Asgeir Remø

Alder: 0
  RSS

Om Asgeir

Følgere

Ved Grunnlova sitt 200-års jubileum i fjor fekk vi ei ny setning i paragraf 96: «Alle har rett til å bli rekna som uskuldige til skuld er prova etter lova.»

I oktober i fjor vart Agnieszka Bryn intervjua i Dagbladet. [Lenke til Dagbladet Pluss] Då hadde ho vore kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund i om lag eitt år. Det vart opplyst at ho hadde vore registrert som medlem av St. Olav menighet i Oslo, i ei årrekke utan ho hadde vore klar over det. Bryn informerer om at Den katolske kyrkja (Dkk) har halde seg oppdatert på adressa hennar. Katolsk.no opplyste i november at alle husstandar i medlemsregisteret får medlemsbladet fem gangar i året.

Bryn vart døypt i ei katolsk kyrkje i Polen 44 år tidlegare, men hadde ikkje meldt seg inn i Dkk i Norge. Det kan likne på situasjonen til den nyinnflytta Fredrik Olin som Vårt Land fortalte om 3. mars. På spørsmål frå avisa lurer han på om han skal ringe mora for å finne ut om han er medlem i Svenska kyrkan. Det viste seg at det var etablerte rutinar for å overføre innflytta medlemar i Svenska kyrkan frå Sverige til avdelinga i Norge. Olin som etter alt å døme var døypt i Sverige, talde derfor med i medlemsgrunnlaget for Svenska kyrkan i Norge utan han hadde gjort noko for å melde seg inn, slik også Bryn som var døypt i Polen, gjorde i Den katolske kyrkja i Norge.

Vårt Land avslører 11. mars at praksisen med å bruke moderkyrkja sine medlemslister som grunnlag for å søke støtte i Norge, også gjeld for den finske og den islandske kyrkja. Leiar for fylkesmannen si juridiske avdeling opplyser då at ho har vorte usikker på sin tidlegare bombastiske uttale om at det er krav om «selvinnmelding». Dette skjer eit par veker etter fylkesmannen har politimeldt Dkk.

Før politimeldinga frå fylkesmannen kom Kulturdepartementet med årets rundskriv om «Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kyrkje». Der finn vi det bombastiske kravet om "selvinnmelding", men det fanst ikkje i fjorårets rundskriv.

Det interessante med sjølvinnmeldingskravet i punkt 4 i 2015-rundskrivet er at det gir ein påstått lovheimel. Departementet kan ikkje pålegge borgarane plikter utan dei er heimla i lov gitt av Stortinget. Den oppgitte heimelen er Lov om trudomssamfunn og ymist anna paragrafane 3 og 6. Paragraf 3 lyder slik: «Den som er over 15 år, kan melda seg inn i eller ut or trudomssamfunn.» Paragraf 6 forklarar at før barn er 15 år er det foreldra som kan melde barnet sitt inn eller ut.

Desse paragrafane regulerer den religiøse myndigheitsalderen. Dette går klart fram på side 51 i Justisdepartementets lovframlegg til trussamfunnslova {Ot.prp.nr.27 (1967-1968)}. Tilsvarande regulering finn vi i Lov om Den norske kirke paragraf 3 nr. 6.

Men i 2015 vil altså Kulturdepartementet bruke paragraf 3 i trussamfunnslova som heimel for å pålegge «selvinnmelding».Spørsmålet er om departementet har rett til å krevje slik «selvinnmelding».

Departementet har ikkje rett til å bruke lova til noko anna enn det Stortinget har autorisert den til. Den som er over 15 år kan melde seg inn, men det tyder ikkje utan vidare at det er den einaste måten innmelding kan skje på. Ordrett står det at den som er over 15 år har rett til å melde seg inn (eller ut). Han eller ho har nådd den religiøse myndigheitsalderen. Bestemmelsen må tolkast antitetisk om det skal vere den einaste måten innmelding skal kunne skje på.

Antitetisk tolking må som hovudregel ha grunnlag i lova sjølv, førearbeid eller ulovfesta rett. Situasjonen her er at lova sjølv, i paragraf 9 første setninga, bestemmer at «trudomssamfunnet fastset sjølv kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på». Og i merknadar til den setninga i lovframlegget skreiv Justisdepartementet slik: «For så vidt angår innmelding kan det ikke være noe å bemerke til at samfunnene praktiserer sine egne regler om fremgangsmåten.» {Ot.prp.nr.27 (1967-1968) s. 53}

Kulturdepartementet hevder i rundskrivet at «innmeldingsmåten» eksempelvis går på «om innmelding … skal skje skriftlig ved utfylling av et innmeldingsskjema og/eller ved et ritual eller en seremoni».Men dette stemmer ikkje med departementets eige syn i 2003.

Kulturdepartementet fremja eit nytt lovframlegg i 2003 då Stortinget vedtok at forvaltninga kunne krevje fødselsnummer på alle medlemmer. Der skriv departementet på s. 3 følgjande: «Statleg og kommunalt tilskot til dei trudomssamfunna som høyrer til dei nordiske folkekyrkjene vil, slik det har vore praksis til no, bli rekna ut frå det statistiske talet på borgarar frå det landet det gjeld og prosentdelen av befolkninga som tilhøyrer folkekyrkja i det respektive landet.» Dette er eit døme på at departementet ikkje tolka trussamfunnslova § 3 antitetisk. Innmelding på anna måte enn ved «selvinnmelding» var akseptert praksis i samsvar med lova.

Den ordninga departementet viser til her vart avløyst av den ordninga som er skildra i Vårt Lands artiklar; avdelingane av dei nordiske folkekyrkjene får medlemslistene oversendt frå moderkyrkjene. Den same juridiske direktøren som i februar 2015 melde Den katolske kyrkja til politiet for manglande «selvinnmelding», var i 2006 ansvarleg for å godta praksisen til avdelingane til dei nordiske folkekyrkjene.

Poenget her er at Justisdepartementet og Kulturdepartementet gjennom lovframlegga og kjennskap til gjeldande praksis har vist at trussamfunnslova § 3 ikkje kan tolkast antitetisk. Dermed kan den heller ikkje brukast som heimel for kravet om «selvinnmelding» som einaste gyldige innmelding i eit trussamfunn (eller ymist anna). 

Så langt ser det ut som forvaltninga ved fylkesmannen i Oslo og Kulturdepartementet har gått utover den kompetansen dei er tildelt av Stortinget når dei har kravd «selvinnmelding». I så fall har dei handla lovstridig. Men om Dkk har alt sitt på det tørre er eit større tema.

Innmeldingsmåten må vere forsvarleg. Det vert sagt at offentlege register er brukt og i den samanhengen er telefonkatalogen nemnt. Vietnamesisk eller polsk klingande namn henta frå telefonkatalogen som einast kriterium, verkar ikkje forsvarleg, men les ein dei ulike medieoppslaga kan ein få inntrykk av at det er sjekka mot register over døypte katolikkar i heimlandet. Viss registreringa er gjennomført på det viset begynner innmeldingsmåten å likne sterkt på den som er brukt av avdelingane til dei nordiske folkekyrkjene.

Dette oppslaget på katolsk.no (11. februar) har interessante opplysningar som høver med det mønsteret som er skildra i førre avsnittet: «Per i dag er det ca 6.000 personer som ikke ønsker å stå i vårt register. De aller fleste av dem er katolikker. Samtidig får vi flere nyregistreringer enn avregistreringer.»

Desse observasjonane og vurderingane er gjort frå sidelina og basert på offentleg tilgjengeleg informasjon, noko som er mangelfullt om ein vil trekke ein endeleg konklusjon. Det eg vil få fram er at det er stor usikkerheit her. Mange har framført offentleg kritikk som liknar på førehandsdøming.

Det er teikn på at forvaltninga er i ferd med å «klatre ned frå sin høge hest», jf. den juridiske direktøren som ikkje lenger ville vere så bombastisk. Kanskje ivrige kommentatorar bør sleppe dei steinane dei har att i hendene og vente på konklusjonen frå påtalemakta, og eventuelt domstolen.

Gå til innlegget

Flertallskrav ved lærespørsmål

Publisert over 5 år siden

Det er ikke lett å se hvordan en kirke som har et så svakt vern om læren som Den norske kirke, kan forbli jordens salt og verdens lys.

Kirkerådet foreslår endringer i Kirkemøtets forretningsorden. Avisdebatten gir grunn for undring.

Vi får i Vårt Land 18.2. vite av Andreas Aarflot at Kirkemøtet i 1995 vedtok at litt over 1/3 av Kirkemøtet ved andregangs behandling kunne vedta læreendringer hvis 2/3 av Bispemøtet stemte for. Det vil bety at 8 bisper kan overstyre et flertall på i underkant av 2/3 av Kirkemøtet.

Nå foreslår Kirkerådet å endre reglene slik at hvis mer enn halvdelen av Kirkemøtet og halvdelen av Bispemøtet stemmer for å endre kirkelæra blir vedtaket gjeldende kirkerett.

God regel? Med den foreslåtte endringen blir Den norske kirkens (Dnk) regler litt mindre ulik det som er vanlig i organisasjonslivet. Den gjeldende regelen virker ikke særlig godt gjennomtenkt, men er den nye god?

Det er spørsmål om hvilket votum som skal kreves for å endre «Den norske kirkes offisielle syn i et spørsmål av læremessig karakter». Oversatt til andre organisatoriske sammenhenger kan det sammenlignes med å endre grunnreglene for sammenslutningen. Det har vi en del eksempler på. Skal eksempelvis Grunnloven endres er det krav om 2/3 flertall i Stortinget, mens grunnlovens prinsipper er uforanderlige. Skal en endre vedtektene i et aksjeselskap er det også krav om 2/3 flertall blant aksjeeierne, og skal en endre en aksjonæravtale kan det normalt kun skje ved enstemmighet.

Hensyn. Det er flere viktige hensyn som ligger bak krav om kvalifisert flertall. En form for sosial kontrakt kan sies å ligge til grunn for alle menneskelige sammenslutninger. Den bør ikke et knapt alminnelig flertall kunne sette til side til fortrengsel for et nesten like stort mindretall. I ytterste konsekvens kan det av hensyn til mindretallet, - eller av hensyn til en totusen år gammel kristen tradisjon der Åndens livgivende strøm har inkarnert Ordet i kirkens liv og lære, kreves enstemmighet eller at regelen er uforanderlig.

Church of England er et nærliggende sammenligningsgrunnlag. Kirken er, som Dnk, landsdekkende, har bakgrunn i en viss tilknytning til staten og en synodal struktur.

I regelverket for «The General Synod of the Church of England» er det krav om 2/3 flertall i hvert “House” for «the Final Approval of liturgical business» (artikkel 35 (d) (i) (3)). Generalsynoden har tre hus eller kamre; «the House of Bishops», «the House of Clergy» og «the House of Laity». Den har tilsynelatende nærmere 900 medlemmer. Derav et femtitalls biskoper og de resterende fordelt noenlunde likt på det to andre husene. Hvert av disse tre må altså vedta et forslag med 2/3 flertall om liturgien skal endres.

Bedre regel. Den norske kirkes Kirkemøte voterer ikke i flere «hus», men i plenum. Med et krav om 2/3 flertall i både Kirkemøte og Bispemøte ville Dnk likevel vektlagt vernet om liturgien mer som i Church of England. Vernet om kirkens liturgi kunne tenkes bygget ut ved at det ved slike saker ble innført et ekstra «hus» bestående av menighetsprester, jf. det engelske «House of Clergy». Det kunne også hatt den sideeffekten at reformiveren i større grad ble tilpasset menighetenes behov. «Prestehuset» kunne en velge bare å innkalle til de Kirkemøtene sakskartet tilsa det.

En innvending kan være at den engelske regelen gjelder endringer i liturgien, mens den norske gjelder «spørsmål av læremessig karakter». Liturgi er lære, men lære kan også omfatte spørsmål som har videre konsekvenser enn f.eks. språklig oppdatering av liturgien. Det taler for et høyere flertallskrav enn 2/3.

Riktig prioritering? På bakgrunn av alminnelige ordninger i samfunnet og i andre kirker virker Den norske kirkes vern om eksisterende kirkelære oppsiktsvekkende svakt. Men et ennå mer interessant spørsmål er hvorfor Dnk i den aktuelle situasjonen i det hele bruker tid og ressurser på å endre kirkelæren.

Det var om lag 1,5 millioner færre gudstjenestebesøk i Den norske kirke i 2013 enn i 1995. Dnks 3,7 millioner døpte medlemmer deltar i nattverden gjennomsnittlig en gang hvert tredje år, mens det i den nytestamentlige menigheten var vanlig med ukentlig nattverd.

Det ble utført om lag 12.000 færre dåpshandlinger i Den norske kirke i 2013 enn i 2000. Fortsetter nedgangen i dåpsandelen i samme fart de neste sju år som den har hatt de forrige sju år, vil det i 2020 være under halvdelen av de nyfødte i Norge som døpes i Dnk. Sammen med netto utmelding og netto innvandring setter denne utviklingen Den norske kirke på stø kurs mot minoritetsposisjon, men kirken løper fortsatt etter staten.

Kirkeledelsen er fornøyd med lave utmeldingstall, i følge Vårt Land 21.3. Men medlemmer melder seg stort sett ikke ut av noe som er gratis, trygt, tradisjonelt og ikke særlig utfordrende. Rundt 15-20 prosent slutter i stedet bare å døpe barna sine. Nådemidler som dåp og nattverd, oppleves etter hvert som irrelevante når bevisstheten om at døpte har dødd bort fra synden og lever et nytt liv med Kristus er borte.

Denne vinteren har mange reagert med avsky mot mennesker som har samvittighetskvaler med å bidra til avslutning av spirende menneskeliv. Et flertall i folket ønsker å åpne for aktiv dødshjelp/eutanasi.

Folk vender seg i stort omfang bort fra kirkens liv. Det er ikke lett å se hvordan en kirke som har et så svakt vern om læren som Den norske kirke, kan forbli jordens salt og verdens lys. Da kan kirken heller ikke fortsette å fylle funksjonen som den sivilisatoriske drivkraften den historisk har vært, når den har levd etter sitt grunnlag.

Gå til innlegget

MILJØ- og MENNESKEVERDS-STORTINGET

Publisert rundt 6 år siden

Det er en realistisk mulighet for å oppnå et Storting som vil kunne gi flertall for en framtidsrettet klimapolitikk.

I følge Respons' sistedagsmåling ligger de rød-grønne partiene an til å få 68 mandater på Stortinget i perioden 2013-2017. Det trengs 85 representanter for å oppnå flertall i et Storting bestående av 169 representanter. En rød-grønn regjering er følgelig klart uaktuell i den kommende stortingsperioden. De som vurderer å stemme Ap, Sp eller SV, kan legge det til grunn.

Spørsmålet er hvordan velgerne til Ap, Sp og SV best kan ivareta de verdiene de ønsker skal prege den kommende nasjonalforsamlingen og regjeringen.

H, Frp, V og KrF kan om Respons måling slår til få et flertall med 97 representanter. Som kjent vil det bli en regjering med store spenninger. Og den vil inkludere et fløyparti med de sterke svingningene det kan gi i politikken på områder som ikke trenger det. For dagens Ap-, Sp- og SV-velgere vil en regjering der Frp har en tung hånd på roret kunne bli et svært uønsket utfall.

Sentrum-/høyrealternativet, H, V og KrF (blå-grønt), vil med Respons måling få 71 representanter, som er 5 mindre enn et H- og Frp-alternativ (blå-blått). Ingen av disse gir flertall og det blå-blå alternativet vil være ustabilt pga. at det inneholder et fløyparti.

Et tradisjonelt sentrum-/høyrealternativ ville inkludert Sp og fått 81 representanter. All erfaring tilsier at Sp ville forsøke å forhindre en Frp-løsning med de negative konsekvensene det vil kunne ha for distriktene. Partiets forpliktelser overfor velgerne tilsier at det iverksetter "damage control" ved å holde Frp utenfor et forpliktende flertall. Men alternativet mangler 4 representanter.

Her kommer Miljøpartiet De Grønne inn som en mulig joker. Med MDGs 3 representanter, i følge Respons-målingen, mangler et slikt sentrum-høyrealternativ 1 representant på å få de nødvendige 85 representantene som gir flertall.

Målingen gir 3,9 % til MDG, som dermed mangler 1 promille på å komme over sperregrensen for utjamningsmandat. Hvor de mandatene i så fall hentes er ikke godt å si, men med alle partiene i alternativet H, Krf, V, Sp og MDG over fireprosentgrensen er det gode grunner for å forvente at de fem ville oppnådd flertall mellom de 169 representantene. Dette resultatet ville skapt en interessant dynamikk i regjeringsforhandlingene uavhengig av om det ble en slik regjering.

Det som skal til for å oppnå dette er at Ap- og SV-velgere som innser at det rød-grønne prosjektet har gjort ferdig jobben, og i tillegg har et tradisjonelt sentrumsparti eller MDG som andrevalg, legger stemmeseddelen til sitt andrevalg i stemmeurnen mandag 9. september. Hvis de 0,5 % som kanskje stemmer Pensjonistpartiet, og de 0,4 % som kanskje stemmer "De Kristne", også "såg skriften på veggen" og kunne tolke den ville det kunne ført politikken i den retningen de kanskje ønsker.

Et forpliktende sentrum-høyrealternativ som inkluderer MDG, er sjansen vi har for å få begynt på klima-jobben mens det ennå kan gjøres forebyggende tiltak. Regjeringsforhandlingene vil skje mens den første delrapporten fra FNs klimapanel legges frem.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 5315 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3721 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1290 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1166 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 984 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
4 dager siden / 925 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 902 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere