Rolf Kjøde

Alder: 60
  RSS

Om Rolf

Kurs- og oppdragsleiar NLA Høgskolen

Følgere

Antisemittisme på norsk

Publisert over 7 år siden

Holocaustsenterets undersøking om antisemittisme i Norge avdekte det vi frykta. Eldgamle fordommar mot jødane har djupt rotfeste og spirar fram når jordsmonnet er det rette (eller helst: gale). At vi er meir siviliserte i haldningane og uttrykka våre enn det som blir avdekt i austeuropeiske land innfor fotball-EM, er ikkje mykje å skryte på seg.

Kvar åttande nordmann har det som blir forstått som sterke fordommar. Kvar femte nordmann trur på konspirasjonsidear om at jødane som gruppe jobbar i det skjulte for å fremje jødiske interesser verdsvidt, ein falsk tanke med utgangspunkt i det sterkt antisemittiske skriftet “Sions vises protokoller” frå 1905. Skriftet var vesentleg i motivasjonen for naziregimets utrydding av jødar og er svært utbreidd og trudd i landa i Midt-Austen i dag. Fire av ti nordmenn likestiller den israelske statens handsaming av det palestinske folket med den nazistiske utryddinga av jødane under krigen. Det er totalt historielaust. Og om vi kan supplere med ei fersk undersøking frå USA: Tre av fem nordmenn trur at norske jødar er meir lojale mot Israel enn mot Norge. Når skal Henrik Wergelands Norge akseptere rikets jødar som ekte norske? Eg spør med Aftenpostens kulturredaktør i Aftenposten 6.juni: Lærer vi aldri?

Undersøkinga viser at det er behov for ei stor opprydding i folks tankar og mentalitet. Når haldninga mellom folk er slik, er det ikkje underleg at eitt av tre jødiske born opplever hets for bakgrunnen sin i norsk skole. Over halvparten av dei 160 jødiske skoleborna i Norge har høyrt ordet “jøde” blitt brukt som skjellsord. Opplysningane som kom fram om dette i fjor peika særleg på norske muslimar som kjelde til denne hetsen. Den ferske undersøkinga frå Det Mosaiske Trossamfund avdekker at halvparten av jødane i Norge minst ein gong har opplevd å bli utsett for antisemittisme.

Den kristne kyrkja si historie er full av antisemittisme og maktbruk mot jødar. Etter siste verdskrigen har kyrkjene i stor grad tatt oppgjer med dette. Vi er likevel ikkje blitt immune mot denne pesten.  Derfor er det vesentleg at vi mobiliserer mot dei haldningane som kjem til stadig sterkare og meir frimodig uttrykk i samfunnet vårt. At dette blir meir og meir avdekt, er ein fordel. Samtidig gir det grunn til refleksjon om kva som gjer anti-jødiske haldningar stovereine. Fire av ti skjelnar ikkje mellom jødisk og israelsk. Det bør minne media og politikarar om den rolla dei har som offentlege meiningsdannarar. Det er naturlegvis legitimt å vere kritisk til politikken både i Israel og i Norge utan å vere rasistisk. Som Midt-Austen sitt einaste reelle demokrati har Israel ein aktiv opposisjon og stort rom for offentleg diskusjon. Den einsidig negative haldninga til Israel i norske media er likevel ei stor utfordring når så mange vanlege menneske ikkje veit forskjellen på jødisk og israelsk.

Det jødiske miljøet i Norge har gitt oss svært gode røyster i samfunnsdebatten. Tidlegare forstandar Anne Sender har vore ein av dei mest reflekterte bidragsytarane i det offentlege ordskiftet. Jødiske leiarar har også vegra seg for de store overskriftene om antisemittisme. Dei vil gjerne unngå offerrolla. Det er forståeleg. Kanskje fleire skulle lære av det. Likevel må vi som ikkje er jødar stå opp mot dei haldningane som dei møter i storsamfunnet og oppmuntre det jødiske miljøet til å la den nøkterne og klare røysta si høyre.

Gå til innlegget

Nødvendig endring

Publisert over 7 år siden

Endringa av Grunnlovas § 2 er nødvendig. Den konfesjonsbundne staten var mulig i eit kulturelt eintydig samfunn. I det liberale, mangfaldige demokratiet måtte ein finne ein annan måte å uttrykke statens verdiforankring på. Etter mitt skjønn har forliket i Stortinget treft godt.

Den gamle paragrafen kunne forståast både som ei særskilt binding mellom staten og eitt trussamfunn og som ei verdiforankring i ei spesifikk kristen lære. Ingen av forståingane har likevel hatt noko å seie for lovgjevinga. Dommen mot Børre Knudsen legg som premiss at den gamle § 2 andre ledd ikkje var bindande for Stortinget i lovgjevinga men gjaldt det forvaltingsmessige forholdet til staten over kyrkja. I tillegg slo Høgsterett fast at det kan settast tvil om den private retten til å ta livet av barnet i mors liv ikkje var i strid med evangelisk luthersk lære. Den nye formuleringa er viktig ved at den avset statens ukvalifiserte instansar når det gjeld spørsmålet om kristen lære.

Samtidig held den nye paragrafen fast ved ei nasjonal sjølvforståing som knyter oss til dei kristne og humanistiske verdiane slik vi har fått dei overlevert i vår historie. Her velger Stortinget ein mykje tydelegare veg enn EU som i årevis har stridd internt i spørsmålet om å vedkjenne seg Europas sterkaste kulturelle kraft i snart 2000 år. Samanstillinga av kristen og humanistisk fordrar også ei open forståing av humanistisk med røter tilbake til gresk/romersk arv og til 1400-talets renessanse i det det kristne Europa. Det peikar mot ein lengre og breiare straum enn den nyare sekulære humanismen. Denne lange historiske linja blir også klart med ordbruken “arv”. Med tanke på den sterke sekulariseringskrafta i media og politikk i landet vårt, er dette etter mitt skjønn eit svært godt resultat av den politiske prosessen. Bandet mellom statsmakt og kyrkjemakt blir løsna, med dei modifikasjonane som kjem i § 16. Samtidig vedkjenner statens seg å vere del av ein historisk og verdimessig arv som § 2 forpliktar styresmaktene på å vere seg bevisst også når vi no er over i det liberalt mangfaldige demokratiet.

Grunnlova er til for staten, ikkje for kyrkja eller for evangeliet. Kritikk frå nokre kristne grupper om at Jesus blir tatt ut av Grunnlova, er verken truverdig eller ryddig. For det første er ikkje Jesus nemnt i den paragrafen som no går inn. Dernest, og viktigast, må velmeinande kristne gi på båten det gamle konstantinske mønsteret med staten som krykke for kyrkja og evangeliet. Kristne menneske skal vise respekt for styresmakta, fordi ho har si teneste frå Gud. Men kristne menneske skal ikkje forvente noko eller krevje noko frå statsmakta i evangeliets teneste. Til det har Gud sendt oss sin Ande og skapt seg eit folk ved trua.Han har gitt oss Guds ord, bønnene, fellesskapet og nattverden. Det er nok.

Om eg er trygg på endringa av § 2, er eg meir usikker på § 16. Vi får ved § 2 ein stat fristilt frå eit bestemt trussamfunn – men kopla til berande verdiar i den jødisk/kristne og den gresk/romerske arven. Det er godt. Men eg spør om vi ved § 16 får ei kyrkje like bunden til staten som no. Vi høyrer tydeleg og framleis det politiske maktspråket som pukkar på statens demokratikrav til kyrkja og set trugsmål bak talen sin. Kyrkja får fridommen sin frå staten og på statens premiss. Dette er ikkje bra ut frå prinsipiell vurdering.

Det ganske moderne uttrykket “folkekyrkje” skal no inn i Grunnlova. Det er eit risikoprosjekt i eit dokument som skal ha generasjonar som horisont i formuleringane sine. Ein kyrkjeleg og fagleg leiande sosiolog som Knut Lundby slår fast ei folkekyrkja berre er til stades i den grad ho har ein trygg majoritet av folket bak seg. I England er dette ikkje lengre situasjonen for Church of England. I Sverige mister Svenska Kyrkan medlemmer i ein rytme som fører raskt nedover i tilslutning. Den norske kyrkja opplever allereie at under halvparten av ekteskapa i landet blir inngått der og ein konfirmasjonsprosent som no er rundt 65. I hovudstaden blir langt under halvparten av borna døypte. Har lovgjevarane tenkt gjennom kva som skjer når det ikkje er grunnlag for omgrepet “folkekyrkje” lengre?

Truleg er koplinga av §§ 2 og 16 så langt ein kunne kome no om vi tenker realpolitikk. Det er likevel grunn til å peike på den maktviljen og politiske kyrkjeideologien som framleis kjem til uttrykk ved politikarane sin måte å innføre folkekyrkja som ein ny skapnad i Grunnlova. Og det vitnar om for lite oppbrot frå konstantinsk tenking at Den norske kyrkja ikkje er meir kritisk til desse politiske premissa.

Gå til innlegget

Evangelisk luthersk nettverk

Publisert over 7 år siden

Som evangelisk lutherske ledere i Norge har vi kjent behovet for å ta initiativ som samler på tvers av organisasjoner og kirker og som samtidig er frimodig på kirkens klassiske tro.

Vi vil synliggjøre at vi er mange som står sammen om dette. Derfor har våre respektive styrer gitt full tilslutning til dannelsen av Evangelisk luthersk nettverk (ELN). Allerede i 2008 og 2009 drøftet vi sammen med en større bredde av sammenhenger og personer behovet for et slikt kirkelig nettverk. Bakgrunnen da var Den norske kirkes (Dnk) vedtak i 2007 om å åpne for homofilt samlevende i vigslede stillinger. Når vi velger å etablere nettverket nå, avgrenser dette seg ikke til spørsmålet om homoseksualitet men relaterer seg til enda større spørsmål som forkynnelsen av Guds forsoning i Jesus Kristus, forståelsen av den ytterste dommen og forholdet mellom kristen tro og religiøst mangfold i misjonsforståelsen.

 

Før Kirkemøtet i 2007 skrev om lag 400 prester i aktiv tjeneste til Kirkerådet at et vedtak med aksept for homoseksuelt samliv, kunne få vesentlige og alvorlige konsekvenser for deres tjeneste. Vi vil gjerne komme disse prestene og andre kirkelige medarbeidere i møte i deres tjenestesituasjon. Vi merker også i egne sammenhenger at det letteste er å tie og over tid gi etter for det massive trykket som utfordrer en trygg tillit til Bibelen som Guds ord og sanne åpenbaring til oss. Tanken om at det må gå an å leve med forkynnelse og veiledning som sier det motsatte i frelsens og etterfølgelsens store spørsmål, brer seg, sjelden på grunn av bibelsk overbevisning men i hovedsak på grunn av ønske om fred og ro. Vi som står bak dette har en felles forståelse av at den nye læren som aksepterer homoseksuelt samliv, splitter kirken. Vi tror det må få konsekvenser men er tilbakeholdne med å si hvordan den enkelte skal dra konsekvenser lokalt, regionalt eller sentralt. Den teologiske utviklingen er på ingen måte en sak avgrenset til Dnk men merkes i alle organisasjoner og kirker. Ei slik tid krever åndelig lederskap og frimodig forkynnelse på bibelsk grunn i samsvar med kirkens klassiske tro og overlevering.

 

Nettverket vil primært arbeide inn mot ledere og ansatte på lokalt, regionalt og sentralt plan i organisasjoner og kirker. Vi håper at dette initiativet skal sende signaler til ledere om å bygge relasjoner og fellesskap også på lokalt plan. Vi er nå inne i en fase med nettverksbygging, særlig inn mot medarbeidere i Dnk. Målet er at ledergruppa for ELN skal suppleres med en prost fra Dnk. I løpet av året håper vi å etablere grupper av ansatte i kirker og organisasjoner som møtes regionalt. Selv vil vi som ledere legge til rette for og stille opp på regionale dagskonferanser der vi fokuserer på forkynnelse og veiledning, gir inspirasjon til fornyet tjeneste og ber for hverandre. Siktet er pastoral oppfølging. Det vil også bli gitt individuell oppfølging til folk som særlig trenger det i sin konkrete tjeneste. Fra 2013 ønsker vi å arrangere årlige inspirasjonsdager på nasjonalt plan der vi inviterer internasjonale gjester. Både ved de regionale og nasjonale samlingene vil vi bruke aktivt kompetanse fra teologiske høgskoler i Norge.

 

ELN har ingen konkrete kirkerettslige hensikter med tanke på tilsyn og andre ordninger eller ved å planlegge kirkedannelse. Historisk har vi gjort ulike valg, noen som kirkesamfunn, noen som misjonsbevegelser med ulike strategier inn mot Dnk eller andre kirker. ELN vil likevel arbeide med de langsiktige linjene i den kirkelige utvikling, og drøfte handlingsalternativer dersom det skjer et større oppbrudd fra Dnk. Vi ser det som viktig å forebygge en ytterligere fragmentering blant lutherske kristne i Norge. Kirkelandskapet i Norge er preget av en stor folkekirke med en unik kontaktflate. Nettverket ønsker å hjelpe de mange gode medarbeidere i Dnk til frimodig å holde fast ved klassisk forkynnelse og veiledning i møte med denne store kontaktflaten. Samtidig utfordrer vi egne sammenhenger til å bryte ut av egen isolasjon og ta på alvor at misjonssituasjonen i landet vårt er mer genuin enn kanskje noen gang tidligere. Avstanden mellom vesentlige kulturelle verdier og kirkens klassiske tro må drive oss til å gjennomtenke hvorfor og hvordan vi deler troen og vitnesbyrdet. I dette trenger vi hverandre. 

 

Grunnlagsdokument for Evangelisk Luthersk Nettverk

 

1)      Plattform

Evangelisk luthersk nettverk består av organisasjoner og kirker som bygger lokale fellesskap på evangelisk luthersk grunn. Vi samles på en plattform av tillit til Bibelen som Guds åpenbarte og pålitelige ord til oss under forpliktelse av alt den fastholder om kristen tro og kristent liv. Partene står sammen i respekt for saker som vi tradisjonelt har noe ulikt syn på, særlig knyttet til embetssyn og tjenestedeling mellom kjønnene.

 

2)      Formål

Nettverket vil løfte fram Joh.17,21 om å være ett for at verden skal tro. Ved å stå sammen offentlig vil vi gi fotfolket vårt opplevelsen av å være i troens og Jesu kirkes sentrum og ikke i marginene, og opplevelsen av samling framfor fragmentering. Vi vil aktivt stimulere troens frimodighet og ha fokus på kirkens sendelse med evangeliet både nasjonalt og globalt. Nettverket ønsker å komme i møte og gi ny frimodighet til medarbeidere som opplever det problematisk å stå i tjenesten på grunn av den teologiske utvikling og vil ved behov legge til rette for pastoral oppfølging.

 

3)       Deltakere

Deltakere i Evangelisk luthersk nettverk er Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Indremisjonsforbundet, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. Det arbeides videre med sammensetningen av nettverket utover dette.

 

4)      Lokale fellesskap

Evangelisk luthersk nettverk skal ha fokus på å samle de troende lokalt om Guds ord og bønn, oppmuntre hverandre til et hellig liv i Jesu etterfølgelse og frimodiggjøring til vitnetjeneste og misjon. Nettverket skal være et sted der vi fra lederhold stimulerer til lokal frimodighet til å søke ulike allianser på samme trosgrunn for å etablere lokale fellesskap, særlig på steder der det er få aktive kristne eller der den lokale situasjon ellers utfordrer til dette. 

 

5)      Framtidige handlingsalternativer

Evangelisk luthersk nettverk skal være et sted for å drøfte de langsiktige linjene i den kirkelige utviklingen. Et viktig spørsmål er ulike handlingsalternativer dersom det skjer et større oppbrudd fra Den norske kirke. Nettverket vil arbeide med å forebygge ytterligere fragmentering blant lutherske kristne i Norge. Konkret innebærer dette at partene skal drøfte hvordan vi kan holde sammen i en slik situasjon ved både å beholde de selvstendige parters særpreg og samtidig være en felles plattform for samling.

 

6)      Økumenisk horisont

De teologiske utfordringene i Norge gjør det nødvendig å løfte blikket i en større internasjonal og økumenisk sammenheng. Kirkene i sør og øst utfordrer i økende grad den kritiske teologien i den vestlige kristenheten. Nettverket vil tilskynde til gode relasjoner og samvirke med evangelisk lutherske kristne internasjonalt og med andre evangeliske kristne nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig både for å hente impulser og inspirasjon, og for å gi opplevelse av å stå i et stort og voksende trosfellesskap.

 

Rolf Ekenes (DELK), Erik Furnes (ImF), Rolf Kjøde (Normisjon), Arnfinn Løyning (Frikirken), Øyvind Åsland (NLM)

Gå til innlegget

Kritisk for Mali

Publisert over 7 år siden

Så seint som i fjor var Malis befolkning den nest mest fornøyde i Afrika med egne styresmakter med en positiv skåre på 74 %. Etter militærkuppet 22.mars i år er landet kastet ut ei stor krise. 30 år med stabilitet er ødelagt.

Militærkuppet, som ble rettferdiggjort med ønsket om en mer aktiv statsmakt mot opprørene i nord, førte til det motsatte. Opprøret i nord fikk tid og rom til å bre seg under de interne stridighetene mellom militære og politikere i hovedstaden Bamako. Nå når flere kriser rammer landet samtidig settes den positive utviklingen som har skjedd over tid i fattige Mali, og som jeg har kunnet registrere ved gjentatte besøk de siste ti årene, mange år tilbake.

Humanitær krise:Avlingene i 2011 var katastrofalt dårlige for Mali og nabolandene. Fordi nye avlinger ikke vil være i hus før ut på høsten, opplever landet og regionen en begynnende hungerskatastrofe. Som største norske aktør i landet har Normisjon allerede hjulpet flere kommuner med hirselager til å møte noe av den verste nøden, men utfordringene er langt større. Akkurat dette året er behovet for hjelp større enn på flere tiår, og det er ekstra ille at nødvendig humanitær hjelp skal stanses av militær, politisk og ideologisk maktkamp. Både Normisjon og andre hjelpeorganisasjoner vil høyne den humanitære innsatsen, men utfordringen nå er å finne de gode kanalene inn i landet og ut til folkene i distriktene.

Militær krise:Siden de maliske tuaregsoldatene til Gaddafi vendte tilbake fra Libya med tunge våpen i fjor, har situasjonen nord i Mali blitt stadig destabilisert. Tuaregene har lenge ønsket en egen stat i det indre av Nord-Afrika, litt parallelt med kurderne i Midt-Østen. Denne kampen ble intensivert i fjor, og etter hvert er den også blitt støttet av grupperinger med andre hensikter. Islamistiske grupper i nord, som Ansar Dine, sammen med islamistiske grupper fra andre land, som Boko Haram i Nigeria – med ideologisk slektskap til Al Qaida, har fått spillerom. Mens ledelsen blant tuaregene insisterer på at deres mål er nådd når de nå har kontroll over nordområdet og danner sin egen stat, er det tydelig at islamistene ser mot et helt Mali under shari’a-lovgivning. Dette møter massiv motstand i hele Mali.

Frihetskrise:De islamistiske gruppenes infiltrasjon har skapt en helt ny situasjon for menneskerettighetene i deler av landet. Mali har vært kjent for sin liberale religionspolitikk, samtidig som den muslimske dominansen har vært udiskutabel. Nå drives de kristne bort fra nord. Totalt har opprøret i nord ført til 300.000 mennesker på flukt internt og til de nærmeste nabolandene. I større byer som Timbuktu og Gao er alle kirker jevnet med jorden. De kristne har i stor grad blitt jaget på flukt. Grov kriminalitet er rettet mot folket, slik som massakre og voldtekt. Slørpåbud er innført, mot lokal skikk.

Politisk krise:Militæropprøret mot den tidligere presidenten, som var ansvarlig for både økende korrupsjon og mangel på militær handlekraft, har forsterket de andre krisene og gjort staten ytterligere ute av stand til å handle sakssvarende. Landet er avhengig av ny stabilitet som åpner for nødvendig hjelp. Vi som bygger sivilt samfunn i landet appellerer til media, til norske myndigheter og til det internasjonale samfunnet om å holde fokus på situasjonen i Mali, øve nødvendig politisk press og støtte de demokratiske kreftene.

Gå til innlegget

Realpolitikk forankra i prinsipiell tenking

Publisert over 7 år siden

Takk til redaktøren for ein god leiarartikkel om sjølvbestemt ekteskap i dagens papirutgåve.

Dei første signala i saka peika mot at KrFs programkomité ville privatisere ekteskapet ved å oppheve det som juridisk institusjon til fordel for ei lov som samlar alt om samliv. Kjenner vi andre sivilisasjonar som har vågd å privatisere det KrF elles held for å vere samfunnets grunncelle? Om det ikkje er dette komiteen vil, har dei ein viktig kommunikasjonsjobb å gjere framover. Det var uråd å blir meir klok av komitéleiarens utsegner i Dagsrevyen i går.

Det er ei prisverdig hensikt frå KrF å sikre trussamfunna fridom og rettar i møte med ekteskapslovgjevinga. Her tenker eg at dei offensivt må søke politiske alliansar for å forsvare dei sant liberale ideane slik at trussamfunn som minoritetar får bevare fridommen på prinsipielt grunnlag og ikkje blir utsett for ein slags fleirtalets illiberalitet. Poenget med ekteskapslovgivinga er likevel ikkje primært å sikre trussamfunna sine rettar men å sikre samfunnet gode ordningar og gjere verdiprioriteringar. Med dette prinsipielle utgangspunktet må ein komme tilbake til andre viktige spørsmål som trussamfunna sin vigselsrett og juridiske ordningar for andre samlivsformer. Det er no etterlate tvil frå programkomiteen i KrF rundt grunnlagsspørsmålet, om ekteskapet mellom ein mann og ei kvinne - med konsekvensar for relasjonen mor, far og barn, prinsipielt bør ha legal prioritet. Korleis skal vi elles tolke at komiteen vil fjerne dagens formulering om at "KrF er opptatt av å sikre ekteskapet mellom mann og kvinne i lovverket nettopp fordi dette har vist seg å være den mest stabile rammen rundt barns oppvekst, og fordi ekteskapet som en ordning mellom en mann og en kvinne har dype røtter i tro og tradisjon i kulturer over hele verden - uavhengig av religion og livssyn."? Her har komiteen en ideologisk ryddejobb å gjere.

Denne saka står, så langt eg kan tolke det frå utsida av partipolitisk aktivitet, om partiets sjel, på linje med abortsaka. Den har KrF arbeidd med på forbilledleg måte ved jamleg å halde den varm både prinsipielt når det gjeld grunnlovsforslag og praktisk når det rettar seg mot delsigrar for å få ned aborttala. Aktuelt viser eg til Laila Dåvøys viktige utspel desse dagane knytt avliving av foster som ein reddar livet til i naborommet og også kampen mot sorteringssamfunnet og tidleg ultralyd. Grunnprinsippet er fosterets menneskeverd og rett til liv.

Grunnprinsippet om samliv er at ekteskapet er for ein mann og ei kvinne og at dette er barns naturlege oppvekstramme. Den nye ekteskapslova er nok like uforanderleg som abortlova i det grunnleggande grepet av såkalla “sjølvbestemming” om liv og samliv i lang tid framover. Likevel er eit parti med forankring i kristne verdiar forplikta på å stå fast prinsipielt samtidig som det kjempar for delsigrar, ikkje minst inn mot barns rett til far og mor og i kampen mot surrogati. Grunnprinsippet må stå fast, som i abortsaka. Så får ein søke resultat i realpolitikken ut frå denne overtydinga, sjølv om det er politisk og kulturelt urealistisk å endre grunnprinsippa i desse lovene innan ei rimeleg framtid.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5375 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1175 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1009 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 936 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere