Jon Syver Norbye

Alder: 68
  RSS

Om Jon Syver

Født i Halden, Bosatt i Lavangen i Troms. Sokneprest her fram til 1/2 2017.

Følgere

På Allehelgensdag blir det arrangert en sørge­markering for skaperverket i Sagene kirke. På menighetens hjemmeside står det: «Mennesker med ulike tros og livssyn inviteres til denne sørgemarkeringen, for å markere at vi står sammen i vår sorg over hvordan vi som menneskehet behandler vår klode, og i en erkjennelse av at vi ikke forholder oss til Moder jord på en bærekraftig måte.» Kunstner Jessica Ullevålseter skal presentere
et kunstverk som symboliserer ønsket om
å gå sammen for å løfte opp naturen som hellig.

Hva er hellig? 

Når en ut fra forskjellig tro og livssyn skal samles i kirken for å «sørge over skaperverket», bør en spørre seg: Hva eller hvem sørger jeg overfor? Skal ikke håp og lengsler i kirkens rom rettes mot kirkens og skaperverkets Herre? Her gis inntrykk av at det er naturen selv en skal sørge overfor. Markeringen skal løfte opp naturen som hellig. Ut fra kristen tro legger en her opp til en forståelse av naturen der grensen mellom Skaperen og det skapte er borte.

Sjamanisme. 

Under markeringen vil også sjamanismen være representert. I et intervju i Dagen 26/9 sier sjaman Eirik Myrhaug at han opplever en åpenhet i Den norske kirke for sjamanismen. Sjamanismen handler om å leve i pakt med naturen og den åndelige virkeligheten her. Alt i naturen er levende og besjelet. Forfatter og sjaman Ailo Gaup (1944-2014) har sagt: «Sjamanismen er den eldste trosretningen. Alle religioner hviler på oss, siden vi baserer livssynet på den første åndelige kontakten med kraften. Religionene har kommet senere. Vi mener at hvis man har dirkete kontakt med kraften, trenger man ikke en gud eller de ti bud å leve etter, fordi du har det inni deg.» Men disse tankene står i klar motsetning til Guds ord og Bibelens gudsbilde. Bidrar arrangementet til å åpne for de religiøse forestillingene sjamanismen representerer?

Håp. 

Denne søndagen i kirkeåret har «det kristne håpet» som tema. Uten Jesus er et menneske fortapt og uten håp for evigheten. «Håp» blir et tema også under sørgemarkeringen i Sagene kirke. De trosforestillingene som dette skal tolkes inn i, er i strid med bibelsk skapelsesteologi og med Allehelgensdags budskap om håp.

Gå til innlegget

Lov og evangelium - en nøkkel til Skriften

Publisert nesten 2 år siden

Reformasjonsjubileet har aktualisert viktige tema i evangelisk luthersk lære. i sin bok "Martin Luthers teologi" (Wisløff, 1983) spør Carl Fr. Wisløff: Hva var det nye som Luther kom med? Forfatteren betoner at Luther ikke ønsket å komme med nye trossannheter og minst av alt ville grunnlegge en ny kirke.

 

 

Wisløff skriver: "Luther oppfattet seg selv først og fremst som Guds ords tjener. Reformasjonen kom da Luther under sitt arbeid med Bibelen fant fram til dens budskap om frelse ved tro alene for Jesu Kristi skyld alene." Luther bragte for dagen den rette forståelsen av evangeliet, idet han fikk lys over forskjellen mellom lov og evangelium. Det er hovedsaken i reformasjonen, ifølge Wisløff.   

Guds ord er lov og evangelium. Dette er altså ikke en "luthersk oppfinnelse", men en sannhet som Luther gjenoppdaget.  Han arbeidet med Salmenes bok og kom til uttrykket i Salme 31,2: "Frels meg ved din rettferdighet".  Luther tenkte: Når Gud er rettferdig, hvordan kan han da frelse syndere? Og han opplevde "evangeliet", som Paulus forklarer i Rom. 1, 16-17, som et skremmende ord. Her åpenbarer jo Gud sin straffende rettferdighet, sin vrede.  Luther opplevde en troskrise: Hvem kan da bli frelst?

Etter hvert fikk han se sammenhengen. Den rettferdigheten Gud krever, det er lovens ord. Loven spør: Elsker du av hjertet Gud og din neste? Er du ren? Er du rettferdig? Loven gir et betinget løfte: Gjør det gode, så skal du leve! (Luk. 10.,28) Men ikke eneste av oss gjør det gode. Loven avslører oss alle som skyldige (Rom.3, 19-20). Men nå, skriver Paulus videre, er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten loven. Det er den rettferdigheten Gud gir i evangeliet, til alle, ved troen på Jesus (Rom. 3, 21-22). Denne rettferdighet har Jesus vunnet for oss, da han i sitt liv oppfylte alle lovens krav og ved sin død sonet straffen for alle våre lovbrudd (Rom. 3, 23-26; 10, 4). - Evangeliet om Jesus forkynner et ubetinget løfte: Hør, så skal dere leve! (Jes. 55, 3). -  Nå fikk Luther lys over Rom. 1,17: Den som er rettferdig ved troen, skal leve. Og han beskriver gleden han opplevde: Det var "som om jeg helt var født på ny og gjennom åpne dører var trådt inn i Paradiset". Lyset brøt gjennom da han oppdaget forskjellen mellom loven og evangeliet.

Luther fikk frelsesvisshet, gjennom en personlig erfaring av møtet med Gud i hans ord. "I alle de år han kjempet og stred for å komme til klarhet, var det frelsesvissheten Luther lengtet etter" (Wisløff, 1983). Katolsk teologi lærer annerledes: Ingen kan være helt viss på at en har Guds nåde, "med mindre en har hatt en særskilt åpenbaring" (Fra konsilet i Trient). Rettferdiggjørelsen ved troen på Jesus alene ble det avgjørende punktet i evangelisk luthersk lære. "Ved troen på Kristus blir Kristi rettferdighet vår, ja, han selv blir vår", sier Luther. "Rettferdigheten kommer ikke av gjerninger, men bare ved troen, ikke stykkevis, men alt med en gang."

Wisløff poengterer at Luther med dette fikk se hele Skriften i et nytt lys. I Romerbrevet og Galaterbrevet begrunner Paulus læren om rettferdiggjørelsen i Det gamle testamentet. Og gjennom hele Bibelen taler Gud på én av to helt forskjellige måter, for å frelse oss. Luther viser her til 1. Sam. 2,6: "Herren døder og gjør levende". Loven peker på meg, i Guds bud og formaninger og sier: "Dere skal være hellige, for jeg er hellig" (1.Pet.1,16). Loven åpenbarer hva synd er og anklager meg. Evangeliet viser meg til Guds nåde i Jesus, Guds Sønn, og frikjenner meg: "I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil" (Ef.1, 4).

Denne avgjørende forskjellen mellom lov og evangelium blir tydelig i Bibelens lære om forsoningen, som er grunnlaget for rettferdiggjørelsen.  For Luther blir Gal.3,13 viktig: "Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss". Å bryte loven fremkaller Guds vrede (Rom. 4, 15). Det betyr at Kristus ved sin lidelse og død bar Guds vredes dom istedenfor oss. Den som lever og dør uten Kristus, må selv bære lovens straff under Guds vrede i den evige fortapelsen. Men evangeliet forkynner: "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus". Det som var umulig for loven, nemlig å bli oppfylt i og ved oss, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn og holdt dom over synden i oss (Rom.8,1-3). Luther legger vekt på at kjennemerket på en rett forkynnelse av Guds kjærlighet er ordet om hva frelsen kostet Gud (1. Joh. 4, 9-10). For Luther er Kristi stedfortredende straffelidelse hovedsaken i forsoningen.   

Hvordan kan jeg bestå i Guds dom? Luther fant svar og hvile for troen i budskapet om rettferdiggjørelsen ved Guds nåde alene, i troen på Kristus alene. Han fikk lys over forskjellen mellom Guds tale i loven og i evangeliet.  For den som kjenner noe til frykten for den hellige Gud, er spørsmålet like aktuelt i dag. "Lov og evangelium" er en tolkningsnøkkel til at Guds ord kan bli riktig forstått og forkynt. Denne nøkkelen åpner Bibelen, så vi kan lære å kjenne Gud og finne svar på det aller viktigste, det som er umulig for mennesker: hvordan vi kan bli frelst.

Vi skal få gå med gledesbud om Ham, som i tidens fylde sendte sin Sønn, "født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn" (Gal. 4, 4-5).

Gå til innlegget

Hjertet mitt slår

Publisert over 2 år siden

Hjertet mitt slår


1. På Bibelens første blad vi lærer:
Guds eget bilde vi alle bærer,
signert av ham som forme oss vil
etter sin tanke, før livet ble til.

2. Da Ordet og lyset til landet vårt kom
og folket fra mørket vendte seg om,
ble det slutt på å sette ut barn for å dø. 
Livet er hellig! på tinget det lød.

3. Hva sies i dag i Stortingets sal, 
når prisen på fosteret lovfestes skal?
Før trettende uke, om moren velger,
kan livet tas, det er loven som gjelder.

4. Men - har vi som voksne aldeles glemt
at vi under mors hjerte alle var gjemt?
Politikere, som vil folkets beste, 
la livsrett for barnet få lovens feste!

5. Vårt fellesskap må ha plass og rom
også for dem med ekstra kromosom.
Et mangfold, bygget på trygghet og rett,
der alle får leve, være og bli sett.

6. Et unnfanget liv - "hva galt har jeg gjort,
når jeg kan fjernes med fri abort?
Hører du ikke at hjertet mitt slår,
kjære mamma, og dere som rundt henne står?”

7. "Og pappa - hvor er du? Jeg trenger deg nå
og mamma din støtte til løpet å stå; 
bære meg fram og ansvaret ta.
Når du får se meg, jeg vet du blir glad!"

8. Hver jente og gutt, fra en celle stor
er et under unikt i magen til mor.
Må Gud som så oss fra første dag,
gi oss sitt blikk og hjertelag!

9. Befruktet egg et kunstverk gjemmer,
en bror eller søster ingen ennå kjenner.
Bildet er tiltenkt sin plass blant oss andre,
av Gud, som ber oss å elske hverandre!


Jon Syver Norbye

Gå til innlegget

Troen og livet

Publisert over 2 år siden

Kirkemøtets vedtak om vigselsliturgi for likekjønnede par lar seg ikke forene med hva Bibelen sier om samliv og ekteskap.

 

Apostelen Paulus betoner sammenhengen mellom Jesus som Frelser og som Herre. Rettferdiggjørelsen ved troen kan ikke løsrives fra gjenfødelsen og livet i Ånden: ”Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?” (Rom. 6, 2-3). 1. Kor. 6, 9-11 minner oss om hva livet med Kristus innebærer. Her nevnes ”menn som ligger med menn eller lar seg ligge med” på linje med andre synder, som utelukker fra Guds rike, om en ikke vender om. ”La dere ikke føre vill!”, advarer apostelen og føyer til: “Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd”. I Rom. 1, 18-32 blir homoseksuell atferd omtalt som “frafall fra Guds skapervilje ….og hører til blant de mange synder som påkaller Guds vrede” (Professor Hans Kvalbein i utredningen “Homofile i kirken”. 1995) Ifølge 1. Tim. 1, 9-11 er “menn som ligger med menn” blant dem som lever i strid både med Guds bud i loven og med den sunne lære ifølge evangeliet.

 Troen og livet, troslæren og etikken må holdes sammen. Paulus viser til hva leserne har lært, når han formaner: “Vet dere ikke?” (Rom. 6,3; 1.Kor.6,9).  Troen på Jesus og dåpen til hans navn markerer et før og et men nå, som innebærer en endret livsførsel. En kristen kan ikke etablere seg i syndige handlinger. Dersom en tilgitt synder forsetter å leve i åpenbar synd, er det misbruk av nåden og friheten Kristus har kjøpt oss til.

 I den nye liturgien uttrykkes Guds velsignelse over personer som velger en samlivsform som ifølge Skriften stenger dem ute fra Guds rike. Det er dypt alvorlig. Da står læren om frelsen på spill. Guds Sønn fikk navnet Jesus, “for at han skal frelse sitt folk fra deres synder” (Matt. 1,21). Uoppgjort synd skiller fra Kristus. Liturgien formidler en lære i strid med ordet om Kristus og forkynner et annet evangelium.

 Vigsel for likekjønnet ekteskap konstituerer en atferd som Guds ord kaller “gjøre urett” til rett lære i kirken. Denne læren står i kontrast til ekteskapet som skaperordning og Guds vilje for mann og kvinne (1. Mos. 1. 26-27; 2.24; Matt. 19,4-6).  Ifølge Ef. 5, 22-32 er relasjonen mellom ektemann og hustru  begrunnet i Kristi kjærlighet til menigheten som forbilde, likesom brudgommen til sin brud. Liturgien for par av samme kjønn, der tekstene om mann og kvinne er utelatt, er kjønnsnøytral og står i skarp motsetning til Bibelens lære om ekteskapet. Den er derfor også i strid med hva kjærlighet er ifølge Bibelen.  Å elske Gud og sin neste uttrykkes her alltid i samsvar med Guds bud og formaninger og kan ikke spilles ut mot dem.

 Ifølge evangelisk luthersk lære er det avgjørende kriteriet for kirkens enhet “å være enige om evangeliets lære og sakramentenes forvaltning” (Augustana art. 7).  “Evangeliets lære” dreier seg om å forkynne Guds ord rett, dvs som lov og evangelium, i samsvar med oppdraget Jesus ga:” – i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag” (Luk. 24,47). Får ikke Guds lov avsløre synd, blir ikke evangeliet et sant og frigjørende budskap om syndenes forlatelse. Den nye liturgien er videre i strid med Den lille katekismen, som også er forpliktende bekjennelsesskrift. Den avviker fra troens artikler om både skapelsen, frelsen og helliggjørelsen. Og mann/kvinne-relasjonen er en selvsagt forutsetning for ekteskap og familie i både det fjerde og sjette budet.

 Kirkemøtets vedtak gir rom for denne læren om ekteskapet i Den norske kirke og fastholder at: “uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.”

 Men spørsmålet kan ikke begrenses til ulike syn. Ekteskap mellom mann og kvinne er eksklusivt i forhold til ekteskap mellom likekjønnede. “Jesus slår fast at det bare finnes én gudvillet ramme om det seksuelle samliv: det monogame ekteskap mellom mann og kvinne. Til livet i dette ekteskap kjenner han bare ett alternativ: livet i enslig stand, frivillig eller ufrivillig (jfr. Matt.19,12) – Jeg finner ingen spor i Bibelen av at Jesu åpne hjertelag for alle utstøtte medførte at han opphevet Guds bud for menneskelig samliv” (Bjørn Helge Sandvei, førstelektor em., i “Homofili – samliv eller singelliv, historisk og aktuelt”, 2016. MorFarBarn.no). Homofile og personer med en seksuell orientering rettet mot samme kjønn skal møtes med forståelse og respekt. Men de som her vil leve etter Guds ord og si nei til homofilt samliv, kan med god grunn kjenne seg sviktet av Kirkemøtets vedtak, der evighetsalvoret er ute av horisonten. Den nye læren, som nå skal skal gis rom, er i strid med en bibelsk forankret sjelesorg og trosopplæring av barn og unge og står i fare for å forføre menighetene.

 Konklusjon. Liturgi for likekjønnet ekteskap må på denne bakgrunn betegnes som kirkesplittende vranglære.  Den trådte i kraft 1. februar. Da fratrådte undertegnede som sokneprest i Lavangen menighet. Bak avgjørelsen ligger et ønske om offentlig å avvise Kirkemøtets vedtak og bekjenne Bibelens  lære om ekteskapet: “Ekteskapet er Guds skaperordning for én mann og én kvinne, innstiftet av Gud og bekreftet av Kristus” ( Fra Ekteskapserklæringen, utarbeidet av 36 norske kirkesamfunn og organisasjoner i 2016).  Jeg vil oppmuntre kolleger som ikke vil benytte den nye liturgien til frimodig å begrunne dette ut fra Skriften og bekjennelsen, når de blir stilt på prøve.     

 Jesus sier: ”Følg meg!” (Matt. 9,9). Å følge Jesus vil si å holde fast ved hans ord, idet “vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus” (2. Kor. 10, 5).

 

 

 

 

 

     

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 5509 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
19 dager siden / 3738 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1327 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1217 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
6 dager siden / 1169 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1080 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1077 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 999 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere