Roger Christensen

Alder:
  RSS

Om Roger

Følgere

Det finnes noe som heter makt

Publisert over 4 år siden
Morten Fastvold – gå til den siterte teksten.
Jeg bare minner om William av Ockhams nominalisme, som er et lysende eksempel på filosofisk fremskritt innenfor skolastikken. Og om at spørsmålet «Finnes det en Gud?» like mye er filosofisk som teologisk. At vi ikke kan trekke noe klart skille mellom filosofi og teologi er livssynshumanismens religionskritikk et godt eksempel på

Filosofien kan spørre om Gud finnes eller ikke og gi argumenter for og imot. Det er også delte meninger om hvorvidt vitenskapelige funn undergraver forestillingen om en gud. Men heldigvis kan vi ha god vitenskap på tvers av slike skiller. Men teologien er vel litt annerledes. Jeg skal ikke si at den er verdiløs, den har som mål å være empirisk og kritisk. Men der ligger det vel mer til grunn at Gud finnes, i motsetning til andre vitenskaper og filosofi der alt i prinsippet skal være åpent for kritisk refleksjon.

Men det store problemet er ikke hva diverse katolske lærde har ment på universiteter gjennom årene. Som sagt så er det bildet kanskje mer nyansert enn slik det iblant fremstilles. Men la meg sitere Fastvold. Han har skrevet om dette på humanist.no også, og de to artiklene er ikke helt like. I artikkelen på Humanists hjemmeside står det:

"Mye på grunn av den nyplatonske vekkelsesbølgen erklærte pavekirken i 1513 at dogmet om sjelens udødelighet var blitt filosofisk bevist, og ikke lenger bare var et trosspørsmål."

Vel, ulike kristne tenkere hadde vært opptatt av Platon lenge før det, selv om Aristoteles var mer populær en periode. Men som sagt, de filosofiske preferansene er ikke problemet. Problemet er at når paven sier at sjelens udødelighet er bevist så er ikke det akkurat en invitasjon til videre debatt. Og å sammenligne med Human-Etisk Forbunds religionskritikk er direkte latterlig. Ikke har HEF noen pave til å sette det ut i livet heller. 

Så var det middelalderen og Aristoteles. Fastvold skriver:

"Det er påfallende hvordan Christensen gjentar den samme «allmennkunnskap» om at middelalderens skolastikk var preget av en stivbeint aristotelisk tenkning som gjorde den avleggs"

Så vidt jeg vet er det allmenkunnskap (uten anførselstegn) at Thomas Aquinas var en viktig figur innenfor skolastikken. Siden Fastvold ikke nevner ham får jeg holde meg til mytene mine (i tråd med Fastvolds språkbruk). Følgende myte er hentet fra The Cambridge Dictionary of Philosophy:

Aquinas, St. Thomas (1225-1274), Italian philosopher-theologian, the most influential thinker of the medieval period. He produced a powerfull philosophical synthesis that combined Aristotelean and Neoplatonic elements within a Christian context in an original and ingenious way

Nå er altså ikke det største problemet at Thomas Aquinas mente det han mente. Verre blir det når han blir gjort til helgen 50 år senere. Det er som historien med sjelens udødelighet nevnt tidligere: Når kirken i denne perioden omfavner en bestemt tankegang på en slik måte så ligger det et meget sterkt maktelement i det. 

At mange av de største overgrepene ble gjort i renessansen er verdt å huske på, men mye av det ble fortsatt gjort av kristne kirker. Og det var noen forferdelige religionskriger. Kan det kort og godt hende at kirken ble mer grusom i renessansen fordi den ble mer alvorlig utfordret? Og korstogene skjedde i middelalderen. Ikke direkte knyttet til syn på vitenskap, men de sier vel litt om hvordan man så på annerledes tenkende. 

Om de som ble brent og forfulgt var vitenskapsfolk i moderne forstand eller ikke er irrelevant. Kirkens sannhetsmonopol og en autoritær statsmakt skapte et klima der både kritisk tenking og mer humane ideer hadde svært dårlige kår. Og at svært mange av forfølgelsene handlet om religion er vel ingen hemmelighet.

Og det er noe prinsippløst i Fastvolds sammenligninger mellom middelalder og renessanse. Han tar skolastikken i forsvar samtidig som han snakker om "renessansens alternativmesse". For å ta et sitat (fra artikkelen det er link til over):

"Som om ikke dette var nok, blandet noen også jødisk kabbala-mystikk opp i sitt tankebrygg"

Fy og fy, bare en religion som er godkjent her tydeligvis. Hvordan kan Fastvold forherlige at noen bruker en religion som basis for sine filosofiske ideer, mens andre fordømmes for å bruke andre religiøse ideer til inspirasjon for sine? Keppler hadde noen ganske forskrudde ideer om planetenes egenskaper, men han hadde noen fornuftige tanker også. Når vi skal vurdere vitenskapelige teorier skal det gjøres uavhengig av opphavsmannens religiøse syn. Har Fastvold glemt dette enkle prinsippet? 

Fastvold mener tydeligvis at humanister forkaster en hel tidsalder pga dens religiøse innhold. Men han går selv langt i å forkaste en annen tidsalder nettopp med utgangspunkt i dens religiøse innhold. Ikke særlig konsekvent.



Gå til kommentaren

Hvis vi ikke får velge våre egne fakta

Publisert over 4 år siden

Hvis vi først skal gå kildekritisk til verks her: Hvordan vet Fastvold at "mange livssynshumanister" tror på disse mytene? Har han undersøkt? Og er de mer utbredt hos livssynshumanister enn andre? Og hvor har han det fra at livssynshumanister vet mer om naturvitenskap enn historie? 

Og formuleringen om å "skillle fleip fra fakta" vitner vel ikke om den store innsikten i hva vitenskap og forskning er, enten vi nå snakker om naturvitenskap eller historie. 

Fastvold har skrevet om det samme på Humanist.no og gjør blant annet et nummer av at Giordano Bruno ble brent mer for sine kjetterske religiøse synspunkter enn sine vitenskapelige ideer. Men jeg kan ikke huske at HEF har ment noe som helst om hvorfor Giordano Bruno ble brent Jeg skal ikke se bort fra at det har vært nevnt i et og annet dokument, men det har vel ikke vært noe kjernespørsmål. Derimot har vi ment at kristne kirker har hatt en lei tendens til å bruke rå makt mot meningsmotstandere. Og jeg kan ikke se at det gjør noen moralsk forskjell om det var på grunn av religiøse eller filosofiske/vitenskapelige uenigheter.

Jeg skal kanskje være forsiktig med å snakke på vegne av andre enn meg selv. Men at renessansen var tilbakeskuende i den forstand at den ville vekke liv i noen gamle idealer er vel ikke noe nytt? 

Det er mulig at kirkens forhold til vitenskap blir noe unyansert fremstilt. Men om de så hadde universiteter aldri så mye: Den skolastikken som regjerte i middelalderen var ikke særlig opplyst. For det første ble teologi og filosofi sveiset sammen, noe som neppe var bra for nye ideer. Og å opphøye den stivbeinte essensialismen til Aristoteles 1500 år etter at atomismen var funnet opp vitner vel ikke om at kirken var helt på høyden. I tillegg fikk vi gudsbeviser og andre høydare.

Og det gikk ofte ikke bra med de som mente noe annet. Dem vi vil kalle vitenskapsfolk er kanskje bare en liten del. Men det var også korstog, inkvisasjon og heksebrenninger. Noe av det skjedde i renessansen, men det gjør vel ikke saken bedre for kirkenes del. 

Og hvis middelalderen var så mye bedre enn sitt rykte, hvorfor var det da nødvendig med en reformasjon? Og hvorfor fortsatte de protestantiske og reformerte kirkene med mange av de samme overgrepene som den katolske? 

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden
Per Arne Dahl – gå til den siterte teksten.
Beklager. Samtidig beklager jeg på kirkens vegne at vi har forsømt kirkens helbredende tjeneste. Det har vært noe puslete og defensivt i vår praksis. Som om vi ikke har trodd ordene i Jakobs brev 5,13-16 om å salve og be for de syke i Jesu navn. For ofte har vi vært så redd for misbruk av bønn og salving, at vi har glemt bruken og unnlatt å snakke om «helbredelsens nådegave». For ofte har vi fokusert på mulige negative følger at vi har gjemt unna oljeflasken og gjort «kirkens helbredende tjeneste» til et ikke-tema. Dermed har vi, uten å ønske det, dekket bord for usunn og uverdig praksis, ofte på siden av kirkens lange tradisjon.

Når vi takker Joralf Gjerstad for sin forvaltning av en livgivende tjeneste, må vi samtidig utfordre hverandre til mer konstruktiv forvaltning av denne i vår kirke.
Nå er det tid for praksis i Guds menighet.

Jeg vet ikke helt hvordan vi skal tolke dette og om det får noen følger for kirkelig praksis. Det sies visstnok "på kirkens vegne". 

Det er ikke få ganger ateister blir beskyldt for å angripe stråmenn, at diverse problematiske bibelsteder må tolkes i en kontekst, at ateistene slåss mot en antikvert form for kristendom som ikke finnes lenger. Moderne teologi sier noe helt annet blir vi gjerne fortalt. Og den har vi visstnok ikke satt oss inn i.

Vel, her kan vi altså lese en biskop som (så langt jeg kan se) hyller en påstått helbreder og mener at kirken bør drive med lignende aktiviteter. Frem med oljeflasken. Tid for praksis. Hva betyr praksis forøvrig? Hvis det bare betyr bønn så er det vel ikke noe nytt med det? Men hvis det betyr noe mer, hva betyr det da? 

Gå til kommentaren

Hva med denne uttalelsen?

Publisert over 4 år siden

Kongen har utdypet sine sine synspunkter på den omstridte paragrafen i et intervju med NRK:

http://www.nrk.no/norge/xl/_-kongen-hindret-et-reelt-skille-mellom-kirke-og-stat-1.12748098

Les avsnittet med overskriften "har bundet de som lever idag". Her sier altså kongen at det neppe ville vært noen god ide av hans barnebarn å bli katolikk. Hva skal vi si om dette? En mann sitter på TV og har synspunkter på hvilket livssyn barnebarnet bør ha!

Ingrid Alexandra skal også bli statsoverhode. Så da får det også en politisk dimensjon. 

Synes monarkistene blant oss at dette er greit?

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden

Skulle slette denne, fikk det ikke helt til... Og sitatet i forrige innlegg ble kortere enn det jeg hadde tenkt. Noe av sitatet forsvant da jeg skulle redigere innlegget. Beklager det.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 787 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 640 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 597 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 553 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere