Ronny Johansen

Alder: 53
  RSS

Om Ronny

Følgere

Er Jesus Kristus med deg?

Publisert over 5 år siden

Det finnes bare en lykke, og det er å ha Jesus Kristus med seg. Det finnes også bare en ulykke, og det hvis Jesus Kristus ikke er med. Derfor er vår lykke avhengig av om han er med oss eller ikke. La oss leve slik at Jesus er med oss inntil enden!

En av Jesu befalinger er: "Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! Matteus 28:19-20

Vi er jo veldig opptatt med at Jesus skal være med oss. Ja, dette spørsmålet er veldig mange kristne opptatt av. Og de kappes om å proklamere at Jesus nettopp er med og velsigner akkurat dem. Det har alltid vært stor strid og diskusjon om hvem er han med og hvem er han ikke med. 

I Matt. 28:19-20 ser vi hvem Jesus er med. Når du ikke lærer dine døpte søsken i Herren å holde alle Jesu befalinger, så er ikke Jesus med deg. Nei, da er du ikke en gang selv en sann Jesu disippel og har derfor ikke Jesu løfte om å være med deg dine dager på jorden. 

Lykken er å ha Jesus med seg, og ulykken er å ikke ha han med seg. Det finnes altså bare en sann lykke, og det er å ha Jesus med seg. 

Det normale er å lære menneskene endel av det Jesus sier. Det man selv syntes passer, det leser man og lærer andre å tro på. Da målet for de fleste kristne forsamlinger er å få menneskene enig med sitt partiprogram og sine læresetninger, så strekker ofte ikke opplæringen lenger enn til forkynnelse og opplæring i læresetninger. 

Om alle Jesu bud holdes er man ikke så opptatt med å se etter, så lenge sjelene ikke protesterer på noe partiet lærer eller gjør. Gir også menneskene dem penger og arbeidsinnsats, så syntes de at de er et godt eksempel og roser personene som gode husholdere. Om de samme personene ligger under for både baktalelse og pengekjærhet, får så være. Det blander de seg ikke bort i, så lenge de gir partiet deres ære.

Blant sanne Jesu etterfølgere er det helt annerledes. De bryr seg verken om pengene, arbeidskraften eller æren du kan gi dem. De er bare intressert i ditt indre. At du må gi hele deg til Messias. Ja, og det på en slik måte at du er villig til å lære å holde alle Jesu befalinger i gjerning og sannhet. 

De sanne vil ta seg av deg på en slik måte at du ikke blir alene om din tro og dine gjerninger. Du vil kjenne ekte og sann omsorg for sjelen din. Det er en omsorg som ter seg virksom ved at du opplæres til å holde alle Jesu bud, slik at din gudsfrykt ikke skal bli forgjeves, og du skal komme på skam.

Det fantastiske med Jesu disipler, de som lærer hverandre å holde alle Jesu befalinger, er at Jesus går og vandrer blant dem. Ikke av og til, men alle dagene, helt til verdens ende. Hva vil du ønske deg mer? Det gir et kraftig og levende håp om herlighet.

Så kjære sjel som har tatt din tilflukt til Jesu død for deg! Bli en Jesu disippel, i det du lar deg døpe til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånds navn! Deretter går du helhjertet inn for å bli opplært til å holde alt det Messias har befalt, samtidig som du lærer dine søsken det samme. Å se!!! Da er Jesus Kristus med deg alle dager, inntil verdens ende!

Gå til innlegget

Ofte er ikke diagnoser nyttige i det hele tatt, men bidrar til å stigmatisere og sette mennesker utenfor det sosiale liv og den aksept de burde møtt der.

Det er flere måter å bruke begrepet psykisk ustabil på. Noen sier: «Han er gæren», og da mener de virkelig at personen har «tørnet fullstendig» og oppfører seg der etter.

Det kan også brukes på samme måte, bare fordi adferden til personen ikke passer meg/oss. Det som ikke er A4 godtas ikke som normalt ferd, men dømmes som ustabilt, unormalt og sogar stygt. Ja, noen ganger skal det ikke mer enn at man har andre meninger, tro, holdninger, handlinger som avviker bare litt fra den øvrige «normalbefolkningen» før man kan stemples som gal.

Noen har fått diagnoser innenfor  emosjelle forstyrrelser, ADD, Asberger, ADHD etc. Noen av disse er egenskapene en ressurs og glede på mange måter, mens det hos andre utvikler seg til sykelige diagnoser.

Ofte er ikke diagnoser nyttige i det hele tatt, men bidrar til å stigmatisere og sette mennesker utenfor det sosiale liv og den aksept de burde møtt der.

Diagnosene blir skjellsord. De brukes så av lekfolk når de ønsker å vise andre frem som ustabile og gærne.

Du møter ustabile mennesker på din vei hvis du møter mange mennesker. Du forærer dem allikevel ikke noen diagnose. Enkelte er alvorlig syke, og får aldri hjelp. Det kan være statsledere, kunstnere, bedriftsledere, leger, advokater, religiøse ledere, håndverkere. Ofte kan slike ha lykkes godt i forretningslivet på grunn av en dyssysial personlighetsforstyrrelse eller andre avik. Psykopater uten hensyn til andre kan kynisk klatre høyt opp innen en hver arena i samfunnet. De kan ha mange venner og et stort nettverk, og klare seg svært bra i denne verden.

Men når sant skal sies så er vi vel ustabile i utgangspunktet alle mann. Noen mer enn andre. Men det retter seg i marsjen. Tilfeldigheter gjør at den ene går klar, mens den andre rammes. Hvor sårbar er man? Hvem valgte du å dele livet med? Det er mange livsvalg og omstendigheter skifter.

Det er svært stigmatiserende og skadelig for en person å bli kalt psykisk ustabil. Dette gjelder enten man er det eller ei.

Vi Kjenner jo egentlig ikke så mye til hverandres historie fra A til Å. Derfor, når man ser ustabilitet kan man jo trygt tolke det som uttrykk for stort et indre trykk på grunn av belastninger. Det er lett for lekfolk med mange agendaer og motiver å stille diagnoser. Erfaringer viser imidlertid at caset ofte kan være svært relativt, og grenseområdene flytende. Ofte krever måneder og kanskje år med observasjon og samtaler, før ekspertisen slår noe fast. Og det har også i flere tilfeller vist seg å være helt feil. Så dette et svært vanskelig. 

Gå til innlegget

Når de "kristne" innbyr til fyllefest

Publisert over 5 år siden

I dag har de kristne fart vill i mange sammenhenger. Forsamlingene har blitt til forretninger hvor målet helliger midlet. Derfor har de begynt å arrangere fyllefester i stedet for vekkelsesmøter for de vantro.

Sann kristendomVi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.  2. kor. 4:2 

Sann kristendom har allltid åpenbart seg ved sann og inderlig omsorg og nød for sine medmennesker. En nød og omsorg for at vedkommende skal komme ut av alt som fører til lidelser, dom og død i livet. En omsorg som føder ord og gjerninger som innbyr til å ta imot Jesus Kristus som sin frelser og fornekte ugudelighet og de verdslige lyster. De fortapte ligger alltid de frelste på hjertet på en helt spesiell måte. Vår innstilling her, avslører hvem vi er og hvilket sinn vi har. 

Jesu sinn:"Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»  Matt. 20:28

"For det ligger ikke villfarelse eller urene motiver bak vår forkynnelse. Vi farer heller ikke med svik.   Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.   Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne.  Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre,   selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som en mor blant dere, som når en hun steller med sine egne barn,  slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere.  For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.  Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.  Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror."
1. Tess.  2:3-13

Vi har ikke fått verdens sinn. Verdens sinn bryr seg lite om sin neste. Det verdslige sinnet er mer opptatt av fordeler og hva ens neste kan bidra med for å ens egen fordel. Dette kaller Skriften "hat". "For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre;" Tit. 3:3

Hat er ikke nødvendigvis rettet direkte mot den det gjelder. Men når vi ser hva gjerningene og valgene fører med seg, så skjønner vi at menneskene hater hverandre. Tenk bare på hvordan de bærer seg ad når det gjelder å utnytte hverandre. Det er få i vesten som bryr seg om den fattige. De lever i velstand og rikdom. Allikevel består mesteparten av deres tanker og beveggrunner i å skaffe seg enda mer, finere og flottere. Ettersom jeg allerede har mer enn jeg trenger, så betyr dette at mitt strev etter mer, fratar min neste det han mangler. Dette er hat og forakt mot den fattige. Men få er i stand til å erkjenne og ta dette inn over seg. 

Når Kristi sinn blir vårt sinn, vil våre liv være et offer for andre. Det er ikke oss selv som ligger oss på hjerte lenger, men de andre, at de også må bli frelst. Vi begynner derfor å gjøre oss venner med den urette mammon. Resultatet av denne omsorgen er at vi selv blir fattige, for å gjøre andre rike i Gud. Slik at også de kan komme inn i det samme sinn og for å bære frukt for evigheten.

Det blir evangelisk liv og virksomhet. Mennesker som møter oss på sin vei, kommer på valg og må ta stilling til Jesus og det evige. Vi formaner og vi legger vinn på å være gode eksempler til etterfølgelse i alt.

Vi gjør ikke forretninger på andres undergang og synd. Vi formaner heller til rettferd, avhold og minner om den dommen som står foran oss alle. Der vi skal dømmes etter våre ord og gjerninger.

Men da han talte om rettferdighet og selvbeherskelse og om dommen som skal komme, ble Feliks skremt og sa: «Det er nok for i dag. Gå, men når jeg får tid, skal jeg tilkalle deg igjen.» Apgj. 24:25

I dag har de kristne fart vill i mange sammenhenger. Forsamlingene har blitt til forretninger hvor målet helliger midlet. Derfor har de begynt å arrangere fyllefester i stedet for vekkelsesmøter for de vantro. Dette for å tjene penger på den synd og skam som hedingene søker og elsker. Man lager derfor egnende fasiliteter for fyll, hor, utukt, fråtseri og luksus. Slik at alle synderens behov og lengsler skal bli tilfredsstil når de kommer til deres arrangement for å nyte livet enda en stakket stund. 

De som holder på slik elsker ikke sin neste. Nei, dette må kalles egenkjærlighet og hat. Pengekjærhet og kynisk utnyttelse av den vantro som ikke forstår bedre.  Det er ikke å elske sin neste å stå på søndag og formante mot fyll og hor, mens man neste lørdag innbyr synderne til fest og fyll. Nei, det er hat. Det eneste motivet man har for å hjelpe menneskene til mer synd og skam, er at det gir klingende mynt i kassen som skal betale for enda bedre fasiliteter og enda mer tilrettelegging for nytelse og fyll for den fortapte.
Hvis det er noen som lurer på eksempler på hva jeg skriver om, så er det bare å ta en titt her: 
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=196856 

Herren er meget vred på denne "kristendommen" og kommer selv til å dømme den. Du som ennå ikke har latt deg bedra av horkvinnen som kler meg Kristi navn, bør vende disse ryggen. Gå ut fra henne! - lyder Skriften.  Hør, og vend deg bort fra disse! Forsvarer du slik virksomhet og bidrar til slik forførelse, så skal Herren selv komme over deg og ta et oppgjør med deg.

Frykt for at han vender seg bort fra deg til evig tid og overlater deg til et sinn som ikke elsker hans lov, bør ramme deg. For han skal selv sørge for å føre den vill som har behag i uretten og ikke elsker Sannheten. 

"Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen. Slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten. 2. Tess. 2:10-12

Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Hallelujha, Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod. Igjen ropte de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet. Åp. 19:1-3

"Fra himmelen hørte jeg en annen røst: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager. For syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud er blitt minnet om all den uretten hun har gjort. Gi henne igjen like for like,ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har skjenket opp. Gi henne like mye pine og sorg som hun selv har unt seg av prakt og luksus.For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og sorg skal jeg aldri vite av. Derfor skal plagene hennes komme på én og samme dag: død og sorg og hungersnød,og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.»Åp. 18:4-8

Her en en link til en artikkel av Johan Oscar Smith som omhandler noe av den samme styggedommen som jeg har nevt over her. Desverre er det nødvendig med brukernavn og passord for å få lov å lese slike herligheter på Smiths venner sin nettside. Så har du ikke det, så får du ikke tilgang til å lese. 

Kristi frihet og kirkelig syndetrelldom

Slår linken klikk før eller siden, så søk på "kirkelig syndetrelldom" når du er innlogget på Brunstad portal og har trykket deg inn på litteratur. 

Artikkelen er å finne i Skjulte Skatter, november 1931 og er forfattet av Johan Oscar Smith.  

Gå til innlegget

Åndelig spedalskhet

Publisert over 5 år siden

Ef. 4:17-19. Dette sier jeg da og vitner i Herren at dere ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet, formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av hjertets forherdelse,

de som følelsesløse har overgitt seg til skamløshet, så de driver all urenhet tillike med havesyke. 

Følelsesløshet er et symptom på spedalskhet. På det sted hvor spedalskheten slår ut, oppstår det følelsesløshet i hud og kjøtt. Dette gjør at man for eksempel ikke kjenner smerte om man legger håndflaten som er angrepet på en glødende kokeplate.

På samme måte er det også med åndelig spedalskhet. Da er det ånden i mennesket som blir angrepet og som derfor blir følelsesløst. Når det er menneskets ånd som blir angrepet av spedalskhet, slutter den å kunne føle på samme måte som tidligere. Følelsesløsheten kommer frem ved at det man for eksempel tidligere ikke kunne se på av utukt og hor, uten å få en uren samvittighet, nå kan nytes som underholdning. Syndens kuldegys kjennes bare lun og god ut.

Se bare på hvor mange mennesker som tidligere reagerte med en sterk vond følelse på hor og uttukt når det kom frem på en skjerm, men som i dag setter seg til rette og ser på det samme som underholdning. Hvordan har dette kunnet utvikle seg? 

Tidligere reagerte man på ugudeligheten og dømte det som synd. Man ville for eksempel ikke drikke seg beruset, fordi man var lydig mot Ordet og kjente i sin ånd hvordan det smertet å være ulydig. Det var så mange andre som drakk, og du begynte derfor å gli.

Til og begynne med ble du kanskje sett litt rart på av de som ikke ville drikke og underholdes, men de bar over med deg som en "lovisk trell", som de så stygt kaller slike som ikke renner med dem ut i den samme strøm av ugudelighet som de selv. Men etterhvert begynte de å undre seg, og til slutt spotte deg. Det ble kanskje for mye for deg, så du ga etter og gjorde som dem.

Det smertet deg å falle utenfor gruppen. Du begynte derfor å reddes og engstes for å bli alene i din tro og lydighet mot Mesteren. 

Når du satte deg ned sammen med de spedalske var du ikke klar over faren. Spedalskhet er jo ekstremt smittsomt.  Når du dyrket samfunnet med disse menneskene lærte de deg hvordan du kunne finne behag i verdslige filmer. Filmer som handlet om hor, uttukt, vold, drap og mer av samme slag.

De trengte ikke lære deg lenge. For du var allerede en slagen mann, ettersom du brøy deg mer om hva disse menneskene sa og mente om deg, enn det Mesteren hadde på hjertet til deg. Du ble derfor en ensom mann. En som ble satt i saltlandet og ikke fikk se det kom noe godt. 

Da spedalskheten enda ikke hadde tatt tak i deg og gjort deg helt følelsesløs i din ånd, merket du smerten og ulykken som smøg seg inn i livet ditt. Spesielt ble det ille når du dyrket samfunnet med underholdningen og urenheten.

Du ble  etterhvert overbevist om at det var mengden som hadde rett. Spesielt fordi de som styrte sirkuset var ansette og støttet de som lot seg fange. Ja, den øverste lederen av dem alle sammen, var selv fanget i urenheten og var blitt spedalsk. Derfor våget du ikke å si imot, og dessuten begynte du selv å finne behag i det urene, selv om det smertet i begynnelsen. 

Når spedalskheten tok skikkelig tak i deg, kunne du nyte underholdningen i fulle drag, og du fant behag i det urene og urettferdige som ble vist på skjermen. Så nå er du en slagen broder og søster. 

Guds Ånd tar ikke bolig sammen med urenhet og skitt. Den krever renhet i ånden og lydighet mot Kristus. Når renheten og lydigheten for Guds åsyn ikke lenger er ditt mål, så vil spedalskheten ligge på lur og smitte deg så raskt du kommer i berøring med den.

Det er for noe Skriften bruker uttrykk som: FLY!! JAG! STRID! STÅ IMOT! i det uendelige. 

Før du ble spedalsk kjente du i din ånd hvordan syndens kulde slo imot deg bare det kom frem litt uttukt på skjermen. Men nå når du har blitt slått med spedalskhet, kjenner du ikke syndens kulde lenger. Du har blitt dus med synden. Du er på samme bølgelengde, slik at det ikke er noe som skurrer lenger. 

Det eneste som nå kan redde deg fra den sikre død, er at du igjen blir lagt under loven og får kjenne dens tukt. Loven kunne ikke hjelpe deg med å få bukt med begjæret, men spedalskheten kan den rå med, slik at du igjen begynner å føle skyld og skam som den fordømte du er.

Gå atter bevisst og helt inn for å holde budet om ikke på noen måte dra i fremmed åk med vantro igjen! Da vil du umiddelbart opphøre med å sette det som er til anstøt for deg, for dine øyne. Gjør du dette, så skal du kjenne hvordan loven igjen skal tukte deg til Kristus, så du blir helbredet fra spedalskheten du lider av. 

Loven kan bare slå ihjel. Og det er nettopp det du trenger nå. En som kan slå deg ihjel. 

Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven; men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror. Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares. Gal. 3:21 

Går du helhjertet inn for å få nåde, så du kan bli renset igjen, så vil loven atter begynne å tukte deg til Kristus. Når du så kommer til Kristus vil du atter bli gjort levende og renset i din ånd.

Loven vil begynne å virke dom og skam i din samvittighet. Noe som er helt nødvendig for å komme til erkjennelse av at du er en synder som trenger å få nåde og oppreisning i Kristus. For du er en synder, fordømt av deg selv. Tit. 3:10-11

Når du lever og vandrer i den Hellige Ånd, er du ikke lenger under loven. Loven har ikke lenger noen funksjon og makt i livet ditt. Lenge før loven da makter å tukte deg og forby deg gjerninger, så kjenner du, på grunn av livet du har i Kristus, at du må vende deg bort og fornekte deg det som ellers ville forårsaket at du ble uren i din samvittighet. 

Veldig mye av den diskusjonen som er rundt hva som er synd og ikke, kommer av at det er endel følelsesløse personer som også vil være kristne. De hater ikke sitt liv i denne verden, men de vil allikevel ikke til helvete. Slike har erkjent at det finnes et helvete og at de for enhver pris må unngå det. Men så er det bare det da vet du, at de også elsker tingene på jorden. De finner derfor velbehag i uren underholdning, søker velbehag i rikdom og penger, finner velbehag i baktalelse, rykter, sladder og mer av samme slag.

Lederne deres, som er avhenging av deres gunst og penger, unnlater å forkynne dem det eneste ord og bud som kan frelse dem fra spedalskheten. Slike ledere er ofte de som går først ut i det urene og falske. Deretter følger deres tilhengere etter dem ned i synd og skam. Slike opphøyde prester for folket kan godt ha en god lære og fremragende tale- og fortellerkunst. De blir derfor som ulver i fårepels. Den rette form for kunnskap, utgjør da fårepelsen. De kan også være fremragende talere. 

Det er bare det at de søker noe annet enn det Menighetens hode søker. Da hjelper det ikke om de har den mest fullkomne kunnskap og lære. De leder folket vill i det de alltid lærer, men aldri selv kommer til sannhetens erkjennelse. Hverken om seg selv eller de som de mener de er satt til å tjene, makter de å erkjenne sannheten om.

Slike har mest "fred, fred" å komme med, og de roser gjerne sine tilhørere og sier det er stort og flott det de makter å få i stand i det ytre og synlige.  Det som ligger disse lederes hjerte nærmest, er dog pengene og arbeidskraften til medlemmene sine. En stor forsamling forårsaker fristelser for enhver Guds mann, når det gjelder penger. Derfor ser vi hvordan lederne som ikke finner frem i sitt eget personlige liv slås med spedalskhet der hvor velstanden finnes og pengene sitter løst.  

Slike forsamlinger har vi nå mange av. De står der til skrekk og advarsel. Alle som har åndelige friske øyne, ører og nese, ser styggedommen, hører falskheten og kjenner likstanken rive i nesen. 

Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted! For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt, for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette? For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus. 2. Kor. 2:14-18

Gå til innlegget

Hvis du er usikker på om den skaren du tilhører kan kalles Jesu Disippelskare, så skal du slutte å gi dem penger, slutte å gi dem ære, slutte å rose dem opp i skyene. Vær heller litt betengt til alle deres forslag. Si at du ikke er så sikker lenger!

Jesus forklarer oss så tindrende klart og utvetydig hvordan vi kan kjenne hvem som er hans disipler:

"Derpå skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet,..." Johannes 13:35.

Innbyrdes kjærlighet er noe helt ekstra sterke saker. Den er så stor og kraftfull at den kalles den største. For ingen har større kjærlighet enn den som setter sitt liv til for sine VENNER.

Kjærligheten til en disippel av Jesus, strekker seg helt til jordens ytterste grenser. Det er ikke et eneste menneske han eller henne ikke vil forsones med, hvis det er mulig. For å si det slik: Det er ikke noe i disippelens hjerte som ikke har et ubendig ønske om å forlikes med alle mennesker. Men denne kjærligheten heter ikke innbyrdes kjærlighet. Innbyrdes kjærlighet er av langt større verdi og er bærer av de største krefter. Innyrdes kjærlighet er selve drivkraften i Guds rike. Innbyrdes kjærlighet er Gud selv, og hvem er større og sterkere?

Innbyrdes kjærlighet betinger at den er gjensidig. Innbyrdes kjærlighet mellom mennesker er som en kraftig strålende sol. Alle vil da se at vi er Jesu etterfølgere og læregutter. For det er BARE blant sanne etterfølgere av Jesus Kristus det eksisterer sann innbyrdes kjærlighet mellom disiplene.

De andre kan med fanatisk iver forsøke å få det hele til å se ut som en sann disippelflokk av Jesus, men så tyter ukjærligheten, spliden, krangelen, anklagene og de dype og stygge uenigheten frem i dagen og åpenbarer seg. Når vi da påpeker det vi ser, og proklamerer at de umulig kan høre hjemme blant Jesu disipler, så er ikke dette å dømme, kritisere eller hate.

Selvfølgelig vil de som har forsøkt å få det hele til å se ut som en sann disippelskare av Jesus, bli sinte på dine påstander. Men du skal ikke la deg nedtrykke av anklagene de retter mot deg og dine ord, når du etterspør innbyrdes kjærlighet som bekreftelse på deres mange påstander om at de både er Kristi Legeme og Jesu sanne displer. Når de ikke makter å elske hverandre innbyrdes, så har de ikke nådd denne åndelige modenheten enda.

Dette gjør dem ikke spesielt onde eller urettferdige. Nei da, det viser bare at de ennå ikke er Jesu sanne displer, for Jesu displer har innbyrdes kjærlighet. 

Men la oss stoppe litt opp! Skal vi dømme dem til helvete da eller? Skal vi dømme de som ikke får til innbyrdes kjærlighet? Nei, langt i fra. Vi skal bare si at de umulig kan være Jesu displer siden de krangler,  stigmatiserer, anklager og forfølger hverandre. Det er altså helt åpenbart at de ikke elsker hverandre. 

Når denne kjærligheten ikke er til stede, så vet vi også at vi ikke har med Jesu displer å gjøre. De kan være det menneskene kaller svært gudfryktige og prektige på alle måter. Men åpenbarer ukjærligheten seg innbyrdes, så vet vi at flokken ikke tilhører disippelskaren. Vi ser jo hver dag, åndelig talt, hvordan de kristne omtrent dreper hverandre når de ikke er enige om relativt små ting (de jordske ting). 

Blant Jesu disipler åpenbarer ikke ukjærligheten, anklagen, spliden, bitterheten, krangelen, havesyken osv. seg.  Nei, når dette åpenbarer seg blant menneskene, så er dette et sikkert bevis på at de ikke tilhører Jesu disippelflokk. 

For den som ikke er umyndig, men som søker Gud i ærlighet og oppriktighet, i det han søker veiledning i Ordet ved Ånden, har sjelden noen tvil om hvem som har forlatt disppelpakten eller aldri gått inn i den. Det at du ikke skjønner hvem som er displer og hvem som ikke er det, kommer av at du enda er umyndig og lar deg kaste og drive om etter hva de du anser forteller deg er sannheten. 

Det er ikke de du anser som skal definere virkeligheten for deg. Det er Guds Ord og den Hellige Ånd som skal veilede deg til HELE Sannheten om virkeligheten. Lar du den du anser gjøre det, vil du garantert bli ført vill. Hvorfor det. Jo,  fordi Gud ikke har satt den du anser, til å veilede deg til hele Sannheten. Den du anser kan i beste fall være et sannhetsvitne om hva Ånden lærer deg personlig i hjertedypet. Men hører du ikke Åndens røst i ditt eget liv, så er det ikke en eneste menneske som kan veilede deg til det som er sant. 

I det øyeblikket en person, uansett om han er den mest ansette og øverste satte, vitner annet enn det Ånden stadfester, så skal personens ord nøytraliseres og ikke aktes på. Trykker personen på for å presse deg inn i sitt syn, så skal han hates på lik linje som far og mor, søster og bror. Du må ikke på noen måte gi etter!

Hvis du ikke er sikker i ditt hjerte på at Ånden bifaller og stadfester personens ord og vilje, så stå bare fast og forhold deg nøytral til personens ord inntil du kommer til full sikkerhet ut i fra hva Ordet og Ånden klart og utvetydig lærer deg. Gir du etter utover dette, så er det det å havne ut i det Paulus så klart formaner oss å unngå:

"La ingen frarøve eder kamp-prisen, om nogen prøver på det ved ydmykhet og engle-dyrkelse, idet han gir sig av med syner, blir opblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn og ikke holder fast ved hovedet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst." Kolosenserne 2:18-19

Det du opplever hvis disse fryktelige mekanismene settes i funksjon, er at du vil tørke ut åndelig. Ditt åndsliv vil legges øde ved at du vil begynne å leve i sjelen eller kjødet. Det som gis deg fra disse kildene vil tørke ut ditt sjelsliv også, slik at du vil ledes inn i depresjoner av åndelig karakter. Du vil få det slik Profeten så klart vitner for oss: 

"Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren. Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark og ikke få se at det kommer noget godt; men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland som ingen bor i."  Jeremias 17:5-6

Når du opplever at det stadig er krangel blant menneskene du er satt sammen med, så vet du også at dette ikke kommer av hellige og gode tanker, men på grunn av at de har latt den stygge lysten etter ussel vinning komme inn og få makt i hjertet sitt. Akkurat slik Paulus beskriver dem: "...stadig krangel iblandt mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, idet de akter gudsfrykten for en vei til vinning." 

Hvis du er usikker på om den skaren du tilhører kan kalles Jesu Disippelskare, så skal du slutte å gi dem penger, slutte å gi dem ære, slutte å rose dem opp i skyene. Vær heller litt betengt til alle deres forslag. Si at du ikke er så sikker lenger! Vær ærlig! Si at du lurer på hva pengene virkelig blir brukt til. DA om ikke før, vil du oppdage hvem du er satt sammen med. 

For da tror jeg at alle, unntatt de sanne displer av Jesus , vil begynne å stemple deg som motsander av Gud selv. Ja, de vil begynne å sette ut onde rykter om deg og baktale og beskylde deg for de groveste ting. Faktisk noen ganger ikke nødvendig å gjøre eller si noe som helst.

Det er nok at en av de personene flokken anser som stor og åndelig, sier at du nok ikke er så bra. Når han samtidig forteller at du nok trenger nok litt ekstra ild og bearbeidelse i "broderskapet", så er det nesten utrolig hva man kan bli utsatt for av djevelskap når ondskapen er stor nok. Bare forsøk, så skal du se!

Er du blant Jesu displer, så tar du alle slike angrep og mistenkeliggjøring mot din person med stor ro. For du er jo så vant med å bli stigmatisert, forfulgt og kalt for en ond djevel, at litt mistanke, uvillighet og det å bli nektet å bli vist ære, nærmest blir som godhet å regne, mot det du er vant til. 

Er det ikke verre med et menneske enn at det ikke tror på meg og mine, så er det jo stort håp for vedkommende. La oss derfor vise godhet mot alle. Særlig de som viser at de ikke tror på våre påstander, prosjekter og planer! La dem kjenne hvordan vi elsker dem, men ikke bare det, men også hvordan vi elsker hverandre innbyrdes i disippelflokken! Må vi la den innbyrdes godheten og kjærligheten være det vi har mest omsorg for å forkynne og vise frem for de som enda ikke har oppgitt seg selv og sitt alt for Kristus og hans brødre. 

I disippelflokken er det godt å være for den oppriktige og ærlige. Selv de menneskene kaller ekle, stygge, tverre, usympatiske, stolte, stae, selvkloke og egenrådige, blir der elsket, tålt og bært av alle. Ja, de stygge og ekle kjenner seg så frie og glade, at de ikke engang opplever at det er et krav fra disiplene om at de MÅ forandre seg. Nei da, for displene skyld, kan du godt ha et så ekkelt, stygt og uvennlig personlighet som overhodet mulig. For det er ikke dine tverre, stygge og uvennlige personlige egenskaper som skal fjenes fra deg ved Kristi kjærlighet, men lovbruddene og synden. Din personlige kjemiske sammensetning er gitt deg av Gud selv. Og de som ikke liker dette ved deg, for da ta en tur inn i det Aller Helligste og klage til formannen som har satt slike som deg i produksjon eller dømme seg selv som ukjærlig og tranghjertet. 

Så se til at du selv blir en slik disippel som har makt til å elske innbyrde og ikke bare utover! Tilhører ikke din slekt og venn denne herlige disppelflokken, så forlat dem! Gå ut fra deres leier og ut til Krisus som står utenfor leiren. Ta der opp ditt kors og begyn å dø for de andre. Da vil du innlemmes i den ekte Jesu Kristi Disippelflokk. Dette er nemlig det rike som skal knuse og gjøre ende på alle andre riker, men selv skal det stå fast for evig og alltid. Derfor har kan vi i trygg forvissning glede oss over og hvile i at vi har valgt rett side. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1878 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1614 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1579 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1559 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
16 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1356 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1320 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1175 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere