En engelsk muslim mener at det som har hjulpet henne til å bli en god muslim, er at landet hennes, England, har hatt en kristen identitet. Hun tror at vi kan lære å leve sammen i ekte toleranse kun dersom vi ikke, i toleransens navn, vanner ut  landets hovedreligion.

En utvannet historisk hjemmehørende religion i et land, ofret på det sekulære alter derimot, gir i følge den kvinnelige muslimen, Sayeeda Warsi, usikker identitet fordi man i de forskjellige religøse grupperinger, både innen hovedreligionen og innen de andre religioner som har etablert seg i et land, trakker rundt i et miljø hvor man ikke kan være seg selv (min tolkning av henne):

"What truly enabled me to learn about my faith and to practice it was that my country – the bed over which the river of my faith flowed – had a strong Christian identity. This defined, shaped and gave me confidence in my own faith which, combined with the confidence of my country’s principles and values have since been evident in the decisions I’ve taken as an adult.  (...) But I believe that where interfaith dialogue does not work is where faiths are dumbed down in order to find common ground. Just as the European language of Esperanto, which attempted to build a new tongue, neutralises our component languages, a common language between faiths risks watering down the diversity and intensity of our respective religions."

Les gjerne hele innlegget hennes her for ytterligere refleksjon:

http://catholicexchange.com/u-k-muslim-minister-protect-christianity/

Er hun inne på noe betydnigsfullt eller ...?

Jeg er blant dem som ikke kan skjønne hvorfor noen ikke kan la andre være annerledes enn seg selv uten å måtte trakke på det som er viktig for dem. Hvis jeg traff en muslim skulle jeg da gjøre narr av ham fordi han ikke har samme religion som meg! NEI! Selvsagt vet han at jeg tror at Jesus er Guds Sønn mens han mener at Jesus er en profet. OK, så får vi leve med de forskjellene.

Jeg har ganske nylig truffet noen ateister som har spyttet på min kristne tro. Har de virkelig så liten respekt for andre at de MÅ gjøre sånt? Kanskje; vi kan ikke alltid vite hva som skjuler seg i dypet av et menneske, - hvorfor de må spenne og slå, enten det nå er med bein og munn eller med tastene ...

Slike får vi bare gå forbi, gå i fra og gå videre ... (Jeg kjenner flere ryddige og reale ateister, så dette er ikke rettet spesielt mot den gruppen).

Mellom alle hyggelige mennesker vi treffer, så vil vi også treffe noen av disse som har boss i munnen og ..., ja må vite hva de har i magen og i hjertet (den spesielle dagen, eller mer eller mindre alltid).

Poster denne lille «snutten» til de som i likhet med meg mener at vi må kunne leve sammen i denne verden til tross for forskjeller, behandle hverandre respektfullt og som av og til ønsker seg en liten oppmuntring:

ENJOY IT! :)

http://www.youtube.com/watch?v=y8qh4zDronQ&feature=player_embedded

Alt godt!

 En luthersk prest la inn en kommentar i går på tråden «Gelius idylliserer overgrep» som gikk på å fokusere på det skadelige med pornografi, på ekteskapets «faser», på ungdoms vanskeligheter og eventuelle skader ved bruk av pornografi mm. Han ville ikke være med å gi Gelius pepper selv om han ikke var enig med Gelius. Derimot mente han at Gelius fortjente kredit for å ha sparket i gang en debatt.

Jeg hadde klargjort et lengre svar til ham. Da jeg skulle poste det, kom jeg grunnet tekniske feil ikke inn på VD. Først nå er jeg inne. Presten har slettet sitt innlegg. Jeg velger nå å poste mitt svar opprinnelig tiltenkt den lutherske presten som eget innlegg. Håper det blir forståelig selv om posten jeg svarte på er borte og at noen har synspunkter på problemstillingene som berøres her.

Det er to problemstillinger her:

1. Er kjærlighet i det kristne ekteskapet synonymt med harmoni og alltid full nytelse eller ....?

2. Hva har vi som kristne å tilby ungdom som har strever med å finne balansen mellom sekulære og kristne verdier og evt hvordan hjelpe dem med uheldige selvbilder grunnet tro på at sex er det de evt har sett via pornografi?

 HER BEGYNNER MITT «SVAR»:

Jeg kan nok ikke være med på å gi Gelius kredit for å ha sparket i gang en debatt. Det vil bare gi næring til det som kanskje er hans narsissistiske tendenser. Det er litt på kanten å utgi en bok hvor man forteller om eget seksualliv (i tillegg til å forvrenge Bibelen).

Vi trenger ikke Gelius til å fortelle oss at sex kan være problematisk. Det vet de fleste fra før, så opplyste som vi er i dag.

Selv innen et godt ekteskap med et rimelig godt seksualliv kan sexlivet av og til skurre litt. Den ene kan ha lyst når den andre ikke har det og omvendt. Man kan være utslitt av barnemas og overtidsarbeid. Man kan ha tenåringer i huset som setter musikken så høyt på at man kvier seg til å komme hjem fra jobben. Man kan være i den fasen av ekteskapet hvor barna flytter ut og hvor man oppfatter at man er blitt ett «enslig» par igjen, men er så vant til å ha barna rundt seg at det tar tid å finne tonen for livet videre sammen. En eller annen gang på ferden gjennom livet dør den ene parten og den gjenlevende har ikke lenger noen å ha sex med. Noen mister også hverandre gjennom skilsmisse.

Ingen av disse fasene er enkle. Jeg tror at en av en av farene i dag er at man hele tiden forteller folk at man må være perfekte for å være lykkelig. Dét er jo en livsløgn. Livet består av forskjellige faser hvor der fins utfordringer som skal løses. Disse utfordringene kan kristne be Jesus hjelpe seg med og man kan legge sine byrder hos ham. Jesus inviterer jo til dette i Matteus 11:28-30 hvor han sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Jeg tror at vi må se at kjærlighet ikke alltid er synonymt med følelser. Ved alteret så lover jo brud og brudgom hverandre å elske og ære hverandre i gode og onde dager inntil døden skiller dem ad. Å elske hverandre betyr mer enn å ha ha sex. Det betyr å finne måter å samarbeide på i gode og vanskelige tider som hjelper en til både å få til familielivet så godt som mulig og å hjelpe hverandre til å nå frem til det evige livet hos Gud (tenker på kristne familier).

I ekteskapet fins det gylne øyeblikk som er så gode at man nesten føler det som om man allerede er kommet til himmelen. Det fins også øyeblikk som er så tunge at man lurer på hvorfor man i det hele tatt kunne finne på å gifte seg: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, ...».

Det fins gode profesjonelle hjelpere som kan hjelpe dersom man opplever at alt står i stampe. Man behøver ikke ha en psykisk lidelse for å prøve ekteparterapi. Noen kristne opplever at de vil kun ha en kristen hjelper og da kan presten være en god samarbeidspartner.

Når det gjelder ungdom og deres seksuelle følelser, så tror jeg at vi må være oppmerksomme på at det kan være svært vanskelig å være kristen i et sekulært samfunn. På skolen lærer de tørre seksuelle teknikker og oppfordres til og med av enkelte lærere til å prøve seg ut på hverandre. Det kan lett bli konfliktfylt å skulle leve i tråd med kristen etikk samtidig som man pumpes full av verdslig lære. Jeg har tro på at dette blir lettere dersom den kristne voksne fokuserer på at man forstår deres situasjon samtidig som man henviser til den kristne lære og hvorfor den er som den er. Gud er god, sex er godt og var ment som godt fra skapelsen av, men Gud har i kjærlighet satt rammer rundt seksualiteten som de som ikke tror ikke behøver å forholde seg til nettopp fordi de har stilt seg utenfor felleskapet med Gud. Som Guds barn har kristen ungdom all grunn til å føle trygghet i forhold til det livet som ligger foran dem, - på godt og vondt. Sine ikke-kristne venner kan de be for.

Man må ha litt romslighet for ungdommens problemer samtidig som man formidler tydelighet.

Her tror jeg katolsk ungdom har det litt lettere i og med at vi katolikker har en svært grundig og tydelig katekisme og fordi vi har skriftemålet. Jeg forventer ikke at lutheranere skal se det godet som ligger i skriftemålet; - det å få høre at man er tilgitt i en sakrametal sammenheng og samtidig få gode råd med på veien.

I skriftemålet vil også katolsk ungdom (og voksne med den type problemer) bekjenne evt omgang med pornografi og få anledning til å få hjelp med sine problemer i forhold til dette.

Om jeg i all beskjedenhet skulle få gi litt råd til lutheranere som ikke har apostolisk suksesjon og dermed heller ikke «tilgivelsesrett», så må det være at dere i tillegg til alt annet ungdomsarbeid, inviterer ofte til taushetsbelagte samtaler (den «vanlige» sjelesorgen som dere er vant til å gi) slik at den unge i alle fall har et sted å betro seg trygt samtidig som hun eller han kan få gode råd med på veien.

I Dnk er det jo uenigheter innad om hva som er akseptabelt. Jeg tenker at det må virke svært forvirrende på ungdom at en prest kan si en ting mens en annen sier noe annet mens begge påberoper seg å tilhøre samme kirke og å formidle kristen lære. Min oppfordring til dere kan ikke bli annet enn slik: Samle dere ..... for ungdommens skyld. De trenger den tryggheten for, når tiden kommer, å selv kunne gi evangeliet videre til de generasjoner som kommer etter. De fortjener ikke en utvannet lære ....

I dag, på alle sjelers dag, (2. november) hvor det er naturlig å minnes alle som har gått foran oss, så blir det også naturlig å tenke på de som skal komme etter oss. Da kan vi ikke stryke Gelius med hårene, men må ta avstand fra hans falske lære. Noen ganger betyr nestekjærlighet å sette villfarne på plass selv om det svir i øyeblikket.

http://www.youtube.com/watch?v=V-3P5Zmjhus

http://www.youtube.com/watch?v=LSDxEA0476U&NR=1

..... den vestlige siviliserte verden startet med Luther, Kalvin osv. Dette begrunnner han med at med disse startet individualismen. De vred seg løs fra Kirken fordi de ville mene selv (slik to-åringen hyler «klare det selv»). Det med «to-åringen» skal jeg ikke tillegge Michael Voris. Det kom nemlig fra meg, og har sikkert vært observert av mange foreldre i stor fortvilelse når man har liten tid.

Jeg er ikke aktiv på VD lenger, men fikk lyst å legge igjen denne lille videoen fordi den er tankevekkende kanskje for andre enn bare meg. Jeg har lagt ut en annen video og har kommet med noen kommentarer i dag. Dersom man kan holde seg til dette begrensede temaet (om man vil dikutere, da), så skal jeg prøve å svare litt. Får vi hele leksen om korstogene, inkvisisjonen mm, så gidder jeg ikke delta.

PROBLEMSTILLING: Ligger grunnen til at vi i dag finner en vestlig kultur som ønsker å begrense kristendommen mest mulig i det faktum at vi kristne gikk hver våre veier i forbindelse med reformasjonen? I så fall har vi laget ris til egen bak. Kan det repareres?

VIDEOEN på 3 ½ minutt:

http://www.youtube.com/user/RealCatholicTV#p/u/143/51cgPwKNg-E

Slik jeg forstår det på bakgrunn av vedlagte filmsnutter, støtter "St. Francis Xavier Roman Catholic Church" samme-sex-FORHOLD. Den romersk katolske kirke har ingen ting i mot mennesker med samme-sex tiltrekning, men de er i følge Kirken kalt til å leve kyskt (dvs avholdende).

 KKK 2358. "Et ikke ubetydelig antall menn og kvinner viser grunnleggende homoseksuelle tendenser. Denne tilbøyelighet, som er objektivt feilrettet, utgjør en prøvelse for de fleste av dem. Disse må tas imot med respekt, medfølelse og fintfølelse. Alle utslag av urettferdig diskriminering mot dem skal unngås. Slike personer er kalt til å virkeliggjøre Guds vilje i sitt liv, og dersom de er kristne, til å forene de vanskeligheter de kan møte i livet på grunn av sin legning, med Herrens korsoffer".

2359. "Homoseksuelle mennesker er kalt til kyskhet. Ved selvbeherskelsens dyd, som virker oppdragende på den indre frihet, undertiden også støttet av et uegennyttig vennskap, ved bønn og sakramental nåde, kan og skal de gradvis og helhjertet nærme seg kristen fullkommenhet."

Jeg tror det er viktig at vi sier i fra når vi ser slike avvik mellom lære og praksis! Sier vi ikke fra, kan godtroende og uvitende mennesker bli ledet på avveie og evt aldri nå frem til det evige livet sammen med Gud.

Her er filmen om deltakere i homoparaden fra "St. Francis Xavier Roman Catholic Church" (litt reklame før filmen begynner):

http://edition.cnn.com/2010/US/06/27/new.york.church.gay.pride/index.html?fbid=M392Re-1JzI

Her er en film av Michael Voris som bekymrer seg meget over tendensene i denne spesielle kirken:

http://www.youtube.com/user/RealCatholicTV#p/a/u/0/Jt0Dp00wSZg

Film 7:

Mallett forklarer greit hvordan han har forstått Antikrist og hvordan han ser for seg at det vil tvinge seg frem en ny falsk «sammenblandings-religion» (videreført New Age religion) som har elementer av alle religioner i seg og han viser oss hvordan språket i den nye religionen til forveksling kan ligne kristendommen og derfor forføre mange. Det to-kjønns-identitets mennesket blir fremhevet som et produkt av tiden, dvs ikke noe Gud-villet. Som et annet bilde på det onde viser han frem en terrorist av muslimsk opphav. Alle vet hva som skjedde 11. september 2001, så jeg kan forstå hans symbolvalg. Han er tross alt amerikaner. Jeg vil kun legge til at en terrorist er ond uavhengig av religiøs bakgrunn. I følge Mallett vil Antikrist forespeile en falsk fred som så går over til bla forfølgelse av kristne. Han legger til at korset er ikke slutten. Det er derimot oppstandelsen! La oss håpe at riktig mange greier å holde fast på bildet av oppstandelsen og ikke gir etter for press!

Mark Mallet advarer oss forøvrig mot vår største indre fiende, nemlig STOLTHETEN! Den kan velte alt for oss.

Mallets versjon:

http://www.markmallett.com/embracinghopetv/archives/426

Film 8:

Siden det er siste film må jeg vel nesten minne om, atter en gang, at katolikker ikke er forpliktet til å tro på private åpenbaringer.

I denne avsluttende filmen er Mallet opptatt av mye, bla av at vi kan komme til å sette egen prestisje, sosiale posisjon mm foran Gud og rett og slett gjøre oss selv til den avguden vi velger fremfor GUD. Jeg vil la Mark Mallet beskrive «tingene» slik han tolker dem og så får andre tenke selv. Helt til slutt vil jeg komme med en kort generell betraktning av hele serien på åtte episoder.

Siste film om endetiden, slik Mark Mallett ser den i lys av Roma-profetien:

http://www.markmallett.com/embracinghopetv/archives/444

GENERELL SLUTTKOMMENTAR:

Det har vært spennede å følge Mark Mallets åtte kortfilmer om endetiden, basert på en katolsk profeti i Roma i pinsen 1975. Jeg syns at hver tid har hatt sin plage helt siden Jesus dro til himmelen. Det har vært forfølgelser, pest kriger, vulkanutbrudd mm hele tiden. Det som er spesielt med denne tiden er imidlertid apostasien (frafallet), i alle fall i Vesten. Et slikt frafall har vi ikke sett før. Det passer godt med Jesu ord om han vil finne troende på jorden ved sin gjenkomst. Likevel vet vi at kristentroen blomstrer på andre kontinenter som f.eks Afrika. Vil de komme og reintrodusere kristentroen slik at vi får en oppblomstring? Den som lever får se.  

Vi vet også at vi lever i en tid som er annerledes enn alle andre tider fordi vi er teknologisk langt fremme og hvor det er mulig å få til både det ene og det andre som ikke er i tråd med Guds vilje og som ikke har vært mulig i tidligere tider. I skrivende stund er nettopp Google anklaget fra Tyskland om å ha samlet inn personlig informasjon da de kjørte rundt med bilene sine. Den første fullstendig manipulerte bakterie (dvs manipulert i en tom celle til en ny bakterie som tidligere ikke har eksistert) er nettopp laget. Og hva med Antikrist?

Antikrist kommer antakelig så pass forkledd at folk får problemer med å skille ham og hans budskap med det ekte kristne fordi dette evt har blitt utvannet og akseptert som sannhet av de mange. Derfor blir det viktig å spørre seg selv, til en hver tid, om dette og hint virkelig står på kristen grunn. At New Age er nevnt spesielt, syns jeg at vi skal legge merke til .... Viktig er det også å ikke gjøre ny teknologi eller annet tilsynelatende uskyldig til en avgud.

Der det oppstår store konflikter mellom mennesker er det viktig å spørre seg selv om det er Satan som prøver å splitte. Når det spørsmålet er stilt, kan man evt prøve å få løst konflikten eller prøve å trekke seg ut av den (fordi den ikke tjener det gode).

Selv om Mark Mallett har maktet å fremstille sin versjon på en inspirerende måte, så holder jeg fast på den tradisjonelle katolske forståelsen. Når vi dør får vi umiddelbart vår særdom og kommer enten i helvetets, purgatoriets eller himmelsk tilstand. Ved tidens ende, dvs når Jesus returnerer til jorden, blir de levende dømt til helvetet eller himmelen. De dødes sjeler får igjen sine (perfekte) kropper og henvises tilbake til himmel (inklusiv de rensede sjeler fra purgatoriet) eller til helvetet. Det er ikke snakk om en tid på jorden etter dommen.

Det viktigste er å leve sin tro i dagliglivet, være obs på evt falske profeter og demoniske lurerier mens man hele tiden står fast i sitt forhold til den treenige Gud, og som katolikker, gjøre flittig bruk av tilgjengelige sakramenter. Det gjelder å ikke bite på et hvert agn som legges ut i vår moderne tid, men være skolert nok til å kunne unngå falske fiskekroker. Den som er skolert er vanskligere å lure. Våger man å sette sin fulle tillit til Gud (også om det skulle koste en tap av venner mm), så kan ikke noen vondter eller vanskelige situasjoner skade en, heller ikke døden eller den siste dag for Jorden slik vi kjenner den, når nå den måtte komme. :)

“My grace is sufficient for you, for My power is made perfect in weakness.” (2 Corinthians 12:9)

God pinse og Guds velsignelse til alle som ønsker slik velsignelse!

TAKK TIL ALLE SOM FULGTE SERIEN! (Den kan ha provosert, men jeg håper den også har inspirert).

Film 5:

Her åpner Mallet med å vise til at Jesus vil lede oss ut i ørkenen for at vi ikke skal ha noe annet å knytte oss til enn ham. Å være i ørkenen, er å bli oppdradd til et tettere forhold til Gud, slik israelerne ble da de vandret 40 år i ørken. Å havne i en opplevd ekstremt vanskelig livssituasjon behøver altså ikke bety at man er forkastet av Gud. Tvert i mot kan det bety en anledning til å knytte seg nærmere Gud, til å våge å stole på Ham fremfor noe annet eller noen andre.

Det går an å si at man står ved et vippepunkt når man er i ørkenen. Enten følger man Gud fullt og helt eller lar det være. En mellomting fins ikke. Ingen får både i pose og i sekk. I følge Mallet var et slikt vippepunkt i Kirkens historie under Vatikan II da pave Paul VI la frem «Humane Vitae» hvor det bla kommer frem at kunstig fødselskontroll ikke synes å være i tråd med Guds vilje. Vi vet hvordan det har gått siden den gang, en økning i antall seksualpartnere, dvs det harmonere ikke med det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne hvor de skal være ett. Mallet kommer også inn på enkelte grener innen Kirken som vokste ut som misforståelser av konsilet, mao grener man bør være forsiktig med å sette seg på fordi de har råttent feste. Som en kommetar kan jeg nevne at Gud er ikke demokratisk. Gud har satt klare regler for hvordan ha vil ha det. Den som elsker Gud lager ikke sine egne regler ......

På bloggen sin nevner Mark Mallet fem kjennetegn på en falsk profet. Jeg tar med de to siste:

«The fourth test given by St. John is fidelity to the Magisterium of the Church:

They went out from us, but they were not really of our number; if they had been, they would have remained with us. Their desertion shows that none of them was of our number. (1 John 2:19)

Anyone who teaches a Gospel different than the one handed onto us down through the centuries in the unbroken chain of Apostolic Succession, is also working, if even unknowingly, through a spirit of deception. This does not mean that someone who is ignorant of the truth is guilty of apostasy; but it means that those who knowingly refuse to accept what Christ Himself has built upon Peter, the rock, place their souls—and the sheep they lead—in grave danger.

We must hear again what Jesus said to the first Bishops of the Church:

Whoever listens to you listens to me. Whoever rejects you rejects me. And whoever rejects me rejects the one who sent me. (Luke 10:16)

This final test is that he who persists in sin, calling evil, good and good, evil, is not of God. These kinds of false prophets are to be found everywhere in our modern age…

Whoever does not do right is not of God. (1 John 3:10)» (http://www.markmallett.com/blog/?p=451#more-451)

Demokratiet er en utmerket ordning til å ordne ting oss mennesker i mellom, men vil man tilhøre Gud, så må man følge Guds forordninger selv om vi har bredere menneskeforordnede rettigheter her i verden som skal passe alle, også de som har en annen religion enn den kristne eller de som ikke har noen tro. Det handler om å lete seg frem til den smale sti og våge å gå den når man vil følge Jesus .....

Mark Mallet snakker også om hvordan vi som privatpersoner og Kirke står ovenfor de samme fristelser som Jesus sto ovenfor i ørkenen. I følge Mallet har for mange latt seg lure etter Vatikan II i stedet for å følge Jesu eksempel i møte med fristeren (Satan). Jeg vil legge til at den som evt har trådd feil er hjertelig velkommen hjem igjen så lenge det er pust i vedkommende! Det er ikke hvor mange feilsteg vi har gått som er viktig for Gud, men om vi våger å komme til ham og bekjenne at vi har trådd feil og at vi har et oppriktig ønske om å leve etter Guds vilje på vår ferd videre.

Mallet viser til pave Benedict (kardinal Ratzinger 2001) i denne filmen. I et intervju skal den fremtidige paven da ha vist til en test for Kirken og sagt at det vil bli nødvendig å starte på nytt, men at Kirkens (med)lemmer på jorden vil bli redusert (et stort frafall altså).

Mark Mallet er noe opphengt i tallet 40 (Noa, israelittene i ørkenen, Jesu fristelse). Han tar det litterært. Han tenker seg en 40 års krise for Kirken fra Vatikan II og frem til 2008. Med andre ord tenker han seg at Kirkens «ørkentid» er over. Nå går vi inn i hardere tider, i følge Mallet. Han viser til den økonomiske kollapsen i 2008 som fortsatt lager kaos flere steder i verden, dvs han tror at vi er ved den egentlige stormens begynnelse og at vi etterpå vil ha et dypere og tettere forhold til Jesus.

Vel, jeg skal frastå å kommentere den biten. Den som lever får se om Mallet har rett ....

(Ved evt problemer med å ta inn Mallets filmer, sjekk hva jeg har skrevet nederst før presentasjonen av film nr. 6. Noen nettlesere passer bedre til å motta Mallets filmer uten problemer, andre nettlesere trenger at vi tilpasser litt).

God fornøyelse:

http://www.markmallett.com/embracinghopetv/archives/355

Film 6:

I denne filmen kommer Mark Mallet med påstander som ikke er helt i tråd med offisiell katolsk lære. Han påstår at øyet i orkanen som han i tidligere filmer har snakket om, handler om nådetiden, men legger så til noe: I følge Mallet vil det komme et øyeblikk i denne nådetiden hvor alle mennesker som lever på jorden får se sine synder fra Guds perspektiv. Omvendelser vil komme, men noen vil ikke tåle å stå i sannheten og omkomme av skrekk (dvs falle fra og ikke ta i mot Guds nåde).

Mallet har også tanker om at den aller siste dag ikke er en ordinær dag, men et lengre tidsrom hvor man blir dømt. De som ikke blir funnet troende, dømmes bort fra Gud, mens de som har utviklet et nært forhold til Frelseren får en lang og god tid på jorden (representert ved de tusen år i åpenbaringsboken) før Jesu gjenkomst.

Kommentar: At de som lever på jorden på den aller siste dag, skal dømmes før Jesu tilsynekomst i skyen, hører ikke med til offisiell katolsk lære. Det gjør heller ikke Mallets antydninger om et «tusenårsrike», dvs en lengre fredelig tid på jorden etter dommen, men uten at Jesus hersker på jorden i sitt legeme (slik de protestantiske tusenårs-entusiastene tenker seg det).

Personlig får jeg problemer med Mallets tanker. Jesus er allerede hersker. Han er i himmelen hos Faderen, men han er også levende til stede i brødet og vinen hos oss her på jorden. Den mest vanlige katolske tolkningen av de tusen årene som er omtalt i åpenbaringsboken er, så vidt jeg vet, tiden mellom Jesu første og annet komme.

Mallets tanker om at protestantene vil strømme tilbake den katolske kirke i det øyeblikk de virkelig skjønner hva Den Hellige Eukaristi er for noe, har jeg derimot sansen for.

...............

Ha en god tid med filmen (får dere den ikke inn, kan det være lurt å vente noen dager og prøve på nytt. En annen måte å gjøre det på er å la filmen spille seg av, stykkevis og delt med lyden av, når dere ikke bruker PC-en. Da kan dere bare skyve markøren på filmen tilbake til start og så se filmen sammenhengende). Selv om Mallets tanker er kontroversielle i denne delen av filmserien, så kan man likevel få ta til seg enkelte inntrykk som det kan være verdt å reflektere over i forbindelse med sin egen vekst i forholdet til Jesus.

http://www.markmallett.com/embracinghopetv/archives/406

Film nr 3:

Jeg minner igjen om at katolikker ikke er forpliktet til å tro på private åpenbaringer. I den tredje filmen om Roma-profetien av pinsen 1975 viser Mark Mallet til at forrige program handlet om at «Because I love you» og at film nr 3 skal handle om fortsettelsen: «I am going to show you what I'm doing in the world today».

Profetien skal ha inneholdt ordene: «Days of darkness are coming into the world, days of tribulation ...»  

Mallet henviser til at dette skjer nå fordi folk forlater kirken (spesielt unge) at abortraten øker og at ekteskapet har dalende status, at tenåringer tar livet av seg og at tenåringer får seksuelt overførbare sykdommer.

Det har vært seksuelt overførbare sykdommer tidligere også, bla syfilis. Hvor mange som har tatt illegal abort tidligere vet vi ikke. Vi vet heller ikke hvor mange som tok eget liv i tidligere tider. Det vi imidlertid vet er at flukten fra kristentroen er spesiell for vår tid. Han peker også på andre sider ved tiden vi lever i. Mallet er bekymret for at vi skal miste sjeler. Han påpeker at bortvendingen fra Gud skjer i alle familier og minner om at Jesu død på korset var nettopp for å frelse sjeler (mennesker).

Mark Mallet tror at denne mørke tiden som han mener vi lever i nå har bygget seg opp over de siste hundre årene. Han viser til at både kardinal John Henry Newman (i 1873), pave Paul VI (i 1977), en preken av pave Johannes Paul II (Fatima 1982), pave Benedict (januar 2009) alle har påpekt at vi lever i en spesiell mørk tid. Pave Johannes Paul den annens preken skal sågar ha vært apokalyptisk. Mallet oppfordrer oss til å feste våre øyne på Jesus i denne vanskelige tid. Det syns jeg er et klokt råd i uavhengig av tidsepoke. Den som har øynene festet på Jesus, også når livet er vanskelig, trår neppe feil! Mallet viser til at det aldri er for sent å omvende seg og be om tilgivelse for sine synder. Håpet er der altså for alle ....

En annen ting som Mallet er opptatt av er at så mange lar seg lokke inn i New Age tilbedelse, dvs gjør seg selv til guder (tror mer på selv-utvikling, på mennesker fremfor Gud). Han forteller også om noen venner som har en statue av jomfru Maria med «det guddommelige merke» (divine mercy – St. Faustina) i huset sitt. Statuen gråter ordentlige tårer oftere og oftere, i følge Mallet.

Mark Mallet oppfordrer oss til å faste og be for de personer som har falt fra troen og å stole på Jesus.

Selv har jeg ingen andre kommentarer enn at dersom dere er begynt å følge filmene, så bør dere se denne også.

http://www.markmallett.com/embracinghopetv/archives/207

....................................................

Film nr 4 om endetiden i lys av Roma profetien i pinsen 1975:

Her fortsetter Mallet med ordene fra profetien: «Because I love you I want to prepare you for what is to come (....). Buildings that are now standing, will not be standing. Supports that are there for my people now, will not be there ......»

Mallet tror vi kommer til å lide mye og forklarer dette billedlig med å vise til en orkan. Jo mer man nærmer seg orkanens øye, jo mer vil det blåse, men så snart man kommer inn i øyet er det stille før stormen. Det kan til og med minne om fred. Når man så kommer videre, så øker vinden igjen, verre enn før, ..... før enden/slutten ..... Mallet tror at vi er i og kommer i en fysisk og åndelig orkan. Han viser både til pave Johanne Paul II og til pave Benedict og mener at vi med vår dødskultur (bla abort og evt dødshjelp ved slutten av livet) høster fruktene av hva som har blitt sådd. Vi er skapt i Guds Hellige bilde og kan ikke sammenlignes med verken snegler eller andre arter. Når vi har mistet evnen til å se at vi er skapt i Guds bilde så mister vi også evnen til å se vår menneskelige verdighet som vi bytter ut med annet, i følge Mallet.

Mark Mallet viser oss bilder av kriger, katastrofer og ikke minst, FORFØLGELSE AV KIRKEN.

Her hjemme i Norge har vi sett hvordan våre myndigheter langsomt prøver å begrense det kristne budskap ved å innføre ny ekteskapslov, ønsker å blande seg i ansettelser ved kristne barnehager og skoler, legger til rette for fjerning av skolegudstjenester mm. Hvem vet om de en dag kommer til å forby oss våre sakramenter også? Kan kristen konfirmasjon bli forbudt om f.eks 50 år? Hva om det blir forbudt å feire Messe og å la Jesus, via presten, endre brød og vin til legeme og blod. Et skrekkscenario! Kan virkelig noe slikt skje?

Det er vel ikke umulig. Vi får sette pris på det vi har mens vi har det. Katekismen sier i §§ 675 og 677, KKK 675: «Før Kristi komme må Kirken gå igjennom en siste prøvelse som kommer til å få mange troendes tr:o til å vakle. Den forfølgelse som ledsager dens pilegrimsgang på jorden, vil avsløre "lovløshetens mysterium" i form av en religiøs svindel som foregir å bringe menneskene en løsning på deres problemer, på betingelse av at de faller fra sannheten. Den største religiøse svindel er Antikrists, det vil si en pseudo-messianisme hvor mennesket gir seg selv ære, i stedet for Gud og Hans Messias, kommet i kjødet». KKK 677: «Kirken kommer ikke til å gå inn i rikets herlighet på noen annen måte enn gjennom den siste påske, hvor den følger i Herrens fotspor til Hans død og oppstandelse. Riket kommer derfor ikke til å fullbyrdes i en historisk triumf for Kirken på slutten av en oppadstigende fremgang, men i Guds endelige seier over ondskapens siste løssluppenhet, en seier som får Hans brud til å stige ned fra himmelen. Guds triumf over ondskapens opprør vil ta form av den siste dom, etter den siste kosmiske rystelse av denne verden som forgår.»

Slik dette står beskrevet i katekismen (den katolske) så kan man få en anelse om at kirken blir en undergrunnskirke på slutten. Om det blir slik at Kristi levende legeme (konsekrert hostie) må gjemmes bort, så vil den ikke bli tilgjengelig for alle som ønsker å motta den. Med et slikt perspektiv for øye blir denne delen av Roma-profetien nesten skremmende: «Buildings that are now standing, will not be standing. Supports that are there for my people now, will not be there ......» Man kan altså i verste fall evt komme til å mangle den sakramentale støtte som vi (katolikker) ser på som selvfølgelige goder i dag. Dessuten kan man også risikere å bli fengslet for å forkynne kristen moral ...

Kan noe slikt skje? Jesus har jo lovet å være med oss inn til verdens ende.... Jeg våger ikke uttale meg. Det er Mark Mallet som uttaler seg. Det jeg kan si er at jeg syns det er en hjelp i å tenke i de baner. Om så alle Bibler er brent, så vil de bibelvers vi har pugget utenatt sitte der. Gud vil vite hva vi gjennomgår og vil være med oss så lenge vi stoler på ham, når den tid kommer. Innen katolsk tro er det vanlig å peke på at man skal ikke kjenne dagen og timen. Med det sagt, så skader det ikke å følge Mark Mallets oppfordring om bot, faste og bønn for oss selv og de som har falt fra eller som holder på å falle fra.

Selv Peter sviktet da han trodde han skulle bli tatt til fange. Men han angret og fikk oppreisning (en stor oppreisning)!

Som jeg har nevnt før: Katolikker er ikke tvunget til å tro på private åpenbaringer, men å se en film og tenke litt over hvordan man selv ville taklet det om man selv ble utsatt for tortur og forfølgelse skader ikke. Ville man sagt fra seg troen, eller ville man stolt på at etter dette kommer noe mye bedre, nemlig det evige livet med Gud.

Budskapet St. Faustina ga oss fra Jesus kan følges i storm og i stille: «Jesus jeg stoler på deg».

Her er film nr 4:

http://www.markmallett.com/embracinghopetv/archives/211