Kjell Magne Bondevik

Alder: 71
  RSS

Om Kjell Magne

Jeg er grunnlegger og leder ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Jeg var Norges statsminister i periodene 1997-2000 og 2001-2005. Jeg har også vært utenriksminister og kirke- og undervisningsminister. Jeg var stortingsrepresentant fra 1973-2005 og var FNs generalsekretærs spesialutsending til Afrikas Horn fra 2006-2007. Jeg er Cand.Theol. og ble ordinert til prest i Den norske kirke i 1979.

Følgere

Teologi og politikk, kirke og parti

Publisert 20 dager siden - 757 visninger

Jeg synes faktisk de fem frikirkelige pastorer i sin artikkel ivaretar den lutherske toregimentslæren like godt som lutherske teologer.

I kjølvannet av partileder Knut Arild ­Hareides uttalelser om teologi og politikk (på bakgrunn av vielsen av homofile), har det oppstått en interessant prinsipiell debatt. Fem frikirkelige pastorer har skrevet et innlegg (Aftenposten 28.08, gjengitt i Vårt Land 29.08) «Derfor har Hareide rett». Jeg synes at de ivaretar den lutherske toregimentslæren på en god måte.

Jeg er blant dem som mener arven fra den lutherske læren om de to regimenter fortsatt er relevant. Kort fortalt innebærer jo den troen på at Gud styrer verden og historien på to måter; gjennom kirken som konstitueres av Ordet og sakramentene, og gjennom verdslige myndigheter som skal etablere lov og rett. Det er viktig å skjelne mellom disse. Jeg sier bevisst ikke skille, fordi det er klare forbindelseslinjer mellom den. Dels ved at begge regimenter er Guds, og vi skal stå til ansvar overfor Han for hva vi gjør i begge. Dels ved at viktige etiske grunnverdier vi har i vår tro også er relevante i samfunn og politikk. Det kan være vern om liv og menneskeverd, vern om familie, forvalteransvaret og nestekjærligheten. Det er jo dette som gjør det meningsfylt med partier som KrF og andre kristen-demokratiske partier, som ­prodekan Hallgeir Elstad påpeker i Vårt Land 29. august.

Men jeg er ikke enig med ham når han antyder at de fem frikirkelige pastorene abdiserer i troen på at «kristendommen kan være med å forme samfunnsutviklingen». Deres kronikk har ikke uttalelser i den retning, men advarer mot at politikere overtar teologers plass i omstridte teologiske spørsmål og at partier inntar kirkens rolle, og omvendt.

Det er jo riktig, som Espen Ottesen er inne på i et innlegg i Vårt Land samme dag, at det kan være diskutabelt hvilke ­teologisk-etiske spørsmål som er relevante for politikk og samfunn. Den debatten er viktig å holde levende. Men når det i Den norske kirke og andre trossamfunn er ­åpnet for to syn i ekteskapsspørsmålet, må vi leve med at det kan være to syn blant politikere som vil være forankret i kristne etiske grunnverdier.

Jeg synes faktisk de fem frikirkelige pastorer i sin artikkel ivaretar den lutherske toregimentslæren like godt som lutherske teologer.

Trykket i Vårt Land 31. august 2018. 

Gå til innlegget

Slutt opp om KrF!

Publisert 30 dager siden - 2301 visninger

Enkelte misfornøyde KrF-ere har meldt seg ut av partiet. Det må vi selvsagt respektere. Men det er grunn til å advare: Slik bidrar de til å svekke de verdiene de hevder å kjempe for.

KrF har alltid hatt velgere og medlemmer som fordeler seg noe forskjellig på høyre-venstre-skalaen. Men det har ikke vært noe stort problem fordi det er en annen dimensjon som er viktigere i politikken, nemlig de grunnleggende verdispørsmål.

Her har KrF vært i front når det gjelder vern om liv og menneskeverd, familien som grunncelle i samfunnet, ansvar for miljø og ressurser og solidaritet med svakere stilte ute og hjemme.

Gammeldags tankefigur. Ved å løfte frem slike saker som de viktigste, har partiet også bidratt til å svekke og bryte ned den gammeldagse to-blokks-tenkningen i norsk politikk, slik det sterkest kom til uttrykk ved de KrF-ledede sentrumsregjeringene i 1972-73 og 1997-2000.

At noen synes det er viktigere å tilhøre en «borgerlig blokk», som nå også inneholder et Fremskrittspartiet med verdier langt fra KrFs, og melder overgang til Høyre med vagere verdiforpliktelser enn KrF, synes jeg er å svekke den verdikampen vi står i.

Noen reagerer på at en som er både prest og KrF-politiker har viet et lesbisk par. Uten å ville gå mer inn på klokskapen i dette, vil jeg minne om at det er åpnet for to ulike syn i Den norske kirke når det gjelder slike vigsler. Siden det er mange medlemmer av Den norske kirke som er med i KrF, måtte en vel regne med at denne uenigheten også kunne slå ut i KrF-kretser.

Men å melde seg ut av den grunn og gå over til Partiet De Kristne (PDK), blir i praksis å svekke det viktige verdiredskapet KrF er i politikken. PDK viser at de ikke erkjenner den prinsipielt viktige forskjellen det er på et parti og en menighet, noe selve partinavnet også er et uttrykk for.

Et unikt redskap. Vi finner neppe et politisk parti vi er enige med i alt. Vi kan være misfornøyde med ting som skjer. Men nå er det viktig å se perspektivene og ikke svekke det unike redskapet KrF er for kristen samfunnsinnsats. Derfor sier jeg med frimodighet: Slutt opp om Kristelig 
Folkeparti!

Kjell Magne Bondevik

Tidligere KrF-leder og statsminister

Gå til innlegget

Søndagsfri en viktig sak i valgkampen

Publisert rundt 3 år siden - 1318 visninger

Et så viktig verdispørsmål som søndagshandel er selvsagt svært relevant for valg av samarbeidspartnere.

Spørsmålet om søndagen fortsatt skal være fri for alminnelig handelsvirksomhet, har blitt en viktig sak i valgkampen. Dette er det god grunn til. Det kan nemlig bli kommunestyrene som skal avgjøre dette viktige spørsmålet.

Regjeringen tviholder på forslaget om søndagsåpne butikker, selv om det har møtt massiv motstand blant høringsinstansene og i gallup-målinger. Regjeringspartiene mangler reelle argumenterfor sine forslag, det virker som at det bare er prestisjen som gjør at de likevel vil fremme dem.

Saken dreier seg om den nasjonale «samfunnsrytmen» ; vekslingen mellom arbeid og hvile, hverdag og helg og verdien i at flest mulig kan ha samme fridag. Likevel har Venstre forslag om at kommunene skal avgjøre dette. Også dette forslaget har møtt massiv motstand. Så lager Venstre den omveien at kommunene først selv kan vedta at de skal være turistkommune - og hvem vil ikke gjerne være det – og så kan de vedta søndagsåpne butikker. Dette er derfor ingen reell endring av det opprinnelige forslaget.

Men hvis regjeringspartiene og Venstre fastholder sine forslag, kan det bli kommunestyrene som i neste periode skal ta stilling til saken. Derfor er dette en viktig sak i lokalvalgkampen.

KrF har i noen storbyer sagt at hvordan andre partier i kommunen stiller seg i denne saken, kan bli viktig for hvem de vil samarbeide med etter valget. Flere lokale KrF-lag vil sikkert gjøre det samme. Det er en naturlig holdning. Et så viktig verdispørsmål er selvsagt svært relevant for valg av samarbeidspartnere.

Gå til innlegget

Søndagsåpne butikker – debatt og realitet

Publisert over 3 år siden - 2956 visninger

Jeg vet ikke om Clemets manglende engasjement i selve saken er representativt for Høyre.

Kristin Clemet bekrefter i Vårt Land 18. mai at tilhengere av søndagsåpne butikker undervurderer sprengkraften i saken, slik jeg har påpekt.

Hun skriver nemlig at «spørsmålet om å tillate søndagsåpne er ikke noe som har engasjert meg veldig. Men debatten om søndagsåpne butikker syns jeg er interessant». Jeg synes at det er mer interessant at hun ikke ser viktigheten av selve saken.

Det er riktig at det tidligere var en del fram og tilbake av forslag når det gjelder åpningstidsbestemmelser og helligdagslovgivning. Men resultatet ble et sterkt vern om søndagen som fri- og helligdag, som en «annerledesdag». Det er dette nå Regjeringen angriper.

Det er bred motstand mot forslaget; organisasjonene i arbeidslivet, miljøbevegelsen, kirken og frivillige organisasjoner ønsker ikke denne endringen. Ifølge flere meningsmålinger er det også et klart flertall mot i befolkningen.

Jeg vet ikke om Clemets manglende engasjement i selve saken er representativt for Høyre. Hvis så er tilfelle, må det være at FrP står hardt på siden Regjeringen tydeligvis vil kjøre saken gjennom tross bred motstand. Hvis Høyre, regjeringen og stortingsflertallet står fast på at søndagen skal bli en vanlig handelsdag, må vi andre konstatere at det betyr mye for dem å innta dette standpunktet. Men man må ikke da bli forbauset over den sprengkraft saken vil få.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 20. MAI 2015

Gå til innlegget

Sprengkraft i søndagsåpent

Publisert over 3 år siden - 1544 visninger

Clemet har misforstått meg når hun tror at jeg legger størst vekt på økonomisk politiske spørsmål i forholdet til Høyre.

I et svar til mitt innlegg (Vårt Land 30. mars) unngår Kristin Clemet (8. april) å kommentere direkte det som for meg var et viktig poeng, nemlig at det blir meningsløst å ha begrepet «borgerlig» som en slags felles betegnelse for partier fra KrF til FrP.

Clemet viser imidlertid til Sverige og at partiene i Alliansen ser på seg selv som «borgerlige». Men i denne alliansen er det ikke med noe parti lignende det norske FrP. (Disse partiene har for øvrig holdt klar avstand til Sverigedemokratene, et parti som er mer ytterliggående enn FrP.)

Misforstått. Clemet har misforstått meg når hun tror at jeg legger størst vekt på økonomisk politiske spørsmål i forholdet til Høyre, selv om dette også er viktig. «Verdispørsmål» er selvsagt enda mer sentralt.

Når hun setter spørsmålet om søndagsåpne butikker i sammenheng med reformer og naturlige liberaliseringstiltak under Willoch-regjeringen, der jeg selv var med og fremmet slike forslag, viser det at hun ikke har erkjent hvilket viktig verdispørsmål dette er. 

Denne saken representerer en helt annen og viktigere dimensjon enn de reformene Clemet nevner. Det gjør ikke saken bedre at min venn og den ellers gode verdikonservative Lars Roar Langslet (som Clemet siterer) heller ikke har tatt dette skikkelig innover seg. 

Jeg tror de begge undervurderer hvilken sprengkraft denne saken har.

Ikke tatt poenget. Clemet siterer Langslet som har skrevet at «søndagsstengte butikker er en livsviktig skanse for kristendommens fremtid i Norge».

Nei, hvem har nå sagt det?

Slike utsagn tyder på at man ikke har tatt poenget i kritikken mot forslaget. Dette har med «samfunnsrytmen» og organiseringen av forholdet mellom arbeid og helg å gjøre, ikke med «kristendommens stilling».

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 11.4.2015

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
7 minutter siden / 1017 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
27 minutter siden / 1017 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Opprop til dugnad
33 minutter siden / 2980 visninger
Per Erik Karlsson Brodal kommenterte på
Tjene Gud og mammon
41 minutter siden / 2651 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1017 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 509 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Vegetartrenden er en gavepakke for folkehelsen
rundt 1 time siden / 154 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 190 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1017 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 509 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 190 visninger
Trygve W. Jordheim kommenterte på
Noen tanker om KA, resultatlønn, streik og kirkeforståelse
rundt 1 time siden / 120 visninger
Les flere