Roald Føreland

Alder:
  RSS

Om Roald

Daglig leder, Evangelisk Orientmisjon

Følgere

India-misjon kan være veldig fruktbar

Publisert 2 måneder siden

Jeg er nettopp kommet tilbake fra India etter sterke opplevelser av å ha sett noen frukter av norsk misjon gjennom mer enn 50 år. Nesten 50.000 kristne i mer enn 700 menigheter, 3.229 mennesker døpt i 2018. Helsearbeid, utdanning, barnehjem og sykehjem for eldre for å nevne noen stikkord. Det er helt fantastisk å se hva samarbeidspartnere i India kan utrette med relativt små midler fra Norge.

Dette er viktig å få frem etter ­tragiske avsløringer om misbruk av misjons­midler og korrupsjon i fjor. Evangelistens ­Misjonstjeneste har drevet arbeid i Andra Pradesh-provinsen siden 1963. Det hele startet med at bladet Evangelisten fikk inn mye penger til misjon i mange land. ­Redaktør Edvard Kjelle reiste til India og etablerte kontakt med flere samarbeidspartnere og dette har vokst enormt og ­reflekteres i de ovennevnte tallene.

I alle fattige land er korrupsjon en stor utfordring, så også i India. Oppfølging er derfor svært viktig. Årlige besøk, revisjonsrapporter og styremøter er nødvendig­heter. Det å se at hjelpen kommer frem er helt essensielt. Det er bra at korrupsjon og misbruk av midler blir avslørt. Vårt håp er at vi ikke mister tillit til all India-misjon. Det er enormt mye som kan utrettes når man samarbeider med mennesker man kan stole på.

Misjon har ofte blitt beskyldt for å gi hjelp til mennesker, slik at de skal ­konvertere til kristen tro. Det jeg så i India var helt ­annerledes. Denne diakonale innsatsen gjør at folk får øynene opp for at det er håp om et bedre liv både her på jord og for evigheten. Hinduismen er preget av ­kastesamfunnet som sier at du selv er 
skyld i din egen skjebne. Det k­ristne ­budskapet står i diametral motsetning til dette. Det er med stor frimodighet vi ­forkynner et ­budskap om håp til ­mennesker som l­ever i en tilsynelatende håpløs ­situasjon. M­isjonen henvender seg til de ­fattigste. Jesus henvendte seg oftest til de fattige, syke og utstøtte. Vi ønsker å følge hans ­eksempel. Gjennom misjonens innsats i India har mange tusen mennesker blitt løftet ut av fattigdom og fått et nytt liv.

Gå til innlegget

Nord-Korea, hva nå?

Publisert 8 måneder siden

Tross vårens avtaler synes regimet i Nord-Korea å fortsette med atomvåpenproduksjon. Den uunngåelige konsekvens av dette­ er at boikotten av landet fortsetter, og dermed også folkets lidelser i form av matmangel, fattigdom og nød.

Vi håper på kursendring med større frihet, fred og velstand. Den nordkoreanske regjering sitter faktisk selv med nøkkelen til en bedre fremtid. Om de bare var villig til å stoppe atomvåpenproduksjonen, ville handel og hjelp strømmet inn i landet i en målestokk som man aldri før har sett.

Så lenge det er nød fortsetter imidlertid vårt oppdrag – hjelp til matproduksjon, rent drikkevann og annen bistand. Vi har ingen ønsker om å styrke regimet i landet, bare å hjelpe de svakeste. Det handler om hjelp til pasienter på sykehus og fattige familier. Drivhus settes opp i nærheten slik at pasienter får tilgang til helsebringende grønnsaker og rent drikkevann. Hjelpen kommer fram. Vi følger opp, og sikrer at midlene som gis kommer dit som de er tenkt. Gjennom regelmessige besøk følger vi bistanden med egne øyne, og ser hva den betyr for de menneskene som mottar den.

Alle som reiser i Nord-Korea må ha ledsagere fra myndighetene med seg, og man bruker som regel mange timer sammen. På min siste reise i Nord-Korea fikk vi god kontakt med guidene. En av dem var helt ny i jobben. Han var nettopp blitt far, og viste stolt frem bilde av sin datter på tre måneder. Min amerikanske kollega hadde også nylig fått en datter, og det oppstod en god dialog mellom dem. De snakket sammen i timevis om hvordan det var å bli far, og om barna sine. Det ble en rørende påminnelse om hvor like vi mennesker er. Fiendskap virker da så kunstig og unødvendig.

Senere på kvelden ble han og vi sittende i resepsjonen på hotellet mens vi sang og spilte gitar (vi var faktisk de eneste gjestene på dette store hotellet). Da kom plutselig den andre, mer erfarne guiden, og hentet ut sin yngre kollega. Det var visst viktig at vi ikke ble altfor gode venner. Kjærlighet og omtanke er et språk som alle forstår, og som trenger igjennom murer og bygger bro over avgrunner. Det er et privilegium å kunne rekke ut en vennlig hånd til mennesker som har lært at utlendinger er fiender, og se at budskapet når frem.

Trykket i Vårt Land 17. august 2018.

Gå til innlegget

Hvor er Gud i katastrofen?

Publisert rundt 8 år siden

I kjølvannet av slike enorme katastrofer som vi har vært vitne til i Japan de siste dagene reiser det seg mange spørsmål: Hvor er Gud i katastrofen?

Er det slik at Gud tillater slike ufattelig lidelser? Kan Gud være både god og allmektig? Er dette Guds straffedom over menneskene? Mange spørsmål som vi mennesker stiller og må ha lov til å stille. Men det finnes nok ikke noe godt svar. Når det gjelder tema som krig, terror og menneskeskapt ondskap, kan vi prøve å forklare det hele med at Gud lot menneske få en fri vilje og da blir det, på en måte, menneskets problem. Men når det gjelder naturkatastrofer er det svært vanskelig å finne et forståelig svar ut fra menneskelig fornuft.

Vi kan ikke gjøre annet enn å akseptere det faktum at ulykker og katastrofer skjer, og vi trenger ikke å gi Gud skylden for det. Derimot kan vi se for oss en Guds som har omsorg for sine barn. Som lider sammen med de som har mistet familie og hjem. En Gud som gir mennesker nytt mot. En Gud som gir mennesker motivasjon og kraft til å hjelpe sine medmennesker.

Når Gud handler, kan han gjøre det på mirakuløst vis, men oftest handler han gjennom mennesker – Jesu Kristi legeme på jord. I Japan vil han handle gjennom menighetene. Nå får menighetene en unik mulighet til å være lys i mørke. Å være et trygt samlingspunkt der man blir møtt med empati og medlidelse. Et kraftsenter der man kan dele angst og sorg med andre, og bli møtt med varme og fellesskap. Jeg har snakket med våre medarbeidere i Japan. De åpner kirkerommet for traumatiserte mennesker, og gir dem håp og ny mening. De kunne valgt å reise bort – å flykte fra strålefare og fare for nye skjelv. Men de velger å bli for å hjelpe dem som trenger det. Anniken Mori sa det slik:” Jeg tror det er Guds mening at vi har fått slikt et stort menighetslokale. Da kan vi ta i mot mange mennesker som er i nød.”

Når man har mistet alt, stiller man seg gjerne de eksistensielle spørsmålene: Hva nå? Finnes det håp? Er det liv etter døden?

Hva er Guds respons på lidelsen?

Hva er min og din respons på lidelsen?

Denne artikkelen har flere spørsmål enn svar, men la oss være mennesker som bryr oss. Vi kan bety en forskjell!

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
19 dager siden / 2643 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
18 dager siden / 2303 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
14 dager siden / 2249 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
28 dager siden / 2128 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1967 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 1494 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
14 dager siden / 1451 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
28 dager siden / 1441 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
22 dager siden / 1187 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere