Rune Foshaug

Alder:
  RSS

Om Rune

Følgere

Bønner og profetier!

Publisert rundt 4 år siden

Bønner for å få den allmektige Gud til å endre sin plan, er dømt til å være nyttesløse.

På Vårt Lands nettsider i helgen sto det å lese at kristne samler seg til bønnekamp mot russisk invasjon, etter påståtte profetier.

http://www.dagen.no/Nyheter/b%C3%B8nn/Tror-p%C3%A5-profeti-om-forest%C3%A5ende-russisk-invasjon-236798

Er det virkelig slik at den allmektige Gud ser at russerne holder på å invadere oss, og ønsker å hindre det, men må benytte profetier for å be menneskene om å be Gud om å hindre invasjonen?

Må Gud ha X antall "likes" for å stanse invasjonen? Hva hvis flere russere ber FOR invasjon enn nordmenn som ber MOT? Er det en demokratisk avgjørelse ut fra hvem som klarer flest bønner, eller har Gud allerede en plan som gjør alle bønnene meningsløse?

Videre står det å lese at disse profetiene skaper frykt:

http://www.dagen.no/Nyheter/%E2%80%93-Profetiene-skaper-frykt-236666

"Vi sier ofte at tegnet på at en profeti er fra Gud, er at den går i oppfyllelse."

Så det er to scenarioer her:
1. Russerne invaderer. Profetien går i oppfyllelse, så den var ekte. Bønnene var nyttesløse.
2. Russerne invaderer ikke. Profetien var falsk. Bønnene forsøkte å hindre noe som uansett ikke skulle skje, da frykten for invasjon kom fra falske profetier. Bønnene var nyttesløse.

Så selv om det virker som om Gud her gjennom å gi mennesker profetier, forsøker å be mennesker om å be Gud om å stanse en invasjon som den allvitende Gud likevel har sett kommer til å skje, så er altså Gud maktesløs i å endre sin egen guddommelige plan, siden en endring vil innebære at planen og profetiene i utgangspunktet ikke var ekte og fra Gud.

Kan ikke være lett å være kristen.

Hvordan kan kristne generelt forsvare konseptet om å be Gud om å utføre noen som helst fysiske endringer i verden, dersom Gud har en plan for alt som skal skje, eller i det minste er allvitende nok til å se hva som kommer til å skje? Kan Gud både være allvitende og se framtiden, og kunne ta feil dersom  mange nok ber om at profetiene ikke skal inntreffe, og har Gud klare kriterier for hva som skal til for at han skal endre framtiden slik at russerne ikke invaderer oss?

Hva skjer med "den frie viljen" her? Kan russerne selv bestemme seg for å invadere eller ikke invadere, uavhengig av norske bønner og Guds mening om saken? Eller er russerne ufrivillig med som brikker i dette kosmiske spillet?

Hvorfor er Gud avhengig av profetier til menneskene og bønner tilbake fra menneskene, for å kunne utøve sin allmakt?

Gå til innlegget

Er Jorden den viktigste plassen i Universet?

Publisert rundt 5 år siden

I mange varianter av kristen tro (inkludert Bibelen og konseptet med Jesus som kom til Jorden for å frelse menneskeheten) og andre religioner, er vi mennesker og vår planet begivenhetenes sentrum for Gud.

I Bibelen beskrives skapelsen (om enn billedlig og ikke bokstavelig) som en hendelse som fant sted med Jorden som sentrum for begivenhetene. Menneskene ansees for å være "kronen på verket" i Guds perfekte skaperverk. Jesus, Guds eneste sønn, ble sendt nettopp til Jorden for å frelse menneskene. I Bibelen snakkes det mye om israelitter og fariseere og telthelligdommer og duft av dyrefett og forskjellige folkegrupper her på Jorda, men ingenting om Universet forøvrig.

Så da kommer det et naturlig spørsmål: betyr dette at vi er den eneste kloden og den eneste arten i Universet som eksisterer eller i det minste som Gud bryr seg om? Kan Gud ha sendt milliarder av "sin eneste sønn" for å frelse kloder med liv i Universet vårt, eller er Jorden virkelig den eneste planeten dette har skjedd? Er hele Universet skapt for oss?

For de som tror at hele Universet er skapt for oss eller at Gud har skapt alt men at vi er Guds hovedpersoner, er ikke dette en svært arrogant og egosentrisk holdning som først og framst viser en manglende forståelse av Universets størrelse og omfang?

Jeg kan forstå denne troen for noen tusen år siden, da det kjente Univers i Bibelen strekker seg omtrent fra Iran til Roma (vi er godt utenfor noe som er beskrevet i Bibelen). Men at folk i dag kan få seg til å tro at Jorden og menneskeheten er sentrale i Universet Gud har skapt, er for meg ubegripelig.

Gå til innlegget

I en religion der døden ansees som å ha et mye større potensiale enn livet, kan man kalle denne religionen en dødskult?

Enten man tror på himmel/helvete, eller kun evig liv etter døden i Guds nærvær, så har døden potensiale for å være mye mer fantastisk (eller grusomt) enn livet. Evigheten har mye lenger varighet enn livet her på Jorden, og i de variantene av kristendommen som tror at vi alle skal dømmes ut fra våre gjerninger, så er livet i praksis en "audition" som fører til om vi havner dit eller dit for evigheten. For de variantene som ikke tror på at vi skal dømmes, men at vi alle skal leve med Guds nærvær etter døden, så er likevel døden ansett som mye mer fantastisk enn livet.

Selve nøkkelen til kristendommen, "den lille Bibel", Johannes 3:16:

"16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.".

Dette verset oppsummerer på en måte kristendommen - troen på at et aspekt av Gud kom til Jorden i fysisk form, og måtte dø for å frikjøpe og frelse menneskeheten. Vi har altså en Gud som ikke bare kunne frelse oss eller tilgi oss de svakhetene han skapte oss med (som Eva's antiautoritære dødssynd - nysgjerrigheten). Kun gjennom en menneskeofring, et pinefullt dødsfall, kunne frelse oppnås.

Dermed ble henrettelsesredskapet som romerne brukte som skrekkvåpen, korset, et symbol på religionen. Et symbol på Guds kjærlighet (som elsket verden så mye at noen måtte dø for å fikse den), og et symbol på døden. Døden som Jesus måtte oppleve. Døden som jesus overvant. Døden som Jesus ble herre over.

Jeg husker som barn at vi på skolen brukte å synge denne sangen:

Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.

Tilber man i kristen teologi dødsrikets herre? En Gud som er mye mer tilstedeværende i døden enn i livet? En Gud som kan gjøre døden mye bedre enn livet? Er livet noe man må gjennom for å oppnå selve premien som er døden?

Alt dette minner veldig om en dødskult.

Gå til innlegget

Mange religiøse sier at de tror at Gud elsker oss. Dette er et objektivt faktaspørsmål - enten elsker Gud oss eller så gjør Gud det ikke (muligens fordi Gud ikke eksisterer).

Med andre ord finnes det et fasitsvar. Nå er det jo strengt tatt ikke sikkert at Gud elsker alle mennesker dersom Gud eksisterer, så la oss holde det enkelt og jobbe ut fra hypotesen om at Gud elsker akkurat deg eller akkurat meg.

Så for at frasen "Gud elsker meg" eller "Gud elsker deg" skal ha noen mening, så må den objektivt sett være sann eller usann. Så hva skal til for å overbevise et menneske om at påstanden om at man er elsket av Gud, er sann eller at den er usann?

For meg som ateist, vil jeg bli overbevist om at Gud elsker meg, dersom Gud overbeviser meg, hevet over enhver mulig tvil, om at han eksisterer. Deretter må han si at han elsker meg, og være villig til å svare på mine spørsmål om det ondes problem, frelse og eventuelt himmel og helvete, hvorfor han skjuler seg for menneskene, og hvordan Guds etikk og moral fungerer. Jeg vil måtte kunne forklare Gud hva jeg legger i ordet "å elske" noen, og hva jeg vil gjøre for de jeg elsker, for å beskytte dem og hjelpe dem der jeg kan, og Gud vil måtte forklare hvordan han beskytter og hjelper meg, eventuelt hvorfor han velger å la være til tross for at han elsker meg.

Hadde Gud kunnet vise seg for meg på en måte jeg kunne oppfatte og tro 100% på (og ikke mistenke at mine opplevelser skyldtes gårsdagens middag var gått ut på dato), og svare på disse spørsmålene på en tilfredsstillende måte, så ville jeg begynt å tro at Gud elsker meg.

Så til deg som per i dag tror at Gud elsker deg (eller at Gud elsker alle oss mennesker): Hvilke reelle eller hypotetiske tenkte opplevelser, beviser, situasjoner, observasjoner eller andre former for data ville kreves for at du ikke lenger skulle tro at Gud eksisterer, evt tro at Gud eksisterer men at han ikke elsker deg/oss?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1325 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1282 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1166 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 815 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere