Rolf Kenneth Myhre

Alder: 6
  RSS

Om Rolf Kenneth

Forskerforfatter innen:
1) Bevissthetsparadigmet (at bevisstheten er tilværelsens primære dimensjon),
2) ET/UFO-relaterte emner,
3) Det britisk-amerikanske oligarkiets påvirkning av verdenshistorien siden 1815.
*********************************************************
HomePage: http://www.rolfkenneth.no/index.html

Følgere

Doreds tre historiske romaner

Publisert 4 dager siden - 78 visninger

En kort presentasjon gis av Elisabeth Doreds tre historiske romaner. Har hun blitt undervurdert i norsk litteraturhistorie? Hvordan står hennes historiske tolkninger idag?

Dored, Elisabeth (1908-1972)

Elisabeth Dored ble født og vokste opp ved Idd utenfor Halden; det var også der hun bodde de siste 23 årene av sitt liv. I årene 1926-1935 utdannet hun seg til kunstmaler og journalist og studerte i Oslo og Paris. Hun giftet seg i 1935 med journalisten og fotografen John Dored (1881-1954), og var med ham på mange reiser. Hennes tre historiske romaner utgjør en sammenhengende trilogi som spenner over ca. 60 år: 20 f.Kr. - 40 e.Kr. Dored har valgt romanens form, men hennes ambisjon er nok å formidle sin historiske tolkning av hoved­personene. Bøkene er preget av imponerende kunnskaper om romertiden, en sterk psyko­logisk innlevelses­evne, og en sikker penn. Bøkene har blitt oversatt til engelsk, tysk, polsk, nederlandsk, finsk, dansk og svensk.

 

"Jeg elsket Tiberius" (1959) [nytt opplag: Aschehoug, 2008]
Bokens jeg-person er den historiske Julia den eldre (39 f.Kr.-14 e.Kr.). Hun var eneste biologiske barn av keiser Augustus, og hennes tredje ekteskap var med Tiberius (før han ble keiser). Augustus skilte seg fra Julias mor samme måned som Julia ble født, for å gifte seg med Livia Drusilla (58 f.Kr.-29 e.Kr) som allerede hadde sønnen Tiberius. Livia kom således til å bli både stemor og svigermor for Julia. Livia kom også til å bli verdens mektigste kvinne som Romas keiserinne i 54 år: Først som keiser Augustus’ hustru i 40 år, og så de siste 14 årene av sitt liv som mor til keiser Tiberius. I år 14 e.Kr. døde Augustus og Julia den eldre, og Tiberius ble bekreftet av senatet som Romerrikets nye keiser. I Doreds etterord til boken går det frem at hun ønsket å degradere Augustus fra den storheten som konvensjonell historie tillegger ham, og samtidig oppgradere Tiberius og Julia den eldre.

Ett av bokens hovedtemaer (for Julia) er hvordan hun ble giftet bort tre ganger mot sin vilje, bare fordi dette gagnet Augustus’ egen posisjon. Et annet hovedtema er hvordan Livia ikke nøyde seg med å være verdens mektigste kvinne, men også sto bak en serie barnedrap slik at det ble hennes gener og ætt som ble ført videre i keiserembetet, ikke genene og ætten til Augustus! Gjennom Doreds bok får vi se dette høydepunktet i Romerriket fra et interessant kvinneperspektiv.

 

"Den fønikiske trappen" (1963)
Boken begynner med at Pontius Pilatus har blitt utnevnt av keiser Tiberius til å være stattholder (guvernør) i den romerske provinsen Judea, og i forbindelse med denne utnevnelsen har Tiberius innkalt Pilatus til et møte på øya Capri der han har sin faste residens. Dette innebærer at året er ca. 26 e.Kr. Tiberius er da 68 år gammel, og har vært keiser i 12 år. Tiberius er bokens jeg-person. I kap. 2 får vi Livias tilståelse, at hele livet hennes som hustru til keiser Augustus faktisk hadde vært en iskald gjennomført hevn over Augustus pga. det hun opplevde som en ytterst ydmykende voldtekt fra hans side før de ble gift, i et fornemt selskap der Romas aristokrati samt hennes daværende ektemann Claudius var tilstede som vitner. Livia dør 29 e.Kr. Som roman er dette kanskje Doreds minst tilfredsstillende bok; det er historikeren i henne som dominerer.

 

"Pilatus og nasareeren" (1967)
Pontius Pilatus har vært stattholder (guvernør) i den romerske provinsen Judea i 4-7 år, hvilket bringer oss frem til 30-33 e.Kr. Provinsen Judea er kunstig på den måten at den omfatter to etnisk-religiøse grupper som er fiendlig innstilt til hverandre: judéerne i den sørlige Judea-regionen og samaritanerne i den nordlige Samaria-regionen. Pilatus og hans hustru Procula har sin faste residens i den toppmoderne havne­byen Caesarea Maritima i Samaria-regionen, ikke i judéernes hellige by Jerusalem i Judea-regionen. 

Den årlige feiringen av den jødiske påsken Pesach (‘å gå forbi’) står for tur, til minne om da israelittene under Moses’ ledelse rømte fra Egypt og frigjorde seg fra slaveriet. Tidlig på beredelsesdagen (dagen før sabbaten) møter Det høye råd, ledet av yppersteprest Kaifas, opp hos Pilatus for å få ham til å godkjenne en dødsdom over en religiøs oppvigler som har kommet ridende på et esel inn i Jerusalem og blitt hyllet av folket, og Procula har hatt en drøm om at denne oppvigleren er uskyldig. Utover dette er det intet som har forberedt Pilatus på at han i de kommende 50 timer vil være en av hovedpersonene i det som i de kommende 2000 årene vil bli regnet som det største religiøse drama i Vestens historie. 

Pilatus’ embete som stattholder ble avsluttet i år 36 e.Kr. Keiser Tiberius døde den 16. mars 37 e.Kr., trolig drept av sin etterfølger Caligula. Skjebnen til Pilatus er uviss, men ifølge den greske historikeren av kristendom Eusebius av Cæsarea (ca. 260-340 e.Kr.) tok Pilatus sitt eget liv på ordre fra Caligula ca. 39 e.Kr.

Gå til innlegget

Er en kult nødvendigvis noe negativt? Hva er en god definisjon av ‘kult’? Hvordan står det til med forståelsen av og interessen for mystisisme, transpersonlig psykologi og Oppvåkning... i Vesten og i Norge siden 1990-tallet?

Den 16. mars 2018 lanserte Netflix 6-episoders dokumentaren «Wild Wild Country» (norske undertekster). Dokumentaren tar for seg den eskalerende konflikten mellom et samfunn av rødkledte fans av den indiske guruen Bhagwan Shree Rajneesh, siden 1989 kjent som «Osho», som i et erodert landskap i Oregon lyktes i å bygge opp en økologisk oase, og det omgivende US-samfunnet.

Dokumentaren er et mesterverk i å la alle parter komme fullt til orde, og har allerede i den første måneden resultert i 50-100 meget kritikerroste omtaler i alle de ledende aviser og magasiner. To eksempler på slike omtaler er: Wild Wild Country: Where Are They Now? (Vulture, mars 2018) og Netflix documentary on Rajneeshees in Oregon revisits an amazing, enraging true story (The Oregonian, 19. mars 2018). 

Det samfunnet med eget politivesen, sikkerhetsstyrke, bank og flystripe som Osho-fansen bygget opp i Oregons halvørken, ble inkorporert som egen by, Rajneeshpuram. Dette samfunnet varte fra sommeren 1981 til høsten 1985, da Osho ble utvist fra USA etter å ha sagt seg skyldig i to mindre punkter relatert til immigrasjonssvindel. Ifølge de to punktene skulle Osho ha løyet om intensjonen med å komme til USA i sine to søknader om besøksvisum, samt at han skulle ha arrangert minst ett papirekteskap. I virkeligheten hadde Osho aldri noe ønske om å bli permanent værende i USA, han var der kun så lenge han syntes han måtte. Det var verken nødvendig for ham eller andre å arrangere papirekteskap, de interesserte klarte dette på egenhånd. 

Det var Oshos personlige sekretær, Sheela Silverman, som var den suverene leder og «administrerende direktør» av utviklingen av Rajneeshpuram. Hun var/er psykopat, men fra og med januar 1984 tippet det helt over for henne, og sammen med hennes innerste krets på 10-15 personer begikk hun den ene kriminelle handlingen  verre enn den andre. Dette inkluderte flere mordforsøk, matforgiftning med Salmonella-bakterier av lokalbefolkningen i byen The Dalles, ildpåsettelse av en offentlig bygning, konspirasjon om å drepe statsadvokaten for Oregon, omfattende telefon- og romavlytting, med mer. Osho var uvitende om denne aktiviteten, og det var han som tilkalte FBI, statlige og lokale politimyndigheter da han ble klar over hva som skjedde. Sheela og hennes indre krets hadde da flyktet til Vest-Tyskland, og fått med seg over 50 millioner dollar. 

Dokumentaren skal roses for ikke å legge føringer i tolkninger eller konklusjoner, og den reiser mange spennende spørsmål til debatt. Eksempler:

 

·       Er en kult nødvendigvis noe negativt? Hva er en god definisjon av ‘kult’?

·       Har Vesten vilje eller evne til å skille mellom den positive og kreative ‘Osho-kulten» bestående av tusenvis av høyt utdannede mennesker fra hele verden, og den kriminelle, livsfarlige ‘Sheela-kulten’ bestående av 10-15 personer?

·       Hvordan står det til med forståelsen av og interessen for mystisisme, transpersonlig psykologi og Oppvåkning i Vesten og i Norge siden 1990-tallet? Sterkt avtagende?

 

Jeg holder på å ferdiggjøre en 100-siders biografisk skisse om Osho. Dersom det skulle oppstå debatt kan jeg spille «Djevelens advokat» i tilfelle debatten skulle tippe for langt over i den ene retningen.

Gå til innlegget

Drapsforsøket på Skripal: diverse konspirasjonsteorier

Publisert 4 måneder siden - 506 visninger

Drapsforsøket på Skripal og de britiske myndigheters konklusjon om at staten Russland står bak, resulterer i at de vestlige politikerne nå tvinges til å vise fjærene sine. Dét vil være lærerikt og avslørende!

Den 4. mars 2018 ble Sergej Skripal funnet bevisstløs sammen med sin datter Yulia Skripal på en benk i Salisbury, England. Yulia var kommet fra Moskva for å besøke ham. Begge ble innlagt på en intensivavdeling. Den 12. mars hevdet de britiske myndigheter at paret hadde blitt eksponert for nervegiften Novichok, og at de måtte ha blitt utsatt for et drapsforsøk. Sergej Skripal hadde vært en dobbeltagent som fra 1990-årene røpet identiteten til mange russiske agenter i Europa til MI6. Etter at han ble avslørt, dømte en militærdomstol i Moskva ham i 2006 til 13 års fengsel for høyforræderi i form av spionasje. I juli 2010 ble han benådet av den russiske president Dmitrij Medvedev, og sammen med tre andre vestspioner utvekslet mot ti russiske spioner som var blitt arrestert av FBI. Siden da har Skripal bodd i Storbritannia. 

Den svært dødelige nervegiften Novichok ble utviklet av Sovjetunionen på 1970- og 80-tallet, det er over 100 varianter av den. Den 14. mars fremmet de britiske myndigheter, via statsminister Theresa May i Underhuset, deres konklusjon at staten Russland sto bak drapsforsøket, og at de britiske myndigheter ville respondere ved bl.a. å utvise 23 russiske diplomater. Den eneste i Underhuset som hadde innsigelser var leder for Labour Party Jeremy Corbyn, som mente at en prøve av den angivelige nervegiften først burde gis til de russiske myndigheter slik at de fikk anledning til å foreta sine egne undersøkelser. Buingen fra de andre under hans innlegg fikk Underhuset til minne om apehuset i en zoologisk hage. Vasily Nebenzya, Russlands FN-representant, holdt samme kveld en tale til FNs sikkerhetsråd der han responderte på de britiske beskyldningene ved å benekte at Russland noensinne hadde produsert eller forsket på Novichoc. Han gjentok utenriksminister Sergey Lavrovs forespørsel om at en prøve av den oppdagete nervegiften ble utlevert for russisk eller internasjonal granskning. Britene avviste dette forslaget, uten nærmere begrunnelse (Wiki: Poisoning of Sergei and Yulia Skripal). 

Hvorfor skulle de russiske myndigheter bruke et våpen som til de grader peker tilbake på dem selv? Argumentet om at bruken av denne nervegiften er ment som en advarsel til nåværende russiske spioner som vurderer å hoppe av eller bli dobbeltagenter, holder ikke. I etterretningsbransjen kan slike advarsler kommuniseres langt mer subtilt, og myndighetene risikerer ikke en internasjonal krise for å hamre budskapet inn i noen som evt. skulle være usedvanlig treg i oppfatningen. 

Bevisføring, fremlegging av evidens, er alfa og omega innen både innen akademia og i rettssalen. At de britiske myndigheter nekter å utlevere for nærmere evaluering det ENE beviset som de hevder å sitte på, er for det første uhørt, og innebærer for det andre at deres beskyldninger bare er en dårlig begrunnet konspirasjonsteori. Videre: at de britiske myndigheter uten noe som helst bevis velger å blåse denne saken opp til en diplomatisk krise, tyder på at vi har med en falsk flagg-operasjon å gjøre. Mer om denne konspirasjonsteorien senere. 

De britiske myndigheter har nå basert seg på en konspirasjonsteori som er usedvanlig tynn og dårlig begrunnet. Det blir spennende å se om andre politikere i Vesten enn Jeremy Corbyn har ryggrad nok til å spørre høyt og tydelig hvor bevisene er. Hvordan norske politikere og norske Establishment-media presenterer og følger opp denne saken, vil bli spennende… og meget avslørende.

Gå til innlegget

CIA-memoet om "bare en konspirasjonsteori"

Publisert 5 måneder siden - 814 visninger

Når man bruker oneliner-memen "det er bare en konspirasjonsteori", bør man kjenne til memens opphav.

I et internt CIA-memo, «dispatch number 1035-960», datert den 1. april 1967, ble alle CIA-agenter bedt om å kontakte journalister og opinionsledere i deres nærhet ang. den massive kritikken av Warren-rapporten. CIA-agentene skulle be journalister og opinionsledere om assistanse til å motsette seg innflytelsen fra konspirasjonsteoretikere» som anklager det øverste sjiktet i USA for Kennedys død. Media-kontaktene skulle oppfordres til å kritisere slike teorier. Personer som omfavnet slike teorier skulle anklages for: Å bistå kommunistene i Den kalde krigen; å være oppmerksomhetssyke; å forsøke å profitere økonomisk på Kennedy-tragedien; og for å nekte å ta i betraktning alle fakta. Det er dette memoet som er opphavet til den fortsatt misbrukte og forslitte oneliner-memen som er ment å kvele all debatt, «dette er bare en konspirasjonsteori».

Memoet ligger nå tilgjengelig online HER:

Lance deHaven-Smith – professor emeritus i offentlig administrasjon og politikk ved Florida State University – fikk i 2013 utgitt boken “Conspiracy Theory in America”, der han behandler dette emnet i dybden. deHaven-Smith viser at CIA og det amerikanske Establishment siden har misbrukt denne oneliner-memen til systematisk å latterliggjøre enhver påstand om det som nå har fått navnet «State Crime against Democracy» (SCAD) [FAQ about SCADs]. Han kommer med flere eksempler på SCAD, som altså er reelle overtramp og forbrytelser fra statens side.

Disse SCAD innebærer at konspirasjonspåstander generelt er en rasjonell og positiv aktivitet, i hvertfall i oligarkiske samfunn (som tentativt kan defineres ved at inntektsulikheten har en Gini-verdi på over 0.35). USA har en økonomisk ulikhet på svimlende 0.45, så der kan man nærmest forvente at SCAD er normen. Fra midten av 1970-tallet fikk CIA og Establishment-media hjelp fra den såkalte Skepsis-bevegelsen (en gjeng nyttige, ubetalte idioter for dem begge) til å fremsette denne memen hver eneste gang de opplevde at noen ikke respekterer den offisielle forklaringen men i stedet betrakter forklaringen som en cover-up for en konspirasjon fra myndighetenes side. De ubetalte skepsiserne holder fortsatt på med denne leken…

I forbindelse med 15-års markeringen av 9/11 ble et utdrag fra Lance deHaven-Smiths bok publisert på web-basen til offGuardian.

Personlig vil jeg fremme den hypotese at da den internasjonale politiske venstresiden godtok den latterliggjørende oneliner-memen «det er bare en konspirasjonsteori», begynte venstresiden samtidig med sin egen langsomme og gradvise uthuling. 40 år senere fremstår den politiske venstresiden bare som et harmløst spøkelse INNENFOR det USA/CIA/NATO/EU/globalist-baserte narrativet, der de sluker rått etablissementets premisser, nyhetskilder og Fake News.

 

[Forrige gang jeg publiserte her på Verdidebatt et innlegg om konspi-teorier, ble det slettet av en litt for rask moderator. Så fikk jeg en beklagelse etterpå, at det ikke skulle ha blitt slettet.]

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Hallvard Jørgensen kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
29 minutter siden / 532 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
30 minutter siden / 868 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
39 minutter siden / 868 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Den forræderiske reklamen
rundt 1 time siden / 312 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 579 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 118 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 579 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 579 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Rune Holt kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere