Reidar Mikael Mysen

Alder: 39
  RSS

Om Reidar Mikael

Er gift, utdannet lege og har interesse for Jesus og en dypere forståelse av hans budskap.

Følgere

Religion og vitenskap

Publisert over 5 år siden

C.S. Lewis som er kjent blant annet for Narnia bøkene, var også en aktiv forkjemper for argumentasjoner som bygde opp om den kristne tro. Han var selv en omvendt ateist og kjente ut i fra sin bakgrunn folks innvendinger mot kristendommen.

En rekke av C.S.Lewis foredrag om den kristne tro er samlet i boken "God in the Dock" utgitt i 1971. Her oppdager man fakta som fremdeles er ukjente for mange og høyst interessante i debatter om tro og vitenskap. Den norske oversettelsen ble utgitt i 1994. 

Denne tråden fokuserer på det 4. kapittel i boken som heter "Religion og vitenskap" og foredraget ble holdt i 1945. Dette omhandler en disputt forfatteren hadde med en ateist som argumenterte hvordan vitenskapen kunne brukes til å avkrefte at mirakler fantes. Og at de tidlige kristne filosofene ikke forholdt seg til vitenskapen slik vi i dag kjenner den. Her argumenterer C.S. Lewis for tro på mirakler og imot denne generelle oppfattelsen av historien.

I starten av kapittelet diskuterer de om det kan være et skille i de logiske konklusjonene som trekkes i matematikklovene og naturlovene. Ateisten mener initialt at logikken er direkte overførbar og dermed gjør hendelsene i naturen selvforklarende og deterministiske. C.S. Lewis argumenterer ikke direkte imot denne påstanden men legger til en tilleggsfaktor i beregningen av naturhendelsene. Noe kan tukle med naturen slik at fysikkens lover tilsynelatende endres og denne innblandingen er det vi kaller et mirakel.

Mot slutten av kapittelet kommer de inn på den allmenne oppfattelsen av at de gamle kristne filosofene trodde at jorden var flat og at stjernene bare var noen kilometer unna. Her poengterer C.S. Lewis noe som kan gi et helt annet inntrykk av denne oppfattelsen. Et aldri så lite signal om at løgnen kan ha større makt og innflytelse over vår allmenne oppfattelse enn vi ofte liker å innrømme. Jeg vil sitere fra de siste 2 sidene i kapittelet, rett etter Lewis viste til at noen kan blande seg inn i naturhendelser: 

"Dette er egentlig ganske pirkete," sa min venn. Du ser, min egentlige innvending går mye dypere. Hele bildet av universet - slik vitenskapen har vist oss det - gjør det fullstendig tøvet å tro at Kraften bak det skulle være interessert i oss små skapninger som kryper rundt på en liten, uviktig planet! Bare mennesker som trodde at jorden var flat og stjernene noen kilometer unna kunne finne opp noe slikt."

"Når trodde menneskene det?"

"Hva? Alle de gamle kristne typene du snakker om gjorde jo det. Boethius, Augustin, Thomas Aquinas, Dante."

"Jeg beklager," sa jeg, "men dette er faktisk et av de få tema jeg virkelig vet noe om."

Jeg rakte ut hånden mot bokhyllen. "Ser du denne boka?" sa jeg, "Ptolemeus´ Amalgest. Vet du hva dette er?"

"Ja svarte han. "Det er det astronomiske standardverk som ble brukt gjennom hele middelalderen."

"Vel, les dette," sa jeg, og pekte på bok 1, kapittel 5.

"Jordens, "leste min venn, litt nølende ettersom han oversatte latinen; "Jordens størrelse er, i forhold til avstanden til de faste stjerner, helt ubetydelig og kan best sammenlignes med et matematisk punktum!"

Der var en ny, kort pause.

"Visste de virkelig det da?" sa min venn. "Men ... men ingen av vitenskapshistoriene - ingen av de moderne oppslagsverkene - nevner dette faktum."

"Nettopp," sa jeg. "Jeg skal overlate til deg å tenke over hva grunnen kan være. Det ser nesten ut som noen var opptatt av å fortie det hele, gjør det ikke? Jeg lurer på hvorfor?"

Der var en ny, kort pause.

"Uansett," sa jeg. "Vi kan nå formulere spørsmålet helt presist. Folk tror vanligvis at problemet er å forene det vi nå vet om universets størrelse med våre tradisjonelle religiøse ideer. Det viser seg å ikke være problemet i det hele tatt. DEt egentlige problem er dette: Universets enorme størrelse og jordens ubetydelighet har vært kjent i århundrer, og ingen drømte noen gang om at det hadde noe med det religiøse spørsmål å gjøre. Så, for mindre enn hundre år siden, kastes dette plutselig fram som et argument mot kristendommen. Og menneskene som kaster det fram tildekker omhyggelig det faktum at dette har vært kjent lenge. Synes du ikke dere ateister er noen underlig godtroende mennesker?"

Gå til innlegget

Kognitiv terapi i et kristent perspektiv

Publisert over 5 år siden

Kognitiv terapi er en moderne form for psykoterapi som er godt dokumentert som en effektiv behandlingsstrategi i et bredt spekter av psykiske lidelser, bla.a. depresjon og angst. Hva om vi ser på dette i lys av et kristent perspektiv?

Aaron T. Beck er sitert som far til kognitiv terapi. Han er barn av to russiske jøder som emigrerte til USA. Metoden ble av Beck gjort kjent fra 1960 tallet (Kilde: wikipedia) og er i dag brukt over hele verden i psykologisk behandling.

Den kognitive modellen er sentral i Kognitiv terapi og denne viser til at tanker, følelser og adferd er forbundet sammen. Våre tanker preger våre følelser og våre følelser preger våre handlinger.

I et kristent perspektiv blir dette straks interessant ved å se for seg følgende eksempler:

Vi erkjenner (tenker) at vi er frelst og forsonet med Gud via Jesus Kristus. Dette gir følelseslivet et løft fordi det blir fylt av håp og når følelseslivet har det godt, vil dette også prege adferden positivt.

Vi blir lært/ opplever/ tenker at Gud bryr seg om oss, vi føler oss sett og vi bryr oss om andre.

Vi blir lært/ opplever/ tenker at Gud elsker oss ved la Jesus dø for oss slik at vi blir frelst, vi føler oss elsket og vi kan elske vår neste.

Listen over slike eksempler kan bli meget lang, jeg utfordrer flere til å komme med noen gode eksempler her.

(Denne tråden er hentet fra egen kommentar i tråden "Hvordan bør vi tolke Bibelen?" av AOS)

Gå til innlegget

Sannhetssøkende Mennesker?

Publisert over 6 år siden

Jeg synes det er bra at kirken får en motvekt i HEF. Ved slike motvekter blir vi nødt til å tilpasse oss et mangfoldig samfunn og blir således en mer inkluderende kirke, men søket etter sannheten må stå urokkelig fast!

Hvem vil vel komme til miljøer der man blir fordømt for den vi er? Nei, vi vil komme til miljøer der vi er akseptert som vi er!

Vi har en Gud som elsker alle mennesker. Vi kristne tror at Jesus ER sannheten. Gud har skapt oss i sitt bilde og vi leter etter ham for vi er totalt avhengige av livskilden. Altså er vi sannhetssøkende alle mann! Det står i bibelen at man skal først søke hans rike. Så hvis alle er sannhetssøkende og Jesus er sannheten så er det vel ikke noe å frykte ved å miste litt tak på verden rundt oss!

Vi tør altså ikke å bevege oss inn i sannheten av frykt for fordømmelse. Ved en kirke som aksepterer et mangfoldig samfunn med fri livsutfoldelse innenfor et demokratisk rammeverk, vil vi gi opp vår kamp om påtvungen lærdom som er grunnlagt av noen sin fortolkning og gi rom for en lærdom der felleskap råder.

Personlig mener jeg at fortolkning av kristne tekster er åpen for diskusjon. Det å lage jordiske regler uten sikkert bibelsk belegg for å presse mangfoldet inn i en kværn av frykt for at hele samfunnet fordømmes av Gud er svært betenkelig. Det minner meg litt om fariseernes surdeig.

Nei, la oss gi folk frihet til egen sannhetssøking, uten at vi gir opp evangeliseringen. Vi er kalt til å spre det gode budskap og det skal vi fortsette med så lenge det er pust i oss. (MODERATOR HAR FJERNET EN SETNING).

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
11 dager siden / 1292 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
13 dager siden / 1270 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
29 dager siden / 1148 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
25 dager siden / 847 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
13 dager siden / 810 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
19 dager siden / 680 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere