Marita Synnestvedt

Alder: 61
  RSS

Om Marita

Magistergrad i klassisk arkeologi. Forfatter av "Freak! Satan er veien til sannheten og livet" og "Blogghore! Ett år på VG-blogg".

Følgere

Et totalforbud mot tigging vil også ramme dem vi gjerne vil ha i bybildet, som f eks musikere som virkelig vet å bruke instrumentene sine, levende statuer og andre som bidrar til å gjøre byen trivelig for oss andre å rusle rundt i.

I de senere år har et nasjonalt (eller lokalt) forbud mot tigging stått høyt på den politiske agenda. Den rødgrønne regjeringen vegret seg i det lengste - og kom heller ikke til noen begripelig konklusjon før den måtte gå av i fjor høst. Annerledes med regjeringen Solberg. I løpet av noen få måneder har Høyre og Frp blitt enige om et lokalt forbud mot tigging i 2014, etterfulgt av et nasjonalt forbud fra 2015. Med dette oppstår også problemet med grenseoppgang; for hva er egentlig tigging?

Gjelder ikke det alle situasjoner der noen ber om penger uten å levere en noenlunde tilsvarende vare eller ytelse? I så måte kommer alle veldedige organisasjoner inn under tiggerbegrepet. Det gjelder også frivillige organisasjoner som tigger om brukte klær og annet løsøre for å tjene penger på dem gjennom videresalg til bruktforhandlere og loppemarkeder. Men muligens ikke politikere som tigger om folks stemmer ved å love gull og grønne skoger foran hvert valg, for så å bryte samtlige løfter så fort stemmene er talt opp.

Vi lar oss imidlertid ikke irritere like mye av hverken valgkamp eller loppemarkeder som den hverdagstigging som forstyrrer en stadig større del av hovedstadens estetikk. I perioder synes det å være lettere å finne parkeringsplass enn et ledig gatehjørne for å sette seg ned med pappbegeret sitt. På den annen side – de fleste sitter jo bare der, nesten urørlige, og sjenerer ingen, annet enn (eventuelt) ved sitt blotte nærvær. I utgangspunktet burde det ikke være noe kriminelt i det. Politiets ressurser bør også prinsipielt anvendes til noe viktigere enn å jage forsvarsløse tiggere, narkomane og prostituerte, særlig hvis dét er deres eneste ”forbrytelse”.

Hva ”folk flest” og stadig flere politikere synes å reagere på er tilstrømningen av mer eller mindre organiserte tiggerfølger fra Øst-Europa, særlig Romania. Det er blitt for mange krykkemenn, fillete kjerringer og trekkspillere som knapt kan håndtere instrumentet. Mange har derfor tatt til orde for en lov som skal forbyutlendinger å tigge i Norge. Å bare forby rumenere å tigge – selv om det i praksis er dem vi har i tankene – smaker for mye av politisk ukorrekt tenkning (diskriminering/rasisme). Et totalforbud mot tigging vil imidlertid også ramme dem vi gjerne vil ha i bybildet, som f eks musikere som virkelig vet å bruke instrumentene sine, levende statuer og andre som bidrar til å gjøre byen trivelig for oss andre å rusle rundt i.

På samme måte som det ikke var nødvendig å totalforby kjøp av sex for å komme menneskehandel til livs (det var ett av hovedargumentene, skjønt jeg mistenker heller at radikale feminister stod bak) – det er uansett forbudt å handle med mennesker – behøver vi strengt tatt heller ingen særlov om forbud mot tigging. Det holder med de mange forbudene mot å trakassere andre, stjele, rane og miljøkriminalitet. Det går etter min mening en vesensforskjell mellom å skulle nekte en fillete kledd utslitt rumensk kvinne å oppholde seg i Norge, bare fordi hun er (eller gir inntrykk av å være) fattig, og å utvise samme kvinne på grunn av tyverier eller miljøkriminalitet. Sistnevnte er, i motsetning til tigging, noe myndighetene burde ta på alvor. Mange tiggerfølger tar seg ikke råd til å leie godkjent losji, men slår seg til utendørs, på offentlig grunn, herunder verneverdige naturområder. Når tiggerfølget forlater ”åstedet”, ligger det kilovis med søppel igjen; alt fra matavfall, klær og gjenstander til brukte engangsgriller, ekskrementer, dopapir, brukte bleier, bind og tamponger. Samfunnet burde ikke godta denne forsøplingstrenden, men slå hardt ned på alle som på egenhånd tar seg til rette og griser til offentlige områder.

Dersom man virkelig vil tiggingen til livs, gjør man det best ved ikke å avse noen småpenger ved forespørsel. Byrden (forbudet) burde ligge på giver, ikke mottager. At den rødgrønne regjeringen slo om seg med generelle forbud og påbud som skulle gjelde alle, var ikke mer enn vi kunne forvente av en sosialdemokratisk regjering, der likhetstanken settes høyere enn individuelle behov, ønsker og løsninger. Men hva med vår nåværende, langt mer liberale regjering; burde ikke den prinsipielt gå inn for at også tigging skal styres av de samme markedsøkonomiske prinsipper som gjelder for alle områder der prinsippet om tilbud og etterspørsel gjelder? Jeg ser i så måte med skrekkblandet fryd frem til den dagen da alle kaffebarer og andre serviceytere må fjerne plastkoppene, merket tips, som behendig er plassert ved siden av kassaapparatet. Det er nemlig også en form for tigging.

marita.synnestvedt@gmail.com

Gå til innlegget

Rehabilitering av Judas

Publisert over 5 år siden

Hadde Jesus lyktes fullt ut, ville (kanskje) jødedommen i dag vært en forhistorisk religion på linje med gresk-romersk og nordisk mytologi. «Vi» ville alle vært kristne.

Når jeg er med og henter barnebarnet i barnehagen, blir jeg mødt av en bibelsk armada. Mot meg løper Marcus, Lucas, Mattheus og Johannes. Men aldri noen Jesus. Og slett ingen Judas. Sistnevntes navn har vel en popularitetsrate på linje med Quisling. For alltid dømt til å representere Forræderen med stor F. Navnet Jesus unngås vel av stikk motsatte grunner. Hvem kan vel måle seg med ham? Navnet oppfattes som altfor hellig til å tas i bruk som navn på en hvilken som helst (uoppdragen) guttunge. 

Når jeg er med og henter barnebarnet i barnehagen, blir jeg mødt av en bibelsk armada. Mot meg løper Marcus, Lucas, Mattheus og Johannes. Men aldri noen Jesus. Og slett ingen Judas. Sistnevntes navn har vel en popularitetsrate på linje med Quisling. For alltid dømt til å representere Forræderen med stor F. Navnet Jesus unngås vel av stikk motsatte grunner. Hvem kan vel måle seg med ham? Navnet oppfattes som altfor hellig til å tas i bruk som navn på en hvilken som helst (uoppdragen) guttunge. 

Nok om navn. Mer om skikkelsen bak navnet. Denne gang om Judas, ham vi er blitt lært opp til å betrakte som den ultimate forræder. Han forrådte sin beste venn, Jesus, og bidro til at Jesus måtte dø en for tidlig død, korsfestet og ydmyket som den simpleste av alle forbrytere. Slik lød barnelærdommen. Og jeg hadde kanskje aldri funnet grunn til å stille spørsmål ved disse «kjennsgjerningene», hadde det ikke vært for at vi i de senere år har sett eksempler på hvor enkelt det kan være å velte det bestående. Tenk bare på Berlinmurens fall, homofiles rett til å få inngå ekteskap og Russlands (allerede iverksatte) trussel om å annektere Krim. 

Med revolusjoner over store deler av den arabiske verden friskt i minne kan det være interessant å gå tilbake til Jesu tid og betrakte Judas’ handlinger fra en annen synsvinkel enn den tradisjonelle. Jesus var født jøde, oppdratt som jøde og døde som jøde. I løpet av oppveksten gjorde han imidlertid gjentagne opprør mot den jødiske livsførselen. Tenk bare på raseringen av tempelet, samfunns- og religionskritikken. Jesus må ha vært en karismatisk skikkelse, for han samlet såpass mange tilhengere at han ble betraktet som en potensiell trussel. I ettertid vet vi at trusselen var helt reell. Jesus ble utgangspunktet for en helt ny religion, kristendommen. Mange jøder forlot sin jødiske tro og konverterte til kristendommen. Var det dette Judas så og ønsket å forhindre?

Hadde Jesus lyktes fullt ut, ville (kanskje) jødedommen i dag vært en forhistorisk religion på linje med gresk-romersk og nordisk mytologi. «Vi» ville alle vært kristne. I alle fall inntil en ny reformator hadde dukket opp. Jeg vil ikke rent automatisk si Muhammed, fordi han tok utgangspunkt i det jødiske. Hvem vet - uten det jødiske hadde kanskje Muhammed vært fornøyd med å leve et liv som kristen? Selv om Jesus ønsket å reformere jødedommen, gav han aldri uttrykk for å ville danne en helt ny religion. Det var det tilhengerne hans som gjorde. I motsetning til Jesus, var sannsynligvis Judas langt mer fremsynt: Han så det komme. Han så at Jesu lære ville velte det bestående. Var det virkelig dét de ønsket? 

Det er en stor vesensforskjell på reformasjon og revolusjon. Dersom Judas ikke hadde fortalt datidens PST om hva som rørte seg, vet vi ikke hva som kunne ha skjedd. Men jeg vil anta at svært mange nordmenn også vil være interessert i å beskytte det bestående mot ideologier og religioner som strider mot vår egen oppfatning av hvordan et (demokratisk) samfunn skal fungere. Jesus tilgav Judas. Det bør også vi kunne gjøre. Han tenkte tross alt bare på fellesskapets beste. Og kanskje hadde det vært like greit om vi alle hadde vært jøder. Mange religionskriger og forfølgelser opp gjennom århundrene ville i så fall da kunne ha vært unngått. 

marita.synnestvedt@gmail.com

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
11 dager siden / 1288 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1266 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
28 dager siden / 1143 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 845 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
12 dager siden / 805 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
19 dager siden / 679 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere