Rolf Kjøde

Alder: 61
  RSS

Om Rolf

Høgskolelektor NLA Høgskolen

Følgere

Evangelisk luthersk nettverk

Publisert over 8 år siden

Som evangelisk lutherske ledere i Norge har vi kjent behovet for å ta initiativ som samler på tvers av organisasjoner og kirker og som samtidig er frimodig på kirkens klassiske tro.

Vi vil synliggjøre at vi er mange som står sammen om dette. Derfor har våre respektive styrer gitt full tilslutning til dannelsen av Evangelisk luthersk nettverk (ELN). Allerede i 2008 og 2009 drøftet vi sammen med en større bredde av sammenhenger og personer behovet for et slikt kirkelig nettverk. Bakgrunnen da var Den norske kirkes (Dnk) vedtak i 2007 om å åpne for homofilt samlevende i vigslede stillinger. Når vi velger å etablere nettverket nå, avgrenser dette seg ikke til spørsmålet om homoseksualitet men relaterer seg til enda større spørsmål som forkynnelsen av Guds forsoning i Jesus Kristus, forståelsen av den ytterste dommen og forholdet mellom kristen tro og religiøst mangfold i misjonsforståelsen.

 

Før Kirkemøtet i 2007 skrev om lag 400 prester i aktiv tjeneste til Kirkerådet at et vedtak med aksept for homoseksuelt samliv, kunne få vesentlige og alvorlige konsekvenser for deres tjeneste. Vi vil gjerne komme disse prestene og andre kirkelige medarbeidere i møte i deres tjenestesituasjon. Vi merker også i egne sammenhenger at det letteste er å tie og over tid gi etter for det massive trykket som utfordrer en trygg tillit til Bibelen som Guds ord og sanne åpenbaring til oss. Tanken om at det må gå an å leve med forkynnelse og veiledning som sier det motsatte i frelsens og etterfølgelsens store spørsmål, brer seg, sjelden på grunn av bibelsk overbevisning men i hovedsak på grunn av ønske om fred og ro. Vi som står bak dette har en felles forståelse av at den nye læren som aksepterer homoseksuelt samliv, splitter kirken. Vi tror det må få konsekvenser men er tilbakeholdne med å si hvordan den enkelte skal dra konsekvenser lokalt, regionalt eller sentralt. Den teologiske utviklingen er på ingen måte en sak avgrenset til Dnk men merkes i alle organisasjoner og kirker. Ei slik tid krever åndelig lederskap og frimodig forkynnelse på bibelsk grunn i samsvar med kirkens klassiske tro og overlevering.

 

Nettverket vil primært arbeide inn mot ledere og ansatte på lokalt, regionalt og sentralt plan i organisasjoner og kirker. Vi håper at dette initiativet skal sende signaler til ledere om å bygge relasjoner og fellesskap også på lokalt plan. Vi er nå inne i en fase med nettverksbygging, særlig inn mot medarbeidere i Dnk. Målet er at ledergruppa for ELN skal suppleres med en prost fra Dnk. I løpet av året håper vi å etablere grupper av ansatte i kirker og organisasjoner som møtes regionalt. Selv vil vi som ledere legge til rette for og stille opp på regionale dagskonferanser der vi fokuserer på forkynnelse og veiledning, gir inspirasjon til fornyet tjeneste og ber for hverandre. Siktet er pastoral oppfølging. Det vil også bli gitt individuell oppfølging til folk som særlig trenger det i sin konkrete tjeneste. Fra 2013 ønsker vi å arrangere årlige inspirasjonsdager på nasjonalt plan der vi inviterer internasjonale gjester. Både ved de regionale og nasjonale samlingene vil vi bruke aktivt kompetanse fra teologiske høgskoler i Norge.

 

ELN har ingen konkrete kirkerettslige hensikter med tanke på tilsyn og andre ordninger eller ved å planlegge kirkedannelse. Historisk har vi gjort ulike valg, noen som kirkesamfunn, noen som misjonsbevegelser med ulike strategier inn mot Dnk eller andre kirker. ELN vil likevel arbeide med de langsiktige linjene i den kirkelige utvikling, og drøfte handlingsalternativer dersom det skjer et større oppbrudd fra Dnk. Vi ser det som viktig å forebygge en ytterligere fragmentering blant lutherske kristne i Norge. Kirkelandskapet i Norge er preget av en stor folkekirke med en unik kontaktflate. Nettverket ønsker å hjelpe de mange gode medarbeidere i Dnk til frimodig å holde fast ved klassisk forkynnelse og veiledning i møte med denne store kontaktflaten. Samtidig utfordrer vi egne sammenhenger til å bryte ut av egen isolasjon og ta på alvor at misjonssituasjonen i landet vårt er mer genuin enn kanskje noen gang tidligere. Avstanden mellom vesentlige kulturelle verdier og kirkens klassiske tro må drive oss til å gjennomtenke hvorfor og hvordan vi deler troen og vitnesbyrdet. I dette trenger vi hverandre. 

 

Grunnlagsdokument for Evangelisk Luthersk Nettverk

 

1)      Plattform

Evangelisk luthersk nettverk består av organisasjoner og kirker som bygger lokale fellesskap på evangelisk luthersk grunn. Vi samles på en plattform av tillit til Bibelen som Guds åpenbarte og pålitelige ord til oss under forpliktelse av alt den fastholder om kristen tro og kristent liv. Partene står sammen i respekt for saker som vi tradisjonelt har noe ulikt syn på, særlig knyttet til embetssyn og tjenestedeling mellom kjønnene.

 

2)      Formål

Nettverket vil løfte fram Joh.17,21 om å være ett for at verden skal tro. Ved å stå sammen offentlig vil vi gi fotfolket vårt opplevelsen av å være i troens og Jesu kirkes sentrum og ikke i marginene, og opplevelsen av samling framfor fragmentering. Vi vil aktivt stimulere troens frimodighet og ha fokus på kirkens sendelse med evangeliet både nasjonalt og globalt. Nettverket ønsker å komme i møte og gi ny frimodighet til medarbeidere som opplever det problematisk å stå i tjenesten på grunn av den teologiske utvikling og vil ved behov legge til rette for pastoral oppfølging.

 

3)       Deltakere

Deltakere i Evangelisk luthersk nettverk er Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Indremisjonsforbundet, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. Det arbeides videre med sammensetningen av nettverket utover dette.

 

4)      Lokale fellesskap

Evangelisk luthersk nettverk skal ha fokus på å samle de troende lokalt om Guds ord og bønn, oppmuntre hverandre til et hellig liv i Jesu etterfølgelse og frimodiggjøring til vitnetjeneste og misjon. Nettverket skal være et sted der vi fra lederhold stimulerer til lokal frimodighet til å søke ulike allianser på samme trosgrunn for å etablere lokale fellesskap, særlig på steder der det er få aktive kristne eller der den lokale situasjon ellers utfordrer til dette. 

 

5)      Framtidige handlingsalternativer

Evangelisk luthersk nettverk skal være et sted for å drøfte de langsiktige linjene i den kirkelige utviklingen. Et viktig spørsmål er ulike handlingsalternativer dersom det skjer et større oppbrudd fra Den norske kirke. Nettverket vil arbeide med å forebygge ytterligere fragmentering blant lutherske kristne i Norge. Konkret innebærer dette at partene skal drøfte hvordan vi kan holde sammen i en slik situasjon ved både å beholde de selvstendige parters særpreg og samtidig være en felles plattform for samling.

 

6)      Økumenisk horisont

De teologiske utfordringene i Norge gjør det nødvendig å løfte blikket i en større internasjonal og økumenisk sammenheng. Kirkene i sør og øst utfordrer i økende grad den kritiske teologien i den vestlige kristenheten. Nettverket vil tilskynde til gode relasjoner og samvirke med evangelisk lutherske kristne internasjonalt og med andre evangeliske kristne nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig både for å hente impulser og inspirasjon, og for å gi opplevelse av å stå i et stort og voksende trosfellesskap.

 

Rolf Ekenes (DELK), Erik Furnes (ImF), Rolf Kjøde (Normisjon), Arnfinn Løyning (Frikirken), Øyvind Åsland (NLM)

Gå til innlegget

Kritisk for Mali

Publisert over 8 år siden

Så seint som i fjor var Malis befolkning den nest mest fornøyde i Afrika med egne styresmakter med en positiv skåre på 74 %. Etter militærkuppet 22.mars i år er landet kastet ut ei stor krise. 30 år med stabilitet er ødelagt.

Militærkuppet, som ble rettferdiggjort med ønsket om en mer aktiv statsmakt mot opprørene i nord, førte til det motsatte. Opprøret i nord fikk tid og rom til å bre seg under de interne stridighetene mellom militære og politikere i hovedstaden Bamako. Nå når flere kriser rammer landet samtidig settes den positive utviklingen som har skjedd over tid i fattige Mali, og som jeg har kunnet registrere ved gjentatte besøk de siste ti årene, mange år tilbake.

Humanitær krise:Avlingene i 2011 var katastrofalt dårlige for Mali og nabolandene. Fordi nye avlinger ikke vil være i hus før ut på høsten, opplever landet og regionen en begynnende hungerskatastrofe. Som største norske aktør i landet har Normisjon allerede hjulpet flere kommuner med hirselager til å møte noe av den verste nøden, men utfordringene er langt større. Akkurat dette året er behovet for hjelp større enn på flere tiår, og det er ekstra ille at nødvendig humanitær hjelp skal stanses av militær, politisk og ideologisk maktkamp. Både Normisjon og andre hjelpeorganisasjoner vil høyne den humanitære innsatsen, men utfordringen nå er å finne de gode kanalene inn i landet og ut til folkene i distriktene.

Militær krise:Siden de maliske tuaregsoldatene til Gaddafi vendte tilbake fra Libya med tunge våpen i fjor, har situasjonen nord i Mali blitt stadig destabilisert. Tuaregene har lenge ønsket en egen stat i det indre av Nord-Afrika, litt parallelt med kurderne i Midt-Østen. Denne kampen ble intensivert i fjor, og etter hvert er den også blitt støttet av grupperinger med andre hensikter. Islamistiske grupper i nord, som Ansar Dine, sammen med islamistiske grupper fra andre land, som Boko Haram i Nigeria – med ideologisk slektskap til Al Qaida, har fått spillerom. Mens ledelsen blant tuaregene insisterer på at deres mål er nådd når de nå har kontroll over nordområdet og danner sin egen stat, er det tydelig at islamistene ser mot et helt Mali under shari’a-lovgivning. Dette møter massiv motstand i hele Mali.

Frihetskrise:De islamistiske gruppenes infiltrasjon har skapt en helt ny situasjon for menneskerettighetene i deler av landet. Mali har vært kjent for sin liberale religionspolitikk, samtidig som den muslimske dominansen har vært udiskutabel. Nå drives de kristne bort fra nord. Totalt har opprøret i nord ført til 300.000 mennesker på flukt internt og til de nærmeste nabolandene. I større byer som Timbuktu og Gao er alle kirker jevnet med jorden. De kristne har i stor grad blitt jaget på flukt. Grov kriminalitet er rettet mot folket, slik som massakre og voldtekt. Slørpåbud er innført, mot lokal skikk.

Politisk krise:Militæropprøret mot den tidligere presidenten, som var ansvarlig for både økende korrupsjon og mangel på militær handlekraft, har forsterket de andre krisene og gjort staten ytterligere ute av stand til å handle sakssvarende. Landet er avhengig av ny stabilitet som åpner for nødvendig hjelp. Vi som bygger sivilt samfunn i landet appellerer til media, til norske myndigheter og til det internasjonale samfunnet om å holde fokus på situasjonen i Mali, øve nødvendig politisk press og støtte de demokratiske kreftene.

Gå til innlegget

Realpolitikk forankra i prinsipiell tenking

Publisert over 8 år siden

Takk til redaktøren for ein god leiarartikkel om sjølvbestemt ekteskap i dagens papirutgåve.

Dei første signala i saka peika mot at KrFs programkomité ville privatisere ekteskapet ved å oppheve det som juridisk institusjon til fordel for ei lov som samlar alt om samliv. Kjenner vi andre sivilisasjonar som har vågd å privatisere det KrF elles held for å vere samfunnets grunncelle? Om det ikkje er dette komiteen vil, har dei ein viktig kommunikasjonsjobb å gjere framover. Det var uråd å blir meir klok av komitéleiarens utsegner i Dagsrevyen i går.

Det er ei prisverdig hensikt frå KrF å sikre trussamfunna fridom og rettar i møte med ekteskapslovgjevinga. Her tenker eg at dei offensivt må søke politiske alliansar for å forsvare dei sant liberale ideane slik at trussamfunn som minoritetar får bevare fridommen på prinsipielt grunnlag og ikkje blir utsett for ein slags fleirtalets illiberalitet. Poenget med ekteskapslovgivinga er likevel ikkje primært å sikre trussamfunna sine rettar men å sikre samfunnet gode ordningar og gjere verdiprioriteringar. Med dette prinsipielle utgangspunktet må ein komme tilbake til andre viktige spørsmål som trussamfunna sin vigselsrett og juridiske ordningar for andre samlivsformer. Det er no etterlate tvil frå programkomiteen i KrF rundt grunnlagsspørsmålet, om ekteskapet mellom ein mann og ei kvinne - med konsekvensar for relasjonen mor, far og barn, prinsipielt bør ha legal prioritet. Korleis skal vi elles tolke at komiteen vil fjerne dagens formulering om at "KrF er opptatt av å sikre ekteskapet mellom mann og kvinne i lovverket nettopp fordi dette har vist seg å være den mest stabile rammen rundt barns oppvekst, og fordi ekteskapet som en ordning mellom en mann og en kvinne har dype røtter i tro og tradisjon i kulturer over hele verden - uavhengig av religion og livssyn."? Her har komiteen en ideologisk ryddejobb å gjere.

Denne saka står, så langt eg kan tolke det frå utsida av partipolitisk aktivitet, om partiets sjel, på linje med abortsaka. Den har KrF arbeidd med på forbilledleg måte ved jamleg å halde den varm både prinsipielt når det gjeld grunnlovsforslag og praktisk når det rettar seg mot delsigrar for å få ned aborttala. Aktuelt viser eg til Laila Dåvøys viktige utspel desse dagane knytt avliving av foster som ein reddar livet til i naborommet og også kampen mot sorteringssamfunnet og tidleg ultralyd. Grunnprinsippet er fosterets menneskeverd og rett til liv.

Grunnprinsippet om samliv er at ekteskapet er for ein mann og ei kvinne og at dette er barns naturlege oppvekstramme. Den nye ekteskapslova er nok like uforanderleg som abortlova i det grunnleggande grepet av såkalla “sjølvbestemming” om liv og samliv i lang tid framover. Likevel er eit parti med forankring i kristne verdiar forplikta på å stå fast prinsipielt samtidig som det kjempar for delsigrar, ikkje minst inn mot barns rett til far og mor og i kampen mot surrogati. Grunnprinsippet må stå fast, som i abortsaka. Så får ein søke resultat i realpolitikken ut frå denne overtydinga, sjølv om det er politisk og kulturelt urealistisk å endre grunnprinsippa i desse lovene innan ei rimeleg framtid.

Gå til innlegget

Guds rikes tegn

Publisert over 9 år siden

Vi leker ikke med andre menneskers dype problemer. Vi overser dem heller ikke. Den kristne menighets forhold til sykdom må preges av denne dobbeltheten.

 

Vi har for mange vitnesbyrd om at overivrige og umodne disipler har strødd om seg med løfter om helbredelse og brutt seg inn i andre menneskers liv og smerte. Og vi hører alt for mange kristne som har vendt seg til å tenke med et underbibelsk verdensbilde som mer eller mindre ser bort fra underets Gud.  Hvordan skal vi manøvrere i dette landskapet, om vi vil være sant bibelske?

 

For det første er det en del av menneskelivets vilkår at vi skal dø. Ingen av oss er unntatt fra å erfare forgjengeligheten. Derfor opplever vi sykdom, kristne som alle andre. Ingen er unntatt fra hva det vil si å leve i denne verden. Dette er ikke opphevet i Jesu frelse. Vi trenger modne kristne som har dette avklarte forholdet til både livet og døden og som derfor kan møte mennesker i alle slags livssituasjoner med trygghet, frimodighet og respekt.

 

Jesu helbredet syke. Hele Israel ble ikke med det en frisk nasjon, heller ikke disippelfellesskapet. I en sum må vi regne med at de levde og døde omtrent som vi alle må. Jesus helbredet med referanse til en større virkelighet. Han var den som var sendt fra Gud som Guds sønn, Messias, frelser, og han oppfylte løftene om Han som skulle komme med den nye tids krefter. Guds rike var på gang, og helbredelsene hadde en primær hensikt med å synliggjøre og vitne om dette.

 

Når Jesus har gitt en helbredende tjeneste til sin menighet, er det som en fortsettelse av dette. Helbredelser sikter ikke mot friske, vellykkede, sterkttroende og framgangsrike menigheter men er vitnesbyrd om det som skal komme. Gud lar oss se glimt av det evige riket og lar oss smake små doser av evighetens krefter for å minne oss om at han en dag skal skape alle ting nye. Vår oppgave er ikke å helbrede folk. Slike løfter har ikke bibelsk dekning. Vi er derimot kalt til i Jesu kjærlighet å be for folk, med eller uten håndspåleggelse, med eller uten salving, aleine eller i fellesskap. Noen ganger griper Han inn med helbredelse av lidelsen. Ofte erfarer den syke den styrken som skal til for å bære sykdommen. Ofte må vi også være ærlige å si at det ikke gis ingen spesiell erfaring. Uansett har forbønn med seg et løfte om at Han som vi ber til, vil ta hånd om oss i og gjennom sykdom. I ærlighetens navn skjer det langt oftere enn at han for ei tid tar fra oss sykdom. Slik må det være for oss som lever under forgjenglighet.

 

Er det vanskelig å forstå hvorfor Gud ikke helbreder alle? Dersom utgangspunktet er at det normalt skulle være frukten av Jesu død og oppstandelse eller frukten av en trossterk bønn, blir dette et kjempeproblem. Men Bibelen er ikke der. Det normale er at alle mennesker lever under samme vilkår. Vi må avvenne oss med å tenke at Guds nærvær bare erfares når underet skjer. Englevakt er en realitet både når vi reddes på uforklarlig vis – og når den troende møter døden i kamp og smerte. Troen mister bærekraft dersom den primært skal forholde seg til de positive personlige erfaringene. Troens vesen er at den retter seg mot Han som har overvunnet synd og vondskap, sykdom og død – midt i vår kamp mot synd og vondskap, sykdom og død.

 

Landskapet av lidelse skal tres inn i med modenhet og respekt. Alle kristne kan be for syke, individuelt eller sammen med andre. Menighetens offentlige tjeneste med forbønn avtegnes i Bibelen likevel primært som en tjeneste som tilligger dens åndelige lederskap og særlige nådegaver som viser seg å være helbredende. Vi trenger unge og utålmodige påminnelser om troens frimodighet. Og det trengs modne kristne som gir disse rom – samtidig som de lidendes sårbare situasjon møtes med trygg visdom og kjærlighet.

Gå til innlegget

Begrepet ”tolkning”

Publisert nesten 10 år siden

Når bidragene fra Gelius kalles tolkninger, er det en feilaktig og tilslørende påstand.

Debatten om Einar Gelius’ seksuelle eskapader og vranglesninger av Bibelen har igjen ført fram begrepet ”tolkning”. Begrepet synes irrelevant for konteksten. Det ble en postmoderne mote i kjølvannet av en kort filosofisk periode i Frankrike å påstå at alt er subjektiv tolkning, ingenting er objektivt. I realfagene har dette aldri vært en problemstilling. Det ville ha vært en katastrofe for oss alle. Samfunnsvitenskapene, språkvitenskapen og filosofien gjorde seg ferdig med saken, herunder språkfilosofien. I teologien og religionskritikken ser det derimot ut som om dogmet skal leve videre, uten at argumentene for dette er særlig overbevisende.

 

Tolkning av en tekst, en situasjon, en oppførsel eller hva det måtte være må stå i et rimelig forhold til det som skal tolkes. En tekst kan ikke plutselig vris til egentlig å si det motsatte av det den åpenbart må ha betydd for dem som først hørte den. Tolkning handler om å finne fram til tekstens mening. Det betyr at den må leses historisk i samsvar med tekstsammenhengen. Tolkerens kontekst må avdekkes i så stor grad som mulig slik at våre forutsetninger for å forstå teksten på lang historisk avstand korrigeres. Det er ingen relevant forståelse av en tekst å lese inn subjektive ønsker fra vår nye kontekst. Vi kan fra vår kontekst spørre om teksten har noe å si til oss, men dette budskapet kan ikke være diametralt motsatt tekstens mening i sin opprinnelige kontekst.

 

Dette bør besinne både debattanter og journalister i påstander og spørsmålsstillinger. Når bidragene fra Gelius kalles tolkninger, er det en feilaktig og tilslørende påstand. Det er redelig nok å bryte med Guds ord og kirkens bekjennelse, men det er uredelig å framføre ståsted i direkte strid med dette som én tolkning blant mange. Heldigvis har både Dagbladets kommentator ved boklanseringen i oktober og Arnfinn Pettersen i Humanist tankeklarhet til å se dette. Flere burde lytte til deres betraktninger. Politiker Stokkan Grande slåss for Gelius’ ”tolkninger” for å sikre folkets religion og etikk i kirka, og forlegger Juritsen mener religionsfriheten angripes. Men er det i samsvar med trossamfunns vesen å styres av politikere og folkemening? Og når ble det religionsfrihet innenfor trossamfunn? Kan vi be om en gjenoppdagelse av logikken som disiplin?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 2925 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
7 dager siden / 1196 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1171 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
13 dager siden / 861 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
5 dager siden / 745 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
5 dager siden / 578 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
17 dager siden / 550 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
2 måneder siden / 492 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere