Robin Tande

Alder: 92
  RSS

Om Robin

Følgere

Hva er så Bibelen? Hvilken Gud kommer inn hvor? Har syndige meg noe rett til å stille slike spørsmål? Det er blant alt jeg ikke vet.

Det er mange innlegg å ta utgangspunkt i på Verdidebatt. Alt i den kristne lære er ikke ‘i flyt’ skriver Oskar Skarsaune og gjør et av utallige forsøk på å rydde opp. Men etter hvert som mer og mer av de bibelske tekstene blir funnet å måtte skrotes, ser det bare ut til å skape mer å ryddes opp i. Tor Inge Østebø spør: Hva skal en Biskop lære? Og han viser til Atle Sommerfeldts kritikk av Alf Magnus i Dagen nylig. Ja selveste Dagen gikk kanskje i rette med Sommerfeldt for 14 år siden?

Avisen skrev nemlig i en leder 24. september 2005:

”Det var ikkje uvanleg å hyra sagt at det var klart nok kva Bibelen sa, men at ein ikkje såg seg forplikta på dette…Ein inntok altså standpunkt i strid med Bibelens ordlyd og forsvarte det teologisk ut frå eit bibelsyn som hadde oppheva Bibelens absolutte autoritet og at Skrifta er absolutt pålitelig… I dag kan vi også finn døme på denne måten å tenkja på, men ofte er heile spørsmålet om kva autoritet Bibelen har og i kor stor grad han er påliteleg, utelete. Ein hoppar bukk over desse fundamentalspørsmåla og går rett på ei problematisering av kva Bibelen seier… Vi har altså fått ein bibeloppløysande tolkingsmåte. Bibelens autoritet vert oppheva ved at Bibelen vert gjort uklar. Med det har ein i røynda oppheva heile forpliktinga på Bibelens ord, fordi det er umogleg å forplikta seg på noko som er uklart — i så fall vert det berre ei forplikting på eins eiga subjektive oppfatning av det Bibelen seier.”

Man bør kunne si at avisens daværende lederskribent viser ærlighet. Det samme kan ikke sies om Den norske kirke, som heller preges av å snakke med to tunger. Utad planter man den forståelse at helvetets evige pine med mer er utgått på dato. Men dens offisielle lære og trosbekjennelser står ved makt, og kan leses både her og der.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på Illustrert Bibelleksikon på 12 store bind. Siste utgave er trykket for bare 30 år siden. Helvete er nevnt ovenfor; Her bruker man flere sider på å begrunne og understreke at evig fortapelse ikke er eksistensopphør, men en evig pine som aldri tar slutt. Og vi får vite at psykiske lidelser kan være en følge av onde ånders grep om menneskets personlighet, og mye mer som går salige Hallesbys høymælte dommedagspreken en høy gang.

Dette må kunne sies å være et teologisk læreverk, etter som en skare av Kirkens daværende teologer - deriblant ni biskoper – står bak. Nevnes bør Erling Utnem (som norsk redaktør) og Sigurd Lunde.

Hva er så Bibelen? Hvilken Gud kommer inn hvor? Har syndige meg noe rett til å stille slike spørsmål? Det er blant alt jeg ikke vet. Men for nærmere 90 år siden rakk jeg opp hånden på søndagskolen og spurte: Når det ikke finnes ondskap i himmelen, hvorfor kommer ikke da alle dit? Når du blir voksen vil du forstå, var svaret jeg fikk. Er det kanskje noen der ute som kunne hjelpe meg med å bli voksen? Det burde kanskje være på tide?

Så får vi se om Vårt Land som jeg ble så imponert over da jeg fant Verdidebatt for åtte år siden, slipper meg til med dette?

Gå til innlegget

Religion og politikk

Publisert 2 måneder siden

Joda, for å demme opp for innvandrere med en utemmet – ikke sauset sammen men systematisk samkjørt - religiøspolitisk ideologi, kan kanskje dette være en brukbar forsvarskrig?

I innlegget Religion og politikk sauses sammen skrev Helge Simones 8. august:

«Tanken om at Gud planlegger og styrer og våre liv ligger dypt i deler av norsk kirke- og kristenliv. Denne tenkningen gjelder ikke bare på det personlige plan, men overføres lett til å hevde at Gud har spesielle planer for menigheter og nasjoner, enten det er USA, Norge eller Israel.

Å være delaktig i oppfyllelsen av «Guds vilje» er en sentral del av en slik politisk teologi. Følger man hans vilje, vanker det både beskyttelse og belønning. Det snakkes i et selvsagt språk. «Vi vil at Norge fortsatt skal være et kristent land», heter det hos Oslo Symposium, uten at det på noen måte defineres hva som 
ligger i begrepet.»

 Så langt har jeg intet å sette fingeren på i hans kritikk. Men så fortsetter han:

«For noen fester det seg en tanke om at det er en forsvarskrig. For å holde på et «kristent land» må man demme opp for innvandrere som har en annen religion.»

Og her møter jeg meg selv i døren. For åtte år siden gikk jeg nemlig inn på Vårt Lands verdidebatt med motargumentering til teologen Torleiv Haus sitt innlegg Sekularismens trussel.  Han hevdet at et mer kristent samfunn bedre ville kunne demme opp for slikt som islam.

Hva om Simones hadde avsluttet slik : Joda, for å demme opp for innvandrere med en utemmet – ikke sauset sammen men systematisk samkjørt - religiøs/politisk ideologi, kan kanskje dette være en brukbar forsvarskrig ?

Gå til innlegget

Vi opplever vår indre og ytre verden med vår egen bevissthet, og vi må til syvende og sist så godt vi kan selv finne vårt fundament i tilværelsen. Vi bør diskutere, utveksle meninger og vise respekt, men avstå fra å angrip hverandre. We are all ignorant.

Vårt Land gir med sin artikkel et godt grunnlag for ryddig debatt. Nå er det slik at det som har versert er en sammenblanding av tre ting som bør holdes fra hverandre.

Prinsessetittelen er uvesentlig. Hun er og blir datter av vår konge. Kritikken rammer gjerne hennes familie som mobbing og bør tones ned. Hennes virksomhet belyser rett nok anakronismen. Men vårt kongehus har i over hundre år utmerket seg som svært ryddig, og vi må ha tillit til at de rydder opp.

Det kommersielle, med til dels (bevisst eller ubevisst) grov utnyttelse av svake individer, er angrepet fra alle kanter når det gjelder Visjon Norge. Det bør bli aktuelt å innskjerpe lovverket. Virksomheten til prinsessen og sjamanen fanges inn her.

Så gjenstår det som har en svært lang historie, og som bør bli gjenstand for innskjerpet oppmerksomhet og forskning. Vårt Land skriver: «Det som faktisk er spooky, er det sekulære menneskets mangel på kunnskap om slike fenomener. Kanskje er KRLE-undervisningen for opphengt i verdensreligionenes dogmer og strukturer og for lite opptatt av den religiøse praksisen som skjer over alt, ikke minst i sekulariserte samfunn. Flere har dessuten påpekt en tendens i lærebøkene til å snakke ned kirken og dens makt over mennesker gjennom århundrer. Faktum er at når vi er frie fra dogmer og institusjoner, og skal navigere på egenhånd, blir mange av oss lette bytter for guruer og sjarlataner.»

.

Sant nok dette. Når vi fra mitt ståsted begir oss ut i det metafysiske må vi først gå løs på det som vi alle bør kunne diskutere: - om det finnes en kollektiv "sjel"/underbevissthet som mennesker - og kanskje alt liv - kan få informasjon gjennom, eller fra; - et hittil ukjent  system.

Levi Fragell skrev for en tid siden i Fri tanke: "Harald Schjelderup (1957) viste meg at de sjelelige opplevelser jeg var oppdratt til å tro var åndelige manifestasjoner fra Himmelen, like gjerne kunne fremkalles ved enkle suggestive metoder eller kjemikalier. Den salige lykkerusen man kunne oppnå ved å hengi seg til felles og høylytt bønn, rytmisk sang og fysiske bevegelser, utløser kroppens egne lykkehormoner (endorfine opiater), som til og med kan dempe smerter og frigjøre indre organers naturlige ressurser. Slike effekter kan kalles velsignelse, salvelse, møte med Gud, åndsdåp og helbredelse."

I dag hevder forskningsteorier blant annet, at vår overlevelsesmekanisme kan gi oss belønning for strevet med å komme opp til en fjelltopp, i form av en ekstra dose berusende dopamin; en motivering til gjentagelse. Da evolusjonen frembrakte dette i vår primitive fortid, måtte man nemlig klare store anstrengelser, hvis man skulle overleve. Ref. "Rusa på kroppens egne stoffer" på forskning.no.

Man kan saktens si at åndelighet er åndelighet, selv om den knyttes til disse berusende stoffene. Men da vil jeg tro at kokain- og LSD-rus trenger seg inn i dette åndsterrenget.

Men også dette må vi holde til side når vi spør om det finnes et informasjonsgivende hittil ukjent system. Det var mange som skrev bøker om parapsykologi for hundre år siden, det var stor mer eller mindre seriøs forskning.

Harald Schjelderup, bror til biskopen, var en meget anerkjent, kunnskapsrik og intelligent professor i teologi 27 år gammel. Der finnes vel ennå ingen som har undersøkt, vurdert og presentert dette tema så grundig som han, i boken "Det skjulte menneske" (1961).: Han avslutter slik: «Vitenskapen har en lang vei å gå, og det trenges forskning, forskning, forskning. Så altfor lite har ennå kunnet gjøres. Fordommene og usaklig motstand har like til den siste tid stilt seg hindrende i veien. Men alt nå kan vi med godt grunnlag i erfaringen si: Mennesket er noe mer enn det bevisste og førbevisste pluss driftene pluss det fortrengte: Det har mulighet for kontakt med et virkelighetsområde som har en helt annen relasjon til rom og tid enn vår sanseerfaringsverden.

De to virkelighetsområder «berører» hverandre  i det levende menneske, kanskje i alt liv.

Hvis videre eksperimenter skulle bekrefte ESP's uavhengighet av avstand, også når det gjelder lengre avstander, og at prekognisjon og retrokognisjon er uavhengig av tidsintervallenes lengde, åpner seg perspektiver for psykologien som neppe står tilbake for dem atomfysikken har åpnet for naturvitenskapen.»

Hva har så skjedd etter Schjelderup og hans tid? Han kritiserte som sagt at fordommer stod i veien for skikkelig forskning; man var enten religiøse, og ville holde seg til en eller annen aktuell teologi, eller man ville ikke mistenkes for å være religiøse. Er det for eksempel fremgang i forskningen på «nær døden opplevelser»?  Og kornsirklene, hvis de ennå dukker opp? Hvorfor forskes det ikke vitenskapelig og seriøst? Her står man overfor noe uforklarlig som ikke gjemmer seg bort.

Så en litt annen vri på spørsmålet om det finnes noe vi kan kalle en åndelig dimensjon.  I en flerdimensjonal denne vår verden. Den populærvitenskapelige forfatteren Georg Brochmann lanserte åndelighet som vår femte dimensjon, i sin bok Mennesket og evigheten. Med romdimensjonene som analogi kunne vi si at den åndelige dimensjonen står "loddrett" på tidsdimensjonen. Uten befatning med en åndelighet, befinner vi oss kun i rom og tid? Fanget i kun en åndelig dimensjon står tiden stille? Jeg er gjerne lite "åndelig", men kan, som fremgår, filosofere over mye rart uten å lete etter utilgjengelige svar, Min religiøse mor kunne angi himmelretningene og veien rett hjem, når jeg var fortapt i mørkeskodda. Men rett hjem gikk også kyrne når de ble jaget. I så måte var også bjellekua Gulldokka mer "åndelig" enn meg.

Vi opplever vår indre og ytre verden med vår egen bevissthet, og vi må til syvende og sist så godt vi kan selv finne vårt fundament i tilværelsen. Vi bør diskutere, utveksle meninger og vise respekt, men avstå fra å angrip hverandre. We are all ignorant.

Gå til innlegget

Hjelp til bryllup uten bismak kanskje?

Publisert 6 måneder siden

Trond Langens innlegg «Bryllup med bismak» bør kanskje engasjere oss.

Nå er det slik at myndighetenes motivering for denne visumplikten er å ha kontroll med hvem som kommer til landet; særlig er kriminalitet og asylsøking under oppsikt. For borgere fra land med dårlig stabilitet er det nesten umulig å få visum i de fleste europeiske land. Kategorier som idrettsmenn o. l. får hjelp av aktuelle organisasjoner som garanterer for pålitelighet og kostnader. Kunne sistnevnte være en mulighet i Langens tilfelle?

Her kommer tilsynelatende Normisjon inn i bildet - når vi ser Langens og hans families tilknytning til denne organisasjonen - som den aktuelle hjelper.

Normisjon skriver om seg selv at de siden 1994 har «arbeidet for å tenne håp til folk i Aserbajdsjan og for å hjelpe landet å nå det store potensiale de har. Normisjon er drevet av kristen nestekjærlighet og har i over 20 år har hjulpet enkeltmennesker og lokalsamfunn i Aserbajdsjan til å realisere drømmer og utnytte sine evner, gitt dem håp og framtidstro.»

Litt innsats for å eliminere unødvendige trasige forhold for våre medmennesker kanskje?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere