Rolf Kjøde

Alder: 60
  RSS

Om Rolf

Høgskolelektor NLA Høgskolen

Følgere

Dåp og folkekyrkje

Publisert over 10 år siden

Vikarprest Nils Beite har berre tatt Guds ord på alvor. Det er ein trussel mot den nye folkekyrkjeideologien. Derfor er det veldig verdifullt at hans eigen biskop har gitt han full ryggdekning. I forlenginga av det som skjedde, treng kyrkja å vekke liv i to svært viktige debattar om eiga tru og forvaltning. Den første handlar om oppgjer med den billege nådeforståinga som har fått oss til å tenke at dåpen er utan føresetnader. Den andre handlar om konsekvensane av at vaksne menneske med vitande og vilje sørger for å sette til verda juridisk farlause barn.

 

Kristen dåp er ikkje til allmenn utdeling som ein religiøs service i eit samfunn. Dåpen er porten til eit liv i tru og etterfølging. Ved dåp av barn betyr dette at kyrkja til alle tider har sett krav til foreldre og oppseding. Då sambuarskapet etter kvart tok over som normal inngang til ekteskapet i samfunnet vårt, blei det naturlegvis ein stor trussel mot sjølve folkekyrkjeideologien, fordi det utfordra samanhengen mellom den gåva og forpliktinga som Gud gir i dåpen. Bohoeffers åtvaring mot billege sakrament  utan kall til etterfølging har måtte vike, ikkje fordi han er ubibelsk men fordi det blir for krevande for kyrkja å halde på posisjonen sin som godt likt religiøs serviceorgan. Kven orkar å vere prest med risiko for å bli uthengt for å ta konsekvensane av at småbarnsforeldre gjer valg som inneber at dei ikkje kan oppdra barnet i kristen forsaking og tru?

 

Så strammar den offentlege radbrekkinga av ekteskapet til skruen. Ei kyrkje i strid med seg sjølv, utstyrt med valgfri lære i spørsmålet om rett og galt når det gjeld homoseksuelt samliv, får nye utfordringar. Og spørsmålet er stort, ikkje berre fordi det bryt mot Guds ord om seksualitet og samlivsform, men fordi vaksnes rett til å velge seg farlause barn bryt med dei mest grunnleggande menneskerettane: barns rett til far og mor. Etter kvart kjem fedrar heim frå utlandet med morlause barn, fødd av surrogatmødrer. Det er ennå ulovleg etter norsk lov. Dei vil kreve dei samme servicerettane i folkekyrkja som alle andre. Kva vil kyrkja svare på desse krava?

 

Kanskje vinn ei slapp kyrkje folk, media og politikarar for ei tid, men det er ei støtte som fører til  politisk kontroll, medieforakt og folkeleg likesæle. Ei kyrkje som gir opp seg sjølv og ser bort frå evangeliets dyre nåde for å tekkast opinionen, er dømt til å tape misjonalt. Den omfattar mange men vinn få. Jesu bodskap var at vi må rekne med å vere få, men at han gjennom desse og ved sin Ande kan nå dei mange. Elles hadde han neppe gitt dei elleve misjonsbodet til alle folkeslag. For evangeliets og misjonens sak treng vi eit oppgjer med folkekyrkjeideologien  - om folkekyrkja skal kunne bergast.

Gå til innlegget

Minareter og minoriteter

Publisert over 10 år siden

Generalsekretær Bjørn Wegge fortjener ros for å ha satt det triste resultatet fra folkeavstemningen i Sveits i et viktig perspektiv. Han har vært tydelig på at situasjonen i Sveits nå blir helt uakseptabel. Jeg ser ikke spor av at Wegge ønsker at muslimer i Europa skal diskrimineres i det offentlige rom. Men når så galt er, burde resultatet Sveits føre til refleksjon også hos europeiske muslimer over hvilke vilkår som råder i de landene der de har sine religiøse og kulturelle røtter. Hvem med rimelig kunnskap om religionsforfølgelse kan være uenig i det? Selvsagt vil vi at de mange tyrkiske muslimene i Sveits skal få bygge minareter til sine moskeer, men det må være lov til å bemerke at det landet de har bakgrunn i, aktivt hindrer offentlig kristen virksomhet, og har gjort det i generasjoner.

Derfor er det en selsom opplevelse å være vitne til dem som bruker krefter på å reagere negativt på hans refleksjoner. Den nye generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit, snur saken på hodet ved å anklage menneskerettsforkjemperen Wegge for å gjøre kristnes situasjon vanskeligere i muslimske land. Derimot er det fare for at verdenslederens kommentarer blir lagt merke til med tilfredshet i land der de ikke burde høres. Han røper jo selv at han er redd for at den norske debatten kan skade kristens kår i muslimske land. Hva forteller det om mange av disse landene? Det er å håpe at Fykse Tveit i sitt kommende virke tar lærdom av kirkeøkumenikkens gamle unnfallenhet i møte med undertrykkelse av kristne minoriteter i samfunn styrt av etter ikke-demokratiske prinsipper og slik gir organisasjonen en ny kurs.

Like forunderlig er det å lese Shoaib Sultans reaksjoner på vegne av Islamsk Råd Norge om at Wegge ikke er særlig godt informert om religionsforfølgelse og at dette som regel bare handler om tungrodde byråkratier. Jeg klarer ikke helt å skjønne om han er kunnskapsløs eller om han aktivt overser egen kunnskap. Han opptrer ellers som en reflektert samfunnsdebattant og kan derfor neppe være uvitende. Og jeg har alltid hørt ham som en integrert person i det offentlige rom. Det harmonerer ikke med å feie åpen viten under teppet. Har har rett i at kristent arbeid ikke blir hindret i alle muslimsk dominerte land. Det påstår heller ikke Wegge. Normisjon har en stor misjonsvirksomhet i Mali, og kirka der opplever stor frihet og åpenhet fra ulike myndigheter. I land som Aserbajdsjan og Bangladesh opplever våre samarbeidspartnere og kontakter derimot stor fare om de henvender seg til muslimer med evangeliet, og alt tyder på at disse landene er representative for den store majoritet av muslimske land, inkludert hele Sentral-Asia, Midtøsten og Nord-Afrika. Vestlige muslimske ledere blir ikke troverdige i samfunnsdebatten dersom de lukker øynene for dette.

Gå til innlegget

Valgets viktigste verdi

Publisert nesten 11 år siden

Menneskeverdet er valgets viktigste verdi

Ulike grupper av kristne er aktive inn mot stortingsvalget. Det er viktig at kristne engasjerer seg i samfunn og politikk. Samtidig er det viktig å understreke at kristenfolket i betydningen Jesu etterfølgere i mange politiske spørsmål er en uensartet gruppe. Bibelen skal ikke brukes som basis for detaljert politisk meningsdanning. Derimot kan vi sette ord på noen avgjørende verdier og prinsipper som gis både gjennom troen på Gud som skaper, vektleggingen av menneskets verdi og forvalteransvar og Jesu og profetenes forkynnelse av rettferdighet og omsorgen for de fattige. Som kristne ledere vil vi peke på det vi mener er den mest avgjørende samfunnsetiske verdi og noen konsekvenser som det er viktig å trekke av denne.

Hvert menneske har en uendelig verdi, gitt av Gud. Dette ligger under vår tenkning om menneskets grunnleggende rettigheter. Mest grunnleggende er retten til selve livet. Derfor er det politikernes kall å sørge for vern om menneskelivet fra unnfangelse til naturlig død. I vår kultur har dette lenge vært krenket av en liberal abortlov og av tilrettelegging for sorteringssamfunnet gjennom deler av lovgivningen om bioteknologi. Ved dette valget har i vi i tillegg fått opp spørsmålet om aktiv dødshjelp. Vi ser på dette som svært alvorlige anslag mot menneskets gudgitte verdi fra unnfangelse til naturlig død. Derfor er det viktig å få politikere som med prinsipiell tenkning kan stå imot fristelsen til å gjøre menneskeliv til middel for andre, enten det grunngis ut fra sosialistisk, liberalistisk eller ateistisk ideologi.

Verdens store sosiale urettferdighet med økende fattigdomskløft og tusener av barn som dør daglig av sykdommer som vi med enkle midler kan helbrede eller hindre, er en alvorlig trussel mot menneskeverdet og retten til liv. Vi ber om politikere som er modige nok til å ta upopulære valg for at vi i verdens rikeste land skal gå foran, både gjennom effektiv bistand, rettferdig handel og lavere vestlig forbruk, for å fjerne fattigdom og kjempe for rettferdighet. Den menneskeskapte klimatrusselen, med millioner av klimarelaterte flyktninger, utgjør en daglig trussel mot selve livet for enorme mengder av fattige mennesker. Både for de fattige i vår verden og med tanke på ansvaret for kommende generasjoner trenger vi politikere som er pådrivere for alternative energiformer og et lavere forbruk, og som er mer opptatt av hvordan har det og hvordan vi fordeler rettferdig enn hvordan vi som rike skal skaffe oss mer.

Hvert barn som fødes inn i vår verden, har en far og en mor, og har en selvsagt rett til å kjenne disse og under normale omstendigheter bo og vokse opp hos dem. Vi trenger politikere som vil redefinere ekteskapet som livslang samlivsform mellom en mann og ei kvinne og som sikrer barnets rett til far og mor. Samtidig må politikerne respektere at oppdragelse ikke er et offentlig anliggende men er foreldrenes ansvar, både slik at verdiene i den offentlige skolen er i pakt med flertallets ønske og at alle minoriteter sikres lik rett til å benytte andre skoler etter livssynsmessig overbevisning.

Vi oppfordrer alle kristne i Norge til bønn for våre politikere og for valget. Vi vil be om at de nærsynte og egoistiske perspektivene ikke skygger for de store spørsmålene av lang verdi. Og vi vil be om at politikerne er ærlige og saklige, slik at politikerforakt ikke får mer rom.

Rolf Ekenes, daglig leder NORME

Erling Ekroll, generalsekretær Norsk Søndagsskoleforbund

Erik Furnes, generalsekretær Indremisjonsforbundet

Kåre Rune Hauge, generalsekretær Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag

Rolf Gunnar Heitmann, generalsekretær Den norske Israelsmisjon

Rolf Kjøde, generalsekretær Normisjon

Arnfinn Løyning, synodeformann Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Ola Tulluan, generalsekretær Norsk Luthersk Misjonssamband

Kjetil Aano, generalsekretær Det Norske Misjonsselskap

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
15 dager siden / 1448 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
25 dager siden / 1284 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
29 dager siden / 1278 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
1 dag siden / 762 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
5 dager siden / 739 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
23 dager siden / 546 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere