opphold i purgatoriet før vi slipper helt inn inn i himmelen.

Derfor er det svært viktig at de som lever på jorden er villige til å gå i forbønn for oss og tjene avlat for oss etter at vi har forlatt livet på jorden!

Siden den katolske kirke regner seg som den som ble gitt av Jesus selv å forvalte troen via Peters stol og det katolske læreembetet, kan altså paven bestemme at den og den praksis/arbeid skal kunne gi avlat enten for en selv eller for avdøde. Det har paven gjort i dette tilfellet med overføringene fra Rio. Ungdom som deltar i Rio og de som deltar hjemmefra via f.eks Nett-tv, får nå flere dager med sjanser til å vinne avlat. Starter de med seg selv første dag, så kan de følge på med å be om avlat for en av sine nærmeste hver dag så lenge Verdens-ungdomsdagene varer. Dét er det som er poenget med denne muligheten til å kunne hjelpe seg selv og sine nærmeste avdøde. Det handler om nestekjærlighet og det ser det ikke ut som om VL har forstått.

Det er fint at VL har fått med seg erkebiskop Claudio Maria Cellis uttalelse om at paradis er ikke bare noen tastetrykk unna. Det fins kanskje katolikker som trenger en slik påminnelse. Derimot ser det ut som om at journalisten ikke er klar over at det fins generelle regler for avlat. I nevnte artikkel skrives det nemlig: « For å få avlat på Twitter må man også ha tilstått sine synder og angre oppriktig, og be med tilstrekkelig hengivenhet mens man følger med på skjermen.»

Man må alltid ha skriftet først og dermed ha angret synden/-e før man kan utføre «arbeidet» som skal gi avlat. Dette er ikke noe spesielt som kun gjelder for Nettbruk. En forutsetning for alle møter med Gud er faktisk alltid hengivelse. Ritualer uten tanke for at det er Gud man har med å gjøre er tomme ritualer som ikke er til særlig hjelp.

Det er selvsagt viktig at katolikker blir minnet på skikken med avlat (og da i en annen form enn den Luther ønsket å bekjempe). Det fins en hel liste av godkjente «arbeider» som kvalifiserer for å oppnå avlat for en selv eller avdøde. (De avdøde hører fortsatt med til Kirken). Man må alltid bestemme seg om morgenen at i dag vil jeg oppnå avlat for den og den. Har man avtalt et skriftemål eller har planlagt å sitte i kø ved skriftestolen, så kan man også samme dag og noen dager etterpå vinne avlat f.eks ved å lese 30 minutter i Bibelen etterpå eller be en bestemt bønn etc.

Sjekk katolsk.no for mer informasjon om avlaten.

Boken : «The Handbook of Indulgences - Norms and Grants» gir informasjon om alminnelige regler for avlat (som er de samme som gjelder for «dem som følger «ritene og de fromme øvelsene» som foregår i Rio på tv, radio eller sosiale medier» i forbindelse med de katolske Verdens-ungdomsdagene).

En liste om regler for avlaten finnes her på Intenett:

http://www.holysoulscrusade.org/indulgences.html

Vårt Land bruker begrepet «straff» om det å gjøre opp for seg. Katolikker pleier å bruke begrepet konsekvenser. I eksempelet med det knuste vinduet som jeg viste til, så var konsekvensen at vinduet ble knust (dvs en ulempe og kostnad for eieren av vinduet som ikke gikk bort av seg selv selv om den skyldige var tilgitt). Selvsagt ble ikke vinduet reparert ved at den unge klippet hekken som en slags bot for skadene. Slik er det i virkeligheten også. Gud tilgir oss våre synder, men enkelte synder repareres ikke så lett, f. eks den som har stelt seg slik at det fødes et barn i en annen familie enn den man man har en ektefelle i og barn i fra før av. I slike tilfelle og mange, mange andre tilfeller er det jamen godt at det det via Kirken fins alternative måter å gjøre opp for seg. Hvis ikke ville mange fått det ekstra tungt under den purgatoriske renselsesprosess.

Jeg berømmer VL for å ha gjort et forsøk på forklare avlaten, men gjentar: Tilgivelse og avlat er to forskjellige «ting».

En mer dekkende overskrift kunne f.eks vært slik: Paven har gitt katolikker en ekstra mulighet for å vise omtanke for sine kjære avdøde og for å gjøre opp for seg selv.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1941 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1679 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1646 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1604 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1484 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 965 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere