Kjell Magne Bondevik

Alder: 71
  RSS

Om Kjell Magne

Jeg er grunnlegger og leder ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Jeg var Norges statsminister i periodene 1997-2000 og 2001-2005. Jeg har også vært utenriksminister og kirke- og undervisningsminister. Jeg var stortingsrepresentant fra 1973-2005 og var FNs generalsekretærs spesialutsending til Afrikas Horn fra 2006-2007. Jeg er Cand.Theol. og ble ordinert til prest i Den norske kirke i 1979.

Følgere

Strategisk plassert land

Publisert 14 dager siden

Om Bahrain kan videreutvikles i en demokratisk retning, kan det bli et positivt eksempel i en region preget av autoritære regimer.

Skrevet sammen med Aamir Javed Sheikh, leder av 14. august-komiteen


Ministrene Mohammed Bin Ibrahim Al Mutawa og Shaikh Hussam Bin Esse Al Khalifa, kommer på vår invitasjon på besøk til Norge 10.-12. august. De skal delta på feiringen av Pakistans nasjonaldag arrangert av 14. august-komiteen. Her vil de også motta en «ærespris» på vegne av sin statsminister, Prins Khalifa bin Salman Al Khalifa.

Fremmedarbeidere

Bahrain er en liten øystat i Den Persiske Gulf bestående av 36 øyer hvorav bare seks er bebodd. Landet har cirka 1,4 mill. innbyggere, hvorav mange er fremmedarbeidere. Landet er knyttet til Saudi-Arabia gjennom en broforbindelse.

Landet har vært bebodd siden oldtiden, og var tidlig et handelssenter. Bahrain har vært underlagt både Portugal og Storbritannia som trakk seg ut i 1971. Landet fikk sin egen grunnlov to år senere.

I dag er Bahrain et kongedømme, og kongefamilien (al-Khalifah) har stor politisk innflytelse. Kongens bror har vært statsminister i over 30 år.

Det ble innført valg til Parlamentet fra 2002. Parlamentet består av to kammer; Representantenes hus og Shuraen, begge med 40 medlemmer. Førstnevnte velges blant folket, sistnevnte utpekes av kongen. Lovsaker og budsjett må godkjennes av begge. De fleste representantene er valgte som uavhengige.

Et liv i spenning

Landet er preget av spenninger mellom det styrende sunnimuslimske mindretall og det sjiamuslimske flertall. Landet preges også av spenningene mellom naboene Saudi-Arabia og Iran.

Når det gjelder menneskerettighetene, står det fortsatt mye igjen. Men situasjonen er bedre enn i andre land i regionen. Kvinners rettigheter er i stor grad respektert, og de innehar flere høye stillinger. Det virker også å være stor grad av religionsfrihet.

Bahrain er en rik stat takket være store olje- og gassressurser. Men landet satser også sterkt på innovasjon, og er et finanssenter. Landet har den sterkeste økonomiske veksten i regionen. Det sosiale velferdssystemet er godt utbygd og levestandarden ganske høy.

Mer demokrati? 

Myndighetene uttrykker et klart ønske om å videreutvikle respekt for menneskerettigheter og demokrati. Under et besøk vi var på i landet, ble det uttrykt interesse for Oslosenterets arbeid for demokratiutvikling. Med begrensninger i det demokratiske system og med en relativt kort historie med et valgt kammer i Parlamentet, kan de trenge assistanse i å videreutvikle et demokrati. Hvis de lykkes med dette, kan de bli et positivt eksempel i en region preget av autoritære regimer.

Statsministeren har gjennom sitt mangeårige virke arbeidet for å styrke kvinnenes stilling og religionsfriheten. For sitt arbeid for fred, toleranse, internasjonalt samarbeid og bærekraftig utvikling har han mottatt flere priser fra FN og andre organisasjoner. På hans initiativ vedtok FNs generalforsamling nylig å gjøre 5. april hvert år til en internasjonal dag for «conscience».

Det er grunn til å følge utviklingen i landet med interesse.


Gå til innlegget

Vi støtter Hareide

Publisert 11 måneder siden

KrFs partileder gikk fredag ut og sa han ønsket handlingsrom til å teste ut muligheten for en sentrum/Ap-regjering. I den nåværende situasjon synes vi det er klokt. KrF har alltid vært et parti som har kunnet samarbeide mot både høyre og venstre. Vi har aldri sett på KrF som et borgerlig parti. Vi har vært og er et kristendemokratisk sentrumsparti.

Den største verdimessige avstanden er i dag til ytterpartiene. I svært mange viktige politiske verdispørsmål er avstanden for stor til at man kan samarbeide med dem i regjering. Kristelig Folkeparti ga da også velgerne et løfte før valget om at det var utelukket med et regjeringssamarbeid med Frp. Hvis tilliten til demokratiet, norsk politikk og KrF ikke skal svekkes må man holde denne typen løfter.  


Nå må vi gi partilederen den muligheten han ber om for å se hva slags politikk det er mulig å få gjennomslag for, også med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. KrF har også tidligere funnet mange gode politiske løsninger i samarbeid mellom sentrum og Arbeiderpartiet. I andre saker har avstanden vært stor. Vi må heller ikke glemme at KrF har inngått flere budsjettforlik med Arbeiderpartiet. Det vil være lite strategisk å beslutte at det ikke skal være aktuelt også å se på hva slags gjennomslag det er mulig å få i en sentrum/Ap-regjering sammen med våre venner i Senterpartiet. 

 
For KrF må fortsatt vern om menneskeverd og familien, forvaltning av skaperverket, nasjonal velferd og internasjonal solidaritet være sentrale prioriteringer.
 
Solveig Sollie, tidligere statsråd og nestleder i KrF
Ingebrigt S. Sørfonn, tidligere stortingsrepresentant og parlamentarisk nestleder for KrF
Kåre Gjønnes, tidligere statsråd og parlamentarisk leder i KrF
Kjell Magne Bondevik, tidligere partileder og statsminister for KrF

Gå til innlegget

Teologi og politikk, kirke og parti

Publisert 12 måneder siden

Jeg synes faktisk de fem frikirkelige pastorer i sin artikkel ivaretar den lutherske toregimentslæren like godt som lutherske teologer.

I kjølvannet av partileder Knut Arild ­Hareides uttalelser om teologi og politikk (på bakgrunn av vielsen av homofile), har det oppstått en interessant prinsipiell debatt. Fem frikirkelige pastorer har skrevet et innlegg (Aftenposten 28.08, gjengitt i Vårt Land 29.08) «Derfor har Hareide rett». Jeg synes at de ivaretar den lutherske toregimentslæren på en god måte.

Jeg er blant dem som mener arven fra den lutherske læren om de to regimenter fortsatt er relevant. Kort fortalt innebærer jo den troen på at Gud styrer verden og historien på to måter; gjennom kirken som konstitueres av Ordet og sakramentene, og gjennom verdslige myndigheter som skal etablere lov og rett. Det er viktig å skjelne mellom disse. Jeg sier bevisst ikke skille, fordi det er klare forbindelseslinjer mellom den. Dels ved at begge regimenter er Guds, og vi skal stå til ansvar overfor Han for hva vi gjør i begge. Dels ved at viktige etiske grunnverdier vi har i vår tro også er relevante i samfunn og politikk. Det kan være vern om liv og menneskeverd, vern om familie, forvalteransvaret og nestekjærligheten. Det er jo dette som gjør det meningsfylt med partier som KrF og andre kristen-demokratiske partier, som ­prodekan Hallgeir Elstad påpeker i Vårt Land 29. august.

Men jeg er ikke enig med ham når han antyder at de fem frikirkelige pastorene abdiserer i troen på at «kristendommen kan være med å forme samfunnsutviklingen». Deres kronikk har ikke uttalelser i den retning, men advarer mot at politikere overtar teologers plass i omstridte teologiske spørsmål og at partier inntar kirkens rolle, og omvendt.

Det er jo riktig, som Espen Ottesen er inne på i et innlegg i Vårt Land samme dag, at det kan være diskutabelt hvilke ­teologisk-etiske spørsmål som er relevante for politikk og samfunn. Den debatten er viktig å holde levende. Men når det i Den norske kirke og andre trossamfunn er ­åpnet for to syn i ekteskapsspørsmålet, må vi leve med at det kan være to syn blant politikere som vil være forankret i kristne etiske grunnverdier.

Jeg synes faktisk de fem frikirkelige pastorer i sin artikkel ivaretar den lutherske toregimentslæren like godt som lutherske teologer.

Trykket i Vårt Land 31. august 2018. 

Gå til innlegget

Slutt opp om KrF!

Publisert rundt 1 år siden

Enkelte misfornøyde KrF-ere har meldt seg ut av partiet. Det må vi selvsagt respektere. Men det er grunn til å advare: Slik bidrar de til å svekke de verdiene de hevder å kjempe for.

KrF har alltid hatt velgere og medlemmer som fordeler seg noe forskjellig på høyre-venstre-skalaen. Men det har ikke vært noe stort problem fordi det er en annen dimensjon som er viktigere i politikken, nemlig de grunnleggende verdispørsmål.

Her har KrF vært i front når det gjelder vern om liv og menneskeverd, familien som grunncelle i samfunnet, ansvar for miljø og ressurser og solidaritet med svakere stilte ute og hjemme.

Gammeldags tankefigur. Ved å løfte frem slike saker som de viktigste, har partiet også bidratt til å svekke og bryte ned den gammeldagse to-blokks-tenkningen i norsk politikk, slik det sterkest kom til uttrykk ved de KrF-ledede sentrumsregjeringene i 1972-73 og 1997-2000.

At noen synes det er viktigere å tilhøre en «borgerlig blokk», som nå også inneholder et Fremskrittspartiet med verdier langt fra KrFs, og melder overgang til Høyre med vagere verdiforpliktelser enn KrF, synes jeg er å svekke den verdikampen vi står i.

Noen reagerer på at en som er både prest og KrF-politiker har viet et lesbisk par. Uten å ville gå mer inn på klokskapen i dette, vil jeg minne om at det er åpnet for to ulike syn i Den norske kirke når det gjelder slike vigsler. Siden det er mange medlemmer av Den norske kirke som er med i KrF, måtte en vel regne med at denne uenigheten også kunne slå ut i KrF-kretser.

Men å melde seg ut av den grunn og gå over til Partiet De Kristne (PDK), blir i praksis å svekke det viktige verdiredskapet KrF er i politikken. PDK viser at de ikke erkjenner den prinsipielt viktige forskjellen det er på et parti og en menighet, noe selve partinavnet også er et uttrykk for.

Et unikt redskap. Vi finner neppe et politisk parti vi er enige med i alt. Vi kan være misfornøyde med ting som skjer. Men nå er det viktig å se perspektivene og ikke svekke det unike redskapet KrF er for kristen samfunnsinnsats. Derfor sier jeg med frimodighet: Slutt opp om Kristelig 
Folkeparti!

Kjell Magne Bondevik

Tidligere KrF-leder og statsminister

Gå til innlegget

Søndagsfri en viktig sak i valgkampen

Publisert rundt 4 år siden

Et så viktig verdispørsmål som søndagshandel er selvsagt svært relevant for valg av samarbeidspartnere.

Spørsmålet om søndagen fortsatt skal være fri for alminnelig handelsvirksomhet, har blitt en viktig sak i valgkampen. Dette er det god grunn til. Det kan nemlig bli kommunestyrene som skal avgjøre dette viktige spørsmålet.

Regjeringen tviholder på forslaget om søndagsåpne butikker, selv om det har møtt massiv motstand blant høringsinstansene og i gallup-målinger. Regjeringspartiene mangler reelle argumenterfor sine forslag, det virker som at det bare er prestisjen som gjør at de likevel vil fremme dem.

Saken dreier seg om den nasjonale «samfunnsrytmen» ; vekslingen mellom arbeid og hvile, hverdag og helg og verdien i at flest mulig kan ha samme fridag. Likevel har Venstre forslag om at kommunene skal avgjøre dette. Også dette forslaget har møtt massiv motstand. Så lager Venstre den omveien at kommunene først selv kan vedta at de skal være turistkommune - og hvem vil ikke gjerne være det – og så kan de vedta søndagsåpne butikker. Dette er derfor ingen reell endring av det opprinnelige forslaget.

Men hvis regjeringspartiene og Venstre fastholder sine forslag, kan det bli kommunestyrene som i neste periode skal ta stilling til saken. Derfor er dette en viktig sak i lokalvalgkampen.

KrF har i noen storbyer sagt at hvordan andre partier i kommunen stiller seg i denne saken, kan bli viktig for hvem de vil samarbeide med etter valget. Flere lokale KrF-lag vil sikkert gjøre det samme. Det er en naturlig holdning. Et så viktig verdispørsmål er selvsagt svært relevant for valg av samarbeidspartnere.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere