Rina Mariann Hansen

Alder:
  RSS

Om Rina Mariann

Byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo kommune.

Følgere

Blir ikke noe sannere av å gjentas

Publisert 15 dager siden

Hasle vet godt at hans påstand om at «flere lokalmenigheter (har) måttet legge ned på grunn av dårlig økonomi i Oslo-kirka» er feilaktig.

«Byrådet har berøringsangst for til tro», var Espen Hasles og Kjell Ingolfs Ropstads budskap i Vårt Land 19. august. Han svarer ikke på min påvisning av det løgnaktige i en slik påstand, men tror tydeligvis at nye angrep er det beste forsvar.

Ja, det er helt riktig at KrFs Erik Lunde foreslo at kommunen skulle utarbeide en helhetlig religions- og livssynspolitikk. Det var et forslag byrådet støttet, og som det har fulgt opp med å oppnevne og finansiere et utvalg under ledelse av Trond Bakkevig. Mitt poeng var også at dette utvalget er ledet og sammensatt slik at påstanden om berøringsangst faller på sin egen urimelighet.

Hasle vet godt at hans påstand om at «flere lokalmenigheter (har) måttet legge ned på grunn av dårlig økonomi i Oslo-kirka» er feilaktig. For det første ble flere menigheter lagt ned under det forrige byråds styre – der også KrF deltok. For det andre vet han også at menighetssammenslåing i Oslo-kirken handler om strategisk satsing fra Oslo bispedømmeråd og Kirkelig fellesråd i Oslo.

Ja, det er riktig at byrådet foreslo å kutte sykehjemsprestetjenesten fordi vi mente at dette var oppgaver som kunne ivaretas av menighetsprestene. Men, han vet like godt som meg at byrådet snudde etter samtaler med Oslo bispedømmeråd, som overbeviste oss om at dette var en nødvendig tjeneste, og konstruktivt foreslo at den bør utvides til å omfatte andre tros- og livssynssamfunn. Dette er av de saker det oppnevnte utvalget ser på.

Ja, det er et etterslep i vedlikeholdet av Oslo-kirkene. Da jeg overtok som byråd i 2015, viste Kirkelig Fellesråd til at etterslepet var i milliardklassen. Dette etterslepet har bygget seg opp i årene med borgerlig styre, og det er så enormt at ingen partier vil klare å hente det inn på fire år. Det er også verdt å merke seg at vi venter på avklaring av hvordan Stortinget mener at staten skal ta ansvar i denne saken.

Ja, det er riktig at Human-etisk forbund bruker Rådhuset til sine konfirmasjoner og navneseremonier. Det har de gjort siden 1950-tallet – altså gjennom alle de flertallskonstellasjoner som har vært i Oslo bystyre. Dette kan likevel være aktuelt for det nevnte utvalget å diskutere.

For øvrig er det naturlig at det oppnevnte utvalget drøfter saker som Hasle nevner i sitt innlegg. Fra byrådets side har vi klart og tydelig sagt at vi ønsker ideelle organisasjoner velkommen i samarbeidet om å gjøre Oslo til en god by å vokse opp i, en god by å bo i og en god by å bli gammel i. I anstrengelsene for å gjøre dette, samarbeider vi også gjerne med Kristelig folkeparti.

Rina Mariann Hansen, 
byråd for kultur, idrett 
og frivillighet

Gå til innlegget

For et livssynsåpent samfunn

Publisert 24 dager siden

Vi har på ingen måte noen «berøringsangst» overfor tros- og livssynssamfunnene i Oslo. Jeg forventer bedre av Kjell Ingolf Ropstad.

Tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad og fylkesleder Espen Andreas Hasle, begge fra KrF, sier til Vårt Land 19. august at byrådet i Oslo «har berøringsangst» for tros- og livssyn og at byrådet ønsker «en sekulær stat og et livssynsnøytralt samfunn».


Får være grenser

Det er klart det er valgkamp, men det får være grenser. Kjære KrF, dette er ikke sant, og det vet dere. Jeg hadde forventet mer av en statsråd og fra KrF.

Dette byrådet har, i motsetning til det byrådet KrF var en del av, tydelig stadfestet at vi vil at Oslo skal være en livssynsåpen by. For første gang ble dette fra 2017-budsjettet uttalt som et av hovedmålene i min sektor, og altså slått fast i det viktigste styringsdokumentet til Oslo kommune.

Det er viktig for oss at det er nettopp livssynsåpent og ikke livssynsnøytralt. Det er en forskjell på nøytral og åpen. Det handler om innstilling. Om hva vi ønsker oss av hverandre. Det er mange som lever med religion og det er mange som lever uten religion. Å være livssynsåpen betyr å respektere alle, og legge til rette for at alle tros- og livssynssamfunn kan leve godt med hverandre.


Ta på alvor

Livssynsåpenhet er noe annet enn avmålt nøytralitet, det er å ta på alvor viktige verdier i innbyggernes liv. Når vi deler tro eller ikke-tro med andre, er vi del av et større felleskap. Det har betydning for samhold eller splittelse i et samfunn. Uansett tro eller ikke, har vi et felles ansvar for byen vi bor i, og for å bygge respekt og tillit oss i mellom.

Byrådet tar mangfoldet på alvor, og vil at innbyggerne våre skal kunne leve med sin tro og sitt livssyn akkurat som de vil, og på den måten de trenger. Vi vet godt at vi ikke er kommet i mål. Ikke ennå.

Derfor har vi nedsatt et utvalg som skal gi oss anbefalinger på hva tros- og livssynspolitikken bør være her i byen. Utvalget skal blant annet se på hvordan kommunale institusjoner skal møte menneskers tro og livssyn på en konstruktiv måte, og det skal gi råd om hvordan kommunen og tros- og livssynsorganisasjoner kan samarbeide for å bygge gode lokalsamfunn.


Tvert i mot

Vi har på ingen måte noen «berøringsangst» overfor tros- og livssynssamfunnene i Oslo. Tvert i mot. Vi har derimot:


1. Skilt ut tilskudd til religionsdialog fra en større tilskuddsordning for å tydeliggjøre dens betydning. Nettopp religionsdialogen er viktig for å bygge samhørighet og tillit i Oslo.


2. Tatt en aktiv rolle for å sikre likebehandling og helhetlig tenkning på dette området i flere høringsuttalelser, sist i forbindelse med den nye trossamfunnsloven.


3. Gjentatte ganger forsøkt å overta hele gravferdsdriften i Oslo, nettopp for å sørge for at alle behandles med verdighet og respekt i livets avslutning.


4. Utarbeidet en strategi for gravlundene i Oslo for blant annet å sørge for enda bedre tilrettelegging for byens mangfoldige befolkning.


5. Styrket tilskuddene til Den norske kirke; de har aldri vært så høye som i dag. Driftstilskuddet har økt fra 133 mill. i 2015 til 153 mill. i 2019. Noe som igjen fører til at tilskuddene til alle andre tros- og livssynssamfunn er tilsvarende høye.


6. Gitt 3 millioner i ekstra tilskudd til diakonalt arbeid i Groruddalen.


7. Prioritert ideelle organisasjoners rolle når det gjelder drift av barnehager og sykehjem.


8. Lagt fram en frivillighetsmelding og ansatt kommunens første frivillighetskoordinator.


Vi jobber aktivt for at Oslo skal være en livssynsåpen by – en by der tro og livssyn bidrar. En by der det er plass til alle.

Gå til innlegget

Respekt i livets siste fase

Publisert rundt 3 år siden

Om få år vil mindre enn halvparten av innbyggerne i Oslo være medlemmer i Den norske kirke.

I 2015 var det flere muslimer enn kristne utenfor Den norske kirke – katolikker, pinse­venner, baptister og metodister – i Oslo.

Det gravlegges over 4.000 mennesker i Oslo hvert år. Når byen vokser må vi anta at antallet­ gravferder også gjør det. Det har vært kjent i lengre tid at Oslo er i ferd med å gå tom for muslimske gravplasser. Nå åpner vi et nytt gravfelt på Alfaset med plass til 900 graver. Den mangfoldige byen skal også kunne gravlegge sine døde.

Likebehandling. Vi har som samfunn behov for å diskutere og finne løsninger på hvordan vi som fellesskap skal leve med et tros- og livssyns­messig mangfold og hvordan vi ved politikkutforming og i offentlige institusjoner skal gi rom for tro og livssyn. Oslo er i en særstilling. Det er Norges klart største by og har en langt mer mangfoldig innbygger-
masse enn resten av landet, også når det kommer til religiøsitet.

Norge har ikke lenger en statskirke, men en folkekirke. Det bør også gjøre noe med hvordan vi behandler trossamfunnene. Alle må behandles rettferdig. Det skal ikke ha noe å si hvem du er, hvor du kommer fra, eller hva du tror på. Kommunen skal gi alle samme respektfulle behandling.

Den norske kirke representerer ikke lenger alle. I Oslo øker medlemsmassen i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke med mellom seks og åtte prosent hvert år. For kirken er det motsatt: Der synker medlemstallet med cirka en prosent årlig. De siste årene noe mer.

Her er Oslos innbyggere fordelt på tros- og livsynssamfunn

• 52 prosent er medlemmer i Den norske kirke

• 23 prosent er medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn

• 25 prosent er ikke medlem i noe tros- eller livssynssamfunn

Det er ingen grunn til å tro at utviklingen vi ser i dag ikke vil fortsette, eller forsterkes ytter­ligere i årene som kommer.

Livssyns-åpen. Befolkningssammensetningen og tros- og livssynsmangfoldet har noe å si for hvordan vi lever sammen. Mange lever med religion, og mange lever uten religion.

Livssyns-åpen betyr å respektere begge sider like mye, og legge til rette for at alle tros- og livssynssamfunn kan leve godt med hverandre. Vi må være åpne for andres religiøsitet eller ikke-­religiøsitet.

Livssynsåpenhet er noe annet enn avmålt nøytralitet, det er å ta på alvor viktige verdier i innbyggernes liv. Det å dele tro ­eller ikke-tro med andre er gjerne­
et av de større fellesskapene vi mennesker inngår i, og som ­betyr noe for samholdet eller for splittelsen i et samfunn. Vi har et ­felles ansvar vi som bor i byen, og vi må respektere hverandre og ha fornuftig dialog med hverandre.

I år fikk vi fjernet kremasjonsavgiften – det skal ikke være prisforskjell i valg av gravferdsform (kistegravlegging har ikke hatt avgift). Det skal ikke ha noe å si hvem du er og hva du tror på, heller ikke hvor god råd du har. Oslo har landets mest moderne krematorium på Alfaset. Her er det lagt til rette for at flere trossamfunn får følge sine skikker med å følge den døde på siste reis.

Gode gravlunder. Byen vår blir stadig tettere, både av bygninger og av mennesker. Gravlundene i Oslo fyller mange behov. De skal være steder med verdighet og fred, der familier kan minnes sine døde.

De brukes også som steder for stillhet og refleksjon og som gjennomgangsårer og turstier. Gravlundene i Oslo er grønne­ lunger og steder for sorg og ­refleksjon samtidig. Dette medfører krav om god kvalitet i vedlikehold, beplantning og ivare­tagelse av gravmonumenter. Noen av gravlundene er attraksjoner, man 
besøker graven til kjente mennesker eller oppsøker det kulturstedet en gravlund også er.

Vi er opptatt av å forvalte gravlundene på en god måte. I et livssynsåpent samfunn er det ikke minst viktig å legge til rette for innbyggernes tro og livssyn også i livets siste fase. Oslo innvier i disse dager et nytt gravfelt for muslimer. Gravene skal vende mot Mekka. Alle Oslo-folk som skal gravlegge sine muslimske venner og familiemedlemmer skal ha en god grav å besøke. Det er en selvfølge.

Nok graver. Vi har også et viktig ansvar i å sørge for tilstrekkelige graver for innbyggerne våre. Å ha nok graver er et offentlig ansvar som mange kanskje ikke har fremst i pannebrasken – vi snakker oftere om nok plasser for dem som lever – i barnehage, skole og sykehjem. Men det er helt sikkert at vi alle skal dø, og at byutviklingen også må sette av plass til fremtidige graver i en by som vokser.

Først publisert i vårt land 22. august 2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere