Ronny Johansen

Alder: 53
  RSS

Om Ronny

Følgere

Det finnes mange slags sekter og menigheter. De hevdrer nesten alle å ha funnet Sannheten og ha den rette Jesus. Nåde den som måtte sette spørsmålstegn ved lederne og de ansette i disse forsamlingene. Han kan vente seg fanatisk religiøs forfølgelse.

Finnes det en annen Jesus da? Vil du kanskje spørre. Ja, det gjør det. Det finnes mange jesuser. Det finnes like mange jesuser som det finnes pariter. For de hevder alle å ha en jesus selv om de stides innad.

De som har den ekte Jesus, slutter med denne galskapen og går ut fra leieren, tar opp sitt kors og begynner å følge etter i Mesterens fotspor, for deretter å bære hans vanære.

De andre fortsetter å krangle om jesusen sin, at den er den rette. Bare se på dem! De er gjerne betatt av et eller annet menneske som de tror stråler Kristus. Så for de det for seg at det er denne som må følges og høres i enhver situasjon og ethvert forhold. Kommer det da en annen av Jesu brødre, og han ikke viser den samme begeistringen for den åndelige lederen, så blir det straks bråk. 

I stedet for å gå til Bibelens Ord, for å lære og enes om hva det lærer og formaner oss til, så begynner man å stride for og imot personer og navn. Man blir for den ene og mot den andre. Man har havnet inn i det Bibelen kaller partier. Og her: mellom disse partiene, strides man, om den ene og den andre, og det ene og det andre på jorden. 

Det er så tydelig med slike, at de har fått noe på jorden å forsvare og ta vare på. I stedet for bare å søke det som er der oppe, der Kristus sitter, har man også fått noe på jorden og forvare og ta vare på. 

Har man barn, så er man ekstra utsatt for de kreftene som drar en til jorden. Med barn følger det mange fristelser i menighetslivet. Oppstår det strid og partier i menigheten, er det mange foreldre som kommer i store lidelser og får mange spørsmål om mangt og meget. 

Det som er viktig når det blir strid innad i din forsamling, er at du er tro mot Ordet. Hvis du begynner å tenke på navnet ditt og navnet til andre, så er du i ferd med å fare vill.

Du kjenner vel læren i Bibelen du! Den enkle og klare læren om hver dag å ta opp ditt kors, fornekte deg selv og dø bort fra selvlivet ditt, det som strider mot Guds lov.

Det er ikke bra hvis du først tenker på personer og navn og de jordiske verdier, før du klart og bevist ser etter hva Skriften formaner til.

Den første kjærlighets motto til Jesus Kristus er: Alltid å tekkes deg Herre og Mester, og ett er nødvendig: Å fornedre seg selv. 

Når dette er sant i hjerte, kan man be om visdom og oppleve å få den. Man vil da fylles med kunnskap om Guds vilje og hva han vil i dagliglivet. Man begynner å se Guds finger der man går. Man ser hvordan den store og stolte fornedres, og hvordan den lille kommer til velmakt.

Der nede i Mesterens fotspor blir man vel fattig og ringe i seg selv, men dog så rik at man ikke selv forstår det en gang. Rikdommene kommer i form av klarhet over hva man har å gjøre, slik at budet kan oppfylles og bringes til liv. 

De fleste kristne viser forakt og fiendeskap mot Guds utvetydige og klare bud og befalinger. Begynner man å fantasere om å holde dem alle sammen, så oppstår det straks fiender rundt en. For sånt er farlige saker, sier man. 

Er man så fri, at man etter å ha fantasert en stund om å holde det, virkelig begynner å praktsiere budet i tillegg, så bryter det ut regelrett krig, idet de fleste vil ha seg slikt frabedt. 

Nei, dette er vel ikke de fleste enige i. Men forsøk da vel! Forsøk å slutte å tro på rykter og sladder om din neste, for eksempel! Særlig når sladderet kommer fra lederen din eller en annen ansett eller populær person! Samtidig som du slutter å bringe ut sladder selv! 

Du skal altså begynne å tro at alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Skal du praktsiere dette, må du nemlig gi alle fri. Da må sladderet og baktalelsen vekk. 

Alle de du ikke har dokumentasjon på har gjort noe galt, skal du gi fri. Etter dette, skal du også forlate de skyldige sin skyld, likesom du har selv har blitt forlatt all din skyld. For hvis du ikke tilgir og frigir alle, så vil ikke din Himmelske Fader foralte deg dine synder, og frigi deg. 

Den frigitte kan vandre i frihet og glede. Han har sluttet å stride for mennesker og navn og følger kun sin Herre og Mester i enfoldig glede. Han kan glede seg i frelsen og de kommende goder, som Herren har lovt skal komme ham i møte. All hans bekymring svinner i nådens hav. 

Gå til innlegget

Har myndighetene avemosjonert deg også?

Publisert over 7 år siden

Vi har det siste året lært oss begrepene "avhumanisering" og "avemosjonering" Vi har med skrekk sett hva slike prosesser er i stand til å gjøre med et menneske. Jeg ønsker med dette å rope et kraftig VARSKO.

Mange er hjernevasket av myndighetenes gudløse propaganda. Gjennom media og skoleverket har norske myndigheter, godt hjulpet av de gudløse i samfunnet vårt, avhumanisert fosteret i mors liv.

Ja, de har systematisk og bevisst avemosjonert, nær sagt et helt folk i et par generasjoner. Slik at de ikke skal føle noe når de utfører eller hører om utførte drap på de uskyldigste og mest forsvarsløse.

Tenk på den avhumaniseringen sosialistene har bedrevet de siste tiårene av Hans og Grete i mors liv. Hvem er den som i sin storhet våger å bestemme at et ufødt barn ikke er et menneske? Sannheten er jo at fosteret i mors liv, tross hva alle mener, er de minste, svakeste, mest forsvarsløse og ubeskyttede individer i Norge i dag. Derfor mener jeg også at det er minst like urettferdig og ondt å drepe disse, som det er å drepe deres søsken som fikk livet, når de noen år senere valgte å dra på sommerleier til Utøya. 

Dette sitatet av Jon Kvalbein får akkurat frem det jeg mener: 
"Det rystende faktum er: Masseutryddelse av mennesker er en del av norsk hverdag.  Daglig sorteres menneskeliv med fatale følger.  Hvert sjette barn blir avlivet før det blir født. Bak Holocaust lå en positiv visjon:  En menneskehet uten forurensning. Da må de uønskede fjernes.  Bak loven om fri abort ligger også en positiv visjon:  Alle barn skal være ønsket. Da må de uønskede fjernes. Visjonen fører til at 13 000 norske barn avlives hvert år. Ingen instans er oppnevnt til å forsvare barnets interesser. Hver enkelt vordende mor har fått lovfestet myndighet til å få sitt barn avlivet før 12. uke i svangerskapet.  Denne rettigheten til å avsi dødsdom over sitt eget barn, blir omtalt som en viktig kvinnesak.  Den fremstilles som en av likestillingskampens store resultater. 

På nytt er det grunn til å minne om Herbert C. Kelman, som har sagt at moralske hemninger mot vold har en tendens til å bli uthulet når tre betingelser er oppfylt: Volden er autorisert fra høyere hold, utøvelsen er rutinemessig og ofrene blir  AVHUMATISERT.

Nettopp dette er karakteristisk for abortprosessen. Avlivningen skjer rasjonelt og effektivt.  Den norske velferdsstaten står til disposisjon, med hele sin medisinske ekspertise.   Sykehusene, som er reist for å verne om liv og helse for landets borgere, står til tjeneste for å avlive våre uønskede borgere. Sykehuspersonalet, som har som fremste oppgave å berge liv, blir brukt til å ta liv. Mens man på ett rom kjemper for å redde et barn som er født altfor tidlig, avlives uønskede barn før fødselen på et annet rom. Mens ett foster blir operert som pasient i mors mage, blir et annet foster avlivet og destruert som avfall.

De abortsøkende kvinnene behandles av de samme kyndige legene, de samme vennlige sykepleierne og får den samme gode service som de syke. Den gravide kvinnen blir behandlet som syk, selv om verken hun eller hennes barn har noen sykdom. Målet er å drepe et uønsket individ  fordi det er uønsket. Det passer ikke inn. Det forstyrrer en harmonisk fremtidsvisjon. Derfor må det dø.

Dette skjer i et demokratisk land, der vi roser oss av vårt engasjement for frihet og menneskeretter. Vi er stolte av vår ytringsfrihet. Vi har en fri presse som ivrer etter å avsløre overgrep og undertrykkelse. Men avlivningen av ufødte vekker ingen oppsikt. Drapsmaskinen fungerer i samsvar med norsk lov. Det som loven tillater, er blitt innarbeidet som norm. Dødsprosessen følger fastlagte rutiner.  Alt skjer utenfor folks synsfelt.  Det fjernede fosteret blir ikke vist fram til noen. Det har intet navn, intet gravsted.  Det omtales som celleklump og brennes som sykehusavfall. " 
SITAT SLUTT

Kanskje vi skulle oppnevne noen rettpsykriatere som kunne observere størsteparten av det norske folk noen mnd. Spesielt leger og sykepleiere, som blindt lyder ordre om å drepe, burde vært satt under døgnobservasjon, sammen med stastslederne og deres støttespillere. Slik at vi lettere kunne forstå psykologiens galskap i alt dette grusomme og barbariske, som hundrevis av personer er med på å utføre.

Den mest effetive del av avemosjoneringsprosessen som mydighetene bedriver gjennom sin politikk, blir kontinuterlig utført gjennom den humaniseringen de bedriver overfor alle uønskede barn. Gjennom effektivt, kort og greit å bestemme at fosteret, før 12. uke, ikke er et menneske, så har de fjernet erkjennelsen av at man dreper et barn, når man dreper det. Dette er ikke drap, sier de, men en hjelp. Slik at de uønskede barna, som ellers ville leve, skal slippe å vokse opp i utrygge og vanskelige forhold.

Ja, og moren, som har påført seg selv graviditeten, må jo selvfølgelig, først og fremst bli hørt, når hun uttrykker ønske om å få fjernet det uønskede barnet som hun ellers må dra omsorg for. 

Dette er ekte sosialistisk fremgang, hevdes det. Kvinnefrigjøring blir det også kalt. 

Skriften vitner også om det ufødte barnet i mors liv flere steder. Jeg har tatt med et par henvisninger, slik at det ikke skal være tvil om hvordan Herren regner.  

For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv. Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel. Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet. Salmenes 139:13-16

Se, jeg egger mot dem mederne, som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull, og deres buer feller guttene; over fosteret i mors liv forbarmer de sig ikke, med barn har deres øie ingen medynk. Esaias 13:17-18

Norge har blitt fylt av mordere, som ikke en gang viser barmhjertighet mot barna i mors liv.

 

Gå til innlegget

"Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren. Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark

og ikke få se at det kommer noget godt; men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland som ingen bor i." Jeremias 17:5-6

Det viser seg gang på gang at det å bli stående trofast med en god samvittighet for Guds åsyn, når de ansette, lærde og populære farer vill, er svært, svært vanskelig for de fleste. Da ender det gjerne opp med at de fleste begynner å holde kjød for sin arm og sette sin lit til mennesker.

Dette kommer av mangel på gudsfrykt, respekt og tro på Skriftens ord. Når menneskers vitnespyrd begynner å veie noe på mitt hjertes vektskål, så sløves alltid blikket og man ser ikke rett og forfeiler i dommen. Man tar x for y og 6 for 7, og da blir det jo galt alt sammen, selv om man kan alle de matematiske reglene til fingerspissene. Derfor går man feil og havner i saltlandet i ensomhet og smerte. Der ser man ikke det kommer NOE godt. 

Den som blir stående pal fast for Guds åsyn når folket farer vill, gjør det, ikke fordi de er så kloke og klarsynte på menneskelig vis. Nei, langt  i fra! Grunnen er ene og alene at de nekter å bryte Herrens bud og befalinger. Derfor blir de en motpol som blir oppfattet som oppviglere av de som anser mennesker. 

De fleste har alltid vært blinde. Derfor har det alltid vært så avgjørende for dem hvem de hører og velger å følge. Denne kjennsgjerning kommer alltid veldig tydelig frem når lederne og de ansette roter seg bort fra klokskapsvei. Da ser vi at de alltid får seg dødningeforsamlinger som skal tjene dem. 

Så lenge de klarer å få det hele til å høre sånn nogenlunde riktig ut, så sover forsamlingen sin søte søvn. Både lederne og det lydige benkefyllet i slike forsamlinger ser ofte mellom fingerende både med dette og hint. Det oppstår en slags union mellom den kjødelige forsamlingen, og lederne.

Så lenge lederne er snille og ikke svinger Guds Ords Sverd, så det religøse kjødet belyses og får svi, så kan forsamlingen på sin side se mellom fingrene med både dette og hint, og også gi rikelig med både penger og dugnadsinnsats.

Vederlaget Gud gir dem for denne ferden, blir alltid åpenbar når tiden går. De havner i ensomhet og smerte i saltlandet. Akkurat som Guds ord sier går det dem. Den åndelige og ramsalte tørrheten er uutholdelig for de sjelene som lengter etter Gud og hans vannrike kilde, men for de andre, blir den noe de kan utholde, så lenge kjødet får en viss næring og trøst. 

Salt trekker alt av fuktighet til seg, så det finnes ikke noe tørrene sted enn i saltlandet. Så raskt det oppstår fuktighet, så absorberes den inn i saltet og blir farlig å utvinne og drikke. 

Det fleste vil imildertid ikke erkjenne og ta innover seg den tørrheten og sorgen de kjenner i sitt åndsliv. Derfor later de som ingen ting og hykler glede, enhet og ærlighet. Men innerst inne, vet hver enkelt av dem, at den sannhet, kraft og velsignelse som evangeliet om Kristus lovte dem, den har ikke Gud skjenket dem i sin nåde. 

Det finnes imidlertid kun et botemiddel for all denne elendighet, og det er å atter å ta opp sitt kors og nekte enhver ytring fra det dumme kjødet å få næring. Siden det er menneskefrykten, personsanseelsen og æren som har vært de store kongene i saltlandet, så blir det nå en hensynsløs og brutal kamp mot alt som minner om dette. Amalek må utryddes og drepes hårdt og brutalt, før Herrens hevnende rettferdighetstørst blir slukket, og nåden og kraften kan flyte fritt i livet igjen. 

Slutt med all form for personaanseelse, uten å ta det minste hensyn til hvordan de ansette måtte reagere på det!

Vær ærlig om alt og alle!

Sett den ringe og foraktede høyt!

Si den ansette og fornemme imot når han sier det som ikke er sant og godt!

Stopp baktalerne og ryktesprederne hardt og brutalt! Gir de seg ikke, så kast dem ut fra hjemmet ditt, uansett navn og tittel!

Sett alt på spissen for Kristi skyld! 

Når du møter på ulven, så spar ham ikke! La ditt nidkjærhets sverd være bestemt for undertrykkerens nakke og rygg! La ham få vite at du holder øye med ham og følger hans bevegelser med ørneblikk, slik at de uanseelige og svake kan gå fritt og beite trygt! 

Fortell ham med all tydelighet at du våker over fårene og vil beskytte dem med ditt liv!

Krigen tar til ute i massenes leier.

Gå til innlegget

Til akkurat deg skriver jeg, du norske kvinne og mann. Du som enda har en viss respekt for Guds bud i Bibelen. Du som enda ikke har forkastet Den Allmektiges eksistens, men viser respekt i ditt indre når du tenker på Gud, din skaper.

De rundt deg har forksatet Guds bud. Dine venner har valgt en annen vei enn den vei Guds bud anviser. Dine foreldre også, men du, du står enda i livets vår, og er kanskje ikke mer enn 40 år. Kanskje du også ikke har ødelagt deg ved å bryte Guds gode bud, slik som dine gjevnaldrende. 

Se deg omkring! Se på dine foreldre! Er de sanne og lykkelige? Har deres liv og deres valg bragt dem dit hvor de ønsket å komme, - til lykken?

Ja, enhver som opplever varig lykke etter å ha levd en stund i voksen alder gjør det ene og alene fordi han har holdt Guds bud. De som bryter Guds lover i Bibelen, senkes alltid ned i sorg og ulykke. At man kaller seg kristen, gjør ingen forskjell.

De som bryter budene, bryter budene, og får den høsten som kommer etter et liv i ulydighet mot den Allmektige. Om man kaller seg kristen og ikke forstår sine mange lovbrudd,  gjør ingen forskjell. Den som bryter Guds bud, bryter dem, enten hans skjønner det eller ikke, og får det resultat som kommer, når man ikke har Guds bud og holder dem. 

Den Allmektige Gud kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Han vet hva vi trenger og hva som ødelegger oss. Derfor har han gitt oss sine gode lover, for at vi skal slippe å få et ulykkelig liv her på jorden. 

Gud vet at når mennesket lever etter sine egne lyster og meninger, så går det alltid veldig galt og mange store og forferdelige konsekvenser oppstår og ødelgger både barna og de voksnes liv.

Derfor vil jeg råde deg, du som enda ikke har forkaset Bibelen: Les den og lær det som står i den å kjenne!

Du kan bare lære hva som står i Bibelen ved å holde de bud den gir deg. Når du følger Guds råd til deg og underlegger deg hans autoritet, så skal du se hva som kommer til å skje i ditt liv! Du vil fylles med kraft og glede som du ikke ante fantes.

Du vil salves med gledens olje og istandsettes til å leve et lykkelig og oppreist liv.

Så FINN Hans bud og HOLD dem, og rett deg etter Den Allmektiges råd! Da er du i sannhet vis.

Gå til innlegget

Å være kristen

Publisert over 7 år siden

Når man bekjenner seg som en kristi etterfølger, skal man være klar over at det påhviler en et stort ansvar. For å si det slik, så skal man ikke da leve i bevisste synder. Det du vet er galt, har du da sluttet med. Ellers blir det jo litt underlig å

påstå at du følger etter i Kristi fotspor, han som ikke syndet? 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 1783 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
30 dager siden / 1386 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
18 dager siden / 1137 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
22 dager siden / 1080 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 844 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
12 dager siden / 811 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 1 måned siden / 811 visninger
Selvgodt norsk snobberi
av
Espen Ottosen
rundt 1 måned siden / 767 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere