Marita Synnestvedt

Alder: 61
  RSS

Om Marita

Magistergrad i klassisk arkeologi. Forfatter av "Freak! Satan er veien til sannheten og livet" og "Blogghore! Ett år på VG-blogg".

Følgere

Faneflukt

Publisert over 2 år siden

Fra å ha sagt seg usvikelig blokkuavhengige, opptrer de folkevalgte MDG-erne nå som flittige AP-lakeier.

I det siste har flere politiske partier opplevd nedgang og medlemsflukt. Det gjelder såvel regjeringspartiene som andre partier. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mitt eget parti, Miljøpartiet De Grønne (MDG), befinner seg i forhold til sperregrensen, men jeg vet at jeg selv har store problemer med å skulle støtte dem videre. Hvis det samme skjer i de andre partiene som sliter som i MDG, kan jeg godt fortelle årsaken til faneflukten.

Oslos tidligere ordfører, Fabian Stang (H), sa i sin tid at MDG var som en melon; grønn utenpå og røde inni. Jeg var ikke enig med ham da, men nå har jeg begynt å skjønne hva han mener. Fra å ha sagt seg usvikelig blokkuavhengige, opptrer de folkevalgte MDG-erne nå som flittige AP-lakeier. Hvis jeg hadde villet ha AP-politikk, så hadde jeg stemt på Arbeiderpartiet. Hva jeg absolutt ikke vil ha, er profesjonelle hestehandlere som er i ferd med å selge alle prinsipper for noen få hundre meter med sykkelvei.

For Oslos del gjelder det nedbyggingen av Ekebergsletta. MDG var i mot, men skiftet mening for å kunne få mer politisk «makt». Dernest rasering av småhusbebyggelse og videre fortetting av Oslo. Da jeg meldte meg inn i MDG, ble det sagt at ikke alle kan bo i Oslo. Vi har plass nok utenfor hovedstaden - og med effektiv kollektivtransport blir ikke reisen inn til Oslo særlig lenger enn en trikketur fra en endeholdeplass inn til Oslo sentrum. Nå er det imidlertid asfalt og betong som gjelder, helt i tråd med Aps tradisjonelle raseringspolitikk. Jf Enerhaugen og det engelske kvartal.

Dråpen, som har fått mitt eget beger til å flyte over, er MDGs uvilje mot å definere de rumenske tiggerne som kriminelle, når de camper ulovlig i Ekebergsråningen, et område som er definert som naturreservat. Forsøpling og tilgrising her blir å anse som miljøkriminalitet. Fordi man synes synd på dem, skal de liksom kunne tillate seg nær sagt hva som helst, uten at det får konsekvenser. Hvordan kan man snakke i store ordelag om å redde regnskogen, når ens eget nærmiljø flyter over av søppel og ekskrementer?

Jeg bidro ved forrige valgkamp, bl a ved å stå på stand og overtale mine medborgere til å stemme på de grønne. Det tør jeg ikke gjøre ved kommende valg, selv om det er et stortingsvalg og ikke kommunevalg. Jeg tør nemlig ikke se folk i øynene, fordi jeg uten å vite det selv løy dem rett i fleisen. I mine øyne har MDG kompromisset bort stort sett alt som gjorde dem til et grønt og blokkuavhengig parti. Derfor vet jeg ikke om jeg tør å stemme på dem ved høstens stortingsvalg. Hva om Ap vinner og MDG går inn i et samarbeid med dem? I kommunevalget førte det til eiendomsskatt. Da blir det vel en gjeninnføring av arveavgiften, selv om MDG er prinsipielt i mot?

Hvis norsk politikk utelukkende skal være en karrierevei for maktkåte individer, der alle prinsipper skal kunne fravikes til fordel for personlig lønn, prestisje og en følelse av å ha innflytelse, takker jeg for meg og har full forståelse for at andre gjør det samme. Det fremmer imidlertid ikke et fungerende demokrati. Kanskje er det derfor på tide å kvitte oss med den tradisjonelle partipolitikken og heller legge alle viktige avgjørelser ut for folkevalg, f eks via en egen app på pc og smarttelefon? Da unngår vi at stemmene våre blir solgt for en liten taburett ved Kongens bord.

marita.synnestvedt@gmail.com

Gå til innlegget

Send Oslos tiggere til Kardemommeby!

Publisert over 2 år siden

Hvorfor skal jeg plukke opp etter bikkja mi og lære mine barn til å gjøre det samme, når rumenske tiggere kan komme hit og drite i alt sammen?

 

Hver vår er vi blitt møtt med følgende spørsmål: Bør Oslo innføre et generelt tiggerforbud? Hver vår har i hvert fall jeg svart nei, fordi jeg prinsipielt er i mot forbud. Det skal ikke være nok at en irriterer andre kun ved sitt blotte nærvær, det skal faktisk være noe mer til. Som en av de nærmeste naboene til Byskogen, et av Oslos fineste naturreservater, har jeg i løpet av de siste årene blitt konfrontert med de negative sidene ved tigger- Oslo –  de sidene som ikke kommer frem, når man bare går forbi en tilforlatelig (stakkarslig) figur, som sitter der med tiggerkoppen sin, tilsynelatende uten å gjøre noen fortred. Men hvor mange har faktisk tenkt på hvor de gjør av seg, når «arbeidsdagen» er over? De tar neppe inn på hotell eller ungdomsherberger. Det ser faktisk ikke ut som om flesteparten sjekker inn noe som helst sted som koster penger – det til tross for eksisterende lavterskeltilbud hva økonomi angår – de foretrekker å «campe» i Oslos nærliggende naturområder, deriblant Byskogen, til tross for at det er strengt forbudt.

Jeg for min del skulle heller ikke ha geberdet meg stort over det, hadde de bare vist respekt for naturen. Men det skjer ikke. Snarere tvert i mot; det flyter av søppel, ekskrementer og dopapir langs stiene ned til «teltleirene». Og hva verre er; de kommer så fort snøen forsvinner og forsvinner ikke før minst det første snøfallet har falt. Det betyr i praksis at mitt nærmeste naturområde er dominert av natursvin mesteparten av året. Kun i vintermånedene, når det er som kaldest og bakken er fryst til is, får jeg ha Byskogen for meg selv. Det verste av alt; det blir bare flere av dem for hvert år som går, uten at våre politikere tør/kan/vil ta affære. Det synes å herske en slags kollektiv handlingslammelse, som om gjeldende lover og regler ikke skal kunne anvendes på utenlandske tiggere, bare fordi man er livredd for å anta et synspunkt som muligens kan oppfattes som politisk ukorrekt.

I mine tidligere forsøk på å gjøre tilreisende (rumenske) tiggere ansvarlige for sine lovbrudd, er jeg blitt beskyldt for alt fra å bli kaldt ufølsom til  å være rasist (fascist). Og hvis jeg absolutt må sette tiggerproblematikken i Oslo på agendaen, bør jeg i det minste stille med et forslag om hva vi skal gjøre med dem. Snakk om å stille problemstillingen på hodet! Man kan faktisk spørre seg: Hvorfor skal jeg plukke opp etter bikkja mi og lære mine barn til å gjøre det samme, når rumenske tiggere kan komme hit og drite i alt sammen? Det henger ikke på greip. Og hva med alle de skattepengene som går med til å renske opp etter dem? Rusken vet, det er de som får oppdragene fra Bymiljøetaten. Enn videre; hvorfor skal jeg betale på trikken, når et titalls rumenere haiker med 18 og 19-trikken hver eneste dag, morgen og kveld? I hvilken grad skjerper det samfunnsmoralen? Og hvor ble det av kontrollørene?

I et siste desperat forsøk på å få folk flest – og i særdeleshet de som sitter med beslutningsmakt – til å skjønne at det faktisk kan være politisk korrekt å korrigere uønsket adferd, selv om det måtte ramme dem som står utenfor, vil jeg henvise til vår alles kjære Thorbjørn Egners Kardemommeby, prototypen på et vellykket sosialdemokrati. Og særlig tante Sophie, som ikke ville finne seg i at røverne gjorde som de ville. Enn videre; hun aksepterte heller ikke at de levde i en svinesti, hun tvang dem til å vaske og rydde opp etter seg. Med dette i bakhodet – at vi alle skal kunne gjøre hva vi vil, bortsett fra å plage andre og grise til – håper jeg å synliggjøre at vi står overfor en utfordring (problem), som ikke går over av seg selv. Vi blir faktisk nødt til å stille oss spørsmålet: Hvem skal ha tilgang til Oslos naturområder; vi som faktisk bor her og ønsker å bruke området til daglig trening og rekreasjon – eller tilreisende (rumenske) tiggere, som ved sin forsøpling og tilgrising i praksis skremmer alle andre unna?

Tante Sophie holdt røverne såpass i ørene at de ville bli kvitt henne. På samme måte må Oslos øvrighet (politi) kunne få ressurser til å fotfølge tiggerne dit de drar etter endt «arbeidsdag» og overraske dem ved daggry, før de forlater «teltleiren» – for så å ta dem i forvaring. Kanskje vil det hjelpe, dersom man repeterer det dag for dag ut «sesongen». Jeg vil tro at alle dem som har hatt fysisk kontakt med de rumenske tiggerne i løpet av de siste årene – Oslo Politi, Bymiljøetaten, Rusken, Oslo Sporveier, Frelsesarmeen, Bymisjonen og andre – sitter på både fakta og forslag til å gjøre noe med situasjonen. Jeg håper inderlig at vi ved en slags sosialdemokratisk resolusjon, i god norsk tradisjon, skal kunne si, også til de fattigste: Vi ser ikke ned på deg fordi du er fattig, men selv om du er fattig går det faktisk an å oppføre seg som folk.

 

marita.synnestvedt@gmail.com

 

Gå til innlegget

Burkini? Ja takk. Gjerne!

Publisert over 3 år siden

Gi meg heller en burkini! Så kan jeg være så lodden som helst, uten at noen bryr seg.

Hver sommer skjer det samme; pressen setter fokus på kroppen. Bikinikroppen. Med såpass lite tekstil på strategiske steder, kan man ikke bare iføre seg en bikini og hoppe uti vannet. Ikke uten å bli beglodd og sett på som ustelt. For selv om man ikke går til det drastiske skritt å vokse hele kroppen - eller endog fjerne alt hår utenom på hodet med elektrolyse - må det barberes både under armene, på leggene, langs bikinikanten og andre steder man måtte ha synlig kroppshår. Det er i denne situasjonen jeg tenker: Gi meg heller en burkini! Så kan jeg være så lodden som helst, uten at noen bryr seg.

Svømmedrakter med lange ermer og nederdeler kommer imidlertid ikke med Koranen, men med surfebrett-utøverne. Herfra har ideen med å dekke til kroppen spredd seg til badetøy for barn. De fleste foreldre ønsker ikke at barna skal bli utsatt for solforbrenning. Men barn elsker å være ute i vannet hele dagen. Mest mulig tildekning er derfor mye enklere - og kanskje også langt behageligere - enn å bli smurt inn med klissete solkrem over hele kroppen. Barnebarnet mitt var kjempefornøyd. Og jeg følte ikke at jeg var i ferd med å konvertere til islam.

For meg spiller det likevel ingen rolle hvor påvirkningen kommer fra. Hovedsaken er at badetøyet skal være funksjonelt. Jeg vil også påstå at en tettsittende heldekkende badedrakt må være langt mer behagelig å ha på seg enn en gedigen badeshorts som fylles med vann hver gang man hopper uti. Det viktigste er imidlertid at min kropp er min egen. Jeg bestemmer selv hvor mye eller lite jeg vil stille ut til offentlig beskuelse. Og jeg vil ha meg frabedt at man skal gå av skaftet bare fordi jeg foretrekker en heldekkende svømmedrakt.

marita.synnestvedt@gmail.com


Gå til innlegget

All inclusive

Publisert over 3 år siden

Gjestene som hadde all inclusive gikk rundt med armbånd hvor det stod happy family, men hvor lenge kommer lykken til å vare? Jeg tenker på overvekt. Farlig og sykelig overvekt.

Første gang jeg var borti konseptet all inclusive var på Cuba i 1999, på et hotell i Varadero. Den gang måtte de gjestene som hadde valgt all inclusive stille i kø, mens vi som valgte å betale cash med amerikanske dollar gikk foran, selv uten å ha bestilt bord på forhånd. Vi fikk også langt bedre service. Det var den gang.

Når det gjaldt årets utenlandstur med barn og barnebarn - som i år gikk til Kreta - hadde jeg følgelig ingen motforestillinger mot å bestille plass på et hotell som i følge reiseoperatøren (TUI/Star Tour) også kunne tilby all inclusive. Det ble beskrevet helt nøytralt, som en av flere muligheter, skjønt enkelte gjester, i sine omtaler av hotellet, anbefalte å ta det, for at de ungene som ikke hadde all inclusive skulle bli lei seg fordi de ikke bare kunne gå å forsyne seg med is og brus, slik som «alle de andre». De oppfordret imidlertid til å gå utenom Star Tour, fordi det var billigere å bestille det på hotellet.

Jeg valgte hotellet fordi målgruppen var barnefamilier (Blue Village). Jeg vurderte faktisk også all inclusive, dersom det ville lønne seg økonomisk, selv om jeg personlig ikke liker buffeter. Det skyldes to forhold; jeg foretrekker å få maten servert når jeg spiser ute og jeg ønsker ikke å sette meg selv i en situasjon der jeg vet at jeg vil spise for mye. Det er noe med å få mest mulig valuta for pengene. Dessuten er jeg svak for desserter. Det går helt greit når jeg eventuelt må bestille den selv, etter å ha satt til livs en stor nok porsjon med middag. Men når det bare er å forsyne seg så mye man vil ha, blir heller ikke mine øyne mette før magen er sprekkeferdig. Det løste seg i grunnen av seg selv. Hotellet skulle nemlig ha 125 euro pr døgn for to voksne og et barn på 7 år. Man behøver ikke skjønne gresk for å kunne regne seg til at det skal godt gjøres å spise og drikke for så mye pr døgn. I hvert fall på Kreta. Jeg avstod, som en av de få.

I løpet av uken fikk jeg imidlertid erfare hvordan vi som avstod fra all inclusive ble behandlet som total excluded. Det gikk ikke an å skrive noe på rommet, heller ikke betale med kort. Cash var det eneste som gjaldt. For et lite glass lokal hvitvin, servert i et plastbeger, ble det forlangt 4 euro, langt mer enn hva en hel flaske, langt bedre vin, kostet. Jeg tenkte at prisene kanskje var satt så høyt for virkelig å demonstrere for gjestene at det lønte seg med all inclusive. Eller også for å skremme bort slike som meg. Så slapp de også bryderiet med kortterminaler og kasser med kontanter. Skremt ble jeg, men jeg oppfattet meg samtidig som en mindre verdt gjest. Hotellet var virkelig ikke myntet på slike som meg. Det burde Star Tour ha gjort oppmerksom på i sin beskrivelse av hotellet.

Jeg begynte også å fundere på om hotellet virkelig var så barnevennlig, når det kom til stykke. Gjestene som hadde all inclusive gikk rundt med armbånd hvor det stod happy family, men hvor lenge kommer lykken til å vare? Jeg tenker på overvekt. Farlig og sykelig overvekt. For det er ikke til å nekte at svært mange av hotellets gjester, både voksne og barn, var overvektige. Det var tydelig at deres viljestyrke var på nivå med min, det vil si svak. De burde ikke ha valgt all inclusive, hverken for sin egen eller sine barns skyld. Jeg vet jeg virker moraliserende, men jeg ser det som direkte stygt å legge opp til at barn skal læres opp til å proppe seg til en for tidlig død. Hotellet skrøt av sin omsorg for miljøet, men hva med omsorgen for barna? De fleste barn skjønner ikke at de bør velge sunt, når de har mulighet til å velge søtt. Men kanskje hadde de spist frukt, dersom bordet ikke var fylt med kaker? Ett er sikkert; jeg er ferdig med all inclusive. Neste år skal jeg velge et hotell der all inclusive er ekskludert fra menyen.

marita.synnestvedt@gmail.com

Gå til innlegget

Mobilt grus- og asfaltverk på Ormsund

Publisert over 3 år siden

Grus- og asfaltproduksjon vil ramme svært mange mennesker, de fleste av dem barn, på grunn av naboskapet til skolen. Særlig fordi barna er der på dagtid, i samme tidsrom som asfaltproduksjonen vil pågå for fullt.

Da jeg flyttet til Bekkelagsveien, var det med den visshet at containerhavnen skulle flyttes til Sjursøya. Det tok sin tid, men våren 2016 ble alle containerne borte, nærmest fra en dag til en annen. Nå står det en enslig kran igjen, som etter planen skulle ha blitt fjernet i mai måned. I tillegg har det blitt losset noen hauger som i mine øyne ser ut som sand. Forbauselsen var mildt sagt stor, da jeg for et par dager siden fikk vite at haugene er ingredienser i et mobilt grus- og asfaltverk som etter planen skal begynne virksomheten til uka. Med alle de godkjennelser som trengs for å drive den slags, midt i et boligområde! Og endatil med to av Oslos byråders, Hanna Marcussen (byutvikling) og Lan Marie Nguyen Bergs (miljø), begge Miljøpartiet De Grønne (MDG) velsignelse?!? For som Hanna Marcussen angivelig skal ha sagt: «Asfalten lastes og losses sjøveien - og da er det så miljøvennlig» (eller noe i den duren).

Da jeg flyttet til Bekkelagsveien, verserte det flere planer om hva som skulle skje med Ormsund, når containerhavnen ble forvist til Sjursøya. Alt fra småbåthavn til fjordby. Bare de ikke bygger noen skyhøye blokker som tar hele utsikten, så er jeg fornøyd. Tenkte jeg. Men da hadde jeg ikke i min villeste fantasi forestilt meg at containerne skulle bli byttet ut med grus og asfalt. Da heller containere. Det støyer, men de forpester ikke luften med støv, slik som grus- og asfaltproduksjon vil komme til å gjøre. Og jeg er livredd for mere støv. Jeg er nemlig også astmatiker, slik som Lan Marie. Jeg trodde derfor hun hadde mer vett i skallen enn til (stilltiende?) å tillate et såpass forurensende foretak som asfaltproduksjon midt i et boligområde. For selv om Ormsund grenser til sjøen, er det ellers omgitt av henholdsvis en barneskole, et boligområde og en badeplass, hvilken kommunen for noen år tilbake brukte et for meg ukjent beløp på å anlegge. Grus- og asfaltproduksjon vil derfor ramme svært mange mennesker, de fleste av dem barn, på grunn av naboskapet til skolen. Særlig fordi barna er der på dagtid, i samme tidsrom som asfaltproduksjonen vil pågå for fullt.

Jeg vet ikke noe om asfaltproduksjon, men jeg har lest litt om erfaringene til dem som bor nær asfaltverk. De sier de er plaget av støy, støv og lukt. I «asfaltsesongen», når produksjonen går døgnkontinuerlig, må de skalke alle luker for å få sove. Vi har tydeligvis gledet oss for tidlig, alle vi som trodde vi skulle få nattesøvnen tilbake, nå som vi endelig var blitt kvitt containervirksomheten. Den foregikk også døgnkontinuerlig. 

For å understreke alvoret i situasjonen, vil jeg tilføye at vi som bor og/eller går på skole ved Ormsund har nok av miljøbelastninger som det er. Vi har Mosseveien, som medfører støy og støv. Vi har renseanlegget på Bekkelaget, som medfører lukt. I over et år har utvidelsen av renseanlegget også medført støy og rystelser på grunn av sprengninger. Det skal pågå i minst ett år til. Vi trenger derfor ingen ytterligere miljøbelastninger. Vi har nok som det er. Det hjelper lite om grus- og asfaltproduksjonen «bare» skal pågå i to år, dersom mine lunger klapper sammen etter kun to uker. Jeg vil derfor foreslå at det mobile asfaltverket flyttes til Rådhuskaia, hvis det absolutt må plasseres i noens nærmiljø. Og hvis jeg blir jaget fra hjemmet mitt på grunn av helseplager påført meg av MDG-byråder, er det over og ut for min del. Da melder jeg meg ut av partiet og trekker tilbake all økonomisk støtte med øyeblikkelig virkning!

marita.synnestvedt@gmail.com


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
11 dager siden / 1288 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1266 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
28 dager siden / 1143 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 845 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
12 dager siden / 805 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
19 dager siden / 679 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere