Marita Synnestvedt

Alder: 61
  RSS

Om Marita

Magistergrad i klassisk arkeologi. Forfatter av "Freak! Satan er veien til sannheten og livet" og "Blogghore! Ett år på VG-blogg".

Følgere

Anatomy of an Angel

Publisert over 4 år siden

De som opplevde krigen befinner seg nå selv i sluttfasen av sitt liv. Det er således tid for forsoning, hvilken den «levende» siden av statuen uttrykker.

I går ble det avduket en ny skulptur i Ekebergparken. Det utvalgte stedet er hva som på folkemunne er blitt omtalt som Tyskertrappa - restene av æresmonumentet tyskerne reiste over sine falne soldater under den annen verdenskrig. Skulptøren heter Damien Hirst. Tittelen på skulpturen er Anatomy of an Angel. Skulpturen er utført i blendahvit marmor og kan minne om en slik anatomidukke man hadde (eller kanskje fortsatt har) på skolen, slik at elevene skal få se hvordan vi mennesker ser ut inni og lære hva de forskjellige organene heter.

Selv synes jeg skulpturen er dødskul, bokstavelig talt, med halvveis hodeskalle og skinnende englevinger. Den gir meg et tvetydig signal. Særlig med tanke på plasseringen av skulpturen. Selv om gravene til de falne tyskerne for lengst er flyttet til Alfaset kirkegård, er Tyskertrappa et sted vi lokale fremdeles forbinder med krigens grusomme handlinger og lite ærefull død. Skulpturens «døde» side gjør at vi fremdeles kan reflektere over hva som skjedde, selv om trappeanlegget er nytt og beplantet med nennsom hånd. Historien blir likevel ikke borte. 

I romersk mytologi fremstilles seiersgudinnen,Victoria (gresk Nike), med englevinger. Og det var vi som vant krigen. Ikke tyskerne. Skulpturens vinger uttrykker således seier. I årene etter den annen verdenskrig var det tid for seiersrop og jubel. Men det er blitt ganske mange år siden man skrev 1945. Engelen våker over de døde med et mildt og barmhjertig blikk. Og forteller samtidig den levende betrakteren at alle hatefulle tanker om hevn nå er lagt døde. 

marita.synnestvedt@gmail.com

Gå til innlegget

Det å ta i mot syrere, støtte syrere og dernest hjelpe dem med å ta tilbake sitt eget land, kan vise seg ikke bare å være en human og en solidarisk handling, men også en hjelp til selvhjelp. Et slags første skritt på å slå tilbake mot IS.

Min far flyktet til Østerrike i 1956, etter å ha deltatt i studentopprøret i Ungarn. Herfra ble han videresendt til Norge som politisk flyktning. Den gang ble de ungarske flyktningene mottatt med åpne armer, de hadde tross alt prøvd å gjøre opprør mot et kommunistisk styre. På den tiden fantes det ingen statlige asylmottakk i samme størrelsesorden som i dag. Min far ble derfor innlosjert privat, hos en familie som hadde både husrom og hjerterom stort nok til å ønske ham velkommen. 

I dag er det syriske flyktninger det gjelder. En del norske politikere har fremmet forslag om at Norge bør ta i mot 10.000 syriske flyktninger. Motargumentene er som de alltid er: Først må vi gjøre noe med alle de 5000 asylsøkerne som allerede sitter på vent i norske asylmottak. Kommunene vegrer seg, det koster kommunale skattekroner å ta seg av asylsøkere. Lokalbefolkningen landet over er for en stor del engstelige - kan hende med rette - på grunn av  psykisk syke asylsøkere som er så desperate at de ikke unnslår seg for hverken å utøve vold eller endog drepe. Kommunene har rett og slett ikke ressurser - hverken faglige eller økonomiske - til å hanskes med flere. Vi har kanskje både husrom og hjerterom, men mangler tydeligvis vilje til å ta i mot flyktningestrømmen som nå flyter inn over Italia i bokstavelig forstand. 

Syriske flyktninger er imidlertid ikke som andre asylsøkere. Blant dem som venter i norske mottak befinner det seg mange nasjonaliteter. Ikke alle er politiske flyktninger, selv om de selv hevder å være det, de er økonomiske flyktninger som håper på en bedre fremtid i Norge enn den de mener venter dem i sitt eget hjemland. Mange lyver på identitet, kommer med falske historier, filer av seg fingeravtrykkene, hevder at de er yngre enn de vitterlig er osv, alt for å prøve å få innvilget opphold i Norge. Jeg kan godt forså at mange nordmenn ikke har en uforbeholden sympati for slike mennesker. Det er helt sikkert synd på dem, men det er noe eget negativt med uærlige mennesker. Vi liker ikke å bli lurt. Syrere er det imidlertid enklere å definere. De er en noenlunde homogen masse og de har flyktet fra et forsøk på å etablere et religiøst fundert skrekkregime de fleste nordmenn finner uakseptabelt og skremmende. Bør vi ikke da kunne ta i mot dem, vise at vi støtter dem, for så å bli betraktet som deres nærmeste allierte den dag de vender hjem for å ta Syria tilbake fra IS og andre fundamentalister?

Jordan huser millioner av palestinere. De bor i egne flyktningeleirer, finansiert av FN. Her lever de som palestinere, omringet av det jordanske samfunn. De har ikke gitt opp sin palestinske identitet. Snarere tvert i mot. Ettersom årene er gått siden Israel ble opprettet og palestinere drevet på flukt er tredjegenerasjons flyktninger bare blitt enda mer skråsikker på målet: Et fritt Palestina. Rundt omkring i Norge finnes det garantert hoteller, bl a høyfjellshoteller, som for lengst har mistet sitt tradisjonelle belegg. I den forbindelse, tilbød ikke Petter Stordalen ett av sine hoteller som husvære for syriske flyktninger, mon tro? Her kan syrere få lov til å være syrere, men midlertidig drevet på flukt fra sitt eget land. Staten betaler husleie og driftsomkostninger. Det skal ikke være noe mål i seg selv å integrere syrerne i det norske samfunn. Kontakt etableres og bånd utvikles der det er naturlig og når tiden er moden for det. Enn videre; det finnes også mange privatpersoner som sitter med store og delvis tomme hus, fordi barna er fløyet fra redet. Hva med å oppfordre privatpersoner til å ta i mot syriske flyktninger? Selvfølgelig mot betaling, slik man får når man tar i mot fosterbarn. 

Tidligere var vi redd for såkalt snikislamisering. Nå er mange redd for en islamisering av Europa, anført av terrorister som ikke skyr noen midler for å undertvinge seg befolkning etter befolkning. Det å ta i mot syrere, støtte syrere og dernest hjelpe dem med å ta tilbake sitt eget land, kan vise seg ikke bare å være en human og en solidarisk handling, men også en hjelp til selvhjelp. Et slags første skritt på å slå tilbake mot IS, både rent faktisk og praktisk. Det aller beste hadde sikkert vært å hjelpe syrerne et sted i nærheten av Syria, men med den uroen som eksisterer i nabolandene - hvor i all verden skulle det være? 

marita.synnestvedt@gmail.com

Gå til innlegget

Oslo kommunes grådighetskultur

Publisert over 4 år siden

Egentlig burde vi bare ha avtalt oss i mellom å møtes på et bestemt klokkeslett. Det hadde vært helt gratis.

De senere årene har Nordstrand MDG holdt en 1.mai-markering ved Rolf Hofmos (1898-1966) bauta på Ekebergsletta. Han var en visjonær politiker (Ap), som innså egenverdien av tilgjengelighet til natur, også for Oslos innbyggere. Han har fått hovedæren for at Ekebergsletta og Brannfjellområdet er blitt bevart som friområde. 

Oslo kommune, Bymiljøetaten, har imidlertid begynt å innkreve såkalt arealleie for tiden det tar å legge ned en krans og si litt om hvilket press Ekebergområdet nå befinner seg i fra ulike økonomiske interesser. Kr 1.850,- skal det koste. Det uten at det blir servering eller annet som kan legge spor etter arrangementet.

Dette kaller jeg grådighetskultur. Egentlig burde vi bare ha avtalt oss i mellom å møtes på et bestemt klokkeslett. Det hadde vært helt gratis - og i tråd med Hofmos ønske om at Ekebergsletta skal være for alle, ikke bare de som kan betale for seg.



marita.synnestvedt@gmail.com
Gå til innlegget

Ut og stjæle lopper

Publisert over 4 år siden

Det er heller ikke slik at de som stjeler lopper tar dem fordi de selv har bruk for dem. De selger dem videre og putter fortjenesten i egen lomme.

Det går mot vår og årets loppemarkedssesong er allerede i gang, i hvert fall i Oslo. Med loppemarkedene kommer også loppetyvene. Jeg tenker ikke på dem som eventuelt måtte stikke noe de liker ned i en bortgjemt lomme mens de går rundt og titter, men alle de organiserte bandene som stjeler lopper lenge før arrangørene får hentet dem. Disse bandene beveger seg uten unntak rundt i utenlandskregistrerte biler, bl a polske og rumenske. Det er i så måte helt utrolig hvordan ryktet om et lokalt lite loppemarked i en av Oslos bydeler kan spre seg fortere nedover i Europa enn den gjør innenfor bydelen. Eller er det kanskje heller slik at de som organiserer tiggervirksomheten også har en finger med i spillet hva loppetyverier angår?

Vi som bor på Bekkelaget i Oslo har i flere år vært plaget med loppetyver. Det hjelper ikke å sette en lapp med «tilhører Bekkelaget skoles loppemarked». Tyver lar seg ikke affisere av slikt. Man må faktisk stå vakt. I hvert fall om man ser det som viktig at loppene tilfaller dem de er tiltenkt. Det er heller ikke slik at de som stjeler lopper tar dem fordi de selv har bruk for dem. De selger dem videre og putter fortjenesten i egen lomme. Bl a i Romania finnes det massevis av bruktbutikker der vestlige klær, type dem vi gjerne sender på loppa eller hiver i containere for brukte klær, selges. Men det står ikke noe skilt om at overskuddet av salget går til barnehjemsbarn, gatebarn eller andre som er langt mer nødstilt enn dem som har økonomisk mulighet til å ta seg til Norge for å hente brukte klær. 

Her hvor jeg bor har jeg utsikt til UFF-containeren ved Bekkelaget bensinstasjon. Den blir jevnlig plyndret av utlendinger i samme utenlandsregistrerte bil. Vi har tatt nummeret på bilen, så det er ingen tvil. Senest i går ettermiddag ble containeren lenset for klær. Det er ikke lenge siden sist. De som bryter seg inn i containerne ligner dem som sitter på gatehjørnene og tigger, hva angår utseende og klær. Slik tusker utenlandske aktører til seg klær og gjenstander som intetanende givere har gitt til helt andre (veldedige) formål. Arrangører av loppemarkeder og veldedige organisasjoner, slik som bl a Fretex og UFF, går glipp av inntekter. Utenlandske bander får på denne måten stadig større grunn til å slå rot i Norge, f eks ved en blanding av betleri og tyveri, dersom ingen reagerer og sørger for å bli kvitt tjuvpakket. 

Både fotballtilhengere (type hooligans) og motorsyklister (type Hells Angels) er blitt stoppet på grensen inn til Norge og avvist på grunn av mistanke om uønsket atferd og/eller kriminalitet. Det burde ikke være vanskeligere å stanse utenlandsregistrerte biler der man har mistanke om menneskehandel og/eller kriminalitet. Den type mennsker som foregir å være fattige tiggere, men som ikke unnslår seg for å bistå ved tyverier, fortjener ikke vår sympati. Snarere tvert i mot. Det er heller ikke slik at alle innbyggere i Norge er rike mennesker som har langt mer enn hva de trenger. Det finnes også mange som sliter økonomisk og derfor er avhengig av å finne brukbare klær og gjenstander på loppemarkedene. Også av denne grunn burde vi derfor finne det provoserende at utenlandske bander snapper godbitene rett for nesen på de rettmessige eierne. Hvorfor griper ikke politimyndighetene inn?

marita.synnestvedt@gmail.com

Gå til innlegget

Kvikklunsj uten bismak

Publisert over 4 år siden

En rask tur på nettet viste at Freia faktisk har sluttet å bruke palmeolje i Kvikklunsj-produksjonen. Sjokoladen er med andre ord friskmeldt. Det nytter altså med forbrukerpåvirkning. Og det finnes faktisk alternativer til palmeolje.

For et par år siden ble jeg stoppet av en ung amerikansk Green Peace-aktivist på Karl Johans gate i Oslo. Han spurte meg om jeg kjente til at Freia brukte palmeolje i sin produksjon av den populære tursjokoladen Kvikklunsj. Det kunne jeg svare bekreftende på - samt fortelle at jeg allerede boikottet produktet nettopp av denne grunn. Den unge aktivisten smilte fornøyd. Det stod tydeligvis til håp også for den aldrende garde. 

Men hvorfor alt maset med palmeolje? For å si det veldig forenklet: Dyrking av oljepalmene truer regnskogen i flere deler av verden. Dessuten er palmeolje en usunn type fett. Om ikke vi får i oss så mye fett fra oljepalmer, så får i hvert fall de som dyrker dem det. Jeg har selv vært i Mellom-Amerika og sett hvordan regnskog må vike for oljepalmer og hvordan den fattige del av lokalbefolkningen formelig har est ut, fordi den billige palmeoljen har kommet inn i kostholdet deres. Det er imidlertid vi, som miljø- og helsebevisste forbrukere, som må gå løs på produsenter av sjokolade, kjeks, sauser og andre produkter, for å få dem til å bruke sunnere fett i produksjonen. Som følge av denne forbrukerpåvirkningen har bl a Rema 1000 merket flere av sine produkter med inneholder ikke palmeolje

Selv konsumerer jeg ikke så mye sjokolade, men desto flere kjeks. Det er imidlertid vanskelig å finne kjeks som ikke inneholder palmeolje - eller mistanke om å inneholde palmeolje. Noen produsenter oppgir bare at varen inneholder vegetabilske oljer. Herunder befinner det seg alt fra den sunnere olivenoljen til den usunne palmeoljen. Andre produsenter, slik som f eks Sætre, ønsker ikke å mislede sine forbrukere. De oppgir hvilke typer av vegetabilske oljer de bruker. Dessverre befinner det seg palmeolje i de fleste kjekstypene, slik som f eks kapteinkjeks, cream crackers og Sætres beste. Det blir litt artig når Sætre reklamerer med sine beste kjeks - Salinas; nå med olivenolje og havsalt. At kjeksene også inneholder palmeolje kommer bare frem i varedeklarasjonen på baksiden av pakken. Men hvorfor bruke palmeolje i det hele tatt? Hadde det ikke holdt med oliven, raps og soya?

Tilbake til Kvikklunsj-sjokoladen. Det går mot påske og appelsiner og kvikklunsj i solveggen. Jeg synes jo det er hyggelig å innvie barnebarnet i påsketradisjoner. Og jeg synes det har vært synd at Freia bruker palmeolje i stedet for andre typer fett. Da vi var på Rema 1000 for å bunkre proviant til påsketuren, oppdaget vi at det var tilbud på sekspakninger med Kvikklunsj. Kjøpe eller ikke kjøpe? Ikke uten å sjekke varedeklarasjonen: Inneholder vegetabilske oljer; kokos og shea. Altså ikke spor av palmeolje. En rask tur på nettet viste at Freia faktisk har sluttet å bruke palmeolje i Kvikklunsj-produksjonen. Sjokoladen er med andre ord friskmeldt. Det nytter altså med forbrukerpåvirkning. Og det finnes faktisk alternativer til palmeolje. God påske!

marita.synnestvedt@gmail.com

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
11 dager siden / 1288 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1266 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
28 dager siden / 1143 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 845 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
12 dager siden / 805 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
19 dager siden / 679 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere