Rolf Kjøde

Alder: 60
  RSS

Om Rolf

Høgskolelektor NLA Høgskolen

Følgere

Publisert over 7 år siden

Jeg har ikke bare levert et kjølig juridisk spørsmål men har stilt spørsmål om viktige prinsipper innenfor rammen av et profilert innlegg. Om det er tendensiøst, får andre svare på. La meg kort kommentere de formentlig tendensiøse punktene i kommentar #2.

1. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), der de visste at de hadde en alliert.

Jeg regner det som en relativt kjent og åpenbar sak at LDO skal forvalte i samsvar med rådende norsk politikk på sitt fagfelt. Jeg bestrider ikke legitimiteten i det. Mitt innlegg handler om privatpersoner som står for andre verdier enn det rådende systemet. Har de et offentlig, legalt system som ivaretar dem som minoriteter i samfunnet, eller skal de settes til side med sine verdier?

Så til båndene mellom LLH og LDO: LLHs leder, Bård Nylund, sitter også i brukerutvalget til LDO. Han skal i følge vedtektene delta på fire strategimøter i året med LDO. I en kommentar på LLH's hjemmesider, om LDO sin behandling av saken mot Solberg, sier Bård Nylund: «Det er godt vi har et system som tilsynelatende fungerer.» Dette er en tankevekkende kommentar i lys av Bård Nylunds nære forbindelser til LDO.

Det er tette bånd mellom LDO og LLH. På organisasjonenes hjemmeside kan en lese seg frem til at disse miljøene til stadighet omgås. Sommeren 2012 holdt Likestillings- og diskrimineringsombud Sylvia Ørstavik en tale under «Skeive dager». I talen viser hun til endringen av ekteskapsloven som en stor, viktig og grunnleggende seier. Hun forteller at hun feirer denne seieren. «Vi rister på hodet og sier 'tenk at' til ting som for kort tid siden var en selvfølge,» sier hun. Ørstavik viser til dagens regler, blant annet at det ikke er en selvfølge at paraden kan gå hvor som helst i byen. «Heldigvis vil den dagen komme da dette virker fjernt og latterlig. Men det kommer ikke uten kamp. Rett skal være rett også for skeive,» sier Sylvia Ørstavik i sin tale.

Etter mitt skjønn viser dette rimelig tette bånd både organisatorisk og ideologisk mellom LDO og LHH. Dette tydeliggjør LDO som partsorgan og svekkker dem etter mitt skjønn tilsvarende som "doms"- og forvaltningsorgan.

2. Slikt skal ikke gå ustraffet hen.

Dette er et profilert utsagn som uttrykker en opplevelse av hvordan den nye samlivsideologiens fortsatte motstandere skal møtes når marginalisering ikke fungerer godt nok. Svært mange er skremt fra å ta del i noe videre ordskifte om den kulturendringen som den nye "ekteskaps"-loven er et symptom på.

3.a .Ingen lit festes til utleiers erklæring om at han var ukjent med parets sivile status da han endret utleieplanene sine, enda han kan føre vitner for akkurat det.

3.b .Familien Solberg avklarte at de hadde bestemt seg for ikke å leie ut før det ble kjent at det aktuelle paret - som aldri har villet møte dem, var lesbisk. Men om så ikke var tilfelle, er det i pakt med sann liberalitet å hindre enkeltmennesker å leie ut ordinær eiendom som de selv vil?

Dette (3b) er min prinsipielle - og i den konkrete saken uvedkommende - problemstilling og må ikke blandes sammen med familien Solbergs sak. Den slår således på ingen måte i hjel 3a. Kanskje spørsmålet hadde vært verd en prinsipiell samtale nettopp i en situasjon der vi ikke kan linke det til en konkret sak. Det er derimot beklagelig dersom noen bruker min drøfting av dette i forlengelse av Solbergs sak til å unngå eller angripe det som jeg oppfatter som deres hovedsak: Skal de være skyldig til det motsatte er bevist? 

4.a. Dermed fant LDO grunnlag for å avsi sin «dom» uten bevis

Anklagen er knyttet opp til Husleieloven § 1:8: «Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med annet ledd, skal slik diskriminering anses som bevist, med mindre den som har utført handlingen sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted.» Denne loven har omvendt bevisbyrde. Prinsippet: «Uskyldig til det motsatte er bevist», er satt til side.  Denne loven er i strid med alminnelig rettsfølelse. Legg merke til at når anklagen er reist, blir den anklagede videre i lovteksten omtalt som «den som har utført handlingen».

4.b. og på tvers av Tingrettens utsagn om at saken ikke hadde rettslig interesse.

Saken har vært innom Sarpsborg tingrett, Heggen og Frøland tingrett, Lagmannsretten og Konfliktrådet i Østfold uten at noen av disse instansene har realitetsbehandlet saken. Saken ble avvist av tingretten, fordi paret selv trakk alle trusler om å fremme økonomiske krav, og fordi tingretten mente saken da ikke hadde rettslig interesse. 

Gå til kommentaren

Takk!

Publisert over 7 år siden

Stor takk til Erik Lunde for et viktig, velformulert og vel dokumentert innlegg. Måtte de rette folka lese det og ta det til refleksjon. Lunde adresserer SV, betimelig nok, samtidig som han gjør oppmerksom på at SV med dette nærmer de posisjonene som Ap og Frp allerede inntar. Her må resten av de politiske partiene ta et ideologisk oppgjør. Uansett regjeringssammensetning framover, må alle som ser farene ved sorteringssamfunnet, være bevisste på hva dette handler om når de sitter ved forhandlingsbordene.

Gå til kommentaren

Grei avklaring

Publisert nesten 8 år siden

av Erik Lunde. Er dette dekkende for byrådets syn, kunne noen ha informert bedre i prosessen.
Gå til kommentaren

Til Kjosavik - i kortform

Publisert nesten 8 år siden

Tor Dag Kjosavik tror vårt initiativ lett kan bli "et slag i luften". Han etterlyser adressering av umoralsk høye lønnskrav i samfunnet. Det er et viktig etisk spørsmål i historiens rikeste nasjon, og vi utfordrer til en reflektert samfunnsdebatt om saken. Kjosavik etterlyser også mer konkretisering. Tre generalsekretærers avisartikkel løser ikke utfordringene i verden, men når mange nok engasjerer seg i klima- og forbruksspørsmål, vil det påvirke engasjement og politikk. Om vårt bidrag kan stimulere ulike konkretiseringer, får det være starten på noe som trenger mange stemmer og mange involveringer.

Gå til kommentaren

Våge å stille dei radikale spørsmåla

Publisert nesten 8 år siden

Takk for innspel så langt. For eigen del, og som ein av artikkelforfattarane, må eg berre presisere at i dei store politiske spørsmåla har eg langt fleire spørsmål enn svar (#1). Eg set derfor pris på innspel med artiklar slik den Hallvard Jørgensen nemner i kommentar #6. Den vil bli lese. Sjølv vil eg vise til boka Prosperity without growth (Economics for a finite planet) av Tim Jackson (2008). Den utfordrar. I mange år har eg adressert desse spørsmåla på individplanet. Det vil eg halde fram med. Samtidig må vi utfordre det kollektive planet med politikken som adresse. Men kva med dei mindre fellesskapa og organisasjonane i og for samfunnet, det såkalla sivilsamfunnet? Ein av dei store samtalane framover er korleis vi som grupper kan gjere det til eit truverdig alternativ å leve etter andre verdiar enn den materielle veksten, det Jackson kallar “novelty” – den jagande dyrkinga av alt nytt – fordi det er nytt. Her meiner eg, som Lasse Thorvaldsen (#5) at den kristne kyrkja har det største potensialet både gjennom bodskapen sin og gjennom utbreiinga si.

“Vi må slutte å tenke MER, men i stedet tenke SMARTERE,” skriv Geir Wigdel (#3).Sant, og det hastar. Kvifor bryr vi oss for eksempel ikkje meir med å utvikle fornybar energi? Miljøkonferansen i Rio 1992 tok på seg å definere vesentlege sider ved rammeverket for kva Brundtland-rapportens “berekraftige utvikling” frå 1987 ville innebere. Dei rike og dei store landa ber ansvaret for at vi er langt frå å oppfylle forpliktingane frå 20 år tilbake og no stort sett sit att med store ord. Slik som eg er redd for også etter offentleg å ha sett ord på dette...

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere