Rolf Larsen

Alder:
  RSS

Om Rolf

Følgere

Enten tro eller ikke tro

Publisert 29 dager siden - 1534 visninger

Første Adam og siste Adam indikerer at det finnes to typer mennesker i denne verden, de som ikke tror på Kristus (første Adam og arvesynden) og de som tror (den siste Adam) og som mottar Kristus som den livgivende Ånden for å bli bragt inn i det nye menneske - menigheten.

I 1 Kor. 15_45 står det skrevet: "Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en livgivende ånd."

 

Verset viser altså at det i dag kun finnes to typer mennesker, de som lever ved den gamle Adam (arvesynden), og de som lever ved den siste Adam (Kristus).

Når man lever ved prinsippet av den første Adam, ser man i det åndelige livet til disse menneskene; synd, synder, død, verden, selv og mye mer. Disse ting har blitt ervervet gjennom arvesynden. For mennesker flest så er ikke dette noe de er klar over eller tenker over.  Leser vi mer i bibelen som for eks. Rom 8:1-6 avsløres det at de som omfavner Kristus, vil få evig liv via den livgivende Ånden, mens de som lever ved prinsippet av den første Adam (kjødet), ender opp med død.

De som lever ved den nye Adam, den siste Adam, har blitt satt fri fra synden, slik det står beskrevet i Rom. 8:1-6 (les gjerne mer av hva som er beskrevet i kap 8). 

"Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld: Han fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. For de som lever etter kjødet, retter sinnet mot det som hører kjødet til, men de som lever etter Ånden, retter sinnet mot det som hører Ånden til. For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred."

To typer mennesker altså! Hva er dette? Vi kjenner jo til flere katagoriseringsmetoder av mennesker som f.eks. forskjellige nasjonaliteter, alder, kjønn osv, men Gud bryr seg ikke om disse menneskelige inndelingene, som vi er så opptatt av. 

Gud ønsker kun at vi mennesker skal komme til tro på Kristus, og komme til full kunnskap om Ham, og dette vil frelse oss inn i evig liv. Og de som tar imot Kristus inn i sitt liv, vil være frelst inn til evig liv. I forhold til hva Gud sier gjennom Bibelen, vil de som tar imot Kristus bli bragt inn i det nye mennesket, som er Kristi legeme. Det er hva Gud elsker, det er hva Gud bygger, det er Guds intensjon og hensikt, og hva Kristus døde for - menigheten.

De som tar imot Kristus blir gjort til levende steiner (1 Pet. 2:4-5, 9) for Guds bygning, den som kommer ned ut fra himmelen, smykket som en brud, Det Nye Jerusalem (Åp. 22:1-2). Dette er de troende som har tatt imot Kristus, det er de som har tatt imot den siste Adam som den livgivende Ånden. De som får liv og fred (Rom. 8:6).

Så hva da med de som ikke har tatt imot Kristus. De erfarer åndelig død, de elsker verden, de elsker det gamle menneske (første Adam), men det kan godt hende de omvender seg og går til Kristus. Det ser vi flere historier på at mennesker gjør, for de er blitt kalt av Gud til å ta imot Kristus. 

Det er Guds høyeste ønske at mennesker skal samarbeide med Ham om dette prosjektet, og det er den ultimate synd og benekte Kristus. Det er det som vil fremkalle Guds vrede at mennesker fornekter Ham, til tross for at mennesker vet om Ham. Og spørre meg eller ymte frempå at Gud er ond, når Han har gjort Kristus tilgjengelig for alle, i kjærlighet til alle mennesker, det er for meg, total mangel respekt for den tro vi diskuterer.

MVH

Rolf Larsen

 

Gå til innlegget

Noahs Gud hadde nåde med Noah

Publisert 2 måneder siden - 900 visninger

Men helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir opplest (2 Kor. 3:15). Verset viser oss at når vi leser Mosebøkene, ligger det et dekke over vårt hjerte. Hvorfor det? Vi bør be om nåde til å få fjernet dette dekket slik at vi kan forstå hendelsen i sitt riktige perspektiv, ellers vil vi alltid ha vanskeligheter med historiene i GT.

I løpet av den siste måneden har det vært en rekke innlegg om Noah. For meg ble Sofie Braut den som brakte Noah på banen, og troen på Guds ord rundt Noahs ark. Det ser ut til at hun på bakgrunn av debattinnleggene til barneboksforfatteren Svein Tindberg og førsteamanuensis Elisabeth Tveito Johnsen, som vi kan finne her, stilte spørsmålet: "Er Noahs Gud vår Gud?" Inne i selve brødteksten skriver hun om hva hun selv har satt pris på i sin oppvekst og som kristen, men svært lite om Noah. For egen del tok jeg del i debatten som utviklet seg i tråden hennes. Jeg vil gripe fatt i en ting som hun skrev og som er en viktig ledetråd i alle debattinnlegg siden: "Kva Gud er det så vi skal be til og tru på... ?"

Den beste forsvareren av et motsatt standpunkt og som belyser dette veldig bra, synes jeg kommer fram hos Rune Foss Sjåstad, og i hans debattinnlegget: "Noahs ark, overtro." For meg viser det til mangler i en tro, der vi alle har mangler. Han skal ikke behøve å stå alene med det. Det viktisgste er likevel i hans innlegg er det jeg oppfatter som viktig, og som han peker på, er hvordan formidles historiene i 1 Mosebok til oss. 

Når jeg vokste opp ble jeg fortalt at 1 mosebok er en bok som gjenforteller en muntlig fortellertradisjon, og forteller oss om skaperverket, syndefallet, Guds dom, Guds kall osv. Dette er ting som jeg har lært senere, men min erfaring fra barne- og ungdomsårene, var at Bibelen ikke var troverdig, og dette kom via skolens pensum, og det kristne miljøet jeg vokste opp i (mine foreldre var ikke personlige kristne, men sendte meg og mine søstre likevel på søndagsskole).

Mitt barndomsinntrykk av Gud, var ikke av en jeg burde frykte. Det jeg satt igjen med var at Gud fant nåde i Noah. Dette gjorde inntrykk på meg. Hva var nåde? Nåde har jeg ønsket å finne ut hele mitt liv. Det har ennå ikke helt sunket inn, men jeg er på vei til å forstå hva det er.

Jeg hang meg ikke opp i om det var fysisk umulig å få plass til alle dyrene osv, dette var Gud for allmektig til, og min verden var så liten, og arken kjempestor til å romme hele verdener.

Jeg la merke til at for presten Rune, så var han opptatt av det fysiske aspektet av fortellingen. Av at denne Guden i i historien om Noah og arken, er ikke samme Gud som i Kristus. Det er en annen gud, en ond gud, en som er Guds fiende. Med en slik forståelse er jeg enig med ham at det er viktig at man ikke gir dette videre til våre barn.

Likevel bør vi spørre oss, er denne historien for barn? Ja er mitt svar, fordi barn må lære hvem som er  Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og på sikt min (les deres) Gud. Gud var også Noahs Gud, og helt sikkert Gud for en rekke av Noahs slektninger som ikke fikk plass i arken.

Hva det betyr? Det vet jeg ikke. Jeg vet bare at Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes Gud. Det får meg til å tenke på Jesus som sier til en av sine følgere som ønsker å dra hjem å begrave sin far. La de døde ta hånd om de døde. I Guds øyne er vi altså døde om vi ikke tar imot Kristus. Er dette noe et barn vil forstå? Jeg har vanskelig for å tro det, vil derfor tro at presten Rune har rett i at vi bør være forsiktig med hva vi gir til barna.

Andre har skrevet innlegg rundt disse debattinnleggen som skal handle om Noah, og har sine versjoner. Som f.eks. Ivar Bu Larssen som vektlegger likhetene mellom Markions ståsted og DNK av i dag. Mens Kjell A. Nyhus, legger fram sitt synspunkt som en standhaftig bibelleser, som virker å støtte ideen om at man kan velge bort det som er vanskelig. Jeg setter pris på hver enkelt av dem, som opplyser meg på hvert sitt sett, men jeg setter mest pris på det som Eiliv Andreas Larssen skriver: "Det er ikke min fornuft som skal avgjøre hva jeg vil holde for sant; det jeg skal er å holde fast på alle sider ved Bibelens vitnesbyrd om den hellige Gud, også de vi ikke forstår." Kjell svarer så nydelig: "Jeg elsker Bibelen og leser den med stort alvor." Det er på bakgrunn av alle disse innleggene jeg nå velger å belyse mitt eget ståsted, og hvorfor jeg elsker svaret til Kjell. For meg er det essensen i hvorfor vi behøver Bibelen, og hvorfor jeg nevner Talsmannen.

I Johannes kap 6 forteller Jesus Kristus oss at å spise Ham gir oss evig liv, men hva innebærer det? Det innebærer at når vi leser Bibelen, blir vi forandret innvending. Vi får dens ord som vår bestanddel, de blir boende i vår sjel, det vil si i sinn, følelse og vilje. Så når Gud ønsker å tale til oss gjennom Ånden (Talsmannen) bruker Han ordene som vi har lest, til å vitne om Hans herlighet. Ordene som vi har lest, blir levende for oss, og blir som manna fra himmelen. De gjør at vi ber for mer kontakt med Guds Ånd, med Kristi Ånd og med DHÅ, og vi spiser mer manna daglig for at vi skal gå gjennom et stoffskifte. Vi har forbildene i 2 Mosebok, mens virkeligheten forklares av både Kristus og Paulus i NT.

I et eksempel på hvordan lese Bibelen blir manna, er å se hvordan Jesus anvendte Skriftene. Det er hentet fra kapittel 4 i Matteus. Jeg håper det vil gi noen litt lys.

I Matteus 4 blir Jesus fristet av Djevelen. Han svarer Djevelen med sitater fra Skriftene, noe dette viser: "Det står skrevet." og så sitere Jesus noe som er skrevet i Skriften. Han gjør dette tre ganger før Djevelen gir opp. Selv Jesus leste og kjente teksten i Skriftene, og Han anvendte det i sitt daglige liv for som han sier her, for vi lever av hvert ord som går ut av Guds munn.  

Han skulle la deg kjenne at mennesket lever ikke bare av brød, men mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn (5 Mos. 8:3).

«Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn» (Matt. 4:4)

Jesus selv sier ikke mye om Noah, men Han sier at endetiden skal bli som i Noahs dager. Dette indikerer at Han er kjent med Noahs historie, og behandler den ikke som en myte, men som en virkelighet.

Jesus Kristus viser også til at Han var før Abraham. Kan Han ikke også da ha vært før Noah? I Johannesevangeliet er det vers som antyder dette, at Han var der fra begynnelsen, til og med før skapelsen av himmelen og jorden. Så ja Guds ord - altså bibelen - indikerer at Kristus ikke bare kjente teksten i Skriften, men Han faktisk hadde erfart den som Gud.

Så stilt overfor det faktum at Jesus Kristus kjente teksten som menneske og erfarte den som Gud, burde vi da si, nei Gud, din historie med Noah er for god til å bli trodd? Jeg er enig med Eiliv, vi kan ikke velge og vrake.

 Jeg har fått høre at man kan ikke ta på alvor alt som står i Bibelen, fordi det som står der er skrevet av feilbarlige mennesker. Vi kan da omfortolke, skjalte og forvalte Bibelen etter de standarder som settes fremfor oss av fagfolk, men spørsmålet gjenstår: ""Kva Gud er det så vi skal be til og tru på... ?" Spørsmålet bør stilles til alle som fremsetter sine meninger fremfor å lytte til Kristus som hode, og søker enhet med Ham.

Når jeg nå sier at jeg tror ikke vi kan velge og vrake, så er det jo ting som også jeg finner vanskelig, men jeg kan ikke velge dem bort. Jeg håper at jeg innen jeg dør vil kunne vokse mer, og finne ut mer om disse vanskelige historiene, men der kan jeg takke tjenesten til Watchman Nee og Witness Lee. De står på skuldrene av andre store bibellærere igjen.

Som Bibelen sier, så tror jeg at alle mennesker besitter en liten bit av Kristus, altså sannheten. Og om vi gjør som 1 Pet. 2:5, 9, og vi blir som prester for hverandre, kan vi tale for Gud, tale fram Gud og tale profetisk til oppbyggelse av menigheten (1 Kor 14). Vi er ment til å dele våre erfaring av Gud med hverandre. Når vi istedet gjør hverandre mindre, fordi vi mener vi har rett, eller føler vi bedre erfaring av Kristus, står vi i fare for at vi en dag står fremfor Kristus og han sier til oss som Han sa til Johannes og hans bror: "Dere vet ikke hva slags ånd dere er av" (Luk. 9:55).

Tror jeg menneskene er feilbarlige, ja så klart. Tror jeg at Bibelens forfattere kan være feilbarlige, med stor sannsynlighet. Tror jeg at de har gjort feil i sin tjeneste som forfattere. Her er jeg ikke like sikker lenger, fordi Kristus fortalte oss i Johannes 14 at Han skulle sende oss en annen Talmann. En Talsmann som vi kan komme i kontakt med og som vil vitne med vår ånd. Det er utav en slik erfaring at både Paulus og Peter skriver:

Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet (2 Tim. 3:16).

For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd (2 Pet. 1:21).

Jeg sier ikke at Bibelens ord blir alltid riktig fremstilt, for det er vi mennesker feilbarlige, det ser vi igjen og igjen i disse debattinnleggene. Våre meningere spriker alle veier, men ting har vi felles, vi peker alle på Kristus og kjærligheten.

Og disse fellesnevnerne som for oss alle er Kristus  - Guds ord - og Guds uttrykk - kjærligheten - manifesteres gjennom nettopp Menneskesønnen. Det er gjennom Ham som vi blir kjent med Gud på en annen måte enn hvordan Israels barn gjorde det. Hva kan det ha seg? Guds hensikt var å virke inn Talsmannen i hver enkelt av de som bekjenner at de tror på Kristus (Joh. 1:12-13) slik at de kan motta Kristus som den livgivende Ånden (1 Kor. 15:45; jf Joh. 20:22)

Med denne Talsmannen vil vi kunne vitne med Ånden med vår ånd, og Gud kan da tale gjennom oss. Det forutsetter at vi kjenner Bibelen godt, og har spist den daglig. Husk Fader vår bønnen som sier, gi oss i dag vårt daglige brød. Hvem er det daglige brødet om ikke Kristus? Han er det levende brødet (Joh. 6), og når vi spiser det, altså ordene i Bibelen, og holder dem, får vi evig liv. Gjennom disse orden kan så Gud anvende oss for sin hensikt slik Han gjorde med de tidligste kristne, se Apg, som var å spre evangeliet.

Men om vi ikke vender våre hjerter til Gud, kan ordene i Bibelen, mest av alt GT forbli tildekket, og vi vil aldri fult ut forstå Guds hensikt, plan, vilje, og behag. 

 Men deres sinn ble forherdet. For til denne dag blir det samme dekket liggende under lesingen av den gamle pakt, for det er bare i Kristus at det blir tatt bort. Men helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir opplest (2 Kor. 3:14-15).

Derfor bør vi be om nåde om at vi får et omvendt hjerte til å forstå Noahs Gud og hvorfor Noah bygget arken.

MVH

Rolf Larsen

 

 

 

 

Gå til innlegget

Skapkristne vs de som lever normalt kristent liv

Publisert 3 måneder siden - 801 visninger

I kronikken Skapkristne på NRKs ytring, som var skrevet av Karl A. Jahr, ønsker jeg å sette søkelyset på det jeg føler mangler. Det er ikke bare hans kronikk jeg vil behandle, men også berøre det Arne Berggren og Åshild Mathisen har skrevet angående dette temaet. Her presenteres også hva jeg opplever at de ulike forfatterne vektlegger utifra deres spesielle perspektiver og ståsteder. Selv retter jeg søkelyset jeg mener er best: Kristus. Jeg innser at ikke alle deler min tro, min overbevisning og erfaring, og respekterer det. Du kan si at jeg er et mediatryne.

I kronikken Skapkristne på NRKs ytring, som var skrevet av Karl A. Jahr, ønsker jeg å sette søkelyset på det jeg føler mangler. Det er ikke bare hans kronikk jeg vil behandle, men også berøre det Arne Berggren og Åshild Mathisen har skrevet angående dette temaet. Jeg vil komme tilbake til det på slutten av innlegget mitt. Jeg forstår forfatteren slik som det står gjenfortalt i resymet.

Resyme:

Kristne fra lavkirkelige trossamfunn opplever det vanskelig å få jobber de søker, spesielt om de fremmer sin kristne tro og vitner om sin Gudserfaring på sosiale medier, for da vil de fremstå som litt korttenkt og gale. Det gjelder å slette en slik identitet, og ikke avsløre det for noen fremtidig arbeidsgiver. Alt på nettet må slettes

I NRK debatter blir dessuten kristne alltid representert av de samme ansiktene, og de er Espen Ottosen (EO) og Vebjørn Selbekk (VS). Det ser ut som han også mener at NRK ikke gjør en god nok jobb med å skaffe nok seriøse aktører fra det kristne Norge for å presenter mangfoldet, og heller finner "de merkeligste karakterer som i motsetning til andre kristne mangler totalt sperrer."

Resyme slutt.

Kanskje ikke rart at kristne i Norge får merkelapper som "Fundamentalist. Hjernevasket. Fordømmende. Homohater. Kvinnehater. Dum. Ekstrem. Trangsynt."

Men dette alene er vel ikke årsaken til alle kallenavn troende får kastet etter seg. Det kan være en million årsaker, som vi ikke har oversikt over. Jeg innrømmer at det er menneskelig å fordømme, så det er vel ikke annet å forvente enn å få slike merkelapper kastet etter oss i sosiale medier. Husk likevel det er guddommelig å tilgi og glemme. Vi kan be om at vi kan lære noe av Jesu lærdom om å snu det andre kinnet til. Dessverre blir det for enkelt at man slår tilbake, og blir like hatefull i sin retorikk som våre fiender er mot oss, og vi forsvarer oss på samme måte som de angriper. Å se på NRKs kommentarfelter, som er fylt med slike kommentarer etter kristne innlegg, beviser vel en slik påstand. Kan man derfor spørre seg er det Jahr skriver, kan det utspille seg i virkeligheten? For noen gjør det utvilsomt nok det.

NRK debattprogrammer tror jeg forsøker å opplyse det norske folk, og når det gjelder religion og tro så gjør de det nok også med et snev av humor. Det skjer på bekostning av de kristne som i sin oppriktighet deler sin tro, overbevisning og erfaringer, og som kan ses på som underlige og merkelige av mennesker utenfor deres erfaringsverden. Samtidig er de veldig bastante i sine overbevisninger og forkynnelse om sannheten i Guds ord, og virker konservative overfor de liberale, som har vunnet kraft i DNK. Dette er en splittelse blant de kristne som gjør det vanskelig å forkynne noe reelt og guddommelig via mediet NRK, det er heller med på å skape forakt for Gud, kirke og tro. For å ikke snakke om ulvene i fåreklær, men det får være til et annet innlegg.

NRK og mediene begrunner at de må slippe fram mangfoldet til sine debatter, og det må de under norsk lov om religionsfrihet og ytringsfrihet. Men det som kommer frem er ikke den reelle sannheten, og derfor tror jeg også kristne vegrer seg fra å stå frem fordi produktet i disse debattene ikke handler om kristen tro, men forakten for det.

Åshild Mathisen, som skriver heller boms enn kristen, viser til at de konservative kristne er de kristne som går motstrøms, og kanskje møter forakt. Hun utdyper det med å si at i Norge har det utviklet seg et mer sekularisert samfunn, der språk splitter de kristne i flere subkulturer med fokus på tro, kultur og kommunikasjon for å fremstå samfunnsorientert. Dette splitter i forskjellig tro og praksis.

Dessverre har ikke NRK i sine debattprogrammer muligheter til å observere kristne som lever ut virkeligheten av kristen tro, slik som den er beskrevet i Gal. 2:20

Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg.

Hvordan kan dette debatteres? Hvordan formidle et slikt liv i debattprogrammer som NRK har? Det kan være mulig noen har vært der med slik et liv, men ikke har de sagt noe, fordi det er ikke et slikt liv som vitner om sin egen fortreffelighet, det observeres av andre. Det har ingen verdi for en debatt i en kanal som NRK der man skal også underholde.

Jeg kan ikke si at jeg vet hva NRKs hensikt er når det gjelder deres programmer, men man sitter igjen med en følelse. En følelse der NRK ikke er ute etter å presentere det kristne livssyn i sine beste dager, for å si det mildt. Sjefredaktør i Vårt Land, Åshild Mathisen synes jeg bekrefter det når hun skriver om mangfold i sitt innlegg. Hun forsvarer NRKs "fingerspissfølelse" når de henter inn «kristne stemmer» til å representere kristenheten, for ingen enkeltperson kan gjøre det alene «i vårt flerreligiøse samfunn i dag.» Har hun glemt Kristus som Hodet til legemet, at Han representerer alt i alle. Dessverre blir dette mangfoldet som hun viser til, en splittelse. Hun har rett i det hun skriver, at flere søker å bli mer sekulære, og bli mer samfunnsorientert. Trolig for å vinne flere mennesker til kirkene sine og for Gud, men samtidig glemmer hun enhetsgrunnen som Jesus snakker om i Johannes 17, og jeg mener ikke den som kirkene forsøker å finne fram til gjennom organisering (økumenikk), men enhet i tro på Jesus som Herre over alt i alle.

Både Jahr og Arne Berggren, som skrev kommentaren - Hvor er de kristne for tiden?, virker enige om at NRKs debatter har for få seriøse kristne til at debattens publikum får et ordentlig utbytte og innsikt i hva den kristne tro egentlig er. Begge to nevner de samme aktørene EO og VS, og ser ut til å godkjenne dem som "medietryner" som kan representere de fleste kristne i slike debatter.

Det ser ut til at Berggren synes at de kristne som er synlige i media (politikere), først og fremst er synsere som drives av holdninger fremfor å være representanter for den kristne tro. Han skriver at "kristne bør formidle innsikt, reise spørsmål og bygge broer." Han håper også "Ti - femten kristne medietryner må ales opp snarest." Han har nevnt noen ved navn som absolutt virker å falle inn i en slik kategori - Inge Lønning (død), Janne Haaland Matlary, biskop Eidsvig og Sturla Stålsett. Etterlyser han en guddommelig plan?

Så når jeg så Åshild Mathisens svar på Jahres kronikk her på verdidebatt, det var først da det slo meg at jeg egentlig hadde noe å bidra med. Mitt bidrag er det bibelske, det som jeg begynner å bli konstituert med.

Bibelen viser oss et liv som vi kan leve med Gud, om vi velger det livet. Livet er ikke et liv vi uttrykker i oss selv, men det er Kristus liv som blir uttrykket gjennom oss. Paulus hadde et slikt liv. Fra å være en som pustet mord, ble han en som reiste rundt og forkynte Guds ord, og viser at han ble forvandlet innenfra og ut ved sitt møte med Herren på veien til Damaskus. Ikke alle har hans erfaring, men alle som tar Kristus som Herre er ment til å ta hans vei med det indre livs forandring i oss.

Daniel er en annen person i bibelen, som også overlot sitt liv til Gud. Han var en bønnens mann som ba minst tre ganger om dagen. Han lot ikke ambisjon styre sitt liv, men han fikk likevel et høyt embete fordi han var en som var ærlig innenfra og ut. Hans liv virket asketisk, men ingen kan leve et slikt liv som Daniels uten på nåde fra Gud.

Det er flere slike livshistorier fra Bibelen, og den fremste er vel Jesus selv, som levde i enhet med Faderen, Han gjorde ingenting om det ikke var fra Faderen. Vi behøver å lære å leve som Jesus ved Guds nåde.

Ved å lese Bibelen blir vi konstituert med sannheten, med Guds ord, og vi behøver ikke å være redde for å fremstå som gale med våre Gudserfaringer, eller for splittelser av trossamfunn, for vi stoler på at Gud bringer oss fram til riktig menighet, riktig omgangskrets, riktig endestasjon, som er det Nye Jerusalem. Så får jobb, media og alt det andre som virker så uoverkommerlig og vanskelig, egentlig tilhøre den delen av vårt liv, som er over, som Kristus avsluttet på korset, nemlig det gamle mennesket.

MVH

Rolf Larsen

Gå til innlegget

Hva forteller lignelsene i Matteus 13 oss?

Publisert 4 måneder siden - 266 visninger

Noen hevder at Gud skal frelse oss alle, at alle mennesker skal frelses, men Jesus sier at det finnes de som motarbeider Gud, og de finnes midt i blandt oss. Han advarer oss også mot å dømme dem, siden vi ikke vil kjenne dem igjen, men vi gør likevel stå opp for sannheten, eller?

Det finnes de kristne som sier Gud er god for alle, men hvordan tolker de da disse versene fra Matt. 13:24-30

«Himlenes rike er likt en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin. Men mens menneskene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk så bort. Men da kornet hadde vokst opp og ga avling, kom også ugresset til syne. Eierens tjenere kom så og sa til ham: Herre, var det ikke godt såkorn du sådde i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra? Han sa til dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og samle det sammen? Men han svarte: Nei, dere kunne også komme til å dra opp hvete når dere samler sammen ugresset. La begge vokse sammen inntil høsten. Når tiden for å høste kommer, vil jeg si til høstarbeiderne: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter og brenn det! Men hveten skal dere samle inn i låven min.»

og tolkningen av disse versene gitt av Jesus i Matt. 13:36-40

«Forklar lignelsen om ugresset i åkeren for oss!» Han svarte og sa til dem: «Den som sår det gode såkornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden, det gode såkornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn. Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er tidens ende, og høstarbeiderne er englene. Som når ugresset blir samlet sammen og brent på ilden, slik skal det være ved denne tidens ende.»

Hvordan kan de si at Gud vil frelse alle, når Jesus klart sier at Hans fiender vil bli fjernet og bundet sammen og brent på ilden? For Hans fiender finnes overalt, inne i de fleste tros- og kirkesamfunnene, rundt om i verden. Det er mennesker som erklærer at de er kristne, de ser ut som kristne, snakker som om de skulle være kristne, de er skjult under umodenheten av å være et ugress som ligner på umodent hvete.

Men når begge modnes vil det fremtre veldig tydelig hvem som har blitt hvete og hvem som har blitt ugress, og denne modningen skjer når nådens tid er over. Da skal innhøstingen skje, og dem som har gjort fiendens arbeid vil få lønn deretter. Lønnen er ilden.

Ugresset har et klart mandat fra Guds fiende, og det er å forvirre de kristne, så splittelser, til og med spre usannheter om Guds ord. Men fordi Gud har forordnet det slik at vi skal vente på nådens fullbyrdelse, slik at vi kommer til modning, vil ting avsløres av seg selv. Da vil Gud skille hveten fra ugresset, for Han kan kun ta inn det som er sådd av Ham som Såmannen; jf. Menneskesønnen. Ugresset er sådd av Guds fiende, og ender med en ublid skjebne, ilden.

Om du gjør litt undersøkelser rundt dette med ugresset, vil du kanskje finne frem til at ugressets navn burde være Svimling. Det ligner på hvete før det modnes, men blir svart når det modnes. Det er mulig den er dødlig når den spises, for så vidt jeg husker så er den giftig.

Siden ugresset ligner på hveten, blir vi varslet om å ikke fjerne det, da man risikere å fjerne hvete i stedet for ugresset eller sammen med det. Derfor bør både hvete og ugress bli modnet slik at man kan skille dem, og legge de hver til sitt sted, det som er godt til seg og det som er ondt til ilden.

Og dette viser også til at Gud ikke dømmer noen før nådens tid er over, så hver person har en mulighet til å søke Gud i den tid de har på jorden, slik at Guds nåde kan komme over dem.

Nå kommer vi til de ting som ikke er nevnt. Fordi vi snakker om riket, så kan Gud kun bare ta til seg hveten, det som har fått modne fordi det har tatt til seg såkornet sådd av Såmannen. Alle andre, som ikke har tatt imot såkornet står på utsiden av åkeren, altså på utsiden av riket. 

Kan vi si noe om disse menneskene som ikke nevnes her? Mottar de noe fra Gud, mottar de Guds nåde, ikke i henhold til denne lignelsen. Bare de som befinner seg i lignelsen om riket. 

Så hva omhandler lignelsen om riket. Det omhandler steder der Gud får et uttrykk her på jorden, gjerne steder der kristne samles, i kirker, menigheter, forsamlinger, i fra hus til hus, der han tilbes. Dette er åkeren, Guds åker, der Han sår Sitt ord (Kristus) blant de troende, men også Satan sår, og han sår splittelse, uro, usannheter mye mer, slik at Satan får hindret Gud i å nå Sitt uttrykk, vilje og behag her på jorden. 

Alle som står utenfor denne åkeren kan ikke Gud bruke, det være seg enslige hveteakser (om de er troende), fordi innhøstingen skjer på åkeren. Gud øsnker å så og få mest mulig åker, det ser vi tidligere i kap 13, om god jord lignelsen, så det er andre mulige hveteakser som ennå ikke er sådd, men som Gud søker etter for Sin åker, og søker etter å så på (i). Det finnes også jord som hvor frøet ikke har mulighet til å slå rot, fordi marken er så hard, at fuglene spiser frøet før det får slått rot. Dette er de mange ufrelste som hører om Kristus, men er uvillige til å ta imot Guds ord om Kristus. Hvordan kan Gud frelse dem når de ikke er villige til å la frøet gro?

MVH

Rolf Larsen

 

Gå til innlegget

Er Trump farlig slik norsk presse fremstiller ham, eller er det riktig at han bør fjerne den tidligere presidentens politiske avgjørelser slik han gjør. Hvorfor gjør han ikke det med Clintons eller Bush avgjørelser, og kun Obamas?

Etter å ha sett Donald Trump i presidentembete i litt over et halvår, må man spørre seg selv, vekker han fortroende? Slik jeg ser ham, er han en person som gikk til valg for å ødelegge alt hva Obama stod for og fjerne alle spor av Obamas politikk. Er han hevngjerrig eller...? Jeg stiller spørsmålet fordi Obama latterliggjorde Trump under en gallamiddag. Episoden jeg henviser til ser du fra ca 9:35 inn i videoen.

VG stilte seg dette spørsmålet om Trump bestemte seg for å bli president når han ble latterliggjort? Det vet egentlig bare Trump selv. Men ting fra hans fortid kan tyde på at han har ønsket å bli president lenge før dette. Hendelsen her viser oss bare at forholdet mellom disse to mennene ikke er det beste, og aldri har vært det. Spesielt fra Trump sin side, som har hatt det inn for Obama.

Trump har hatt det for seg at Obama ikke var født i USA og dermed ikke kunne  være en rettmessig president av USA. Kan dette være årsaken til hans politikk der han fjerner alle spor av Obamas politiske spor som president?

Den siste avgjørelsen Trump har gjort er å innføre en avslutning på programmet (Daca) som Obama innførte for å gi innvandrerbarn en mulighet til å fullføre en utdannelse, uten at de skulle behøve å være redde for å bli utvisst mens de fikk en utdannelse. Daca gir de minst to års forlenget opphold i landet, i et land som de anser som sitt.

Disse barna har dessuten kommet til USA uten at de selv har tatt en beslutning om å begå den kriminelle handlingen det er å innvandre ulovlig inn i USA. De er derfor en uskyldig part i dette. 

Mens de vokser opp blir de del av et samfunn som utdanner dem, og kan ha behov for deres ekspertise.

Samfunnsøkonomisk er det bra at de blir. Det forundrer meg at Trump besluttet å avslutte det, med tanke på hvilke økonomiske konsekvenser det vil få. Se bare på hans økonomiske rådgivere som har sluttet, og som nå faktisk peker på at konsekvensene av hans politikk ikke er bra.

 

Hva slags tanker har dere om dette? Del dem gjerne og hold dere til emnet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hammeren eller en kopp te?
av
Håkon Hovda
rundt 1 time siden / 35 visninger
0 kommentarer
Kvinner i svart
av
Rebecca Solevåg
rundt 6 timer siden / 157 visninger
2 kommentarer
Det keiserens er
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 72 visninger
0 kommentarer
Vi er alle misjonærer
av
Arne Borge
rundt 6 timer siden / 84 visninger
0 kommentarer
Ikke berettiget forbud
av
Torunn Arntsen Sajjad
rundt 16 timer siden / 476 visninger
0 kommentarer
Kirken og politikk...
av
Tor Jakob Welde
rundt 17 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Om Gud faktisk finnes
av
Petter Olsen
rundt 17 timer siden / 144 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Et gudsbilde og et perspektiv på forsoningen.
4 minutter siden / 421 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Kirken og politikk...
rundt 1 time siden / 120 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 2932 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 2932 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 2932 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 2 timer siden / 2289 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Ånden i erklæringen er universell
rundt 2 timer siden / 124 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 2 timer siden / 2689 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Hvor skal vi dø?
rundt 2 timer siden / 1150 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Ånden i erklæringen er universell
rundt 2 timer siden / 124 visninger
Les flere