Rolf Kjøde

Alder: 60
  RSS

Om Rolf

Kurs- og oppdragsleiar NLA Høgskolen

Følgere

Publisert 10 måneder siden

1. Ingen regjeringsdanning i dag kommer utenom et av styringspartiene, Ap og H.

2. En regjering med SV blir som en regjering med FrP: Den flytter regjeringens plattform fra sentrum mot fløyene. Styrking av sentrum er en hovedpremiss for begge parter i KrF i samarbeidsdebatten.

3. Ap er problematisk i ideologi og politikk, og særlig ideologisk forsterker SV disse problemene. De er mer konsekvent sekulære. Under Lysbakken har de tydelig dradd mot en mer aggressiv sosialistisk retorikk, kanskje for å markere seg mot et revolusjonært RV som har fått vokse seg stort uten at ledende kulturkrefter gidder å la seg engasjere av det.

4. SV vil særlig være en utfordring i alt som har med skole- og familiepolitikk å gjøre, enten det gjelder friskoler, KRLE-fagets K, skolegudstjenester, heldagsskole. Ap er ikke uproblematiske, på ingen måte, men SV går lenger og er mer konsekvent i sin prinsipielle livssynsmotstand (=sekularisme).

5. SV er et utgiftsdrivende parti. det er ikke det KrF trenger ved siden av seg. Ap er i den sammenhengen et ansvarsparti. Det vet vi i alle fall positivt fra alle de årene de har vært i regjering.

6. Ap er imot kontantstøtten. SV er i krig mot den. Jeg undervurderer ikke Aps kritiske saker inn mot KrF, men generelt tror jeg a) at Ap er mindre ideologisk sekulære enn SV, i alle fall under nåværende ledere, og b) at en samling av partier som også innbefatter SV vil flytte tyngdepunkt fra sentrum. 

7. Bør folk som har hatt framskutte posisjoner som kristne ledere kunne engasjere seg i konkrete partipolitiske spørsmål? Vel, jeg hadde aldri skrevet om dette dersom jeg hadde vært i min tidligere rolle i Normisjon, og heller ikke om jeg var i en rolle som prest eller pastor eller i andre framskutte kristen lederposisjoner. Dette kan vi vurdere noe ulikt, men jeg vil mane til varsomhet fra alle som som i offentligheten primært har et pastoralt eller tilsynsmessig ansvar når det gjelder partipolitisk markering. det har i alle fall vært min vurdering og praksis. Ingen må være i tvil om at den type roller vet hvor lojaliteten i tjeneste skal ligge.  Jeg svarte nei til synlige politiske posisjoner da jeg leder dannelsen av Frimodig kirke, fordi jeg mente at rollene ville komme i konflikt. Da var min prioritet klar. 

På mange måter er KrF det partiet som har "lidd" av at mange av oss med synlig kristent lederskap som sokner dit, nettopp har gjort denne skjelningen og vært tilbaketrukne. De fleste andre partier har hatt prester som har vært ordførere for seg, veldig ofte uten at det blir problematisert offentlig. Jeg synes å ane at så snart en av oss markerer at vi hører til i KrF, kommer diskusjonene opp om sammenblanding av tro og politikk. Om dette er rett, er det i alle fall ikke rimelig.

Pt er jeg i en helt annen posisjon mtp stilling og yrke. Det gjør min rolle friere som samfunndebattant. Rett nok er det fortsatt slik at mitt grunnleggende kall til tjeneste retter seg mot forkynnelsen og også inn mot ulike lederroller i misjon, så jeg kjenner til tider på dilemmaet. NLA Høgskolens ansatte kan i alle fall ikke bes om å dempe seg i samfunnsoppdraget. Vi står midt i det som høgskole, og det er en styrke for oss og for samfunnet at våre ansatte er aktive offentlige røster i vanlige offentlige spørsmål. Det vil spenne videre enn KrF, men det kan ikke være illegitimt at noen av oss også er med der og lar det komme til uttrykk. 

Hallgeir Solberg, Normisjon styreleder, har vært varaordfører i hjemkommunen sin. Jeg ser ikke hva som er illegitimt med at han som aktivt i Trøndelag KrF lar sin mening komme til uttrykk. Selv om medieoppslaget om dette kunne tyde på at det var Normisjon styreleder som uttalte seg, tror jeg neppe han tenkte det slik. Dette skal Normisjon naturligvis ikke mene noe om. At styreleder også har et politisk samfunnsengasjement ved siden av sitt frivillige (og tunge og synlige) verv i Normisjon, sender derimot et veldig positiv signal. Og det gir anledning til å presisere det som er vanlig i organisasjonene og etablert i Normisjon, at det er generalsekretæren som tegner organisasjonens offentlige profil. det gir styreledere større frihet og handlingsrom enn generalsekretærene i slike spørsmål.

Gå til kommentaren

Den ble vel skutt ganske effektivt ned

Publisert 10 måneder siden
Otto Strand – gå til den siterte teksten.

Det forsøket på å frikoble familiepolitisk talsmann på Stortinget fra hans rolle og ansvar for konsistent å fronte partiets politikk, ble vel ganske effektivt skutt ned i debatten etterpå. Det står seg ikke. Familiepolitisk talsmann kan ikke usynlig praktisere det motsatte av det han er satt til å være fremste talsmann for. Det er i det minste elementær kommunikasjonsteori.

Gå til kommentaren

Publisert rundt 2 år siden

Kunne nokon forsøke å forstå og kommentere det som er saka sitt prinsipielle hovudpoeng? Det er ikkje opning i flagglova for at organisasjonar og aktørar i samfunnet skal kunne bruke offentlege flaggstenger til å fremme sin eigen agenda. Det gjeld uavhengig av om denne gruppa har fleirtal eller mindretal bak seg eller om vi er enig eller uenig i det gruppa står for. Religiøse eller sekulære grupper, kamporganisasjonar for ein seksualpolitisk agenda av den ein eller den andre art, Amnesty International eller Greenpeace, Røde Kors eller Normisjon, Redd Barna eller LO. Ingen av dei har noko på det offentlege Norge (kommune og stat) sine flaggstenger å gjere.  Dei som vil fremje FRI sin kjønnspolitiske agenda har rikeleg med offentlege arenaer å gjere det på. Vi som er djupt usamd i deira agenda må tåle at dei får plass i det offentlege rommet. Der har vi høve til å argumente mot dei. Ingen skal likevel akseptere at dei får framstå som representantar for kommune og stat ved at dei får green card til arenaer som lova klokt nok avgrensar dei frå. Dette gjeld uavhengig av kven som sit med makta eller har fleirtal. Det er slike høve ei lov er laga for å regulere. Derfor er det uinteressant med innlegg om homolobby og homofobi. Frå begge sider. Offentleg flagging er til for å markere, samle og inkludere heile fellesskapet, også oss som står for det synet på ekteskapet som samla fleirtal i Norge før 2009. Eg har ein mistanke om folk flest forstår dette, også mange i samfunnet som står for eit anna politisk syn på kjønn og ekteskap enn meg.

Gå til kommentaren

Ryddig tanke

Publisert rundt 3 år siden

Takk for et godt innlegg med ryddig tankeføring. Bør leses av mange.

Gå til kommentaren

Oppdatert liste - og en liten kommentar

Publisert over 3 år siden

Kirkemøtet har fattet sitt forventede vedtak. At det var forventet gjør det likevel ikke mindre trist. Saken har allerede fått mange kommentarer og flere konsekvenser.

Like fullt, underskrifter fra ordinerte prester srtrømmer stadig inn til oss som bar fram "Erklæring om den kirkelige situasjonen". Vi vil i slutten av uka sende endelig liste til kirkeråd og bispemøte. Da får vi sette strek, men det betyr at det ennå er noen dager for etternølerne å melde seg. 

Om jeg ikke har settt feil, har vi nå 230 navn. Her er de som har kommet i løpet av kirkemøtet:

Ingebrigt Huse Austnes

Andreas Bjørntvedt

Arne Bøe

Olav Dørdal

Harald Eintveit

Einar Fevang

Kjetil Frøysa

Vegard Fuldseth

Bjarne Gustad

Svein Audun Hatlen

Per Børge Hillestad

Gunvor Hofseth

Jan Egil Ingebretsen

Ørjan Kronheim

Olav Myklebust

Tor Harald Nielsen

Runar H. Olsen

Svein Ringhus

Reidar Svoren

Kjartan Sørheim

Morten Torsvik

Jon Zimmermann

Øyvind Øy

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere