Ronny Kjelsberg

Alder: 41
  RSS

Om Ronny

Følgere

Et samfunn uten klasseskiller

Publisert 4 måneder siden

Vi får aldri et fullkomment samfunn, men vi kan få et som er mye bedre.

Erik Lunde beskriver (24.5.) min kritikk (21.5.) av menneske-­synet han presenterte i sin kritikk av Rødt (15.5) som en «stråmann», fordi han med bakgrunn i «kristendemokratisk tenkning» ikke mener «at mennesket bare er ­egoistisk, grådig og maktsykt».

Men jeg kritiserte ikke kristendemokratisk tenking, eller helheten i hans meninger generelt - jeg kritiserte det han skrev i det konkrete innlegget.

Stråmannsframstilling

Det jeg også kritiserte var hans egen enorme stråmannsframstilling av Rødts politikk. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, finner han ingen av de premissene han bruker for logisk å underbygge sin argumentasjon i Rødts politikk. Da skulle man håpe at han kanskje holdt seg for god for det i dette­ innlegget, men dessverre.

Lunde går tydeligvis på autopilot. Han påstår på nytt at «det klasseløse samfunn krever en sterk maktkonsentrasjon hos staten». En morsom faktaopplysning er jo at Marx’ ­visjon av et klasseløst samfunn jo var et samfunn helt uten stat, men det kan vi la ligge. Det er jo Rødts politikk, og ikke Marx, som er det vesentlige her. Viktigere er at Lundes påstand på nytt står igjen helt ubegrunnet.

Rødt beskriver derimot i vårt prinsipprogram eksplisitt det helt motsatte av Lundes påstander. Hvordan «makt [ikke skal] ikke være konsentrert hos noen få». Hvordan vi ikke vil ha statssyre av alt, men et mangfold av organisasjonsformer som 
«arbeiderstyrte bedrifter, økt makt og innflytelse for arbeidere også i andre ­bedriftstyper, deltakende budsjettering og andre elementer fra deltakerøkonomi», blant mye annet, nettopp for å spre makten på flere enn i dag, ikke færre.

Dulgte antydninger

Men alt dette og mine presiseringer av det samme i mitt tilsvar til Lunde, later han til-synelatende som han ikke har lest. En mulig forklaring på dette er når han kommer med dulgte antydninger om at Rødt «vil være villige til å strekke seg langt i forsøket på å komme dit.» Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn en antydning om at han tror jeg og andre i Rødt lyver når vi beskriver hva slags samfunn vi ­ønsker å skape og hvordan vi ønsker å gjøre det. Det skaper ikke noe særlig fruktbart grunnlag for saklig debatt.

Lunde framstiller til slutt en ide om et samfunn uten klasseskiller som et samfunn hvor alle er like, et samfunn uten mangfold. Også det er både ubegrunnet og feil. Klassebegrepet er godt etablert i samfunnsvitenskapen. Et klassedelt samfunn er et samfunn hvor de sosiale ulikhetene er av en slik karakter at ulike grupper mennesker har helt ulike muligheter og roller i økonomien og samfunnet.

Å komme seg vekk fra et samfunn hvor enkelte på denne måten blir født inn i underordnede roller, har tradisjonelt vært målet hos alle på den politiske venstresiden, både sosialdemokrater, sosialister, anarkister og kommunister, selv om både ideene om veien dit og begrepsbruken har variert. Det betyr på ingen måte at det ikke er rom for mangfold. Tvert imot vil det for de mange som i dag lever under ulike økonomiske avhengighetsforhold bety større og bedre muligheter for nettopp menneskeverd, frihet, mangfold og demokrati.

Betydelig sympati

Etter at ­Arbeiderpartiet stjal Høyres klær da de var ute og badet på 80-tallet, har dette idealet forsvunnet fra mye av den ­politiske debatten, men jeg tror svært mange nordmenn, også mange kristne og KrF-ere har betydelig sympati for en slik visjon. Jeg tror også det er noe av grunnen til at Rødt gjør det så bra på meningsmålinger om ­dagen, mens KrF sliter etter å ha alliert seg med dem som tjener Mammon.

Ronny Kjelsberg

Styremedlem Rødt Trøndelag

Gå til innlegget

Den misforståtte menneskenaturen

Publisert 4 måneder siden

Erik Lundes kritikk av Rødts menneskesyn fremstår som eldgammel og forslitt.

Lundes kritikk av sosialistisk ideologi (VL 15.05) og hans syn på menneske­naturen ­synes å være lite preget av reell faglig innsikt i spørsmålene. Rødts politiske mål innebærer for eksempel ikke noen maktkonsentrasjon i staten. Tvert imot er Rødt opptatt av nettopp maktspredning, ­respekt for mindretallets rettigheter og tydelige grenser for statens mulighet til å gripe inn i det private rom. Vi i Rødt vil derimot ha maktspredning mellom demokratiske aktører, og ikke som vi ser i dag, at demo­kratiet blir undergravd av en enorm maktkonsentrasjon hos et ­fåtall superrike.

Årsaken til at det gikk som det gikk, for eksempel i Sovjetunionen, var ikke primært fordi ­revolusjonen ble kapret av egoistiske, grådige og maktsyke mennesker. Årsaken er selvsagt helt grunnleggende, systemiske og ideologiske feil og mangler i prosjektet de bygde (som nettopp ­manglende maktspredning, respekt for ­mindretallets rettigheter og så ­videre). Men vi i Rødt bygger altså et helt ­annet prosjekt, med en ­annen ­ideologi, andre midler og andre mål. ­Lundes lettvinte og overfladiske merkelapptenkning ville medføre avvisning av ­demokratiet på grunn av alle d­iktaturene som har kalt seg demokra-
tiske.

Bomskudd. 

Når det kommer til menneskenaturen er kritikken ikke bare bomskudd når det kommer til Rødt, men den er faglig svært tvilsom. Nå står muligens evolusjonsbiologien svakere i KrF enn mange ­andre steder, men man kan finne god støtte der til at det bildet m­ange på høyresida forsøker å spre, er feilaktig. I innledningen til A ­Cooperative Species Human ­Reciprocity and Its Evolution skriver forfatterne følgende: «For det første kan vi slå fast at folk ikke samarbeider bare på grunn av egeninteresse, men også fordi de er genuint opptatt av andres velferd, prøver å opprettholde sosiale normer, og verdsetter det å oppføre seg etisk for sin egen skyld. [...] Det å bidra til suksessen til et felles prosjekt som er til fordel for ens gruppe, selv om det kommer med en personlig kostnad, fremkaller følelser av tilfredshet, stolthet, selv opprømthet. Å unnlate å gjøre dette er derimot ofte en kilde til skam eller skyld. Evne til samarbeid og solidaritet sitter altså dypt i menneskets natur – fordi det er evolusjonært gunstig.

Men vi er heller ikke slaver av våre gener. Vår evne til tilpassing og kultur er et av våre største evolusjonære fortrinn, noe man kan se ved å kikke på den lange rekken av ulike samfunnsformer og økonomiske systemer mennesket har levd og lever under, fra den melanesiske gaveøkonomien Karl Polanyi beskriver i The Great Transformation, til dagens globale frihandels-
kapitalisme.

Behov for samarbeid. 

Når de teknologiske og materielle forholdene forandrer seg, kan vi mennesker også justere samfunnene våre. I den teknologiske utviklingen vi har levd under de siste to hundre årene, har det vært helt avgjørende, og utviklingen akselererer. Det er ingen tvil om at menneskelige samfunn om 100 år vil se svært annerledes ut enn i dag. Sannsynligvis vil den økonomiske logikken samfunnet opererer under, også være ganske annerledes. Spørsmålet vi må stille er i hvilken retning vi ønsker at disse endringene skal skje. For et par hundre år siden var ideen om et demokrati med allmenn stemmerett for alle en fullstendig utopi. I dag tar svært mange den kanskje litt for mye som en selvfølge. Vi i Rødt ønsker å utvikle et samfunn som dyrker det gode i mennesket, og ikke det dårlige – vi lever i en tid som skriker ­etter samarbeid.

FNs naturpanel slapp 6. mai en rapport som har fått ­begrenset omtale i norsk presse. Rapporten er klar: Hvis vi ikke kommer oss vekk fra et økonomisk system som krever stadig økonomisk vekst, er planeten umulig å redde. Et slikt system er dessverre kapitalismen. Den ­eneste gangen klimagassutslippene har gått ned de siste tiårene var umiddelbart i etterkant av 2008 – da verden så den ­største økonomiske krisa siden 30-tallet, som førte millioner ut i ­arbeidsledighet og fattigdom, og bidro til å føre høyrepopulister til makta i mange land. Et system som trenger evig vekst for ikke å være i krise, er ikke levelig for framtida. Må vi velge mellom menneskelig nød og naturødeleggelser, kommer vi til å ende opp med begge deler.

Alternativt demokrati

Derfor trenger vi et alternativ – et demokratisk system, som setter hensynet til mennesker og natur over behovet for økonomisk vekst. Lunde trenger ikke å kalle dette systemet verken sosialisme eller kommunisme – han kan kalle det ostepop for alt jeg bryr meg. Men han bør ikke promotere ideer om at det ikke finnes noen alternativer, på bakgrunn av foreldede forestillinger om «menneskets natur». Det er livsfarlig. Det gjelder å redde vår jord.

Men det er ikke sikkert ­Lunde lytter til verken selverklærte ­sosialister eller evolusjonsbiologer, så la meg sitere fra et verk han muligens er kjent med: «Det var heller ingen iblant dem som led nød. For alle som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene for det de hadde solgt, og la dem for apostlenes føtter; og alt ble delt ut til enhver som han trengte det.» (Apg 4,34-35). Eller som Karl Marx beskrev det: et samfunn der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov».

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere