Bjørn Arne Rosland

Alder: 77
  RSS

Om Bjørn Arne

Født: Farsund Oppvekst i Askim og Eidsvoll. Bodd det meste av livet på Sørlandet. Har brukt mitt liv i tjeneste som pastor, noen år på heltid i politikken og de siste 30 årene i media.

Følgere

RØDT KORT FOR JESUS-SKJORTEN

Publisert over 9 år siden

Hvordan kunne det skje?

Det skjedde i fotballkampen mellom Lillestrøm og Haugesund i helgen. Lillestrøms Nosa Igiebor scoret sitt første av to mål i kampen, og i gleden over dette viste han fram T-skjorta hvor det stod: "I belong to Jesus". Det var mer en dommeren tålte og kristne fotballspilleren ble belønnet med gult kort. Lillestrøms trener, Henning Berg kom da med følgende kommentar: "Jeg mener dommeren kan bruke litt sunn fornuft når han ser budskapet. Det er ikke akkurat noe reklamebudskap på brystet, men en spiller som viser sin respekt for Gud og Jesus".

Hvordan står det egentlig til med toleransen i vårt samfunn?

Gå til innlegget

Et indre liv – et dypere behov

Publisert rundt 10 år siden

For mange er livet ganske overfladisk. Det handler dag ut og dag inn om materielle verdier. Jobb, penger, kropp, klær, god mat og forskjellige aktiviteter. Vi får stadig mer - mulighetene blir flere, men er fortsatt ikke tilfreds. Midt oppe i alt engasjement og alle aktiviteter, er det som om noe allikevel vi mangler.

Det finnes noe mer. Andre og større verdier. Noe som er viktigere. Våre indre behov som mange fullstendig har glemt eller fornektet midt oppe i  alt jag etter overfladiske ytre verdier. Der inne – hos oss alle – er det som et rop etter livets mening. Etter å få dekket våre dypere behov.

Indre harmoni, trygghet, fred og tilfredshet. Da må kilden være noe mer og annet enn det vi kan ta og føle på. Slike verdier kan ikke kjøpes for penger. De fåes heller ikke gjennom økt levestandard eller materiell velstand. Det handler om dypere behov. Behov vi må lytte til og gi rom.

Vi kaller det gjerne for åndelige verdier. Kontakt med noe utenfor oss selv. Noe som er større og mektigere. Noe eller noen som kan gi oss indre ro, sann glede, tro på framtiden og håp for evigheten.

Svaret er enkelt, men vanskelig å erkjenne. Vi vil så gjerne være ”vår egen lykkes smed”, klare oss selv, vise at vi duger. Demonstrere vår uavhengighet og frihet! Men har det gitt oss det vi ville ha og innerst inne lengtet etter?

Kanskje den forestående julen kunne bli en ettertankens tid? En tid hvor vi åpnet oss for tanker og verdier som vi tidligere har stengt ute, men som kanskje er det vi nettopp behøver.

 

 

 

Gå til innlegget

- Derfor måtte jeg gå

Publisert rundt 10 år siden

Det skjer på et hotellværelse på Amerikas vestkyst. En kvinne sitter og venter. Hun har en avtale med en mann hun ikke kjenner, og som hun ikke vil vite noe mer om når deres møte er over. Hun - noen hundre kroner rikere. Han – kan hende med enda en belastning på samvittigheten.

Klokken går. Hun setter seg i en god stol og rekker hånden ut etter det eneste lesestoffet i rommet. En bibel. Fra “Gideons”, organisasjonen som arbeider for at hoteller og andre institusjoner skal kunne ha en bibel liggende på hvert rom.

Da mannen endelig kom opp på hotellrommet sitt, var kvinnen gått. Hun hadde skrevet en lapp til ham:

“Dessverre må jeg bryte avtalen. Jeg har lest Johannes evangeliets åttende kapittel - derfor måtte jeg gå.”

Noen år seinere var det en predikant som på et større stevne ville anbefale folk å gi penger til bibler på hotellene. Han hadde fått tak i det lille brevet, og leste det. Om han fikk det fra hotellet eller fra mannen som kom for sent, vet jeg ikke. Men da predikanten gikk ned fra talerstolen, kom en kvinne ham i møte.

“Jeg var den kvinnen,” sa hun, “- nå er jeg hjemme etter første periode som misjonær på Sydhavsøyene.”

 

Kilde: Kaare Lunde: Til ettertanke, Vårt Land 13.1. 1990

 

 

 

 

Gå til innlegget

DE GAV MEG DET BESTE

Publisert rundt 10 år siden

Det er alle helgens dag. Og vi tenker på de av våre nære og kjære som har gått fra oss. Vi bærer deres gode minne i våre hjerter og er takknemlige for hva de var og hva de ga oss. Slik er det i alle fall for meg.

Jeg fikk vokse opp i et hjem med mye menneskelig varme og omsorg. Et hjem hvor også det evige perspektivet var en naturlig del av hverdagen.

Mor arbeidet det meste av tiden utenfor hjemmet, men det meste av det hun hadde av fritid ble viet til oss barna. Det samme gjaldt far. Friluftsliv og idrett sentrale aktiviteter fra vi var ganske små. Det ble uttallige turer i skog og mark sammen med foreldre eller venner. Vintertid var skiene på bena så fort vi hadde anledning til det, enten i hoppbakken eller i langrennsløypene. Det ble også en del premier av det.

Mor og far tilhørte en kristen menighet, og for oss barna ble søndagsskole og barnemøter naturlige aktiviteter. Ikke alle har gode erfaringer fra den slags. Men jeg for min del kan se tilbake med glede på det jeg fikk med meg av tro og trygghet derifra.

Jeg fikk mange gode venner. Noen av dem har jeg fortsatt kontakt med.

Når framhaldsskole eller realskole, eventuelt gymnastiden var over, måtte vi som så mange andre, til mer sentrale strøk for å få videreutdanning og arbeid. Min ferd gikk til hovedstaden hvor hybellivet og hjemlengselen ble nye, til dels såre erfaringer.

Heldigvis var hjemmet hos mor og far alltid åpent. Der var både vi selv og våre venner alltid velkomne. Det ble et herlig pusterom fra storlivets jag og strev.

Hjemmet betydde alltid mye under alle forfold og i alle situasjoner. Dit fikk vi komme med både sorg og glede, tabber og seire. Den åpenhet, varme og støtte jeg fikk i og fra mitt barndomshjem har båret meg fram til i dag.

Nå er mine foreldre døde. Jeg savner dem, ikke minst på en dag som denne. Og jeg håper at jeg har fått gi videre noe av det gode jeg fikk fra mitt barndomshjem, til mine barn og barnebarn.

I dyp ærbødighet minnes jeg mine foreldre på en dag som denne. De ga meg det beste jeg kunne få!

 

Gå til innlegget

Refleksjoner omkring Fragells memoarer

Publisert rundt 10 år siden

Levi Fragell har skrevet bok om sin åndelige reise fra pinsepredikant til overbevist ateist og ledende humanetiker. Og her får både Gud, Jesus og kristenfolket ”så ørene flagrer”. Med eller uten grunn. Den tidligere pinsepredikanten fremstår som en skuffet og opprørt person, som leter både høyt og lavt etter muligheter for å ta hevn på det miljøet han ikke helt forsto eller fant seg til rette i. Kristenfolket, og for den slags skyld også andre religioner, fremstår i hans bok som en gjeng kyniske forførere og svindlere.

Man kan lett å rives med av hans elegante måte å beskrive mennesker og situasjoner på. Og hans omfattende samling av bakgrunnsstoff  fra de miljøene han omtaler imponerer. Men hans analyser og konklusjoner er vanskelig å forstå for en som har vært en del av kristenfolket og pinsebevegelsen de siste 50 årene.

Stort sett har jeg helt andre erfaringer og opplevelser enn Fragell. Der jeg kan følge med et stykke på vei, er hans oppgjør med den kulturen som har preget deler av frikirkemiljøet i etterkrigstiden. Alt var nok ikke alltid like sunt. Men svakheter og feil finner man vel i de fleste sammenhenger? Det viktige er at man erkjenner det og forsøke å rette på det som ikke er som det burde.

Fragell mener mye om mangt, og det må han ha lov til. Også når det gjelder Gud og Jesus. Men en smule ydmykhet fra et lite begrenset menneske i et stort og uforklarlig univers hadde kanskje vært på sin plass.

Hvilket grunnlag har han egentlig for å erklære at Gud ikke finnes? Og hvordan kan han legge skylden på Gud for all den elendighet mennesker selv forderver denne verden med?

Er det for eksempel Gud som er årsak til forskjellen mellom den fattige og rike i verden?

Eller handler det om et fordelingsspørsmål som vi mennesker selv har ansvaret for? Vi har vel også ansvaret for konflikter og kriger, kriminalitet, vold, overgrep og fornedring av hverandre, for å nevne noe.

Hvordan kan han fortsatt ha tro på det gode mennesket når han ser hva som skjer i vår verden? Å skylde på en Gud han mener ikke eksisterer må i alle fall være helt absurd.

Boken ”Vi som trodde på Jesus” er på mange måter en nyttig bok. En bok til ettertanke. Fragell er en skarp iakttaker, men har etter min mening en tendens til å forsterke og overdrive. Det svekker troverdigheten i det han ønsker å formidle.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere