Rolf Kjøde

Alder: 60
  RSS

Om Rolf

Høgskolelektor NLA Høgskolen

Følgere

Bevisst og varsom bibelbruk

Publisert rundt 11 år siden

Deler av det evangelikale miljøet har vært ulykksalig bundet opp politisk, og dette har også påvirket visse amerikanskorienterte kristne miljøper i Norge. Heldigvis har vi klare tegn fra det siste presidentvalget på større differensiering. Lesere av Vårt land vil være kjent med Sojourners som en slik ledende sosialetisk bevegelse.

Ja, Bibelen er naturligvis begrenset i sitt tilfang på sosialetiske tema. Ut fra dens hensikt - "å gjøre oss vis til frelse ved troen på Jesus Kristus og å gjøre oss dugende til all god gjerning" - er det en pekepinn på at boka skal brukes med bevissthet og varsomhet i politisk konkretisering. Jeg er redd at kirken svekker sin bibelske røst og sin egen autoritet i kampen for miljø og rettferdig fordeling når den - helt uten bibelsk henvisning - gjør prøveboring i nord til markeringssak. Skulle kirken bli avkledd som politisk og faglig inkompetent i en slik sak, hvordan skal den da gjenvinne autortiet i de saker der den har bibelsk mandat: i kampen for retferdighet og for de svake, med nødvendige konsekvenser for de rikes livsstil og samfunnsordning?

Så er jeg vel ikke sikker på at du treffer helt når du antyder at Bibelen mangler en skapelsesmessig holisme. Den dype sammenheng i skaperverket kommer fram i den andre skapelsesfortellingen (1.Mos.2,4ff) og ikke minst i Salme 104, for å ta to eksempler. Til og med i et av de mest brukte kaptilene av Paulus om frelsen (Rom.8), understreker han sterkt skaperverkets smerte, et tema som han henter fra profeten Jesaja. Den kristne troen er, demonstrert i Jesu kroppslige oppstandelse fra de døde, en tro på at Gud skal la skaperverket gjenoppstå. Ingenting av dette er politikk, men en slik tro legger grunnlag for en bevissthet om omsorg for skaperverket som må få politisk utslag.

 

Gå til kommentaren

Midt i kampen for miljø og fordeling

Publisert rundt 11 år siden

Naturligvis engasjerer livet på jorda også evangeliske kristne. Historien er full av eksempler på det. William Wilberforce stod i spissen for avskaffelsen av slaveriet. Hans Nielsen Hauge satte standard for den norske lekmannsbevegelsen ved å forkynne og praktisere et budskap som ikke bare førte til åndelig fornyelse men til samfunnsendring. Pietistiske og puritanske bevegelser var med sitt etos om flittighet og nøysomhet grunnsteiner i byggingen av velstanden i det Europa som vi har sett vokse fram og for framveksten av offentlig helse- og skolevesen. Og norske misjonærer, med Skrefsrud som en av de fremste, sørget for at undertrykte folk fikk skriftspråk, selvrespekt og minoritetsrettigheter. Evangeliske kristne har hatt og har et samfunnsengasjement som går langt utover seksualmoralen. Det er ikke for å motta offentlige millioner vi driver effektiv bistand for fattige, men vi mottar midler fordi vi gjennom lang erfaring er gode på bistand til sivilt samfunn. Noen av våre prosjekter har en bevisst miljøinnretning.

 

Selv har jeg som misjonsleder stadig skrevet om de store spørsmålene knyttet til miljø og klima, fattigdom og rettferdig fordeling og i hele mitt liv som leder oppfordret unge til aktiv samfunnsinnsats. Midt i en del av jippoer som klimakvoter og annet, må vi knytte sammen spørsmålene om miljø og forvaltning. Jeg er oppriktig trist etter Steinar Lems brå bortgang. Han klarte å utfordre det norske folk på nødvendigheten av redusert materiell levestandard, kombinert med positivt fokus på verdien i natur, kultur og relasjoner. Hans budskap samsvarer med grunnleggende kristen tankegang. Det kommer jeg fortsatt til å holde fram. Og da er mindre reising et mye viktigere bidrag enn milde almisser gjennom klimakvoter.

 

Det kan være mange grunner til at ikke alle kan delta på alt som blir arrangert. Slike målestokker for engasjement blir for korte. Likevel registrerer jeg at noen kristne miljøer, og bedehuset står ikke spesielt utsatt til, dyrker en liberalisme som gjør natur og miljø til reine midler for individet – og da for de sterkeste. Denne trenden må brytes. Finanskrisen viser oss konsekvensene av de sterkes lek. Som kristne må vi bidra til en politikk som setter de svakeste og de fattige i sentrum. Og det inkluderer naturligvis også barnet i mors liv og de som vil føle presset av lover som åpner for aktiv dødshjelp.

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1465 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
7 dager siden / 966 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 888 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 575 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere