Roger Christensen

Alder:
  RSS

Om Roger

Følgere

Ikke helt

Publisert over 4 år siden
Hva sier Popper kan regnes som et bevis i naturvitenskapen:

Da skal du fortolke religion svært bredt tror jeg. Formuleringen "bare metafysikk" er litt misvisende fordi Popper mente at metafysikk ikke var meningsløst. På dette punktet skilte han seg fra mange av de logiske positivistene i wiener-kretsen og tenkere inspirert av dem. Popper mener at teorier kan ha verdi selv om de ikke er strengt tatt vitenskapelige. F.eks. fordømmer han psykoanalyse som pseudovitenskap, men ser ikke bort fra at det kan ligge innsikter der som kan etterprøves på et senere tidspunkt. 

Det er i dette lyset vi må se kriteriet om falsifiserbarhet. For i likhet med de logiske positivistene mente Popper at empirisk vitenskap var helt avgjørende i å fremskaffe sikrest mulig kunnskap. Men han mente at helt sikker kunnskap ikke var mulig og innførte derfor falsifikasjon som demarkasjonskriterium. Til grunn for det hele ligger en drøfting av Humes induksjonsproblem. 

Det Popper skriver om pseudovitenskap er også svært interessant. Han snakker ikke bare om teorier som ikke stemmer med observasjonene, men også teorier som er slik utformet at alle observasjoner passer med teorien. Og hvis det ikke passer blir det kanskje utarbeidet det Popper kaller ad hoc-hypoteser og immuniseringsstrategier.

Så hvis vi skal tilbake til religion så vil jeg påstå at enkelte deler av teologien er ganske full av ufalsifiserbare teorier, ad hoc-hypoteser og immuniseringsstrategier. Alle forklaringene man har forsøkt på det ondes problem f.eks. Og hvordan man stadig må tilpasse læren etter ny kunnskap og forandringer i samfunnet. 

Jeg vet ikke hvordan ordet "juks" kom inn i diskusjonen. Jeg må si jeg selv er litt betenkt over at man vurderer å forkaste falsfikasjonsprinsippet. Men det at man er uenig om hvilken metode som er riktig er ikke det samme som juks, selv om man skulle lande på en mangelfull metode. Og Poppers metode er ikke hevet over kritikk selvsagt. Det har vært en rekke innvendinger av ulikt slag. Og modifiserte utgaver. Det er mulig hovmod står for fall i naturvitenskapen siden mange har avfeid verdien av de humanistiske fagene. For dette er jo spørsmål som i høyeste grad diskuteres i lys av filsosofi og historie. Akkurat som Popper, Kuhn, Lakatos og andre vitenskapsfilosofer har gjort. Det er en interessant diskusjon. Men jeg kan ikke se at religionen har mye å tilføre. 

Gå til kommentaren

Fortsatt ikke overbevist

Publisert over 4 år siden

Jeg synes fortsatt ikke dette ser ut som noen gjenmontenkt ide. At vi bør bli flinkere til å snakke om vanskelige følelser er en ting. Men vi kan neppe lage et eget fag av det. Og når det slår over i det vi kaller sykdom eller helseproblemer så kan jeg ikke se at et eget fag i skolen er det som trengs.

Men jeg er ikke imot at det skal undervises i psykisk helse på skolen. Men det bør undervises i det på samme måte som det undervises i andre helsefag. Vi må ha med hele spekteret for at folk fortstår dette: Nevrologi og genetikk, soiale mekanismer, virkningen av sterkt negative opplevelser og traumer m.m. Noe som altså er naturlig å snakke om i forbindelse med helse generelt. For det er et folkehelseproblem vi snakker om. Så hvis det hele skal koke ned til "å snakke om vanskelige følelser" og man skal begynne allerede i barnehagen så synes jeg det høres ut som en form for bagatellisering og utveksling av anekdoter. 

Svært mange sliter med å få den hjelpen de trenger i dagens Norge. Det er direkte skremmende å se hvordan gode behandlingstilbud blir lagt ned. Og hvordan løftene om opptrapping svært sjelden blir fulgt. Dette får ganske stygge konsekvenser for dem det gjelder. Skolens oppgave er å ta vare på dem det gjelder best mulig, ikke å organisere regelmessig plapring på sviktende grunnlag. For det kan bli for mye åpenhet iblant slik at folk går rundt og mener alt mulig om andres helseproblemer. Det ser vi dessverre altfor ofte når det gjelder psykiske problemer. 

Da har jeg mer sans for sammenligningen med tannhelsetjenesten. Kanskje elevene burde gå til regelmessig helsesjekk og også bli spurt om det psykiske og sosiale. På den måten kan vi kanskje fange opp elever som har problemer eller er i faresonen.

Gå til kommentaren

Riktige målsetninger, galt virkemiddel

Publisert over 4 år siden

Jeg er støtter fullt og helt målsetningen om større forståelse av psykiske helseproblemer. Og at disse ikke skal være mer skambelagte enn de fysiske. Spørsmålet er hvordan vi får til det. Forebygging er selvsagt viktig og tiltak mot mobbing noe av det viktigste. Det blir vi minnet på gang på gang, men innsatsen ser ikke ut til å være tilstrekkelig.

Men hva skal elevene lære om psykisk helse? Elever bør lære om helse på skolen, alle former. Men jeg vet ikke om å skille ut psykisk helse som eget fag er veien å gå. Hvis vi først vil ha det godtatt som et hvilket som helst annet helseproblem så bør det vel også behandles som det? Som en del av samfunnsfag- og biologiundervisningen? Eller helsefag, men det er vel begrenset hvor mange som har slike fag på videregående med mindre de sikter seg inn på en jobb på det feltet.

Det stemmer at det jevnt over er mindre stigmatisering knyttet til fysiske plager enn psykiske, selv om det kan være unntak. Men hvorfor er det slik? Det er jo nettopp fordi de somatiske  helseproblemene er definert som helseproblemer og ikke alt mulig annet rart. Hvis noen har brekt beinet så må de redusere aktiviteten litt en periode selv om det ikke er dramatisk. Alle forstår det. Hvis folk rammes av mer alvorlige ting, som kreft eller lumske revmatiske sykdommer, vil de ofte trenge støtte, behandling og tilrettelegging over lang tid. Målet må være at de som rammes av alvorlig psykisk sykdom får det samme.

Men hvorfor er det ikke uten videre slik? Det er her jeg tror mange går seg bort i analysene. For dette med "åpenhet" har på sett og vis tatt fullstendig overhånd. For nå går en haug av mennesker rundt og mener masse ting om alle andres helseproblemer. Og det blir ikke bedre av at vi skal "alminneliggjøre" psykiske problemer. Det er faktisk en farlig vei å gå. Mange opplever konsekvensene av det nå også. Folk som sliter psykisk kan få høre at "vi alle kan ha en dårlig dag", "at vi sykeliggjør vanlige problemer" osv. Folk synser ivei uten å ha en anelse om hva de prater om. Og hvis vi skal få slutt på det så må vi slutte å se på psykisk helse som noe annet enn fysisk helse, vi må slutte å si at "vi alle har en psykisk helse" osv. Det er faktisk en bagatellisering. Vi kan like gjerne si at vi alle har en helse. Det er åpenbart riktig, men det er ganske meningsløst å si det til en person som er syk. Eller å si til en med lungebetennelse at vi alle kan bli litt tungpustet iblant. Men innen psykisk helse er det fritt frem for si slik. 

Og når jeg leser hva Mental Helse på riksplan mener om dette så vet jeg ikke om organisasjonen har den riktige tilnærmingen. For der også er det snakk om stadig mer åpenhet, allminneliggjøring og at "vi alle har en psykisk helse".  Er det den typen ideer noen ønsker et eget fag til? Og med tanke på hvor stort problem mobbing er så tror jeg faktisk vi skal være forsiktige med for mye åpenhet. Mekansimene bak mobbing kan være meget stygge. Det er ikke nødvendigvis lett å utdanne folk til å handle annerledes.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 787 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 640 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 597 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 553 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere