Bente Haukaas

Alder: 10
  RSS

Om Bente

Følgere

Dyp respekt for Islam.

Publisert over 10 år siden

Paven uttrykker dyp respekt for Islam! ("The pope said his visit also gave him the "welcome opportunity to speak of my deep respect for the Muslim community").

http://english.aljazeera.net/news/middleeast/2009/05/20095812103948142.html

Jeg også opplever en dyp respekt for de mennesker som bekjenner seg til denne troen. Jeg tar selvsagt avstand fra terror gjort i Allahs navn, men jeg føler en dyp respekt for mennesker som prøver å leve sitt liv på en god måte i forhold til sin religion.

Gå til innlegget

Noen homofile som underdogs

Publisert over 10 år siden

Jeg hadde i grunnen ikke tenkt å produsere et eget innlegg om homofili da jeg registrete meg her. Jeg kan ikke fatte hvorfor skillet mellom legning og praksis blir så vanskelig å fordøye for mange, og hvorfor kristne som forsvarer dette skillet skal bli omtalt som lite forståelsesfulle mm av andre. Flere personer har i de debattene jeg har sett til nå gjort det klart at de verdsetter homofile personer på like fot med andre mennesker, men at de ikke kan frasi seg den kristne grunnvoll de står på som peker på at homofilt samliv er synd. Dessverre sier noen kristne ting, som med fordel kunne vært usagt. Slike mennsker, som ikke greier å passe munnen sin, fins alle steder og ikke bare blant kristne. Det er trist at de fins, men slik er det nå en gang.

Alt dette har vært debattert side opp og side ned. Det trengs ikke noe nytt innlegg fra min penn om det. Når jeg likevel har valgt å gi meg i kast med tastene, så er det fordi jeg syns at det er en gruppe som blir svært lite omtalt, om den i det hele tatt har vært nevnt her hjemme på berget: Hva er alternativet for de som ikke ønsker å leve ut sine homofile følelser, men som ønsker å leve i pakt med sin kristne tro? Skal de måtte være nødt å gå med bøyd hode, fordi de ikke passer inn i det politisk korrekte klimaet?

Jeg tenker spesielt på ungdommen som er sårbar. Samfunnet rundt dem hamrer i veg om at er man homofil, så skal det leves ut samtidig som mange kristne blir betegnet som gammeldagse og intolerate som ikke har den homofiles ve og vel i tankene.

En gang jeg diskuterte dette med noen, surfet jeg på nettet og slumpet til å finne en hel haug med organisasjoner som støtter homofile mennesker som ønsker å leve i pakt med sin religiøse overbevisning, dvs avholdende. Av det jeg leste kunne jeg se at det var mange som strevde den motsatte kamp enn den som kjempes i Norge. De strevde altså for å få lov å være seg selv med sin legning uten å bli "tvunget" til å leve den ut.

Det som slo meg da jeg fant disse websidene, var at ingen hadde linker til Norge. Norge har altså muligens ikke det støtteapparat for denne gruppen som andre land har. Hvem skal kjempe deres sak her hjemme? Hvem skal skrive bok om hvordan de opplever det norske presset om å leve et liv de ikke ønsker å leve som kristne?

Hvis denne gruppen ønsker støtte ser det ut til at de må danne forgreninger, fra allerde eksistrende organisajoner, til Norge selv. Det trengs det sikkert styrke til for å greie. Norge burde være raus nok til kunne støtte denne gruppen også.

I en jødisk avis i intervju med Seth Mandel (Nov. 2007) sier Arthur Goldberg, som bla samarbeider med den jødiske organisasjonen JONAH* og som også har skrevt en bok om alternativer, dette:


"A civil rights activist in the 1960s and 70s, and an advocate for Soviet Jewish émigrés in the 70s and 80s, Goldberg believes his work with JONAH is a natural progression of his advocacy, since the current political and social climate is most difficult for homosexuals who want to change, but are scorned by society at large who devalue their struggle and are treated as traitors by the mainstream gay community.

"I've always been one to try to help the underdog," he said.

Slik debatten om homofili har utartet seg i Norge, er jeg stygt rett for at homofile som ønsker å leve i pakt med sin tro, dvs avholdene, kan bli nettopp det; underdogs!

Dersom noen skulle ønske å kjempe den andre kampen når de f.eks skal hjelpe unge i evt seksuell identiteskrise, legger jeg ut disse linkene:

Faith-Based Ministries

Support Resources for Family & Friends

* JONAH = Jews Offering New Alternatives to Homosexuality

Gå til innlegget

Synd, et ”fyord” .......?

Publisert over 10 år siden

For flere år tilbake leste jeg en bok av Francis Randolph Han hadde kalt den: ” Pardon and Peace: A Sinner's Guide to Confession”. Jeg syntes boken var godt skrevet og nevnte den for en kollega. Min kollega så plutselig ut som om hun var slått til gulvet av synd. Ordet ”Synd” så ha til å ha større innvirkning enn en hammer. Jeg undret meg selvsagt over hvorfor?

Hvorfor syns enkelte mennesker det er nærmest utilgivelig å bruke ordet SYND? Hvorfor er det så mye bedre å snakke om FEIL? ”Vi har alle våre feil!” Ja, vi har det, men poenget er at en god del av disse feilene passer mye bedre inn under begrepet ’synd’.

Hvordan oppsto våre feil og hvordan har våre synder oppstått? Uten å gå i dybden, så oppstår vel våre feil fordi andre har gjort feil mot oss, en gang. ..... Synd, derimot, oppstår fordi vi fortsatt bærer på tendenser i oss, etter Adams fall, til å synde. Jesus har sonet for oss, men vi ble ikke satt fri for syndetendensene.

Kanskje er det slik at det ikke bare er andres feil som har virket på oss, men også deres synder. Tenk dere et lite barn som gang på gang får høre at dersom det ikke er snilt, så er ikke Gud glad i det lenger. Hvor redd må ikke et slikt barn bli for å gjøre feil? Hvis man er redd for å gjøre feil, så må det bli utrolig vanskelig å innrømme det når man synder. Å innrømme det, i det perspektiv jeg til nå har snakket om, må jo nesten oppleves som å miste Guds kjærlighet. Ordet ’synd’ blir som en hammer som kan slå i hjel.

Jeg har et litt annet syn på dette med synd. Jeg ser ingen hammer. Jeg tror at dersom man lærer barn at Gud er kjærlighet, så ser barnet på Gud som en kjærlig Far. De blir ikke redde for Ham. Hvis Gud er så kjærlig at han tar imot synderen med åpne armer og nærmest lengter etter å tilgi, så blir begrepet ’synd’ mindre belastende. Vi skal prøve å unngå å synde, men Gud tar alltid i mot en angrende synder.

De som ikke tror på Gud har ingen grunn til å snakke om synd. Tror de ikke på en Skaper, så har de heller ingen å stå til regnskap for. For dem fins gjerne ikke et bedre ord en ordet ’feil’. Vi har alle våre feil. Det som jeg syns er viktig er at denne, etter hvert store gruppen av ikke-troende forstår, er at begrepet synd er et nødvendig ord innen kristen terminologi. Det er et begrep mange av oss lever ”godt med”, fordi vi tror på en kjærlig og tilgivende Gud.

Å snakke om Guds kjærlighet uten å nevne synden, blir å skjære bort en bit av det kristne budskap. Man må selvsagt bruke kløkt. Å snakke om synd i tide og utide kan skremme bort folk og det vil vi helst unngå.

En annen kollega av meg som jeg hadde invitert med meg i Kirken; sa det slik: ”Dere katolikker er heldige. Så befriende det må føles å få høre at dere er tilgitt. Det må være godt for sjelen, ......... ”


Ja, vi er heldige, vi katolikker, som har tilgivelsens nådemiddel ”Botens sakrament”!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1940 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1667 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1603 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1481 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 963 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere